fredag 25. mars 2011

Tre utfordringer til Stortinget om 1%-klubbene

I går sendte jeg følgende spørsmål til Storberget der jeg utfordret om tre ting

- flere stillinger til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt

- tiltakspakke for å styrke Politiet i kamp mot MC-kriminalitet

- et besøk til Haugesund for å se og bidra i kampen mot etablering av slike miljøer

Spørsmålet
I disse dager er justiskomiteen og mange ordførere i København for å sette seg inn i hvordan man kan stoppe utviklingen av enprosentklubbene i MC-miljøet. Opplegget er i regi av Kommunens Sentralforbund. I Haugesund har nå klubber underlagt Hells Angels og Outlaws svært nylig etablert seg. Politidistriktet har Norges nest laveste bemanning per innbygger. Hva vil justisministeren gjøre for å enten øke bemanningen fast eller for å sette politidistriktet i stand til å møte utfordringen med ekstra prosjektmidler?


Begrunnelse
Kommunene i regionen tar utfordringen på alvor både med et utstrakt samarbeid med politiet og utelivsbransjen.

I tillegg brukes plan- og bygningsloven for det den er verdt for å hindre etableringer. Samarbeid med skatte- og avgiftsmyndigheter, NAV og andre offentlige kontorer er også nødvendig for å bidra til at miljøet ikke får slå seg til ro og videreutvikle seg.

Justisministeren er godt kjent med at Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt får alt for lite stillinger etter alle måleparametere, og har landets nest laveste politidekning per innbygger.

Det danner et dårlig bakteppe når regionen skal samle seg til samfunnsdugnad mot etablering og utvikling av slike miljøer.

Enten må Politiet ta av allerede begrensede ressurser og dermed svekke den generelle kriminalitetsbekjempelsen, eller så må innsatsen bli mindre innen kampen mot organisert kriminalitet generelt sett og kamp mot etablering av enprosentklubbene spesielt.

Jeg håper derfor at justisministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges frem fredag 13. mai 2011 enten styrker politidistriktet gjennom økte stillinger eller kommer med en tiltakspakke som kan bistå politidistriktet til å ha en større offensiv mot miljøet.

Jeg forutsetter at justisministeren setter seg godt inn i utfordringene mange kommuner nå har, følger opp de signalene som kommer fra Københavnmøtet og gjør politiet i stand til å prioritere denne utfordringen, slik at det ikke går ut over andre politioppgaver.

Jeg vil også benytte anledningen til å invitere justisministeren til Haugesund hvor han kan få mulighet til raskt å se hvordan et lokalsamfunn prøver å få til en samfunnsdugnad mot kriminelle enprosentklubber. Da ville støtte fra Justisdepartementet vært et nyttig verktøy å ha med seg.

onsdag 16. mars 2011

Hvorfor ja til datalagringsdirektivet?

Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det.

onsdag 9. mars 2011

Forhandlinger om datalagringsdirektivet

Høyres stortingsgruppe vedtok i dag at vi ønsker en løsning som tilfredsstiller EU-direktivets minimumskrav.

Jeg er glad for at Høyre vil forhandle med alle partier som ønsker å skjerpe dagens lagringspraksis. Dersom Arbeiderpartiet gir gjennomslag for Høyres krav så vil vi få en løsning. Dersom Arbeiderpartiet ikke innfrir våre krav, må vi finne løsninger med andre partier.

Dette vil samtidig være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis for datalagring og tilgang til slik informasjon.

Høyre ønsker seks måneders lagringstid, mens Ap vil ha dobbelt så lang tid.
Høyre er også opptatt av en bedre sikring av dataene gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av data.

Gruppen har også vedtatt at domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol, at politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft og en forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.

Hele pressemeldingen kan du lese her:
http://hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/H%C3%B8yres+syn+p%C3%A5+Datalagringsdirektivet.d25-TwlrGYb.ips

tirsdag 1. mars 2011

Ikke gjør som Jens sier, Jens....

Det er ikke ofte at jeg blir målløs når jeg får svar fra statsråder etter muntlige og skriftlige spørsmål i spørretimen.

Ofte står det absolutt ingenting, gjerne over opptil to sider. Av og til kommer det fornuftige svar hvor statsrådene faktisk er opptatt av at saker kan løses.

I dag begynte jeg rett og slett å le, da jeg fikk svar fra statsministerens kontor.

Bakgrunnen var et oppslag i VG i forrige uke der han uttalte at han ville være positiv til en kapitalutvidelse i Norsk Hydro for å sikre utbygging av en ny stor industrihall til aluminiumsproduksjon, den såkalte K6.

Dette var oppsiktsvekkende fordi han hadde løyet til Karmøy før under valgkampen i 2005. Nå så det ut til at han snakket over seg igjen. Jeg laget derfor et enkelt spørsmål til statsministeren som lød:

Linken er her:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=49564


"I VG 23.02.11 fremkommer det at statsministeren vil bla opp milliarder av kroner til norske bedrifter. Statsministeren er sitert på at han er positiv til statlig bidrag i form av kapitalutvidelse dersom Norsk Hydro trenger det, for å bygge nytt aluminiumsanlegg K6 på Karmøy. Norsk Hydro svarer til h-avis.no samme dag at statsministeren tar feil. De ønsker bedre rammebetingelser før det kan bygges. Bør ikke statsministeren være bedre oppdatert og ha fokus på felles CO2-regler med EU i stedet? "

I dag kom svaret fra Jens Stoltenberg. Som nå var blitt til en statssekretær. Som kunne opplyse at spørsmålet mitt var overført til en annen statsråd for å svare. Altså; svare på om statsministeren burde være mer oppdatert.

Håper statsråden tør å være ærlig i sitt svar.

Hvilken statsråd sendte han det til?

- Finansministeren som håndterer avgifter og budsjettsaker? Nei.

- Næringsministeren som håndterer eierskapet i Norsk Hydro? Nei.

- Energi- og miljøvernministeren, som både har hjemfallsaken og bør være oppdatert på europeisk klimapolitikk? Nei.

- Miljøvernministeren, som jobber med klimakvoter og felles utslippspolitikk? Nei.

Jens sendte det til kirkeministeren!

Sitat:
"Statsråd Rigmor Aasrud vil besvare henvendelsen på vegne av Regjeringen"

Til Rigmor Aasrud. Selv om tilgivelser delvis er under hennes departement så ble jeg litt overrasket.

Poenget er at statsministeren ikke tør å svare en stortingsrepresentant basert på sine egne uttalelser! Derfor blir han som en Mikkel rev som skrev et brev og sendte det til månen. Vi vet alle hvordan det gikk. Dette brevet kunne jo ikke månelande heller, ettersom landingen ble utsatt i dag.

Utfordringen min står fortsatt, kjære statsminister!

Prøver du fortsatt å lure Karmøy, eller vil du selv svare på mitt spørsmål?