Forbrenningsavgiften må fjernes

Av: Arve Kambe, stortingsrepresentant, Høyre, medlem av Finanskomiteen

Forbrenningsavgiften må fjernes

I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.

For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.

Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.

På bakgrunn av dette har det blitt bygget en rekke anlegg for forbrenning av avfall i Norge. 11 anlegg er for tiden under bygging eller planlegging med leveranse til fjernvarme, mens tre anlegg er under bygging eller planlegging med leveranse av industridamp. Totalt er det foretatt seks til åtte milliarder kroner i private og offentlige investeringer. Myndighetene har klart ønsket og tilrettelagt for utbygging av fjernvarme. Mye av disse investeringene har derfor skjedd med statlig støtte. Av totalt 8 investerte milliarder har staten gjennom ENOVA gitt tilskudd på kr. 2 milliarder.

Da er det ironisk at forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.

Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.

Den særnorske forbrenningsavgiften er en vesentlig årsak til avfallslekkasjen til Sverige. Avgiften bidrar til at norske anlegg får dårligere konkurransevilkår enn det svenske anlegg har. Avgiften virker motsatt av statens store satsing på fornybar energi og fjernvarmeutbygging. Det er derfor nødvendig å fjerne avgiften for å sikre en videre vekst i fjernvarme, å oppfylle Regjeringens fornybarmål og å utnytte en viktig energiressurs.

Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall. Arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 20- 30.000 flere trailere må rulle på norske veger.



Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.

Det er viktig å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for at markedet skal bli intressert i å ta tunge investeringer som på sikt kan være lønnsomme og miljøriktige. For å skape interesse og få frem risikovilling kapital for store investeringer er det behov for stabilitet. Avfallsforbrenning og fjernvarme er begge deler typiske eksempler på slike investeringer, og den uklarhet som er rundt rammebetingelsene på dette området er derfor problematisk.

Følg meg på Twitter fra i kveld!

kl. 18.00 skal jeg skoleres i å bruke twitter.

Så i kveld kan de som vil starte å følge meg.

Jeg har valgt følgende kreative navn på twitter: arvekambe

Høyre er best for skipsfarten

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Else-May Botten har i flere av landets regionaviser kommet med anklager om Høyres skipsfartspolitikk, som viser at hun ikke kjenner den maritime næringens behov godt nok.

Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til bosettingen i distriktene og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.

For å sikre næringens konkurransedyktighet og beholde maritim kompetanse i Norge mener Høyre at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Vi ønsker EU-medlemsskap fordi det vil være positivt for norske sjøfolk og rederier. Et vesentlig poeng som gjør at mange ikke flagger inn til Norge er den særnorske formueskatten. Høyre vil fjerne formueskatten for alle, både for pensjonister, småbedrifter og rederier. I tillegg støttet ikke Høyre regjeringens bakholdsangrep på rederiene som tok fra dem over 14 milliarder kroner over natten. Dette emnet pågår det nå to rettssaker på og har tappet rederiene for svært viktig egenkapital i de tider hele bransjen er inne i. Mange rederier er også familieeide og Høyre har foreslått å avvikle arveavgiften med virkning fra 1.1.2010.

På den annen side, har Høyre en annen nettolønnsordning enn regjeringen. Mens Venstre vil avskaffe hele ordningen, og Arbeiderpartiet kutter 3.5% i nettolønnsordningen i 2010, ønsker Høyre å sikre de nordmenn med offiserutdanning nettolønnsordning. I sum er Høyres politikk betydelig bedre for den maritime næringen. Høyre ønsker også oljeleting utenfor Lofoten som vil gi hele vår lokale leverandørindustri, inkludert rederiene, store oppdrag i utbygging, lete - og driftsfasen. I tillegg ønsker Høyre å heve avskrivningssatsene i vårt statsbudsjett for å bistå næringen og øke nyinvesteringene. Våre skipsverft langs kysten og eksportrettet industri er avhengig av en regjering som ikke fører en økonomisk politikk hvor det offentlige stikker av med alle pengene, og lar industrien betale med en økt kronekurs, økte lønninger og økt rente.

I de siste årene har man kommet et stykke på veg i den maritime politikken, men jeg er bekymret for fremtiden. Det som Botten ikke forteller leserne er at regjeringen og Arbeiderpartiet har engasjert konsulentselskapet Econ Pöyry til å vurdere nettolønnsordningen. Det vi alle vet er at når Arbeiderpartiet ber om evalueringer, så er det fordi de vil ha et faglig grunnlag for å kutte i neste omgang. Derfor blir det interessant å følge representanten Bottens ordbruk når neste års statsbudsjett legges frem.

Fra Brustad-bu på land til Solheim-bod i 100-meterssonen?

Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

Før forskriften er endelig vedtatt, rapporteres det at ulike fylkesmenn praktiserer tolkninger av naust, kaier og brygger ulikt og at innstramninger allerede gjøres. I naustområder skal det ikke tillates kai eller brygge foran naustet. Fylkesmannen i Hordaland vil at vi skal slutte å bruke ordet naust og kalle det for en bod på inntil 30-40 m2.

På onsdag 9.12 må statsråden svare meg på dette spørsmålet i Stortingets spørretime:

Vil statsråden følge høringsuttalelsene fra vestlandets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning og mer lokalt selvstyre?

Jeg får to tilleggsspørsmål og skal presse på for at regjeringen gjør det enklere, ikke vanskeligere, å bo langs kysten.