fredag 17. desember 2010

Heftig og begeistret forenkling!

I dag har regjeringen omsider valgt å lytte til Høyre.

Det er ikke få ganger vi i Høyre har foreslått, debattert og forsøkt satt på dagsorden behovet for en enklere hverdag for småbedriftene.

I over to år har Høyre ventet på at regjeringen skulle fjerne revisjonsplikten på småbedrifter med under kr. fem millioner i omsetning.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 130.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste har og vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Høyre ser med glede frem til å stemme for dette forslaget.

Men dette er bare en begynnelse. Høyre har mange flere forslag som vil forenkle livet for småbedrifter. Det er forslag som regjeringen har stemt ned før, men som vi håper kan få fornyet støtte.

En logisk fortsettelse av å fjerne revisjonsplikten er å redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra ti til fem år.

tirsdag 14. desember 2010

Når brente kirker skal gjenoppbygges

Jeg har sendt dette spørsmålet til kirkeministeren etter en dialog med kirkebyggkonsulenten i Stavanger bispedømmeråd og pågående saker i Kopervik, Hønefoss og Våler.

I dag blir det gitt statlig rentekompensasjon til vedlikehold av kirkebygg. Når kirker bli brent ned oppstår det i dag mange problemstillinger som raskt må løses. Ett av dem knytter seg til finansiering av ny kirke ettersom en ny kirke må forholde seg til dagens regelverk, plan- og bygningslov, forsikringssbeløp og kommunale investeringsbudsjetter. I dag finnes det ingen støtteordning for erstatningskirker. Vil statsråden ta initiativ til å f.eks. utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til denne type nybygg?

Når kirker brenner ned til grunnen får mange menigheter store utfordringer. Mange er opptatt av å finne erstatningslokaler raskt og sikrer historier, bilder og eventuelle ting som er berget ut av kirkene. Etter hvert må man også ta stilling til om, hvor, når og hvilken kirke som skal bygges til erstatning for den gamle. I det siste året pågår det tre slike prosjekter i Norge. Dette gjelder Våler, Hønefoss i Ringerike kommune og Kopervik i Karmøy kommune. Felles for alle er at det til slutt vil foreligge et forsikringsoppgjør. Men i svært mange tilfeller vil ikke oppgjøret dekke byggingen av en ny kirke.

Grunnen til dette er ofte følgende; De eldre kirkene har ofte gravplassen like innpå kirkeveggen slik at det er vanskelig å benytte branntomten. Nye krav som eksempelvis universell tilgjengelighet samt en rekke bygningsmessige krav, gjør at den gamle tomten kan være for liten.

I Hønefoss og Kopervik har det vært stor økning i befolkningsgrunnlaget, slik at det også blir krav om flere sitteplasser enn den gamle kirken hadde.

Moderne krav og ønsker om en arbeidskirke, eventuelt en moderne kirke, kolliderer ofte med hva tilgjengelige midler etterpå fra forsikringsoppgjøret.

Det er ofte Kirkelig Fellesråd som vil være byggherre og mange vil være avhengig av private innsamlingsmidler og kommunale investeringsmidler for å realisert en ny kirke. Dermed havner nytt kirkebygg på lokale politiske prioriteringslister og vil måtte kjempe sammen med skoler, barnehager, veger og sykehjem om midler.

Resultatet er usikkerhet om prosjektering, størrelse, beliggenhet og tidspunkt for når nytt bygg skal stå ferdig.

Det er gode erfaringer fra rentekompensasjonsordninger for skoler, omsorgsboliger og vedlikehold av kirkebygg.

Denne type kirkebyggsaker havner mellom mange stoler og ting tyder på at staten rimelig enkelt, og uten særlig provenyeffekt, vil kunne stimulere til raskere reetablering av kirkebygg gjennom f. eks utvidelse av rentekompensasjonsmodellen. Eventuelt en ny ordning spesielt tilrettelagt for slike situasjoner.

Det vil ha positiv effekt for alle involverte. Kirker betyr mye for lokalsamfunnene og mange får økt fokus på hva de har mistet når en kirke har brent ned.

Jeg viser også til en henvendelse kirkebyggkonsulent Finn Bårdsen i Stavanger bispedømme har gjort til regjeringen i november 2010. Jeg tror det er viktig at staten har et økt fokus på denne problemstillingen i fremtiden og inviterer statsråden til å ta initiativ i denne sammenheng i tråd med mine begrunnelser for spørsmålet.

Når elever blir kasteball

Jeg har i dag lest følgende artikkel i Haugesunds Avis; http://www.h-avis.no/nyheter/matte-ta-ekstraar-1.5886216 Det ledet meg til å utfordre kunnskapsministeren. Slik kan vi jo ikke ha det.

Derfor har jeg nettopp levert følgende skriftlige spørsmål til kunnskapsminister Kristin Halvorsen som har svarfrist til mandag i neste uke.

I Haugesunds Avis den 14.12.10 fremkommer det at en elev mistet muligheten til å få vitnemål etter en administrativ feil. Eleven gikk de to første årene på privatskole, mens siste år ble fullført på Haugaland vdg. Årsaken oppgis å være at fagkretsen ikke er lik mellom privatskoler og offentlige skoler og at fritak for fag ikke alltid fanges opp slik at man ender opp med for få timer ved endt skolegang. Skolen oppgir at dette gjelder flere elever. Hvordan vil statsråden sikre at det etableres rutiner for dette i overgang mellom skoler?

Retten til å velge mellom offentlig og privat skole har sin hjemmel i Lov om private skolar med rett til statstilskot. Formålet er å gi foreldre og elever mulighet til selv å velge andre enn offentlige skoler.

Private skoler skal drives etter læreplaner godkjent av departementet. Skolene skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring, jf. opplæringsloven § 2-1 første ledd og § 3-4 første ledd.

I denne konkrete saken fikk eleven beskjed fra sin første skole at det ikke var nødvendig med tre timer naturfag i uken når hun begynte på ny skole ettersom hun allerede hadde tatt disse. Dette viste seg å være feil og den fylkeskommunale videregående skolen oppdaget heller ikke at eleven manglet disse timene før vitnemålet skulle utstedes. Resultatet ble at hun ikke fikk vitnemål, og må nå ta tre timers undervisning hver uke for å sikre seg det vitnemålet alle parter trodde hun allerede hadde krav på.

Haugaland videregående skole innrømmer feilen, og legger også til at dette dessverre ser ut til å gjelde flere elever.

Jeg er bekymret for om skolene har de rette rutiner for å håndtere informasjon, karakterer og hvilke fag som er fullført eller påbegynt når elever melder overgang fra privat til offentlig skole, eller omvendt.

Det er grunn til å tro at denne saken ikke er enestående i landet og det er ikke heldig hverken for eleven, privatskolen eller den offentlige skolen at man mister progresjonen i utdanningsløpet basert på sviktende formalia som ikke kan lastes eleven.

Jeg vil anbefale statsråden å ta initiativ til at det utarbeides klare rutiner for overgangen mellom private skoler og elever, slik at krav til undervisningstimer, eksamensresultater, standpunktkarakter, hvilke krav som mangler og er oppfylt og annen relevant informasjon klart kommer frem i slike tilfeller.

I dette tilfellet blir det opplyst at eleven selv jobber i en matbutikk ved siden av å ta disse timene mens hun venter på å søke seg inn på et årsstudium på en høyskole.

I slike tilfeller som dette, hvor skolen har gjort en feil, bør skolene også tilby en raskere måte å få fullført faget på enn tre timer per uke, dersom elevene dette gjelder selv ønsker det. Det burde være mulig for en skole å tilby intensivkurs med eksamen kort tid etterpå, f. eks i sommerferien eller innen høsten starter slik at resultatet foreligger før opptak til høyere utdanning utløper.

mandag 13. desember 2010

Hva er alternativet til DLD?

Hva er alternativet til DLD?

Mange motstandere av direktivet fremstår som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt.

Til nå har motstanderne av datalagringsdirektivet vært i en felles leir. Det er på tide at datalagringsmotstanderne kommer opp av skyttergravene og diskuterer datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring.

Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Senterpartiet foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Et slikt forslag avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring.

Jeg har noen spørsmål til motstanderne av datalagringsdirektivet.
• Er vi enige om at datatrafikk må lagres?

• Forsvinner trafikkdataene og muligheten for å få innsyn i disse dersom man ikke vedtar DLD?

• Kan datatrafikk gjøres tilgjengelig for politiet, eller skal det bli slutt på det?

• Vil dere i så fall bruke samme mekanismer for å sikre at dataene ikke blir misbrukt? Vil et nei til datalagringsdirektivet bidra til at norsk lagring blir sikker? Hvorfor er det i så fall i motsetning til et datalagringsdirektiv?

• Er det ikke bedre at en domstol skal ta avgjørelsen om tilgang til trafikkdata enn slik som i dag med Post- og teletilsynet?

• Er det ikke bra at direktivet er ment å kjempe mot alvorlig kriminalitet og hva skal politiet gjøre for å etterforske fremtidens kriminalitet hvis politiet ikke kan bruke trafikkdata? Er ikke trafikkdata et slags digitalt fotspor og fingeravtrykk som erstatter det politiet kan bruke i den virkelige verden?

• For de som er positiv til lagring, men ikke lagringsplikt, har man da tenkt over at man da ikke får disse dataene i fremtiden?

• Fremtidens lagring av trafikkdata for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Hvordan skal man da sikre denne informasjonen hvis man ikke kan vise til et lovverk?

• Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Skal de ikke få lov til dette lengre? Hvis de skal så er jo også motstanderne for bruk og innsyn i trafikkdata og da er vel uenigheten på nyanser og ikke prinsipper?

• Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn. Tror man ikke på disse tallene eller er man villige til å si at dette ikke er viktig nok for etterforskningen?

• Senterpartiet og andre åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Er det ikke da underlig hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv?

• Er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for noen av motstandere og ikke hensynet til personvern?

• Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som noen av motstanderne likevel vil innføre i egen norsk lov?

• Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp?

Høyres stortingsgruppe har ikke konkludert i denne saken. Både landsmøtet, sentralstyret og mange tillitsvalgte er svært skeptisk og partiet har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet. Jeg har sagt at det er flere ja-argumenter, enn nei-argumenter.

Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg synes det er på tide at motstanderne av datalagringsdirektivet fremmer sitt alternativ. Det er for enkelt å bare være imot. Trafikkdata vil fortsatt eksistere uavhengig av et datalagringsdirektiv og eksisterer i dagens Norge uten et direktiv.

Jeg gleder meg til prosessen i Høyres stortingsgruppe og ser frem til en grundig behandling av saken.

tirsdag 7. desember 2010

Skjemaveldet må reduseres

Høyres mål om et enklere Norge har sin bakgrunn i vår innfallsvinkel for hvordan vi mener at de som skaper arbeidsplasser og verdier skal behandles.

Jeg mener det må bli administrativt enklere og mindre ressurskrevende å starte, eie og drive bedrifter i dag.

Når vi besøker bedrifter er det oftest skjemaveldet som går igjen som tema. Hvor mye energi som suges ut når konvolutter åpnes og man ser at samme info skal fylles inn igjen og hvor mye tid og fokus dette tar bort fra bedriften. Særlig for småbedrifter og nyskapte bedrifter som ikke har sekretærer til slikt arbeid. De må forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgavene som større bedrifter og bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter. Det fjerner fokus og ressurser fra verdiskapingen i bedriftene


Regelforenkling har vært en del av den uttalte næringspolitikken i mange år. Og temaet er fortsatt aktuelt: Så sent som i februar 2010 satte NHOs medlemmer temaet på plass nr. 2 på listen over viktige rammebetingelser!

Etter fem år i regjering har de rødgrønne null resultater av substans å vise til. Der ett skjema forsvinner, kommer ofte to nye til. Norsk næringsliv bruker ca. 54 milliarder kroner på å oppfylle regler om rapportering. Ca 20 milliarder av disse gjelder landets småbedrifter. Med dagens tempo vil det ta 140 år å nå et eventuelt mål om 25% reduksjon i skjemaveldet.

Sveitsiske World Economic Forum plasserer Norge på 59. plass i offentlige reguleringer. Dette går frem av en undersøkelse i 139 land. I kategorien Burden of government regulation svarte over 13 000 bedrifter og svarene bragte Norge til en 59. plass i denne kategorien, som er ti plasser dårligere enn i forrige undersøkelse. Alle de andre nordiske landene kom bedre ut enn Norge. Også Rwanda.

Men det man har gjort er å konsekvent nedstemme alle forslag fra Høyre og opposisjonen som ville gjort hverdagen for norske jobbskapere bedre enn i dag. Giske er som Peer Gynt: Ja, tænke det; ønske det; ville det med, men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!

Når man skal fylle et mål om å forenkle med innhold, så betyr det at man også må ta noen upopulære grep. Det kan virke som om byråkratiets ryggmargsrefleks er at alle skjemaer er viktige og at alle kontroller er nødvendige, og dessuten skapes det jo arbeidsplasser av slik aktivitet må vite.

Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Registeret utarbeider årlig en belastningsstatistikk, som viser bedriftenes tidsbruk når det gjelder innrapportering til statlige myndigheter. Per 31. desember 2008 hadde Oppgaveregisteret oversikt over 767 statlige skjema, og det var mulig å rapportere elektronisk gjennom 371 av dem. Det er beregnet at rundt 4 600 årsverk går med på å fylle ut de statlige skjemaene.

Av de totale innrapporteringskostnadene på rundt 13 mrd kroner i 2009, gjaldt rett over 40 prosent rapportering gjennom Altinn. Fortsatt er manuell rapportering (ved brev eller faks) dominerende, med en andel på over 55 prosent.

Høyre mener det burde vært strøm på alle skjema, elektroniske skjema. Det vil sikre raskere utfylling og innsending, lettere kontroll på mottakersiden og døgnåpent.

Siden dagens regjering kom til makten er de administrative lettelsene knapt målbare. Det er heller ikke en vilje til å tørre å sette et konkret mål om reduksjon fra regjeringens side, til tross for at alle EU-land har slike målsetninger. Flere forslag fra blant annet Høyre i Stortinget er blitt nedstemt.

- Høyre vil ha en egen forenklingsmelding til Stortinget hvert år hvor alle departementer og statlige etater rapporterer om hvordan ting er blitt enklere for brukere og næringsliv, samt at det settes krav om en hensiktsmessighetsvurdering når nye skjemaer skal lagres.

- Høyre har foreslått at regjeringen må ha som målsetning å redusere næringslivets kostnader med 10% de første fire årene og deretter en ytterligere nedtrapping til 25% reduksjon.

- Høyre vil at standardinformasjon om bedriften skal rapporteres inn en gang til det offentlige og kun oppdateres ved endringer. At en bedrift skal oppgi organisasjonsnummer, navn, adresse, regnskapstall etc på svært ulike skjemaer er meningsløst for både næringslivet og staten. Staten vil dermed ha et for stort behov for å ansette folk i stillinger til å kontrollere unødvendige skjema.

- Høyre vil redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra 10 til fem år.

- Høyre vil ha en aksjelov som i større grad er tilpasset de mindre bedriftene.

- Høyre ønsker et regelråd etter svensk modell som sikrer enkle og effektive, samt samkjørte regler og skjema. I Sverige har de nå etter valget forlenget funksjonstiden med fire år, ut 2014. Riksrevisjonen har ovenfor Stortinget påpekt at konsekvenser for næringslivet ikke blir utredet nok når regler utformes.

- Høyre vil ha mer koordinerte tilsyn. Bedrifter får ulike tilsynsbesøk som tar mye fokus. Det burde være krav til samkjøring når man velger ut bedrifter, slik at ikke det blir dobbeltarbeid.

- Regjeringens egen utredningsinstruks brytes der det kreves at konsekvenser for næringslivet skal følge med. Man er for generell i sine betraktninger.

- Den britiske regjeringen har nettopp innført ”one-in-one-out”-prinsippet. Dette støtter Høyre og bør også være regjeringens målsetning.

- Dessuten handler forenkling ikke bare om å fjerne og redusere, men også å stoppe økningen av nye regler og skjemaer.

Når vi i Høyre vil ha forenkling betyr ikke det at vi mener at det ikke er behov for regler, skjema og kontrollrutiner. Men det er helt åpenbart at offentlige myndigheter ikke er samkjørte når de ber om lik informasjon fra samme firma.

Bedriftsforbundet etterlyser en konkret vilje til å forenkle som tilrettelegger for nyskapning og vekst. I august 2008 la regjeringen frem en handlingsplan med ambisjon om "betydelig reduksjon" for bedriftene. Det må være ganske så stusselig når Rambøll-rapporten ikke kan vise til nedgang.

Jeg mener at fokus på forenkling og ledelse i departementet ikke er til stede i denne regjeringen. Ikke av vond vilje, men rett og slett fordi dette ikke er eller har vært en del av hverdagen for rødgrønne politikere.

Mange tror at all politikk handler om å bevilge, men glemmer også at man skal stille krav tilbake. Resultatet er at byråkratiet vokser, offentlig sektor vokser – alle finansiert av næringslivet som stadig må dokumentere mer. En ny regjering med Høyre i førersetet vil endre på dette. Både i praktisk politikk, men også i konkrete forslag. Et mål på 25% å strekke seg etter vil forplikte. I dag vannes alt ut. De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige har begge fastsatt tilsvarende målsetninger som Høyre ønsker. Rapportene tyder på at Danmark har redusert sitt skjemavelde med 20% og Sverige er på god veg med en reduksjon på 7%.

Også skatte- og avgiftspolitikken vil bidra til en enklere hverdag for næringslivet. Et bortfall av formueskatt og arveavgift ville vært et meget godt bidrag til forenkling i tillegg til at bedrifter ville blitt mer økonomisk selvhjulpne.

Revisorforeningen har lagt frem forslag til en egen mikroaksjelov som kan bety stpre besparelser for små AS som er eid av en person. NARF mener aksjeloven er for omfattende, omstendelig og formalistisk for små og mellomstore AS. Fremveksten av NUF’er viser at norsk selskapslovgivning er for byrdefull sammenlignet med andre land.

Når det gjelder ønsket om å fjerne revisjonsplikten for småbedriftene, har regjeringen hatt to og et halvt år på seg etter at NOU forelå.

I EU sitt regelverk kan man fjerne revisjonsplikten for bedrifter som har omsetning under 8.8 millioner Euro, har en balanse på mindre enn 4.4 millioner Euro og har færre en 50 ansatte.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 150.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Regjeringen har flere ganger varslet en sak om revisjonsplikten før jul 2010. Så vil de neste ukene se om statsråd Giske klarer å levere en julegave til næringslivet og Stortinget.

onsdag 1. desember 2010

Et enklere Norge

På torsdag har jeg en interpellasjon til næringsminister Trond Giske om behovet for enklere regelverk og redusert skjemavelde for innbyggere og næringsliv i Norge.

Nedenfor er interpellasjonen slik jeg har utarbeidet den. Jeg gleder meg til morgendagens duell mot Giske i stortingssalen. Det er satt av 90 minutt, så dette blir spennende.

Finansdepartementet opplyser at næringslivets administrative kostnader har økt i perioden fra 2006-2009, til tross for at målet var å redusere skjemaveldet og kostnadene. I hele denne perioden har de rød-grønne hatt makten og økt næringslivets byrder fremfor å redusere dem.

Flere rapporter med konkrete forslag om forenkling er lagt frem, men resultatene uteblir. Statsråden har uttalt at han vil kutte skjemaveldet med 7 milliarder kroner.

Høyre mener dette er for lite ambisiøst. En forsiktig start må være at Stortinget fjerner revisjonsplikten for små aksjeselskap.

Hvilken strategi har statsråden for å ta næringslivets behov på større alvor, høre på de tiltak som næringsliv og en samlet opposisjon har fremmet tidligere for forenkling og avbyråkratisering og når kan næringslivet se konkrete resultater av arbeidet?