fredag 14. januar 2011

Når tenåringen din bruker deg som bank - del 2

Her er svaret fra statsråden etter at jeg utfordret regjeringen. Saken handler om myndige tenåringer og noen enda eldre under utdanning som kan kreve foreldrene for å få utgifter dekket til tross for botilbud og gratis kost og losji hjemme.

Her er svaret som jeg kommer til å følge opp i neste uke. Målet mitt er at denne saken endrer de nasjonale reglene.

Jeg viser til spørsmål nr. 617 fra stortingsrepresentanten Arve Kambe til arbeidsministeren. Spørsmålet besvares av meg som ansvarlig statsråd for regelverket om barnebidrag:
 
”Et ektepar i Karmøy har havnet i en noe spesiell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videregående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin kvinnelige forlovede. De har kontaktet NAV for å få foreldrene til å betale bidrag slik at de har råd til leilighet og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene skal betale noe over kr. 8.000,- per måned. Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av NAV sitt vedtak og vil hun bidra til at NAV endrer sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt endre lov og forskrift?”
 
Jeg gjør innledningsvis oppmerksom på at jeg ikke kjenner til saken representanten Kambe refererer til. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.
 
Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse.
 
Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det følger direkte av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på pengetilskudd for tiden skolegangen varer. Bestemmelsen henger sammen med retten til videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § 3-1. Jeg legger til at bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis vil være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag utover fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest for en periode på ikke lengre enn mellom ett til to år. Bidrag utover fylte 18 år må ikke forstås slik at det bare er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lærebøker mv. – reglene omfatter generelt bidrag til å dekke utgifter i anledning av utdanning, herunder utgifter til livsopphold som mat, klær, bolig etc. Prinsippet om at foreldrene har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang har lang historie, fra lovgivningen av 1915 og frem til i dag (se blant annet NOU 1977: 35, Ot.prp. nr. 57 (1973-74) og Ot.prp.43 (2000-2001)). Jeg legger til at adgangen til å fastsette eller avtale bidrag utover fylte 18 år for øvrig er en alminnelig ordning også etter andre lands lovgivning, blant annet de nordiske landene.
 
Plikten til å underholde sitt barn også etter fylte 18 år gjelder således uavhengig av om barnet bor hjemme og utgiftene dekkes gjennom det daglige underholdet, eller om barnet bor for seg selv. Når barnet fyller 18 år, er det barnet selv som er part i bidragssaken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det innebærer at barnet selv kan gjøre avtale om bidrag med den ene eller begge av foreldrene, eller be om offentlige fastsettelse av bidrag utover fylte 18 år fra den ene eller begge av foreldrene. NAV har således i henhold til gjeldende rett kompetanse til å fastsette barnebidrag når en av partene – foreldrene eller 18-åringen, ber om det.
 
Den konkrete saken som representanten Kambe viser til, dersom den er riktig framstilt, gir imidlertid grunnlag for å vurdere om dagens regler fungerer etter hensikten og om de er i tråd med den generelle rettsoppfatningen. Jeg vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av regelverket og praksis for på den bakgrunn vurdere om det bør gjøres endringer i dette.
 
 
Med hilsen
 
Tora Aasland (konst.)
 

mandag 10. januar 2011

Har du tenåringer i hus? Pass deg for NAV.

Dette er et utdrag fra et skriftlig spørsmål jeg har sendt statsråd Bjurstrøm.

Et ektepar i Kopervik har havnet i en noe spesiell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videregående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin forlovede. De har kontaktet NAV for å få foreldrene til betale bidrag slik at de har råd til leilighet og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene skal betale noe over kr. 8.000.- per måned. Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av NAV sitt vedtak og vil hun bidra til at NAV endrer sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt endre lov og forskrift?

Begrunnelse
Datteren og hennes samboer og forlovede har bodd i kjelleren hos foreldrene frem til medio oktober da de bestemte seg for og flytte i egen leilighet. De hadde gratis leilighet, med egen inngang, fri mat, strøm og internett hjemme hos foreldrene. Siden begge går på skole så har de ikke egen inntekt. Derfor tok de kontakt med NAV i Kopervik og ville at foreldrene skal betale bidrag slik at de kan betale for leiligheten og livsopphold. I slutten på desember fikk foreldrene brev fra NAV at de må betale i overkant av 8000 kr pr mnd pluss etterbetale for månedene oktober, november og desember. NAV referer til lov av 8 april 1981 nr 7 om barn og foreldre paragraf 67 jamfør paragraf 66, pluss paragraf 68 andre ledd. Ifølge NAV så sier disse paragrafene at barn under videregående utdanning har rett på bidrag hvis de velger å flytte, så lenge de er under utdanning, dette skal også ifølge NAV gjelde hvis de har et tilbud om boplass i sitt hjem under utdanningen. Jeg kan ikke tenke meg det er lovgivers intensjon at myndige barn i ordinære videregående utdanningsløp skal kunne kreve sine foreldre for bidrag når de har et reelt forsørgeralternativ hos sine biologiske foreldre. I denne saken er de biologiske foreldre gift, og har et reelt tilbud til sin datter om å bo hjemme og bli forsørget av dem.

Jeg forstår at NAV har få slike bidragssaker, og i denne saken er det oppgitt at det ikke er spesielle omstendigheter som ligger til grunn for vedtaket fra NAV. Det innebærer at myndige barn som går på videregående skole, kan velge å flytte for seg selv, selv om de ikke har en krone til egen forsørgelse, og at de kan gå til NAV og kreve underholdsbidrag fra sine foreldre frem til de har sluttført videregående opplæring. I denne saken vil det koste foreldrene til den unge bidragskrever nærmere kr. 150.000,- frem til sommeren 2012.

En slik praksis vil de aller fleste familier ikke ha råd til å dekke. Hvis dette blir en kjent praksis, vil dette utløse mange økonomiske utfordringer for svært mange tenåringsfamilier. Utgifter til forsørgelse av datteren ville familien uansett hatt om hun hadde bodd hjemme, men med vesentlige lavere kostnader. NAV pålegger dessuten i tillegg begge foreldre å måtte betale standard utregningskostnad på nærmere kr. 900,- hver for at NAV skal foreta bidragsberegning. Det virker urimelig at et ektepar skal bli pålagt "dobbel" utgift for at NAV skal foreta utregningen. Jeg kan ikke tenke meg at NAV tolker dette riktig og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av at barn med støtte av NAV kan kreve foreldre for slike utgifter?

søndag 2. januar 2011

Tysvær har nøkkelen til regionens nye kart

Tysvær har nøkkelen til regionens nye kart!
Ordfører, kjære alle sammen!
Et riktig Godt nytt år!
 
Tusen takk til ordfører Harald Stakkestad som inviterte meg til å holde nyttårstalen her i Tysvær for 2011. Han har utfordret meg til å se på Tysvær fra mitt ståsted. Og hvor man står avhenger av hvor man sitter, sies det. Og vi som er på Stortinget, vi sitter visstnok der.
 
Mitt forhold til Tysvær er veldig bra! Mine olderforeldre på min mors side er fra Rønnevik og Klovning. Min olderfar Bibbi Rønnevik giftet seg med Anna Klovning før de senere flyttet til Haugesund og Hauge hvor de drev Rønnevik Colonial i Haugevegen. Jeg er en hyppig gjest på badelandet sammen med våre to gutter. Jeg har feiret mange nyttårsaftener på Hamrane i barne- og ungdomsårene. Ikke hos gamleordføreren, men hos naboen hans. Jeg har badet og kjørt båt i fjordene og søsteren til min kone og hennes datter bor her. Jeg merker ikke at jeg har kjørt inn i en annen kommune når jeg kjører fra Haugesund.
 
Tysvær har ikke hatt stortingsrepresentant siden 1993 og det vil ved utgangen av denne valgperioden være 20 år siden kommunen hadde egen stortingsrepresentant. Men sist var KrFs John S. Tveit som satt i to perioder og var til og med komiteleder først i kommunalkomiteen og så til slutt i selveste samferdselskomiteen. Dette gjør at det påhviler oss som sitter på Stortinget fra denne regionen et spesielt ansvar å ivareta Tysværs interesser. Redaktør Alf Einar Kvalavåg har sterkt bidratt til at Tysvær Bygdeblad står på pensumlisten min hver uke ettersom Rogalandsbenken får den tilsendt direkte til våre personlige postkasser på Stortinget. Det er lurt. Jeg leser den hver uke. I tillegg til at rogalandsbenken er oppdatert på hvem som vant kakelotteriene sist uke får vi også innblikk i de lokale sakene som tysværbuen er opptatt av, og som ikke står i de andre lokalmediene.
 
Jeg sa i min valgkamp at jeg ønsker å være regionens mann på Tinget, ikke bare Høyres mann, eller Haugesunds mann. Jeg skal også være Tysværs mann på Tinget. Det er noe jeg prøver å leve opp til på Stortinget. Jeg tar derfor svært gjerne i mot henvendelser fra innbyggere, næringsliv og kommune. Selv om vi er i opposisjon så opplever jeg at hele Rogalandsbenken jobber godt sammen for regionale saker. Vi kan bruke mange virkemidler for å få regjeringens og Stortingets oppmerksomhet, spørretimen, interpellasjoner og representantforslag. Men vi kan også brukes til å gi råd og å bli gitt råd til.
 
Jeg var i juni på dagsmøte med Tysvær næringsforum. Det likte jeg svært godt og er noe jeg håper kan bli en årlig tradisjon. Mange er i Oslo på møter og hvis jeg har anledning så tar jeg gjerne i mot for en omvisning inne på Stortinget, og eller et møte med dere. Bare gi beskjed. Jeg har til og med hatt besøk av Tysvær Bygdeblad på kontoret mitt! Jeg har jobbet med gasskraftverket på Kårstø, avgiftene på bruk av naturgass, strandsonen og kommunestyrets ønske om utvidelse av steinuttaket på Espevik.
 
Tysvær står midt oppe i store saker hvor nasjonale styresmakter bestemmer utviklingen.
1. Det gjelder forvaltningen av strandsonen!
o Tysvær har 220 km kystlinje
o Mange hytter, campingplasser
o Grundere, øyer, prosjekter
o Fylkesmannen
o Lokalt selvstyre
2. Det gjelder viktigheten av å ha en industripolitikk
a. Statoil Kårstø har nettopp feiret 25-årsjubileum. I løpet av 25 år er det blitt investert 39 milliarder kroner. 7 milliarder er tilfalt lokal industri. Vertskommunen Tysvær er gått kan årlig innkassere godt over 100 millioner kroner i eiendomsskatt (
i. For å opprettholde utnyttelsen av anlegget vil det være behov for tilgang på ny rikgass og lettolje fra 2020
ii. Viktig med leting og utvinning av nye felt. Lofoten påvirker oss!
iii. Gudrun-feltet starter levering i 2014. Fremtiden ligger i de stengte områdene.
b. Naturkraft Kårstø
i. Like rammebetingelser for gasskraftverk
ii. Dobbelt virkemiddelbruk
c. Gassindustri
d. Haugaland Næringspark
i. Gismarvik
1. regionens fremtid for plasskrevende industri
Haugaland Næringspark på Gismarvik er 5 000 mål stort og regulert for industri og næringsformål.
 
Naturgassledningen Åsgard som går inn til Kårstø-anlegget, grenser mot næringsparken i sør. Til og fra Kårstø-anlegget går rørledningene Sleipner kondensat, Statpipe import og Statpipe eksport i trasé like ved næringsparken.

I nord avgrenses næringsparken av 300 kV strømnettet til Hydro Aluminium Karmøy fabrikker. T- forbindelsen (undersjøiske tunneler) har ett av sine innslagspunkt i Haugaland Næringspark og skal forbinde Karmøy-, Haugesund- og Tysvær- kommunes hovedvegnett med kyststamvegen.

Dette gir særs gode logistikkforhold for industri/næring med kunder på kontinentet. Når det moderne kaianlegget i Førdesfjorden står ferdig vil Haugaland Næringspark fremstå som et av landets beste etableringssteder for energikrevende industri og industri som benytter naturgass som råstoff eller energi.
 
Når Rogfast er ferdig er dette fylkets mest spennende industriområde og kan avlaste Stavangerregionen i deres tomtemangel, høye priser og kamp mot landbruksjorden. Som fylkesordføreren sier; det er nærmere for folk på Randaberg og Rennesøy å kjøre til Gismarvik, enn til Forus. Det er tankevekkende og svært inspirerende! Her slipper folk å bo i tiende etasje i fremtiden, ha kort veg til jobben og gunstige etableringsvilkår for næringslivet.
 
Tysværs kommunes kommunevåpen er en Hegre, mens kommunens verdier er aktivitet og trivsel. På nettleksikonet wikipedia kan vi lese følgende om gråhegren:  Den jakter ved å sitte stille i vannkanten i timevis for å vente på byttet sitt. Men Tysvær er ikke kjent for å være grå og avventende. Rett før jul fikk vi vite at Rogaland er landets beste mattefylke basert på de nasjonale prøvende for ungdomsskoletrinnet. Og at Tysvær, sammen med Sola, topper i Rogaland. Det er det all grunn til å være stolte over for alle sammen!
 
Tysvær er også kjennetegnet ved at dere har en større andel av den yngste befolkning enn landet og fylket og det i det fylket som har landets yngste befolkning! Dere har også en mindre andel av de eldste enn både landet og fylket. Men også svært mye lavere innvandrerandel. Dere er en pendlerkommune og dere er en vekstkommune.
 
Tysvær kommune har 10.000 innbyggere. og ligger svært sentralt i Haugesundregionen som utgjør et felles arbeids- og boligmarked for ca. 100. Tysvær har gode inntekter, velutvikla kommunale tjenester og en flott kystlinje på 220 km, men som staten forveksler med strandlinje. Dere er vertskommune for Statoil Kårstø som er Europas største ilandførings- og prosesseringsanlegg for gass. Haugaland næringspark er under utvikling sør i Tysvær, som en av landets største industriparker. Det er omfattende planar for Aksdal, med næringspark, kjøpesenter, storhandel og nye boligområder. T-forbindelsen mellom Karmøy og Tysvær, nye kryss og oppgradering av E 134 til Drammen og E 39 Rogfast til Stavanger vil gjøre Aksdal til et enda viktigere trafikalt knutepunkt på Sør-Vestlandet.     
 
Jeg har gjennom 14 år i Haugesund bystyre og fire år i Rogaland fylkesting og nå ett år på Stortinget lært regionen vår godt å kjenne. Og jeg er sikker på at fremtiden er positiv. Utvikling er alltid positivt. Nye veger. Nye broer. Nye tunneler. Bedre og mer samarbeid. Mellom kommuner og mellom næringsliv. Dette er alltid grunnlaget for videre vekst. Derfor må vi glede oss til Rogfast åpner. Dette sammen med åpningen av to nye tunneler over Haukeli innen 2020 vil gi oss mange muligheter og utfordringer som vi vil mestre.
 
Vi befinner oss i en region som har mye som andre vil ha. Derfor må vi bli sterkere sammen.
 
I hele Helse-Norge pågår det store strukturdebatter som får debatten internt i Helse Fonna-kommunene til å blekne i alvorlighetsgrad. Fremtiden for selve foretakene er sannsynligvis over, men sykehusene vil bestå og hva som skal foregå inni dem, og etter 2013, sammen med kommunene i Samhandlingsreformen, er en debatt som krever tyngde når krav skal fremsettes. Jeg tror våre krav blir mer lyttet til hvis vi er en kommune med 50. – 60.000 innbyggere, enn samme antall innbyggere i fire kommuner. Vi har felles interesser her i regionen.
 
Vi ser det også i Politiet. Av 27 politidistrikt er vi ett av de fire som kommer dårligst ut fordelt på antall politistillinger fordelt på innbyggertall. Vi har kun 1.1 politistillinger per 1.000 innbyggere, mens målet er 2! Vi vet at innslagspunktet for enda flere politifolk er kommunegrenser. En kommune på 50.000 hadde for vår del utløst kanskje 50 nye stillinger til Politiet. Kriminelle tar ikke hensyn til kommunegrenser, men Politidirektoratet og regjeringen gjør det. Det kan vi gjøre noe med.
 
Vi ser det også i det lokale selvstyret og arealplanlegging. Mange kommuner som alle vi ha de samme innbyggerne legger til rette for boliger, næringsutvikling og det gode liv, men Fylkesmannen stopper mange gode planer. Selv om kommunene samarbeider med hverandre og med fylkeskommune og fylkesmann, opplever vi at statsmakten med sete i Stavanger bestemmer for mye over hva vi får lov til og særlig hva vi ikke får lov til. En større kommune vil kunne gi mer helhetlig planlegging, mer forhandlingsmakt med fylkesmannen og større pondus når innsigelsessaker ender opp i departementene.
 
I Tor Inge Vormedals bok ”Historien om Haugalandet, 1960-tallet” er fire sider viet til Tysvær kommune hvor temaet er de mange kommunesammenslåinger som skjedde i Haugesundregionen på midten av 1960-tallet. Antall kommuner hos oss ble redusert fra 23 til 9 etter at Schei-komiteens arbeider fra 1946 til 1962 (!) ble vedtatt og tilpasset av Storting og regjering.
 
Tysvær og Nedstrand ble slått sammen til en kommune fra 1.1.1965, altså temmelig nøyaktig 46 år siden. Det er verdt å merke seg at Schei-komiteen foreslo at både Tysvær og Nedstrand skulle bestå som selvstendige kommuner, men kommunaldepartementet overprøvde dem.
 
”Kommunestyret i Nedstrand ønsket å bestå som selvstendig kommune og fattet i juni 1963 følgende enstemmige vedtak: Nedstrand kommunestyre kan ikke se noen fordel med kommunesammenslåing”, mens Tysvær kommunestyre ønsket en sammenslåing velkommen. I tillegg kom tre skolekretser på østsiden av Førresfjorden med inn i den nye kommunen, nemlig Stegaberg, Gismarvik og Førre. Dessuten fikk Tysvær søre Skjold, som besto av Grinde, Dueland og Yrkje. Alt dette ble bestemt av departementet siden det ikke var lokal enighet. Til og med navnet ble bestemt i Oslo, navnet ble som kjent Tysvær selv om Leiranger var deres opprinnelige forslag.
 
I hele Norge pågår det en debatt om hvordan fremtidens kommunestruktur vil bli. De som tror og håper at alt kommer til å bli som det er i dag bør revurdere sin analyse og starte arbeidet med å tegne lokalsamfunnet på nytt. Om 20 år har vi fått vegene vi har bedt om. Jeg er helt sikker på at Stavanger, Rennesøy, Randaberg og kanskje også Sola er blitt en kommune. Jeg mener derfor tiden er moden for at kommunene i Haugesundregionen legger synsing og følelser bak seg og starter et forpliktende arbeid hvor målet er bedre, tryggere, mektigere, færre og mer moderne kommuner i vår region.
 
Når Rogfast kommer, er sjansen stor for at det er Stavanger kommune vi kjører inn i når vi kommer ut av tunnelåpningen under Boknafjorden.
 
Det er mitt ønske at den kommunen siddiser kommer til når de kjører andre vegen er en kommune som da vil bestå av Bokn, Tysvær, Haugesund og Sveio. På dette tidspunktet vil denne kommunen ha ca 60.000 innbyggere. På størrelse med Drammen, Skedsmo og Sandnes. Vi vil være nabokommune og landfast til Stavanger og vi vil ha et nært samarbeid med Sunnhordland kommune som igjen vil bli landfast med en utvidet Bergen kommune noen år senere. Da har vi en time til Stavanger, to timer til Bergen og 4.5 time til Oslo. I bil. Og vi må stå sammen for å være sterke.
 
Tysvær kommune har gjennomført kommunesammenslåinger før og har også vært villige til å gjøre det igjen. For fire år siden lå alt til rette for en fornuftig sammenslåing med Bokn. Den var så fornuftig at ingen i Tysvær krevde folkeavstemning om saken, men dessverre sa velgerne i Bokn nei til sammenslåing med Tysvær.
 
Historisk så er det altså ikke viljen i Tysvær kommunestyre det har skortet på. Det er en politisk arv som er verdt å ta med seg. Det som er interessant med Tysvær er at det er mange sterke bygder hvor identiteten heldigvis er sterk, men man har ikke bygdelister ved valgene.
 
Livskraftige steder med hvert sitt særpreg som Hervik, Slåttevik, Tysværvåg, Aksdal, Frakkagjerd, Førre, Yrkje, Skjoldastraumen, Grinde og Nedstrand har funnet sammen. Betegnelsen tysværbu gjelder alle og klinger godt, selv om ingen av bygdene heter Tysvær.
 
Det betyr at velgerne og kommunestyrets partier over tid har klart å balansere interesser på en god måte, selvsagt til tross for lokaliseringsstrid og nedleggingsstrid fra tid til annen også her.
 
Det betyr også at Tysvær har de egenskapene som skal til for å lykkes med en ny og stor kommune. Og dersom man selv utarbeider manus og står for regien, som min kone ville sagt det, kan man stille krav og er godt forberedt. Tysvær har i dag et godt forhold til alle nabokommuner, men særlig Bokn, Haugesund og Sveio. Disse fire kommunene vil bli et tyngdepunkt på Vestlandet og ved selv å ta initiativ til en slik prosess så vil man slippe at Oslomakten dikterer et tvangsekteskap i fremtiden.
 
Jeg mener helt bestemt at Tysvær sitter med nøkkelen til vårt nye regionale kart i fremtiden og at neste kommunestyreperiode bær være starten i alle kommuner på en prosess hvor målet er sammenslåing av kommuner for bedre tjenester til innbyggerne, en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte, en kommune som blir en kjempe innen service- og handel, industri, gass, maritim næring og reiseliv som vil føre til at flere velger oss. Kanskje starter det hele etter en interkommunal komlemiddag på Borgøy i 2013 med navnet Borgøy-erklæringen, eventuelt  Fjørsilkebris-erklæringen?
 
Tusen takk for oppmerksomheten og som sagt; et riktig Godt nytt år!