fredag 17. desember 2010

Heftig og begeistret forenkling!

I dag har regjeringen omsider valgt å lytte til Høyre.

Det er ikke få ganger vi i Høyre har foreslått, debattert og forsøkt satt på dagsorden behovet for en enklere hverdag for småbedriftene.

I over to år har Høyre ventet på at regjeringen skulle fjerne revisjonsplikten på småbedrifter med under kr. fem millioner i omsetning.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 130.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste har og vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Høyre ser med glede frem til å stemme for dette forslaget.

Men dette er bare en begynnelse. Høyre har mange flere forslag som vil forenkle livet for småbedrifter. Det er forslag som regjeringen har stemt ned før, men som vi håper kan få fornyet støtte.

En logisk fortsettelse av å fjerne revisjonsplikten er å redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra ti til fem år.

tirsdag 14. desember 2010

Når brente kirker skal gjenoppbygges

Jeg har sendt dette spørsmålet til kirkeministeren etter en dialog med kirkebyggkonsulenten i Stavanger bispedømmeråd og pågående saker i Kopervik, Hønefoss og Våler.

I dag blir det gitt statlig rentekompensasjon til vedlikehold av kirkebygg. Når kirker bli brent ned oppstår det i dag mange problemstillinger som raskt må løses. Ett av dem knytter seg til finansiering av ny kirke ettersom en ny kirke må forholde seg til dagens regelverk, plan- og bygningslov, forsikringssbeløp og kommunale investeringsbudsjetter. I dag finnes det ingen støtteordning for erstatningskirker. Vil statsråden ta initiativ til å f.eks. utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til denne type nybygg?

Når kirker brenner ned til grunnen får mange menigheter store utfordringer. Mange er opptatt av å finne erstatningslokaler raskt og sikrer historier, bilder og eventuelle ting som er berget ut av kirkene. Etter hvert må man også ta stilling til om, hvor, når og hvilken kirke som skal bygges til erstatning for den gamle. I det siste året pågår det tre slike prosjekter i Norge. Dette gjelder Våler, Hønefoss i Ringerike kommune og Kopervik i Karmøy kommune. Felles for alle er at det til slutt vil foreligge et forsikringsoppgjør. Men i svært mange tilfeller vil ikke oppgjøret dekke byggingen av en ny kirke.

Grunnen til dette er ofte følgende; De eldre kirkene har ofte gravplassen like innpå kirkeveggen slik at det er vanskelig å benytte branntomten. Nye krav som eksempelvis universell tilgjengelighet samt en rekke bygningsmessige krav, gjør at den gamle tomten kan være for liten.

I Hønefoss og Kopervik har det vært stor økning i befolkningsgrunnlaget, slik at det også blir krav om flere sitteplasser enn den gamle kirken hadde.

Moderne krav og ønsker om en arbeidskirke, eventuelt en moderne kirke, kolliderer ofte med hva tilgjengelige midler etterpå fra forsikringsoppgjøret.

Det er ofte Kirkelig Fellesråd som vil være byggherre og mange vil være avhengig av private innsamlingsmidler og kommunale investeringsmidler for å realisert en ny kirke. Dermed havner nytt kirkebygg på lokale politiske prioriteringslister og vil måtte kjempe sammen med skoler, barnehager, veger og sykehjem om midler.

Resultatet er usikkerhet om prosjektering, størrelse, beliggenhet og tidspunkt for når nytt bygg skal stå ferdig.

Det er gode erfaringer fra rentekompensasjonsordninger for skoler, omsorgsboliger og vedlikehold av kirkebygg.

Denne type kirkebyggsaker havner mellom mange stoler og ting tyder på at staten rimelig enkelt, og uten særlig provenyeffekt, vil kunne stimulere til raskere reetablering av kirkebygg gjennom f. eks utvidelse av rentekompensasjonsmodellen. Eventuelt en ny ordning spesielt tilrettelagt for slike situasjoner.

Det vil ha positiv effekt for alle involverte. Kirker betyr mye for lokalsamfunnene og mange får økt fokus på hva de har mistet når en kirke har brent ned.

Jeg viser også til en henvendelse kirkebyggkonsulent Finn Bårdsen i Stavanger bispedømme har gjort til regjeringen i november 2010. Jeg tror det er viktig at staten har et økt fokus på denne problemstillingen i fremtiden og inviterer statsråden til å ta initiativ i denne sammenheng i tråd med mine begrunnelser for spørsmålet.

Når elever blir kasteball

Jeg har i dag lest følgende artikkel i Haugesunds Avis; http://www.h-avis.no/nyheter/matte-ta-ekstraar-1.5886216 Det ledet meg til å utfordre kunnskapsministeren. Slik kan vi jo ikke ha det.

Derfor har jeg nettopp levert følgende skriftlige spørsmål til kunnskapsminister Kristin Halvorsen som har svarfrist til mandag i neste uke.

I Haugesunds Avis den 14.12.10 fremkommer det at en elev mistet muligheten til å få vitnemål etter en administrativ feil. Eleven gikk de to første årene på privatskole, mens siste år ble fullført på Haugaland vdg. Årsaken oppgis å være at fagkretsen ikke er lik mellom privatskoler og offentlige skoler og at fritak for fag ikke alltid fanges opp slik at man ender opp med for få timer ved endt skolegang. Skolen oppgir at dette gjelder flere elever. Hvordan vil statsråden sikre at det etableres rutiner for dette i overgang mellom skoler?

Retten til å velge mellom offentlig og privat skole har sin hjemmel i Lov om private skolar med rett til statstilskot. Formålet er å gi foreldre og elever mulighet til selv å velge andre enn offentlige skoler.

Private skoler skal drives etter læreplaner godkjent av departementet. Skolene skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring, jf. opplæringsloven § 2-1 første ledd og § 3-4 første ledd.

I denne konkrete saken fikk eleven beskjed fra sin første skole at det ikke var nødvendig med tre timer naturfag i uken når hun begynte på ny skole ettersom hun allerede hadde tatt disse. Dette viste seg å være feil og den fylkeskommunale videregående skolen oppdaget heller ikke at eleven manglet disse timene før vitnemålet skulle utstedes. Resultatet ble at hun ikke fikk vitnemål, og må nå ta tre timers undervisning hver uke for å sikre seg det vitnemålet alle parter trodde hun allerede hadde krav på.

Haugaland videregående skole innrømmer feilen, og legger også til at dette dessverre ser ut til å gjelde flere elever.

Jeg er bekymret for om skolene har de rette rutiner for å håndtere informasjon, karakterer og hvilke fag som er fullført eller påbegynt når elever melder overgang fra privat til offentlig skole, eller omvendt.

Det er grunn til å tro at denne saken ikke er enestående i landet og det er ikke heldig hverken for eleven, privatskolen eller den offentlige skolen at man mister progresjonen i utdanningsløpet basert på sviktende formalia som ikke kan lastes eleven.

Jeg vil anbefale statsråden å ta initiativ til at det utarbeides klare rutiner for overgangen mellom private skoler og elever, slik at krav til undervisningstimer, eksamensresultater, standpunktkarakter, hvilke krav som mangler og er oppfylt og annen relevant informasjon klart kommer frem i slike tilfeller.

I dette tilfellet blir det opplyst at eleven selv jobber i en matbutikk ved siden av å ta disse timene mens hun venter på å søke seg inn på et årsstudium på en høyskole.

I slike tilfeller som dette, hvor skolen har gjort en feil, bør skolene også tilby en raskere måte å få fullført faget på enn tre timer per uke, dersom elevene dette gjelder selv ønsker det. Det burde være mulig for en skole å tilby intensivkurs med eksamen kort tid etterpå, f. eks i sommerferien eller innen høsten starter slik at resultatet foreligger før opptak til høyere utdanning utløper.

mandag 13. desember 2010

Hva er alternativet til DLD?

Hva er alternativet til DLD?

Mange motstandere av direktivet fremstår som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt.

Til nå har motstanderne av datalagringsdirektivet vært i en felles leir. Det er på tide at datalagringsmotstanderne kommer opp av skyttergravene og diskuterer datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring.

Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Senterpartiet foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Et slikt forslag avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring.

Jeg har noen spørsmål til motstanderne av datalagringsdirektivet.
• Er vi enige om at datatrafikk må lagres?

• Forsvinner trafikkdataene og muligheten for å få innsyn i disse dersom man ikke vedtar DLD?

• Kan datatrafikk gjøres tilgjengelig for politiet, eller skal det bli slutt på det?

• Vil dere i så fall bruke samme mekanismer for å sikre at dataene ikke blir misbrukt? Vil et nei til datalagringsdirektivet bidra til at norsk lagring blir sikker? Hvorfor er det i så fall i motsetning til et datalagringsdirektiv?

• Er det ikke bedre at en domstol skal ta avgjørelsen om tilgang til trafikkdata enn slik som i dag med Post- og teletilsynet?

• Er det ikke bra at direktivet er ment å kjempe mot alvorlig kriminalitet og hva skal politiet gjøre for å etterforske fremtidens kriminalitet hvis politiet ikke kan bruke trafikkdata? Er ikke trafikkdata et slags digitalt fotspor og fingeravtrykk som erstatter det politiet kan bruke i den virkelige verden?

• For de som er positiv til lagring, men ikke lagringsplikt, har man da tenkt over at man da ikke får disse dataene i fremtiden?

• Fremtidens lagring av trafikkdata for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Hvordan skal man da sikre denne informasjonen hvis man ikke kan vise til et lovverk?

• Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Skal de ikke få lov til dette lengre? Hvis de skal så er jo også motstanderne for bruk og innsyn i trafikkdata og da er vel uenigheten på nyanser og ikke prinsipper?

• Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn. Tror man ikke på disse tallene eller er man villige til å si at dette ikke er viktig nok for etterforskningen?

• Senterpartiet og andre åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Er det ikke da underlig hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv?

• Er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for noen av motstandere og ikke hensynet til personvern?

• Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som noen av motstanderne likevel vil innføre i egen norsk lov?

• Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp?

Høyres stortingsgruppe har ikke konkludert i denne saken. Både landsmøtet, sentralstyret og mange tillitsvalgte er svært skeptisk og partiet har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet. Jeg har sagt at det er flere ja-argumenter, enn nei-argumenter.

Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg synes det er på tide at motstanderne av datalagringsdirektivet fremmer sitt alternativ. Det er for enkelt å bare være imot. Trafikkdata vil fortsatt eksistere uavhengig av et datalagringsdirektiv og eksisterer i dagens Norge uten et direktiv.

Jeg gleder meg til prosessen i Høyres stortingsgruppe og ser frem til en grundig behandling av saken.

tirsdag 7. desember 2010

Skjemaveldet må reduseres

Høyres mål om et enklere Norge har sin bakgrunn i vår innfallsvinkel for hvordan vi mener at de som skaper arbeidsplasser og verdier skal behandles.

Jeg mener det må bli administrativt enklere og mindre ressurskrevende å starte, eie og drive bedrifter i dag.

Når vi besøker bedrifter er det oftest skjemaveldet som går igjen som tema. Hvor mye energi som suges ut når konvolutter åpnes og man ser at samme info skal fylles inn igjen og hvor mye tid og fokus dette tar bort fra bedriften. Særlig for småbedrifter og nyskapte bedrifter som ikke har sekretærer til slikt arbeid. De må forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgavene som større bedrifter og bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter. Det fjerner fokus og ressurser fra verdiskapingen i bedriftene


Regelforenkling har vært en del av den uttalte næringspolitikken i mange år. Og temaet er fortsatt aktuelt: Så sent som i februar 2010 satte NHOs medlemmer temaet på plass nr. 2 på listen over viktige rammebetingelser!

Etter fem år i regjering har de rødgrønne null resultater av substans å vise til. Der ett skjema forsvinner, kommer ofte to nye til. Norsk næringsliv bruker ca. 54 milliarder kroner på å oppfylle regler om rapportering. Ca 20 milliarder av disse gjelder landets småbedrifter. Med dagens tempo vil det ta 140 år å nå et eventuelt mål om 25% reduksjon i skjemaveldet.

Sveitsiske World Economic Forum plasserer Norge på 59. plass i offentlige reguleringer. Dette går frem av en undersøkelse i 139 land. I kategorien Burden of government regulation svarte over 13 000 bedrifter og svarene bragte Norge til en 59. plass i denne kategorien, som er ti plasser dårligere enn i forrige undersøkelse. Alle de andre nordiske landene kom bedre ut enn Norge. Også Rwanda.

Men det man har gjort er å konsekvent nedstemme alle forslag fra Høyre og opposisjonen som ville gjort hverdagen for norske jobbskapere bedre enn i dag. Giske er som Peer Gynt: Ja, tænke det; ønske det; ville det med, men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!

Når man skal fylle et mål om å forenkle med innhold, så betyr det at man også må ta noen upopulære grep. Det kan virke som om byråkratiets ryggmargsrefleks er at alle skjemaer er viktige og at alle kontroller er nødvendige, og dessuten skapes det jo arbeidsplasser av slik aktivitet må vite.

Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Registeret utarbeider årlig en belastningsstatistikk, som viser bedriftenes tidsbruk når det gjelder innrapportering til statlige myndigheter. Per 31. desember 2008 hadde Oppgaveregisteret oversikt over 767 statlige skjema, og det var mulig å rapportere elektronisk gjennom 371 av dem. Det er beregnet at rundt 4 600 årsverk går med på å fylle ut de statlige skjemaene.

Av de totale innrapporteringskostnadene på rundt 13 mrd kroner i 2009, gjaldt rett over 40 prosent rapportering gjennom Altinn. Fortsatt er manuell rapportering (ved brev eller faks) dominerende, med en andel på over 55 prosent.

Høyre mener det burde vært strøm på alle skjema, elektroniske skjema. Det vil sikre raskere utfylling og innsending, lettere kontroll på mottakersiden og døgnåpent.

Siden dagens regjering kom til makten er de administrative lettelsene knapt målbare. Det er heller ikke en vilje til å tørre å sette et konkret mål om reduksjon fra regjeringens side, til tross for at alle EU-land har slike målsetninger. Flere forslag fra blant annet Høyre i Stortinget er blitt nedstemt.

- Høyre vil ha en egen forenklingsmelding til Stortinget hvert år hvor alle departementer og statlige etater rapporterer om hvordan ting er blitt enklere for brukere og næringsliv, samt at det settes krav om en hensiktsmessighetsvurdering når nye skjemaer skal lagres.

- Høyre har foreslått at regjeringen må ha som målsetning å redusere næringslivets kostnader med 10% de første fire årene og deretter en ytterligere nedtrapping til 25% reduksjon.

- Høyre vil at standardinformasjon om bedriften skal rapporteres inn en gang til det offentlige og kun oppdateres ved endringer. At en bedrift skal oppgi organisasjonsnummer, navn, adresse, regnskapstall etc på svært ulike skjemaer er meningsløst for både næringslivet og staten. Staten vil dermed ha et for stort behov for å ansette folk i stillinger til å kontrollere unødvendige skjema.

- Høyre vil redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra 10 til fem år.

- Høyre vil ha en aksjelov som i større grad er tilpasset de mindre bedriftene.

- Høyre ønsker et regelråd etter svensk modell som sikrer enkle og effektive, samt samkjørte regler og skjema. I Sverige har de nå etter valget forlenget funksjonstiden med fire år, ut 2014. Riksrevisjonen har ovenfor Stortinget påpekt at konsekvenser for næringslivet ikke blir utredet nok når regler utformes.

- Høyre vil ha mer koordinerte tilsyn. Bedrifter får ulike tilsynsbesøk som tar mye fokus. Det burde være krav til samkjøring når man velger ut bedrifter, slik at ikke det blir dobbeltarbeid.

- Regjeringens egen utredningsinstruks brytes der det kreves at konsekvenser for næringslivet skal følge med. Man er for generell i sine betraktninger.

- Den britiske regjeringen har nettopp innført ”one-in-one-out”-prinsippet. Dette støtter Høyre og bør også være regjeringens målsetning.

- Dessuten handler forenkling ikke bare om å fjerne og redusere, men også å stoppe økningen av nye regler og skjemaer.

Når vi i Høyre vil ha forenkling betyr ikke det at vi mener at det ikke er behov for regler, skjema og kontrollrutiner. Men det er helt åpenbart at offentlige myndigheter ikke er samkjørte når de ber om lik informasjon fra samme firma.

Bedriftsforbundet etterlyser en konkret vilje til å forenkle som tilrettelegger for nyskapning og vekst. I august 2008 la regjeringen frem en handlingsplan med ambisjon om "betydelig reduksjon" for bedriftene. Det må være ganske så stusselig når Rambøll-rapporten ikke kan vise til nedgang.

Jeg mener at fokus på forenkling og ledelse i departementet ikke er til stede i denne regjeringen. Ikke av vond vilje, men rett og slett fordi dette ikke er eller har vært en del av hverdagen for rødgrønne politikere.

Mange tror at all politikk handler om å bevilge, men glemmer også at man skal stille krav tilbake. Resultatet er at byråkratiet vokser, offentlig sektor vokser – alle finansiert av næringslivet som stadig må dokumentere mer. En ny regjering med Høyre i førersetet vil endre på dette. Både i praktisk politikk, men også i konkrete forslag. Et mål på 25% å strekke seg etter vil forplikte. I dag vannes alt ut. De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige har begge fastsatt tilsvarende målsetninger som Høyre ønsker. Rapportene tyder på at Danmark har redusert sitt skjemavelde med 20% og Sverige er på god veg med en reduksjon på 7%.

Også skatte- og avgiftspolitikken vil bidra til en enklere hverdag for næringslivet. Et bortfall av formueskatt og arveavgift ville vært et meget godt bidrag til forenkling i tillegg til at bedrifter ville blitt mer økonomisk selvhjulpne.

Revisorforeningen har lagt frem forslag til en egen mikroaksjelov som kan bety stpre besparelser for små AS som er eid av en person. NARF mener aksjeloven er for omfattende, omstendelig og formalistisk for små og mellomstore AS. Fremveksten av NUF’er viser at norsk selskapslovgivning er for byrdefull sammenlignet med andre land.

Når det gjelder ønsket om å fjerne revisjonsplikten for småbedriftene, har regjeringen hatt to og et halvt år på seg etter at NOU forelå.

I EU sitt regelverk kan man fjerne revisjonsplikten for bedrifter som har omsetning under 8.8 millioner Euro, har en balanse på mindre enn 4.4 millioner Euro og har færre en 50 ansatte.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 150.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Regjeringen har flere ganger varslet en sak om revisjonsplikten før jul 2010. Så vil de neste ukene se om statsråd Giske klarer å levere en julegave til næringslivet og Stortinget.

onsdag 1. desember 2010

Et enklere Norge

På torsdag har jeg en interpellasjon til næringsminister Trond Giske om behovet for enklere regelverk og redusert skjemavelde for innbyggere og næringsliv i Norge.

Nedenfor er interpellasjonen slik jeg har utarbeidet den. Jeg gleder meg til morgendagens duell mot Giske i stortingssalen. Det er satt av 90 minutt, så dette blir spennende.

Finansdepartementet opplyser at næringslivets administrative kostnader har økt i perioden fra 2006-2009, til tross for at målet var å redusere skjemaveldet og kostnadene. I hele denne perioden har de rød-grønne hatt makten og økt næringslivets byrder fremfor å redusere dem.

Flere rapporter med konkrete forslag om forenkling er lagt frem, men resultatene uteblir. Statsråden har uttalt at han vil kutte skjemaveldet med 7 milliarder kroner.

Høyre mener dette er for lite ambisiøst. En forsiktig start må være at Stortinget fjerner revisjonsplikten for små aksjeselskap.

Hvilken strategi har statsråden for å ta næringslivets behov på større alvor, høre på de tiltak som næringsliv og en samlet opposisjon har fremmet tidligere for forenkling og avbyråkratisering og når kan næringslivet se konkrete resultater av arbeidet?

torsdag 11. november 2010

Kleppa trenger Høyre!

Saken om at statsråd Magnild Meltveit Kleppa ikke får bygge huset sitt av Fylkesmannen i Rogaland viser at statlige myndigheter legger seg opp i saker som lokalsamfunnet selv kan løse.

Høyre vil redusere fylkesmannens makt og fjerne innsigelsesmuligheten i slike saker.

Denne saken streifer også innom strandsoneforvaltningen som regjeringen skjerper inn over hele landet.

Regjeringen ønsker heller ikke å redusere fylkesmannens makt slik Høyre ønsker og nå får dessverre Kleppa smake sin egen medisin.

Det er bra at det er likebehandling for vanlige innbyggere og statsråder, men denne saker viser at Kleppa er tjent med Høyre i regjering!

Høyre sa ja til hennes søknad både lokalt og fylkeskommunalt og vi kan hjelpe henne til nytt hus om noen år når vi kommer i regjering!

Høyre er tilhengere av privat eiendomsrett og lokalt selvstyre.

tirsdag 9. november 2010

Heia foreldre!

Debatten raser om ”pappakvoten”- regjeringen øker fedrekvoten til 12 uker med å ta en uke fra mammakvoten, Kvinnepanelet, NHO og Likelønnsutvalget vil ha en tredeling av hele permisjonsperioden og deler av Arbeiderpartiet ønsker en halvpart til mor og en halvpart til far.

Høyre vil at vi foreldre skal få bestemme dette selv. Tenk det du. Hele permisjonstiden skal kunne deles mellom foreldrene slik vi finner det best for oss selv. Hvert barn som fødes er et unikt lite menneske som trenger omsorgsløsninger tilpasset akkurat seg. Ingen barn er like. Heller ikke foreldre og familier. Det er utgangspunktet for Høyres familiepolitikk.

Nå er jeg så heldig at jeg nylig har hatt seks ukers pappaperm og i likhet med de aller fleste i vår generasjon er det helt naturlig at vi begge skal ta ut permisjon med barna våre, ikke på grunn av likestillingshensyn, men på grunn av at vi begge vil ha verdifull egentid med barna våre. Det er ikke noe vi gjør fordi regjeringen har bestemt at det er riktig, men fordi vi mener det er riktig for oss.

Det regjeringen nå gjør er at de snikinnfører en tredelt. Budskapet til landets småbarnsfamilier er tydelig: ”det er regjeringen som vet best hvordan dere skal organisere hverdagen deres”.

Høyre ønsker å la foreldre selv få bestemme fordelingen av permisjonsukene. Det vil verken bli færre permisjonsuker totalt eller færre rettigheter for pappa, selv om enkelte fremstiller det sånn i media. Høyre går faktisk inn for å styrke pappas rett til foreldrepermisjon, ved å gi ham selvstendig opptjeningsrett til permisjonen. Det er fortsatt sånn at lovverket legger opp til at det er mor sin opptjening som avgjør om pappa skal få kvoten sin. Det er slett ikke god likestilling.

Dagens fedre trenger ikke kvoteres til å ta ansvar hjemme. Vi trenger heller ikke tvinges hjem til våre nyfødte barn. Vi har selv et sterkt ønske om å ta del i sine barns liv og kjemper med nebb og klør både for muligheten til å ta ut permisjon, men også å få mulighet til sammen med mor å bestemme når, hvordan og hvor lenge. Derfor har vi ingen tro på Arbeiderpartiets skremselspropaganda om at fedre ikke vil ta ut permisjon om fedrekvoten frigjøres. At noen bruker sin valgfrihet på en annen måte enn hva de rødgrønne mener er rett, mener jeg og Høyre er til å leve med. Staten kan ikke detaljstyre hverdagen vår også.
Utviklingen går i rett retning og Høyre vil la familien fortsette selv.

Høyres familiepolitikk baserer seg på respekt og valgfrihet. Vi har tillit til at den enkelte og familiene tar de riktige valgene for seg. For det er ikke sånn at alle barn og familier er like og passer de samme løsningene. Med dagens fedrekvote blir familier hvor far ikke har mulighet eller råd til å ta ut kvoten, straffet ved at de mister de permisjonsukene som i dag er forbeholdt far. Det går først og fremst ut over barnet. Hvorfor skal ikke mor få noen uker ekstra hvis far ikke har anledning å bruke dem? I dag tar staten disse ukene fra familiene. Med fri deling av hele foreldrepermisjonen sikrer vi at barnet får all den verdifulle tiden både med mor og far det første leveåret som barnet har krav på. Det er god og riktig familiepolitikk.

Debatten om fedrekvoten har blitt redusert til en debatt om likestilling. Derfor er det verdt å minne om hvorfor vi i det hele tatt har foreldrepermisjon. Det er av hensyn til barnet, ikke likestilling. Med fedrekvote og tredeling er det faktisk bare en virkelig tapende part i de tilfeller hvor politikernes gode intensjoner ikke lar seg gjennomføre, nemlig barnet. Det vil ikke vi i Høyre være med på!

mandag 25. oktober 2010

Hev grensen for tollfri import!

I dag er grensen for at vi som forbrukere skal slippe å betale toll på egne bestillinger av småvarer fra utlandet på kr. 200,-.

Offisielle tall viser at det i 2008 var 317.000 tollekespedisjoner på varer under kr 1.000.- til Norge. Med andre ord: småverdier skaper mye byråkrati.

Satsen på kr. 200,- har stått helt stille siden 1975 (!). Det er liten tvil om at tiden har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer, musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes avgiftsregime.

Det er liten tvil om at det må være en grense for å sikre at ikke avgiftsfritaket går ut over norske butikker som selger samme eller lignende varer. Høyre er opptatt av å finne et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet og næringslivets behov for like konkurransevilkår.

Høyre vil derfor fremme et forslag om å doble frisatsen til kr. 400,- i forbindelse med vårt alternative statsbudsjett for 2011.

Vi er en del av et moderne samfunn hvor forbrukerne stadig henvender seg til verdensmarkedet for å kjøpe ting de vil ha. Da må staten følge opp slik at man ikke møter enkeltindividets småkjøp på internett med et massivt byråkrati som kun gir staten sterkt begrensede inntekter.

Høyre vil også både stemme imot regjeringens innføring av moms på e-bøker og det nye forslaget om å innføre moms på tjenester vi som forbrukere kjøper og laster ned fra internett fra utenlandske nettbutikker.

tirsdag 19. oktober 2010

Nødvendig med taktskifte for E-134-Haukelivegen

På tirsdag 19. oktober arrangeres det et stort og viktig folkemøte for regionens viktigste vei, E-134 Haukelivegen på Etne Kulturhus. Det å jobbe for å realisere flere av prosjektene på Haukelivegen er en av mine viktigste oppdrag etter at jeg ble valgt til å representere regionen vår på Stortinget.

Jeg har lyst å peke på hva som er status, utfordringer og vegen videre for å lykkes med å gjøre Haukelivegen mye bedre.

Arbeidet for å få realisert to nye tunneler mellom Seljestad i Oddadalen og Ulevåvatn på Haukelifjell er kommet et langt skritt videre når nå Hordaland fylkeskommune og andre berørte kommuner har vedtatt å opprette eget bompengeselskap. Målet er at selskapet stiftes ganske snart og at selskapet skal finansiere reguleringsarbeidet for tunnelene gjennom en fylkeskommunal lånegaranti. Selve kostnaden er estimert til kr 3 milliarder og vil bidra til betydelig innsparing i kjøretid (25 minutt for vogntog) og halvert drivstoffbruk på samme strekning. I tillegg vet vi at behovet for kolonnekjøring på strekningen vil kunne fjernes i sin helhet.

Men for at reguleringsarbeidet kan starte venter vi alle nå på at samferdselsdepartementet skal ferdigbehandle konsekvensutredningsrapporten som er utarbeidet. Da kan Statens vegvesen utarbeide planprogram og starte arbeidet med reguleringsplan og bestemmelser. Det må være et mål for oss alle at reguleringsplanen for tunnelene er ferdig regulert i 2011 og at saken går gjennom kvalitetssikring slik at Stortinget kan behandle egen sak om tunnelene helst i 2012, men kanskje i 2013. Deretter er målet at byggingen kan starte i desember 2014 med åpning i 2017. Det er en del av min jobb å sørge for at regjeringen gjør jobben sin og passe på at fremdriften blir jevn og at statsbudsjettene setter av penger i fremtiden. Dessuten er det viktig å finne en modell som sikrer at mest mulig av bompengene går med på å betale veg og ikke renter og administrasjonskostnader.

Samtidig må vi også ha fokus på en viktig vegstrekning i Telemark, nemlig helt ny tunnel mellom Århus og Gvammen. Denne korter inn Haukelivegen med 11 km og fjerner det bratte partiet over Nutheimskleivane mellom Seljord og Hjartdal. Denne er fullfinansiert av staten og er planlagt å ha byggestart i 2012 med åpning i 2015. Her må vi også passe på at regjeringen holder løftene om denne viktige tunnelen for E134.

Vi vet også om de store planene om å få ny veg under Kongsberg i stedet for å kjøre midt gjennom trange sentrums- og boliggater på vår veg til Oslo. Dette prosjektet er også kommet svært langt og forventes oppstartet i 2012-2013.

I vår del av Haukelivegen kommer snart ny Stordalstunnel. Den åpner i 2013. I tillegg er det en rekke mindre strekningsvise tiltak i Tysvær og Vindafjord.

Vi må aldri ligge på latsiden og når nye prosjekter er vedtatt, er tiden inne for å ha gode planer for nye etapper. Det er ingen tvil om at strekningen Stordalen-Etne-Ølensvåg-Knapphus er overmoden for modernisering, utvidelser og delvis nye traseer. Ikke minst gjelder dette utfordringene Etne sentrum har og i enda sterkere grad vil få i fremtiden med tungtrafikk og gjennomgangstrafikk. Her må vi jobbe godt sammen lokalt, regionalt og nasjonalt slik at vegene blir tryggere og bedre.

Regionen har stått sammen om E-134 Haukelivegen og bygget gode allianser på tvers av kommuner, fylker og næringsliv. Det som er viktig fremover er å beholde enigheten og at diskusjonen om en svært lang eller to ganske lange tunneler ikke splitter regionen på en slik måte at andre veger vinner frem i kampen om planleggingsressurser, statlige midler og oppmerksomhet fra beslutningstakerne. Derfor ser jeg frem til at Statens vegvesen snart offentliggjør en faglig vurdering av de ulike tunnelalternativene slik at vi alle sammen kan ha fokus på en ting. Det beste for E-134!

torsdag 14. oktober 2010

Når byråkratene sover

Dette spørsmålet har jeg sendt til miljøvernminister Erik Solheim.

Tysvær kommune har i over to år ventet på å få godkjent en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik. Saken har ligget i svært lang tid til behandling i miljøverndepartementet. Dette er en sak som er viktig for bedriften Amrock og for kommunen som ønsker flere arbeidsplasser. Det er et eksisterende steinuttak som søker om utvidelse og bør være i tråd med en varslet satsning på nasjonal bergverksindustri. Vil statsråden sørge for å stadfeste Tysvær kommunes reguleringsplan og er han fornøyd med over to års saksbehandling?

Tysvær kommunestyre godkjente i møte den 19.06.2008 en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik etter en lang prosess. Vedtaket var et kompromiss som reduserte omfanget av utbyggingen, miljømessige konsekvenser ble sterkt redusert og eksisterende industri fikk mulighet til å videreutvikle seg.

Fylkesmannen i Rogaland hadde lagt ned innsigelse og reguleringsplanen ble derfor oversendt til Miljøverndepartementet 14. august 2008. Det er altså over to år siden og kommune og tiltakshaver undrer seg over at det er mulig med så lang saksbehandling på en godkjent reguleringsplan.

Dette gjelder et industristed som har vært i aktivitet siden 1990 og har produsert både blokkstein og i dag er det et knuseverk som produserer over 1 millioner tonn knust stein. Amrock opplyser at 80% eksporteres til Europa, mens resten hovedsakelig går til nærområdet i Stavanger, Haugesund og Tysvær.

Området som i dag er i bruk er på over 400 mål og har en stor dypvannskai som er meget egnet for eksport. Steinen i dagens område er granitt av meget god kvalitet, mens det er registrert enda bedre kvalitet på det område som kommunestyret har godkjent en utvidelse på.

NGU har klassifisert steinressursene i området som en ressurs av nasjonal verdi.

Det fine med bergsindustrien er at forekomstene ligger der, ute i distriktene, og kan ikke flyttes. Næringen genererer en rekke arbeidsplasser, ikke bare de 5000 som er direkte tilknyttet rundt om i landet, men også alle de andre arbeidsplassene som indirekte oppstår rundt bergverksbedriften.

Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom mineralloven stimuleres det til økt kartlegging av mineralressursene i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. I denne sammenheng er det viktig å se ønske om nasjonal satsing inn i en større internasjonal sammenheng. På verdensbasis er vi på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, samt at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller.

Jeg vil derfor bli overrasket dersom statsråden etter lang saksbehandling vil overprøve kommunens reguleringsplan for en næring som er i ferd med å få nasjonalt fokus for videre vekst.

En godkjenning av planen vil kunne gi 50 arbeidsplasser og drift i 20-30 år.

torsdag 7. oktober 2010

Tilbake fra pappaperm!

Mandag 11. oktober er jeg tilbake etter seks ukers pappaperm:-)

Da blir bloggen igjen like aktiv som den var før sommerferien:-)

Kan du gjøre din kommune bedre?

Kan du gjøre din kommune bedre?

Denne kronikken fra meg står på trykk i denne ukens utgave av Tysvær Bygdeblad.

I disse dager har en god del mennesker fått en telefon de kanskje ikke var forberedt på. Noen vil snart få en. Kanskje du er en av dem? Noen har lagt merke til deg og kontaktet deg. De har spurt om du vil stå på en politisk liste for å gjøre Tysvær til en enda bedre plass å bo de neste fire årene. Noen som sa ja forrige gang er i tenkeboksen om de skal si ja en gang til.

Hva svarer man til det? Hva med andre som har lyst, men som ikke er sett av partiene enda? Kanskje partiet du er mest enig og minst uenig med kan få en telefon eller e-post av deg?

Jeg var aktiv i lokalpolitikken fra 1995 til 2009 før jeg ble valgt til Stortinget i fjor. Det har gitt meg mange erfaringer, opplevelser, gleder og utfordringer.

Vi er alle nye på et eller annet tidspunkt i livene våre. Det å være ny som politiker er en god begynnelse for å utvikle deg som person. Jeg vil gi deg noen korte grunner til å stille til valg i Tysvær neste år:
- Du blir kjent med kommunen din på en helt annen måte.
- Du blir kjent med svært mange hyggelige innbyggere.
- Du vil oppleve at det ikke bare er ditt partis politikere som er flinke og har noe å bidra med. Man lærer å bli flinkere til å skille sak og person.
- Du vil oppleve at folk blir opptatt av hva du mener fordi du har mulighet til å få ting gjort.
- Du vil få sjanser til selv å påvirke kommunes utvikling.
- Du vil oppleve at mye er opp til deg selv for å gjøre en god jobb.
- Du vil lære å kombinere den folkevalgte rollen som ombud for innbyggerne og arbeidsgiver for de ansatte.
- Det å engasjere seg sammen med andre er svært inspirerende og det å få prøvd ut dine meninger og argumenter i virkelighetens verden er alltid nyttig.
- Du vil få mye informasjon og sakspapirer som er ment å gi deg et grunnlag for egne og partiets meninger. Men det er din egen innsats som avgjør hvor mye tid du vil bruke på politikken. Ingenting kommer gratis. Heller ikke i politikken. Hvis du skal lykkes kreves det arbeid mellom møtene og i møtene.
- Du vil få en meningsfull fritid, men dårlig betalt og lite ros.
- Du vil raskt oppdage at å prioritere mellom ulike gode formål ikke handler om vond vilje, men om det er penger på budsjettet. Der får mange nye politikere en overraskelse.
- Du vil oppdage at mange kommunestyrer mangler folk under 25 år og at småbarnsforeldre er sjeldnere innslag enn pensjonister og folk ”i sin beste alder”. Kanskje du kan gjøre noe med det?

Tysvær kommune er en veldrevet kommune over lang tid. Det er innbyggerne selv som med sine stemmer velger hvem av innbyggerne som skal styre kommunen. Dere skal velge 29 medlemmer til kommunestyret av ca 10.000 innbyggere. I dag er det sju partier i kommunestyret deres.

Hvis du har lyst å stå på listen til et av partiene ta kontakt med dem via hjemmesiden til Tysvær kommune. Hvis du har fått en telefon fra et parti så si ja. Hvis telefonen er fra ”feil” parti så kontakt ditt eget! God nominasjon!

lørdag 17. juli 2010

Gratulerer til Navrud-familien!

Det er svært gledelig at regjeringen følger opp Høyres krav om at Laila Navrud får bli i Norge! Jeg har engasjert meg sterkt i saken og på dager som dette er det gøy å være politiker.

Det folkelige engasjementet har vært ekstremt stort og flott!

Det er trist at Arbeiderpartiets ryggmargsrefleks i denne saken har vært å beskytte byråkratiet fremfor å se enkelmenneskers skjebne, synes jeg. Da ville saken vært løst raskere og bedre.

Høyre er positiv til et endret regelverk og ser frem til at saken fremmes av regjeringen slik at vi kan komme med våre innspill.

Høyre gratulerer familien Navrud og håper de nå får seg gode stunder fremover!

torsdag 15. juli 2010

9 feilvurderinger av UNE i Laila-saken

Har laget en 9-punktsrekke med punkt hvor UNE bryter egne regler.

Se denne linken for en opplisting av alle punktene på UNEs hjemmesider: http://une.no/sakstyper/Utvisning-etter-utlendingslovens--29-OG-30/

Alle numrene er direkte sitater fra UNEs regelverk. Alle bokstaver er mine synspunkter.

1. Sitat: Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger.
a. Laila er åpenbart ikke i denne kategorien ”kriminelt belastet”

2. Sitat: Utvisning på grunnlag av straff/særreaksjon (ilagt i Norge eller i utlandet) forutsetter som hovedregel at det/de straffbare forhold kan medføre fengselsstraff av en viss lengde
a. Det spørs vel om dette er dekkende for hennes ”forbrytelse”.

3. Sitat: Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering (hvis det er utvisningsgrunnlag). Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
a. Tilknytning til riket: Hun bor i hus sammen med sin norske ektemann, har vært gift i over to år, de har et felles barn, hun snakker norsk og hun har/hadde jobb. Man kan vel knapt være mer tilknyttet riket enn det.
b. Uforholdsmessig inngrep i forhold til Laila selv. Åpenbart.
c. Uforholdsmessig inngrep i forhold til nærmeste familiemedlemmer. At et barn på under ett år skal miste kontakt i to-tre år med en av sine foreldre og at et ektepar hvor en er og den andre kommer til å bli norsk statsborger skal hindres i å bo her er åpenbart. En norsk gutt blir sendt til Fillipinene. Nesten utrolig at denne retningslinjen ikke er lagt mer vekt på i denne saken.

4. Sitat: Som alvorlige forbrytelser regnes bl.a. brudd på straffelovens narkotikabestemmelser samt krenkelser av de straffebud som er satt til å verne liv og helse. Både strafferammen, den konkret utmålte straffen, og om det foreligger eventuelle tidligere/gjentatte overtredelser, er sentrale momenter ved bedømmelsen av forholdets alvor.
a. Å jobbe på en kafe der hun rapporterer til skattemyndighetene og betaler skatt er vel langt utenfor denne definisjonen.

5. Sitat: Ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven vil forholdets alvor bl.a. bero på lengden av ulovlig opphold, omfanget av ulovlig arbeid eller hvor aktivt utlendingen har opptrådt med hensyn til å gi og opprettholde uriktige opplysninger. Også her er tidligere/gjentatte overtredelser sentrale momenter.
a. Oppholdet er lovlig. Omfanget av ulovlig arbeid er moderat og ikke tisliktet og hun har aktivt gjort oppmerksom på at hun har jobb.

6. Sitat: Når det gjelder utlendingens tilknytning til riket, tas det bl.a. hensyn til utlendingens oppholdsgrunnlag og om oppholdet har vært lovlig, ankomstalder, oppholdstid og graden av integrering i Norge
a. Lovlig opphold. Alder er vel ok. Likeså oppholdstid. Garden av integrering er vel: Kan ikke bli bedre.

7. Sitat: Dersom utlendingens nærmeste familiemedlemmer (typisk ektefelle og barn) er bosatt i Norge, må det vurderes hvor hardt en utvisning av utlendingen vil ramme dem så vel som utlendingen selv.
a. Samme argumentasjon som ovenfor. Nesten utrolig at man kan falle ned på UNEs standpunkt når man leser dette punktet.

8. Sitat: Ektefellens opprinnelse og tilknytningsforhold til Norge vil også være relevant.
a. Ektemannen er etnisk norsk statsborger. Deres felles barn er norsk statsborger.

9. Sitat: følge forskriftens § 14-1 første ledd skal en utlending med mindre enn to års ulovlig opphold i riket, og som har utøvd eller skal utøve familieliv av et visst omfang med barn i Norge (og vilkårene for familiegjenforening er oppfylt), som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget. Blant annet gjelder ikke hovedregelen om unnlatt utvisning når det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.
a. Laila har hatt lovlig opphold og behandles strengere enn de som har hatt ulovlig opphold!

UNE har ikke gjort jobben sin. UNE har ikke fulgt retningslinjene. UNE bør snu før folks tillit til deres fremtidige avgjørelser blir alvorlig svekket.

onsdag 14. juli 2010

Laila Navrud må få bli i Norge!

Mange har reagert kraftig på UDI og UNEs utvisning av Laila Navrud. Det er svært skuffende å høre UNEs representant stå frem på TV2 og fremstå som snill fordi de ”bare” utviser i to år, mens de har hjemmel til 5 år. Når UNE sier at to års utvisning ”ikke vil være et uforholdsmessig vedtak” vitner dette om grov feilvurdering etter mitt syn.

Utlendingsnemnda behandler klager over avslag truffet av Utlendingsdirektoratet. Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger står det på UNEs hjemmesider. Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering. Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Navrud jobbet og betalte skatt og forsøkte altså ikke å skjule arbeidet sitt. Hun gjorde det vi alle forventer av hverandre og nye landsmenn; fant seg en jobb og klarte seg selv. Hun er gift med en nordmann og har fått et barn med sin ektemann som også er norsk statsborger. En rekke formildende omstendigheter burde i sum bidratt til en annen konklusjon. UNE har ikke gjort jobben sin og tolket sitt eget regelverk feil.

Dette handler også om et uskyldig norsk barn på 6 måneder som havner midt i et forferdelig dilemma. Enten må barnet være borte fra moren, i en periode norske myndigheter anbefaler fullamming frem til 12 måneder, eller faren, selv om foreldrene altså er gift. I tillegg venter barnets bror på fem år på å få komme til moren i Norge fra Fillippinene. Dette barnet kan da være et år i barnehage før det begynne r på norsk skole til neste år. I stedet blir verdifull tid kastet bort i to år for alle involverte.

Denne saken er svært dårlig håndtert, man tar ikke enstemmige politiske signaler og svekker folks tillit til UNEs vurderinger i fremtiden.

Justisminister Knut Storberget har et ansvar for at regelverket er lett å forstå for brukerne, men også at det formuleres på en slik måte at man må være kodeekspert for å forså den. Når UNE åpenbart ikke følger eget regelverk så er det på tide at justisministeren reagerer.

6-timersdagen er dødfødt!

Høyre er glad for at arbeidsministeren legger debatten om 6-timersdagen død og påfører SV nok et sviende nederlag.

At SV tror at landet skal gå i pluss med at folk jobber 20% mindre og får 25% mer i lønn samtidig er intet annet enn voodoo-politikk og jeg er fornøyd med at statsråden nå har tatt voodoo-nålen fra SV.

Over hele Europa kuttes lønninger og pensjoner, mens SV ønsker at alle skal jobbe 20% mindre og få 25% mer i lønn. Det er oppsiktsvekkende og SV må snarest våkne opp i virkelighetens verden.

Norge har mangel på arbeidskraft og med en aldrende befolkning er kortere arbeidstid med full lønn ikke realistisk. Over natten ville dette resultert i 20.000 færre årsverk i helse- og omsorgssektoren og det er svært alvorlig når vi vet vi trenger ytterligere minst 30.000 ansatte frem mot 2025.

Norsk eksportindustri ville fått nok et rødgrønt skudd for baugen dersom regjeringen skulle innført 6-timersdagen. Norske lønninger ligger allerede langt over konkurrentland, kronekursen er stigende og renten er på vei opp. For en døgnbedrift vil et slikt forslag innebære et helt nytt vaktskift hver dag!

Høyre har advart regjeringen mot stadig nye utredninger som alle har konkludert med at 6-timersdagen er dårlig for samfunnet som helhet. Forsøk har vist at med sekstimersdag så jobber ikke eldre lengre, at sykefraværet over tid blir det samme, at trivselen øker noe, men at kostnadene er formidable og ikke gjennomførbare.

I Høyre har vi respekt for at arbeidet er en viktig del av folks liv og mener arbeidslivet må være fleksibelt og tilpasset den enkeltes situasjon og den enkelte arbeidsplass.

fredag 18. juni 2010

Kleppadirektivet er også datalagring

Kleppa-direktivet er også datalagring
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Dette forslaget avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring. For noen er det kanskje etternavnet ”-direktivet” som er utslagsgivende for motstand. Senterpartiet har alltid hatt et pragmatisk syn på personvern og et uforsonlig syn på EU og EØS-avtalen.

Tidligere argumenterte motstandere av direktivet på en slik måte at for mange fremsto det som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt. Kleppa-direktivet gjør nå at datalagringsmotstanderne må opp av skyttergravene og diskutere datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring. Da endres hele debatten.

Til nå har motstanderne av direktivet vært i en felles leir. Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Jeg synes forslaget fra Kleppa gjør det enklere å være tilhenger for direktivet. Vi er nemlig nå enige om at datatrafikk må lagres, at det må gjøres tilgjengelig for politiet, at vi skal ha mekanismer som hindrer misbruk av informasjon, at en domstol skal ta avgjørelsen og at det skal være skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet for å få innsyn i trafikkdata uavhengig om regelverket er norsk eller europeisk. Jeg er uenig med Kleppa som sier til Aftenposten at hun ikke ønsker noen lagringsplikt. Kun lagring. Da bommer hun på et svært vesentlig poeng. Nemlig at fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Dessuten argumenterer politiet godt for at man trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.
Hva er poenget med et norsk alternativ hvis dataene forsvinner i fremtiden? Det er jo derfor direktivet er kommet.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier direktivet er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn.

Kleppa åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Det blir derfor svært underlig for meg hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv. Da er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for Kleppa og Senterpartiet og ikke hensynet til personvern.

Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som Kleppa likevel vil innføre? Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp? Det blir meningsløst at Norge ikke skal ha felles regelverk som politiet i f.eks Danmark og England, men innføre samme regler likevel.

Høyre har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet og er glad for at regjeringen nå har utsatt fremleggelsen av sin proposisjon til etter at EUs evaluering av direktivet er offentliggjort. Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag om tre år, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg er derfor glad for at Senterpartiet nå er med i kampen for å sikre politiet mulighet til å bruke samme virkemidler som morgendagens kriminelle. Jeg er glad for at Senterpartiets motstand ikke lengre handler om personvern, men kamp mot EØS-avtalen.

onsdag 16. juni 2010

Heroin på anbud?

Statsministerens far leder et utvalg som i dag ønsker å gi "tunge" heroinmisbrukere gratis tilgang til stoffet. Motivet er selvsagt det beste og ikke vondt ment. Men hva er det dette signaliserer?

Hva med de som er nesten "tunge" rusmisbrukere? Da ønsker utvalget at statens signal skal være; "fortsett med det du driver med så blir det gratis for deg om noen år. Du må bare bli mer sliten først."

Hvilken innkjøpsordning ser staten for seg? Skal det være anbud slik at alle leverandører kan konkurrere om å gi billigst, best og sikrest heroin? Er det bruk av allerede beslagtlagt narkotika som skal deles ut og hvor skal det oppnbevares? Hvor skal statens heroinlager være med de sikkerhetsutfordringer?

Hvilke signaler sender samfunnet ut når et av de verste narkotiske stoffene blir godkjent og fullfinansiert av staten?

I Høyre ønsker vi ikke å gi opp. Høyre vet det finnes andre løsninger, både utprøvde og uprøvde. Høyre har foreslått mer penger til rusbehandling, , bruk av ledige (!) plasser i private rusinstitusjoner for å ta unna køene på over 4.000, bedre ettervern, botilbud og sysselsettingstiltak og helsetjenester.

I Høyre er vi også tilhenger av metadon og subutex som er et bedre alternativ enn legalisering. Høyre støtter de mange LAR-tilbudene og mener vi må se på hvordan vi kan forhindre at pasienter tvangsutskrives grunnet problemer med oppfølging av vilkårene.

I Høyre legger vi selvsagt også vekt på forebygging, en god familiepolitikk, gode vilkår for frivillige lag og organisasjoner, et godt barnevern og et styrket politi som både kan ta narkotikaens bakmenn, men også drive forebygging i lokalsamfunnet.

Stoltenberg-utvalget kommer med mange forslag som vi må fordøye og jobbe grundig med, derfor er det synd at det meste av fokuset blir på forslaget at staten skal opptre som doplanger.

mandag 14. juni 2010

Statsministeren bør klargjøre

Den rødgrønne regjeringen har hatt som en ryggmargsrefleks å stemme mot alle forslag som fremmes av andre enn dem selv i Stortinget. En interessegruppe på Facebook sendte et spørsmål til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen og fikk følgende svar: "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer". Reflekterer dette statsministerens syn, og er dette en anmodning som er gått ut fra Statsministerens kontor til regjeringens partigrupper på Stortinget?

I inneværende periode har regjeringen gått mot forslagene som er fremmet av stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er fulgt opp av de rødgrønne stortingsrepresentantene som lydig har fulgt instruksen fra statsministerens kontor. En ting er at det selvsagt finnes politisk uenighet i saker, men ofte er det saker som fremmes hvor et enstemmig Storting kunne støttet flere av forslagene. I tillegg opplever Stortinget at nedstemte forslag av en eller annen grunn dukker opp som regjeringens egne forslag, oftest i media, ettersom regjeringen har sendt svært få politiske saker til Stortinget.

At regjeringen ignorerer opposisjonen er en side av saken, men at den åpenbart mangler tillit til at egne stortingsrepresentanter kan få til gode løsninger i saker fremmet av opposisjonen sier noe om maktforholdene mellom Stortinget og regjeringen.

Utsagnet til Per Olaf Lundteigen kommer etter initiativ fra en stor gruppe på Facebook som jobber for bedre rettigheter og vilkår for selvstendig næringsdrivende. Gruppen heter "Selvstendige Arbeidere krever like rettigheter" og har lagt ut e-postvekslingen på siden sin. Utsagnet "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer".

Etter mitt syn er dette en ærlig innrømmelse av tingenes tilstand og regjeringens holdning til Stortinget. Lundteigens svar er et nytt eksempel på regjeringens maktarroganse.

torsdag 10. juni 2010

Nei til å avskaffe nattklubber!

Jeg har i dag sendt følgende spørsmål til justisministeren om regjeringens håpløse forslag om at alle skjenkesteder i alle kommuner skal stoppe skjenkink klokken 02.00.

"Regjeringen har foreslått å redusere tillatt skjenketid med en time til kl. 02.00 og dermed avskaffe nattklubber i Norge. Hovedbegrunnelsen er at lengre skjenketid medfører økt vold. Haugesund bystyre vedtok i 2008 å redusere skjenketidene. Politiet sier til Haugesunds Avis 01.07.2010 at det ikke er noen endring i sentrumsvolden fra 2008 og 2009, mens man i 2010 har fått en økning. Ser statsråden at argumentene for redusert skjenketid ikke passer inn i virkeligheten og vil han la kommuner selv bestemme sine skjenketider?"

Begrunnelse
Kommuner kan i dag selv bestemme skjenketidene innenfor sine kommunegrenser. Mange kommuner har svært ulik praksis og særlig kommuner med et stort kulturliv og reiselivstilbud er avhengig av et bredest mulig servicetilbud.

Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge og regjeringen bør tåle og akseptere at ikke alle kommuner er enig med den til enhver tid sittende regjering. Ulike regler kommer av ulike behov og ulike prioriteringer. dagens regelverk har bidratt til en rekke kommuner på selvstendig grunnlag har evaluert og redusert sine skjenketider, mens andre har konkludert at andre tiltak må settes inn for å redusere vold i forbindelse med skjenkesteder.

Slike tiltak kan være synlig politi, Ansvarlig vertskap, en effektiv skjenkekontroll, samarbeid mellom vakter og politi, kameraovervåking, bevisst bruk av lyskilder og utemøbler, natteravnsordninger, organisering og plassering av serveringssteder, taxiholdeplasser og busstilbud. I tillegg vil differensierte åpningstider medføre at folk går hjem og står i kø til ulike tider i stedet for at alle står i samme og lengre køer. Regjeringen bør også ta innover seg at mye av volden skyldes folk som er påvirket av narkotika og slike tilfeller vil ikke skjenketider bidra til å hindre.

Dessuten er mange av bråkmakerne nektet inngang på utesteder fordi de er ankommet utestedet i for beruset tilstand gjerne fra et vorspiel. Når disse blir avvist i døren blir de gående rundt omkring og kan bidra til bråk. Det er helle rikke gode nok systemer for å ta seg av folk som blir "kastet ut" av utesteder for vold eller provokasjoner. Mange av disse går rundt og leter etter bråk i gatene etterpå, til tross for at utebransjen har gjort det som er forventet; nemlig å utvise dem. Her er det altså ikke skjenketidene som er problemet.

Jeg vil også understreke at offentlig debatt kan bidra til økt fokus på det personlige ansvar både for seg selv, men også ovenfor venner, for å unngå å bruke vold som løsning på et problem.

En maksimal åpningstid klokken 02.00 vil medføre at folk blir helt til slutt ettersom dette åpenbart er for tidlig for svært mange av de som bruker utesteder og nattklubber. Det vil også resultere i flere nachspiel i boligområder, mulige ulovlige festlokaler, oppblomstring av illegale utesteder og rusbruk uten kontroll.

Statsråden bør finne andre metoder enn å tvinge kommuner til å kreve at alle utesteder skal stenge klokken 02.00. Det er et for stort inngrep i kommunalt selvstyre, men et enda større inngrep i folks rett til å kunne gå ut og kose seg i helgene.

Regjeringen må ikke la et fåtall bråkmakere begrense friheten til 99% av andre som går på utesteder.

Regjeringen bør også kjenne til at alkoholservering er en inntektskilde for svært mange som tilbyr kulturarrangementer. Uten disse ekstrainntektene vil svært mange arrangementer ikke lengre bli arrangert og vi får et fattigere kulturliv, færre tilbud for publikum og en mer ensartet og lik utelivsbransje.

mandag 7. juni 2010

Nå begynner nominasjonene til kommune- og fylkestingsvalget!

Haugesund Høyre har satt ned nominasjonskomite til neste kommunevalg.

Jeg skal selv komme med forslag til navn.

Har du lyst å stå på Høyres liste i Haugesund, eventuelt andre kommuner, så send meg en melding enten på e-post arve.kambe@stortinget.no, en direktemelding på twitter til @arvekambe eller send meg en facebookmelding.

Du kan også tipse om noen du mener bør / eller vil stå på Høyres liste. Man trenger ikke å være medlem i dag, men et ønske om å bli det:-)

fredag 28. mai 2010

Vern om tilbudet til revmatikerne!

I den siste måneden har jeg engasjert meg i kampen mot nedleggelsen av det svært gode tilbudet som lokale revmatikere får på revmatismesykehuset. Det er med stigende forundring og skuffelse jeg opplever at regjeringen ikke ønsker å justere kursen til tross for at dette går ut over svært mange.

Høyre har advart mot redusert satsing på rehabilitering og fysioterapi. Vi advarte mot endringen i statsbudsjettet og vår partileder Erna Solberg hadde en interpellasjon til helseministeren i april om endringen av fysioterapitilbudet. Men lite visste vi da at det skulle bli så ille som det nå er blitt for de mange revmatikerne i vår region.

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige. Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet. Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved HSR siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Pasientene som mister tilbudet de har hatt ved revmatismesykehuset kommer i tillegg til ventelistene de private klinikkene allerede har. Hvordan tilbudet deres blir videre er det ikke vanskelig å spå om.

I tillegg har regjeringen vedtatt å øke fasttilskuddet og senke honorering av hver utførte behandling. Det betyr at fysioterapeutene vil tape på å jobbe mer og vinne på å jobbe mindre. Det er disse som skal ta i mot de 10.000 konsultasjonene som i dag utføres på revmatismesykehuset. Forså det den som kan.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler. Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Da Bjarne Håkon Hanssen, som helse- og omsorgsminister, for to år siden besøkte Haugesund, roste han samarbeidet mellom HSR og Haugesund kommune og kalte dette for god samhandling og eksempel til etterfølgelse.

Nedleggelsen av tilbudet har vekket sterke reaksjoner, protestmøter er avholdt og det er et bredt folkelig engasjement som har kulminert med en svært rask voksende Facebook-gruppe med over 8.600 medlemmer. Jeg håper regjeringen kan gå gjennom saken på nytt og se på om nettopp slike saker som dette kan være gode eksempler på samhandling og dermed kan kommune inn under den nye ordningen i budsjettet.

Utviklingen er dessverre at med den rødgrønne regjeringen så finner vi et mønster som svekker det private tilbudet på område etter område. Det så vi i saken om kutt i barnevernet og Solstrand-saken, våre lokale private sykehustilbud får færre oppdrag og stigende helsekøer (Privatsykehuset, Curato og Revmatismesykehuset) og vi ser innstramming for private barnehager. La oss håpe regjeringen lar seg bevege av konsekvensene av egen politikk. Jeg har i alle fall ikke tenkt å la dem svekke regionen vår, men fortsette å jobbe for både private og offentlige som gjør en god jobb for regionen vår.

onsdag 26. mai 2010

Byråkrater på tur....

I dag stiller jeg Erik Solheim følgende spørsmål ca kl. 11.45 i Stortingets muntlige spørretime:


I Haugesunds Avis den 6. mai 2010 kommer det frem at Miljøverndepartementet skal delta med 17 ansatte fra kulturminneavdelingen i forbindelse med et godt begrunnet besøk i Odda og Rosendal.

Andre kommuner og tiltakshavere opplever at svært mange statlige ansatte deltar på møter hvor innsigelser og meklinger står på dagsorden. Samtidig opplever mange lang saksbehandlingstid og mange statlige innsigelser blir også opprettholdt etter mekling.

Synes statsråden slike tilfeller er fornuftig eller kunne færre deltatt?

tirsdag 25. mai 2010

Rødgrønn krossfot på revmatikerne!

Jeg har fått svar på mitt siste forsøk på å hjelpe tilbudet ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Som dere av svaret på linken ser er dette ikke særlig oppløftende fra helseministeren. Hun skyver ansvaret fra seg og ber vel kommunene spleise på at ordningen skal fortsette, men at staten ikke vil bidra. Nok... en rødgrønn krossfot er satt for revmatikerne. Se spørsmål og svar her:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=46714

onsdag 19. mai 2010

Hvor var LO?

Idag hadde finanskomiteen høring om revidert nasjonalbudsjett 2010.

De vanlige var der. NHO, HSH, KS, Rederiforbundet, Maritimt Forum etc.

Men hvor var LO? De gadd ikke å fortelle Stortinget om de mener noe om landets budsjett i andre halvår. Betyr det at de er fornøyd med alt eller er de så misfornøyd at de ikke tør å si det høyt?

Jeg levde godt med at LO ikke var der, men jeg tviler på at medlemmene synes det.

Er ikke LO interessert i dialog med Stortinget? Er det bare deltakelse på interne Ap-møter som prioriteres, eller er det fordi at LO vet at regjeringen ikke hører på de som kommer på høringer?

En ting er hva vi i opposisjonen tenkte om LO's tomme stol, men det sier noe om hvordan LO nedprioriterer de rødgrønnes stortingsrepresentanter. Det er synd for dem.

Men det er verre at LO gir blaffen i landets nasjonalforsamlings høring om revidert statsbudsjett.

Har det hendt før eller er dette en ny linje fra LO?

Som stortingsrepresentant fra Høyre er jeg opptatt av å lytte til innspill, også fra LO. Men da må vi få dem først.

Nå jobber Stortinget videre med budsjettet. Kanskje vi får et brev med LO-logo på konvolutten snart?

mandag 17. mai 2010

17-mai tale ved de alliertes graver

Denne talen holdt jeg i dag 17. mai 2010 klokken 06.10 på de alliertes graver på Vår Frelsers gravlund i Haugesund.

Kjære alle sammen,

Gratulerer så mye med dagen!

Tusen takk for æren og tilliten Haugesund og Omland Forsvarsforening har vist meg i dag ved å holde minnetalen ved minnesmerket over allierte soldater her på Vår Frelsers Gravlund.

Som relativt ung gjør det et stort inntrykk på meg å stå ved de alliertes graver, som innbygger i Haugesund og nå også som folkevalgt i landets nasjonalforsamling.

Det er reist 74 slike steder som dette rundt omkring i Norge. Her ligger 44 soldater som mistet livet sitt på ni forskjellige steder i Haugesund-regionen under den andre verdenskrigen. Seks britiske fly ble skutt ned over oss.

• Ni var fra Canada
• Tre fra Australia
• To fra New Zealand
• To er ukjente
• 28 fra England.

De britiske myndighetene reiste dette minnesmerket og den norske stat har påtatt seg ansvaret med drift og vedlikehold.

Det som startet i år for 70 år siden og ble avsluttet for 65 år siden virker for de fleste som svært lenge siden og mange tror det aldri vil skje igjen. Her ligger 44 menn, noen av dem døde så unge at de faktisk kunne vært tilhørere her i dag om de ikke hadde omkommet.

De døde for oss. For vår frihet. For andres frihet. Og betalte det som på engelsk heter ”the ultimate price”. Og det var defintivt verdt det.

Det setter ting i perspektiver for de kreftene i samfunnet som ikke anerkjenner det bidraget norske soldater i utenrikstjeneste i dag gjør. Demokratiet Norge bidrar til dagens frihet fra undertrykking med våre unge soldater.

Det er derfor det er viktig at den oppvoksende generasjon ikke må ta fred og frihet som en selvfølge og heller ikke den norske forsvarsevnen.

Norsk medlemskap i NATO må aldri settes i fare og norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i FN- og NATO-regi må ikke neglisjeres slik enkelte i både folk, Storting og regjering oftere tar til orde for.

Derfor har jeg stor sans for den norske kampanjen som heter ”Støtt våre soldater” som er satt i gang av venner av det norske forsvaret. Historien viser at når vi står sammen så går det bra, men da må vi også stå med andre som trenger vår hjelp. Norge skal aldri bli en forsvarspolitisk gratispassasjer!

Det var 307 haugesundere som mistet livet for Norge. De fleste var sjøfolk, mens 51 falt i kamphandlinger, 24 var sivile og 10 døde i konsentrasjonsleirer.

Mai er frihetens måned i Norge. Både 17. mai 1814 og 8. mai 1945 er avgjørende for oss.

I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Dette skal markeres over hele landet. Hva er da vel mer naturlig at ”Ja, vi, elsker” synges med stolthet og glede i 2010, en hyllest til dikteren og en hyllest til grunnloven av 17. mai 1814. Klarer vi å følge opp arven fra Eidsvoll, klarer vi også å inspirerer andre land som kjemper for frihet, trygghet og folkestyre. Da blir 17. mai aldri en dag for nasjonalisme, men en dag for universelle menneskerettigheter innenfor nasjonalstatens rammer og et internasjonalt samarbeid.

En takk til dere som ligger her, til familiene til dere som ligger her, en takk til deres lands regjeringer og takk for at stat og kommune og forsvarsforening hvert år bidrar til å hedre deres minne på vår nasjonaldag. Nettopp fordi deres innsats gjorde det mulig å være et fritt og selvstendig land.

Vi lyser fred over minne til våre allierte som gav sitt liv i kampen for Norges frihet og en bedre framtid.


(Kransenedleggelse)

tirsdag 11. mai 2010

Nytt forsøk på å redde fysioterapitilbudet ved revmatismesykehuset

Har i kveld sendt inn nytt spørsmål om revmatismesykehusets tilbud i forbindelse med muligheter innenfor dagens reviderte nasjonalbudsjett. La oss håpe at statsråden griper sjansen denne gangen og redder dette tilbudet!

Spørsmål fra stortingsrepresentant Arve Kambe til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tirsdag 11. mai 2010

Spørsmål
I revidert nasjonalbudsjett for 2010 finner regjeringen det nødvendig å øke de beskjedne bevilgningene til samhandlingsreformen til 73 millioner, og inviterer til søknader om samarbeid mellom kommuner og lokalmedisinske sentre. Jeg viser til tidligere spørsmål om det utmerkede samarbeidet mellom Haugesund kommune og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus vedrørende fysioterapitilbudet som nå må legges ned. Vil en søknad fra kommunen og HSR om penger til å fortsette med ordningen være innenfor denne budsjettposten?

Begrunnelse
Da Bjarne Håkon Hanssen, som helse- og omsorgsminister, for to år siden besøkte Haugesund, roste han samarbeidet mellom HSR og Haugesund kommune og kalte dette for god samhandling og eksempel til etterfølgelse.

Det er en kjensgjerning at det fysikalske tilbudet ved HSR i samarbeid med kommunen er et tilbud helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen.

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.

Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.

Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.

Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Nedleggelsen av tilbudet har vekket sterke reaksjoner, protestmøter er avholdt og det er et bredt folkelig engasjement som har kulminert med en svært rask voksende Facebook-gruppe med over 7.700 medlemmer. Gruppen heter "Stopp innskrenking av Revmatismesykehusets tilbud"

Jeg håper statsråden kan gå gjennom saken på nytt og se på om nettopp slike saker som dette kan være gode eksempler på samhandling og dermed kan kommune inn under den nye ordningen i budsjettet.

Det er viktig for både pasienter, HSR og haugesund kommune at man får et svar på dette slik at unødig arbeid kan unngås og i stedet brukes til pasienters beste.

fredag 7. mai 2010

Lurt å vente om datalagringsdirektivet

I forbindelse med landsmøtets åpningsdag tenker jeg på vår tidligere partihøvding C.J. Hambro som en gang innledet et innlegg med følgende; Kjære partifeller, for meningsfeller er vi jo ikke! Det passer godt som en innledning til Høyres debatt om datalagringsdirektivet.

Vi som er overbevist om at dld er nødvendig og de som er like overbevist at det er et feilgrep, må respektere de mange som er oppriktig i tvil i denne saken på landsmøtet.

Regjeringen har nylig fullført høringsprosessen og det er kommet flere gode høringsuttalelser fra begge sider. EU skal evaluere dld i september. Regjeringen avventer EUs evaluering før saken fremmes til Stortinget. Det er altså ingen bråhast med å konkludere i en sak hvor viktig informasjon vil komme de neste månedene.

Høyres egen høring vil avsluttes før Stortinget behandler saken. Da har både ja- og nei-siden god tid både til å få mer informasjon og påvirke direktivet til å bli bedre med norske liberale begrunnelser kombinert med liberale begrunnelser for samfunnssikkerhet. Man skal ha respekt for partiets høring, det er ikke alle medlemmer som kan delta på et landsmøte.

Målinger viser at befolkningen støtter dld, og de viser også at Høyres velgere er enda mer positive. I en sak som handler om at norsk politi skal få moderne og like betingelser som politiet i EU-land, der folket er for og der konsekvensene av et nei for eksportrettet næringsliv er uavklart, så bør landsmøtet la partiet fortsette høringen og ikke konkludere for hverken et ja eller nei allerede nå.

Da kan Høyre miste muligheten til å forbedre direktivet og miste muligheten til å forhandle med regjeringen.

Jeg tror Høyres landsmøte kjenner partiets stolte tradisjon i å delta i nasjonale kompromisser.

Men for å kunne lage kompromisser må man vite nok om EUs evaluering, få vite regjeringens vurdering av de mange gode høringsuttalelsene og få høre hva partimedlemmene våre mener.

Da kan stortingsgruppen ivareta liberale verdier innen personvern og invidvidets behov for beskyttelse mot kriminalitet og overgrep.

Dersom landsmøtet skal behandle en resolusjon om personvern som inkluderer omtale av datalagringsdirektivet, bør man vokte seg for å sette partiet i sjakk matt før EU og regjeringen har åpnet spillet.

Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det. Etter gjennomføringen av Høyres interne partihøring vil stortingsgruppen få et godt grunnlag for videre forhandlinger med regjeringen.

søndag 2. mai 2010

Ja til datalagringsdirektivet!

Dette er en kopi av mitt innlegg i dagens søndagsutgave av Dagbladet.


Formålet er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet og er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagring sikres på andre måter. Selskapene lagrer i dag samme informasjon i fra tre uker til fem måneder. Trafikkdata er viktig i etterforskning, siktelse og domfellelse.


Plikt til å slette elektroniske spor etter kort tid, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre beviser. I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp klare rammer for dette. Statsadvokatembetet sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av DLD. Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.


Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid. De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.


Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet må bruke nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder. Personvern og samfunnshensyn må balanseres riktig.

Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet etter en god intern partihøring.

torsdag 29. april 2010

Nei til moms på e-bøker!

Finanskomiteen (de rødgrønne mot de borgerlige) vedtok i dag å si nei til forslaget om å fjerne moms på e-bøker. Saken skal sluttbehandles i Stortinget tirsdag 4. mai.

Regjeringen Borten fritok bøker fra momsplikt. Begrunnelsen var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker. De rødgrønne vil nå kreve moms på e-bøker og advarer mot å bruke momsreglene for å støtte nye produkter.

Ebøker er en bok som kan overføres til et elektronisk format slik at boken kan leses på PC, lesebrett, mobiltelefon eller lignende. Fremveksten av e-bøker og e-boklesere betyr at man slipper trykking og fysisk distribusjon, og det er derfor liten tvil om at e-bøker og e-boklesere vil endre hele bokbransjen.

Høyre fokuserer på det språklige og kulturelle aspektet. Norge er et lite land, men momsfritaket har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral og likestille alle formater. I fremtiden vil flere bøker kun utgis som e-bøker og nedlastingsmuligheter vil skape rom for refuserte forfattere.

Amazon og Sony er de største leverandørene av lesebrett, frem til Apple lanserte Ipad. Det er ventet en svært stor økning i det norske markedet når Ipad når norske butikkhyller. Den norske bokbransjen er klar til å lansere norske løsninger, men avventer hva som skjer med momssaken. Hvis ebok blir dyrere enn papirbok, vil lanseringen kunne bli et mageplask. Prisforskjellen mellom ebok og papirbok vil sannsynligvis bli 15% billigere for kunden og økte marginer til forfattere, forlag og forhandlere.

Tilbudet av engelskspråklige ebøker er i løpet av kort tid blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på ebøker blir prisgapet enda større. Det er dokumentert en priselastisitet knyttet til omsetning av bøker. I Danmark er den 1.45 (dvs når prisen øker 1%, synker etterspørselen med 1.45%). I Sverige reduserte man bokmomsen fra 25% til 6% i 2002 noe som medførte en salgsøkning på 17%.

Høyre synes det er bra at barn, ungdom og voksne leser bøker på fremmedspråk, men det vil på sikt kunne svekke norsk som skriftspråk og også føre til færre norske oversettelser.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Høyres synes det er meningløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene avgiftsbelegges. Utviklingen går så fort at regjeringen bruker sin ryggmarksrefleks om at alt nytt skal ha avgift.

Flere vil velge ebøker, da er det viktig at tilbudet av norske ebøker blir attraktivt både i antall, aktualitet og pris. Høyre oppfordrer statsministeren til å skjære gjennom og bidra til å fjerne moms på ebøker, slik kulturministeren åpenbart ikke makter.

tirsdag 20. april 2010

Nytt tull fra regjeringen om fysioterapi!

I dag har jeg sendt følgende spørsmål til helseministeren.

I Haugesunds Avis mandag 19. april kommer det nye eksempler på konsekvenser av regjeringens fjerning av refusjon for poliklinisk fysioterapi. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus har sammen med Haugesund kommune i dag et
1.linjetilbud, og ikke et 2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Vil statsråden be HELFO om å endre vedtaket for HSR sin del basert på saken dokumenter, eventuelt vil statsråden evaluere og endre hele omleggingen på bakgrunn av de mange negative konsekvensene i hele landet?

Begrunnelse
Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.

Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.

Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Helfo uttaler i et brev til HSR at "Stortingets vedtak ikke er gjenstand for lokale tilpasninger eller forhandlinger".

HSR har uttalt at deres tilbud i dag er et førstelinjetilbud, og ikke et
2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Sykehuset har vært nøye med å differensiere førstelinjetilbudet (som de nå mener er feil oppsagt) fra øvrige poliklinikker og sykehusdrift på 2.linjenivå. HSR har ingen avtale med Helse Vest for disse tjenestene og mottar heller ikke tilskudd fra Helse Vest.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.

Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste, og dermed i en annen kategori enn oppsigelsesgrunnlaget.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Ting tyder på at det er en misforståelse av tilbudets faktiske art og dermed feil grunnlag for oppsigelsen. Dette er et svært viktig tilbud til hele regionens innbyggere som ikke kan tolkes som en del av Stortingets vedtak. Men uavhengig av det bør statsråden likevel vurdere hele omleggingen på ny da omleggingen har ført til uheldige virkninger i hele landet.

mandag 12. april 2010

Regjeringen struper barnevernet!

Solstrand barnevernsenter mottok den 26.februar 2010 oppsigelse av kontrakten om kjøp av 6 plasser ved korttidsavdelingen. Kontrakten ble inngått 26.januar 2009, med varighet fram til 31.desember 2013 og med mulighet for forlengelse i 1+1 år.

Avtalen som er inngått er mellom Bufdir og Kirkens Sosialtjeneste om kjøp av seks plasser ved Solstrand Barnevernsenter gjelder innenfor de to målgruppene barn og unge med tilleggsproblematikk og barn og unge med behov for akuttplassering.

Jeg vil også påpeke følgende; de nasjonale føringene om dreining fra institusjon til fosterhjem/beredskapshjem var kjent før avtalen med korttidsavdelingen ble inngått. Solstrand deltok i møte med Bufetat den 29.01.09, der føringene allerede var nedfelt i Bufetat sin virksomhetsplan for 2009. Den økonomiske situasjonen i Region Vest har vært kjent i lang tid.

Begrunnelse for oppsigelsen er at Bufetat er opptatt av å få til en faglig dreining der flere barn får tilbud om hjelp i fosterhjem framfor i institusjon. Det blir videre uttalt at tiltaksapparatet er i endring og det er mindre behov for institusjonsplasser for barn. I samtaler mellom Solstrand barnevernsenter og regiondirektøren og områdeleder, blir også den økonomiske situasjon i Region Vest brukt som begrunnelse for oppsigelse. Regionen har store økonomiske utfordringer og er pålagt kraftige innsparinger.

Utviklingen i regionen tilsier ikke at behovet for akuttplasser er endret. I perioden 2007 – 2009 har korttidsavdelingen hatt 99 % belegg, i 2010 har avdelingen hatt 100 % belegg.

På denne bakgrunn kan oppsigelsen verken begrunnes ut fra nye nasjonale føringer, endret behov i forhold til brukerne, eller ny informasjon om den økonomiske situasjonen i Region Vest.

Oppsigelsen er anket og statsråden har nå mulighet til å vise handlekraft ettersom innfasingen av kriteriemodellen har slått svært uheldig ut for Rogaland og Hordaland.

Det er mangel på vanlige fosterhjem, men også beredskapshjem. At Bufetat hevder at "Solstrand-barna" får et annet tilbud medfører jo at andre barn vil skyves lengre bak i køen, ettersom det totalt sett er mangel på tilbud.

Endringen skjer for fort og vil gå ut over de barna som trenger det mest og det er statsrådens ansvar at barn får den hjelpen de har behov for og ikke står i kø grunnet statlige kutt.

Et annet moment er at det ble inngått fireårige kontrakter for å få langsiktighet for både drivere og staten. Kanskje det i stedet er en bedre ide at man kutter i egne institusjoner i stedet for å si opp avtaler med eksterne tilbydere?

Jeg har i dag sendt følgende spørsmål til statsråd Audun Lysbakken:

Bufdir har sagt opp en fireårskontrakt om korttidsplasser med Solstrand barnevernsenter etter kun litt over ett års drift. Begrunnelsen er regjeringens kutt i regionens budsjetter og en faglig argumentasjon om økt bruk av fosterhjem. Virkeligheten for Rogaland og Hordaland er at det mangler svært mange fosterhjem og tilsynsførere. Gode tilbud bør ikke sies opp før Bufetat har sikret nok fosterhjemsplasser. Vil statsråden bidra til at Bufdir kan holde inngått kontrakt med Solstrand?

søndag 28. mars 2010

Nytt ras på E 134!

Dette holder ikke!

For tredje gang på kort tid er det nå et ras som stenger E-134, Haukelivegen.

Ett alvorlig og to små ras på kort tid. Nå må Vegvesenet gjøre en totaljobb her.

Dette går på trygghet og tilliten løs for de som kjører E134 både til daglig, i helger og som nå i høytider.

Det må være trygt å kjøre i tunneller på E134. Punktum.

Dette må statsråden påse at blir gjort skikkelig nå.

fredag 26. mars 2010

Påskekupp mot rederiene!

Regjeringens håndtering av rederibeskatningen framstår som gjentatte angrep på en av Norges største næringsklynger, og nok et slag mot de som skaper arbeidsplasser og velferd i Norge. Det aller verste er at det er rederiene som har vært mest lojale til Norge som blir hardest rammet.



- Høyre har fryktet at regjeringen ville ta omkamp mot rederinæringen etter dommen i Høyesterett. Næring renger all kapital, stabilitet og ro for å takle de utfordringer finanskrisen gir dem.



Giske grunnstøtter

Næringsminister Trond Giske har de siste månedene snakket varmt om norske rederier og maritim næring. Giske har i media snakket om Norge som maritimt vertsland. Han har sagt at han jobber for at rederier skal flagge hjem til Norge og at de skal få gode rammevilkår.



Trond Giske seilte på første mulige skjær i praktisk næringspolitikk. Dette kan ikke tolkes som annet enn at hans frierier til rederinæringen aldri klarte å slå rot i regjeringen. Dette er et nederlag for han og Giske er svekket som næringsminister.



Høyre beklager at regjeringen legger opp til konflikt. Det faktum at regjeringen i praksis dobler skatteregningen i forhold til det Høyesterett vurderte den til og velger en modell som låser kapitalen for de som ikke velger ”frivillighet”, ser vi på som en provokasjon mot næringen. Den maritime næring har hele tiden signalisert til oss at de ønsker en dialog for å finne fornuftige løsninger, hvorfor velger regjeringen konfrontasjon med den maritime næringen?

onsdag 17. mars 2010

Fra statlig strømbonanza til bostøtte

Høyre viser til at staten får store ekstrainntekter fra el-avgift og merverdiavgift på de midlertidige høye strømprisene. Ved forrige strømkrise valgte regjeringen å bruke bostøtteordningen for å sikre en målrettet støtte til de som ble rammet hardest. Høyre mener dette er en ordning som er treffsikker, ubyråkratisk og raskt kan endres slik at de som har det vanskeligst på boligmarkedet kan få hjelp i en forbigående fase.

I forbindelse med den nye bostøtteordningen ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig 1 000–1 500 kroner per år for alle med alders-, uføre- og etterlattepensjon som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad. Det er i praksis en hundrelapp i måneden og for de det gjelder må dette være "som et musepiss i havet" i forhold til den bistand de faktisk trenger.

Høyre mener det er viktig fremover å bidra til økt norsk strømproduksjon samt å videreutvikle det norske strømnettet slik at det kan håndtere dagens strømmarked i hele Norge, men også fremtidens energiproduksjon. Det er viktig å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder.

Ordningen med grønne sertifikater vil også virke positivt på samlet norsk energiproduksjon og et bidrag for at etterspørselen ikke skal medføre underskudd på energi og dermed unødig høye priser på strøm.

Høyre er av den oppfatning at andre politikktiltak enn mva-fritak for alle og reduskjon i el-avgiften må innrettes for å skjerme lavinntektshusholdninger ved store belastninger fra høye, ofte forbigående, prisøkninger.

Det er et poeng at en eventuell prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer med høyere inntekt. Slik sett er avgiftsnedsettelser trolig mindre treffsikker enn andre tiltak. For eksempel kan en midlertidig kompensasjon på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger være et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter i denne konkrete saken.

Det ble i forbindelse med «kraftkrisen» vinteren 2002–2003 brukt tiltak innen bostøtteordningen for å kompensere husholdninger med lav inntekt for de svært høye strømprisene til forbruker.

Jeg fremmer på vegne av Høyre derfor følgende forslag i finanskomiteen i morgen:

«Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige økningen i strømprisene.»