fredag 15. april 2011

Skilttull fra Statens Vegvesen

I Haugesunds Avis 12.04.11 fremkommer det at Statens vegvesen, region Vest, ikke har satt av penger til skilt langs riksveger og europaveger, hverken i 2010 eller 2011.

Flere reiselivsbedrifter fortviler og turister går glipp av flotte opplevelser og norsk reiseliv går glipp av inntekter. Til tross for enighet om skiltavtaler kommer ikke skilt opp og private får heller ikke mulighet til å forskuttere slike skilt.

Jeg har derfor utfordret statsråd Kleppa med et skriftlig spørsmål for å sørge for at bedrifter kan forskuttere skilt og eventuelt åpne opp for at de selv kan ta kostnaden.

Vegskilt finansieres enkelt i forbindelse med nye veger da dette inngår i total utbyggingskostnad. Det oppstår utfordringer knyttet til skilter etter hvert som ønskede virksomheter etablerer seg nær våre hovedveger.

For svært mange av dem er det viktig for eksistensen at det gir opplysninger til bilister at tilbud om mat, overnatting, opplevelser og servicetilbud finnes.

Dette er svært viktige steder for et godt norsk reiselivsprodukt og god distriktspolitikk. Derfor synes jeg det er underlig at staten ikke er mer løsningsorientert når det finnes lokale ønsker som er løst gjennom en skiltavtale, mens det er Vegdirektoratet som setter foten ned for at skiltet kan komme opp umiddelbart dersom private forskutterer kostnaden.

På prinsipielt grunnlag vil jeg også bemerke at det kan være grunn til en diskusjon om det er staten som skal ta kostnaden for å drive markedsføring via skilter for private bedrifter. Dersom private bedrifter selv kunne betalt for disse skiltene, men med en forutsetning av at Staten vegvesen godkjenner utforming, omfang, skrift og plassering ville slike skilt ikke gått ut over vedlikehold av vegene, slik Vegvesenet i dag hevder det gjør.

Mange vil derfor sette opp egne hjemmelagde skilt i mellomtiden som både ikke alltid passer i forhold til stedets flotte natur, men også kan settes opp på steder som kan medføre trafikkfarlige situasjoner.

Dersom Statens vegvesen hadde vært raskere med sin saksbehandling og ikke minst selve monteringsarbeidet, ville slike mellomløsninger vært unngått.

Jeg synes det er trist at flotte lokale bedrifter som Rullestad Aktiv Fritid, som driver med kafé, lefsebakeri, campingplass, butikk og guiding, må vente i årevis på noe som kunne vært fullført på en ukes arbeid med gode statlige rutiner.

Jeg ber på denne bakgrunn at statsråden sørger for at skiltet kommer på plass umiddelbart og at statsråden vurderer andre måter å finansiere slike veiskilt på.

Selve spørsmålet finner dere her; http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=50112

Svar er ventet å foreligge mandag eller tirsdag i uke 16, altså neste uke.

torsdag 14. april 2011

Opel Amera til Stortinget!

Jeg utfordret denne uken finansministeren om et stort problem som har dukket opp for Opel Ampera.

Opel Norge har søkt om avgiftsregistrering av Opel Ampera. Bilen er i hovedsak en el-bil, men med innebygd teknologi for bensindrevet aggregat slik at bilen kan ha rekkevidde på 500 km, mens batteridistanse er opp til 80 km. Toll- og avgiftsdirektoratet har konkludert med at bilen hverken er el-bil eller hybridbil og har avgiftsklassifisert den som en personbil. Flere bilfabrikanter vil lansere lignende biler og lanseringer er i fare. Vil statsråden endre regelverket slik at denne kategorien biler får ny avgift?

Opel Ampera har mulighet til å bli den første fullverdige familiebilen med elektrisk drift, ettersom den både har en størrelse, forventet sikkerhetsnivå og miljøutslipp som vil bidra til at slike biler blir hovedbil i familien fremfor en suppleringsbil for svært korte turer. Bilen har en rekkevidde på 40-80 km på batteri som kan lades i en vanlig stikkontakt. Når batterinivået synker, vil et bensindrevet aggregat starte opp for å forhindre at bilen stopper opp og kunne nå distanser opptil 500 km.

Bilen vil fungere uavhengig av ladestasjoner og de begrensninger mangel på infrastruktur for disse medfører over hele landet. Det er grunn til å tro at andre bilprodusenter også vil lansere lignende modeller i det norske markedet. Jeg viser til Norges målsetning om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken skal være 120 g/km innen 2012. Det er fortsatt et stykke til dette måles nås og det må tas et krafttak i samspill mellom myndigheter, bilimportører og bilkjøpere. Derfor mener jeg at avgiftspolitikken er godt egnet for å få til endringer i etterspørselen etter miljøvennlige biler.

Toll- og avgiftsdirektoratets (TAD) avgiftsklassifisering vil medføre enorme priskonsekvenser som vil slå ut for potensielle bilkjøpere. Hvis bilen hadde vært klassifisert som en vanlig el-bil, ville den kunne bli solgt for kr. 285.000,-. Hvis den hadde blitt klassifisert som en hybridbil ville den blitt solgt for kr. 384.000, mens med gjeldende klassifisering står den i fare for å bli solgt for kr. 450.000,-. Dette er altså samme bil, men med ulik definisjon som påvirker salgsmulighetene.

Ettersom dette er en biltype som er sterkt ønsket, både av myndigheter og forbrukere, bør norske myndigheter sørge for at lanseringen av disse bilmodellene ikke blir et miljøpolitisk mageplask hvor kun den øvre middelklassen har råd til bilen. Opel Ampera vil ha et forbruk på 0.14 liter bensin per mil basert på blandet kjøring (EU syklus), mens tilsvarende utslipp av CO2 vil være svært lave 33 g/km! Det er helt åpenbart for meg at slike biler med slike miljøresultater er nødvendige for at miljøutslipp fra biltrafikken skal reduseres drastisk. Det kan se ut som om den teknologiske utviklingen har løpt foran norske avgiftsmyndigheter, uten at regjeringen har justert klassifiseringene underveis.

Det fremkommer i brevet fra TAD til Opel Norge at teknologien ikke omfattes av ordlyden i noen av de gjeldende bestemmelsene, at det antas at lignende kjøretøy vil komme og at ingen av disse vil være dekket av ordlyden i stortingsvedtaket.

Norge bør være i forkant av utviklingen og ha et avgiftssystem som premierer slike biler fremfor vanlige personbiler.

Biltypen gir 0 utslipp på de første 60 km, og de fleste bilturene som tas er innenfor dette. Jeg synes på denne bakgrunn at statsråden må utarbeide et eget system for slike biler og også se på sammensetningen av engangsavgiften i forhold til vektkomponenten og samtidig se på årsavgiftsdifferensiering ala el-biler.

mandag 4. april 2011

Mer selvstyre i strandsonen!

Regjeringen vedtok 25. mars nye retningslinjer for strandsonen. Landet er nå delt inn i tre områder og det er en forbedring for vår region, særlig for Sunnhordland. Regjeringen foreslo som kjent å plassere oss i samme kategori som Oslofjorden, men det er vi mange som har jobbet hardt for å unngå. Men Haugesund, Karmøy og Tysvær er likevel havnet i en streng kategori. Regjeringen mener nemlig at presset på arealer her hos oss er så stort at lokale myndigheter ikke selv kan få ansvaret til å si ja og nei til hus, hytter, naust og reiselivsanlegg.
 
De rødgrønne foreslo først et dramatisk inngrep i muligheten til å bygge på egne eiendommer i strandsonen. Deretter modererte de seg nå. Men det er likevel strengere enn vi har hatt det før. Likevel prøver de å fremstå som at Vestlandet har vunnet en seier. Det er som om en dommer dømmer en uskyldig til fengsel i 21 år, og beklager sin feil i ankesaken med å redusere straffen til 15 år. Men vedkommende er fortsatt uskyldig. Slik vil Haugesund, Karmøy og Tysvær, samt mange andre kommuner føle det nå. Det er uansett blitt vanskeligere å få til noe i strandsonen under denne regjeringen, enn det var for noen uker siden. Det sier egentlig det meste. Reglene ble nemlig iverksatt umiddelbart.
 
Høyre har som kjent andre løsninger. Vi vil avskaffe fylkesmannens muligheter til innsigelser mot godkjente reguleringsplaner i kommunene. Vi ønsker i tillegg å styrke privat eiendomsrett og gjøre det noe enklere enn i dag, og strengt tatt før også, å bygge hus, hytter, naust og båtplasser. Ja endatil reiselivsanlegg og campingplasser.
 
I de nye retningslinjene som er iverksatt med umiddelbar virkning gjelder byggeforbudet i 100-metersonen generelt hos oss. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og unngås i sentrale områder i våre kommuner. I tillegg har Fylkesmannen styrket sin innsigelsesmulighet både på kommuneplaner, reguleringsplaner og særlig dispensasjoner.
 
Allerede godkjente tomter innenfor 100-metersonen kan trekkes tilbake i kommuneplaner om de strider mot dagens nye retningslinjer. Regjeringen skriver” Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves”. Tenk det! Har du pustet lettet ut og kommet gjennom nåløyet før forrige uke? Ingen grunn til å slappe av. Hvor blir det av forutsigbarheten for grunneiere og utbyggere? Dette står altså i retningslinjene for Haugesund, Karmøy og Tysvær og det synes Høyre og jeg er ille.
 
Andre krav som listes opp gir også grunn til redusert optimisme i forhold til hva mange av oss ønsket og håpet i høringsprosessen. Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål. Dette gir svært store tolkningsmuligheter for Fylkesmannen og Miljøverndepartementet. Nye bygninger bør dessuten trekkes så langt unna sjøen som mulig og eventuelle påbygg skal vende bort fra sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Kommunene våre instrueres til å ha en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende i områder med press. Fortetting må være godkjent i kommuneplan og reguleringsplan. Fra en bolig- eller hyttedrøm oppstår til du kan flytte inn kan det gå svært mange år. I beste fall.
 
Selv om de nye retningslinjene er noe forbedret enn regjeringens opprinnelige utkast, så er det dessverre langt igjen. Høyre ønsker mer makt til kommunene, mindre makt til Fylkesmannen og Miljøverndepartementet og vi ønsker en større mulighet for grunneiere og utbyggere til å leve ut sin drøm på egen eiendom. Det må en ny regjering til før vi får endret dette.