søndag 28. mars 2010

Nytt ras på E 134!

Dette holder ikke!

For tredje gang på kort tid er det nå et ras som stenger E-134, Haukelivegen.

Ett alvorlig og to små ras på kort tid. Nå må Vegvesenet gjøre en totaljobb her.

Dette går på trygghet og tilliten løs for de som kjører E134 både til daglig, i helger og som nå i høytider.

Det må være trygt å kjøre i tunneller på E134. Punktum.

Dette må statsråden påse at blir gjort skikkelig nå.

fredag 26. mars 2010

Påskekupp mot rederiene!

Regjeringens håndtering av rederibeskatningen framstår som gjentatte angrep på en av Norges største næringsklynger, og nok et slag mot de som skaper arbeidsplasser og velferd i Norge. Det aller verste er at det er rederiene som har vært mest lojale til Norge som blir hardest rammet.



- Høyre har fryktet at regjeringen ville ta omkamp mot rederinæringen etter dommen i Høyesterett. Næring renger all kapital, stabilitet og ro for å takle de utfordringer finanskrisen gir dem.



Giske grunnstøtter

Næringsminister Trond Giske har de siste månedene snakket varmt om norske rederier og maritim næring. Giske har i media snakket om Norge som maritimt vertsland. Han har sagt at han jobber for at rederier skal flagge hjem til Norge og at de skal få gode rammevilkår.



Trond Giske seilte på første mulige skjær i praktisk næringspolitikk. Dette kan ikke tolkes som annet enn at hans frierier til rederinæringen aldri klarte å slå rot i regjeringen. Dette er et nederlag for han og Giske er svekket som næringsminister.



Høyre beklager at regjeringen legger opp til konflikt. Det faktum at regjeringen i praksis dobler skatteregningen i forhold til det Høyesterett vurderte den til og velger en modell som låser kapitalen for de som ikke velger ”frivillighet”, ser vi på som en provokasjon mot næringen. Den maritime næring har hele tiden signalisert til oss at de ønsker en dialog for å finne fornuftige løsninger, hvorfor velger regjeringen konfrontasjon med den maritime næringen?

onsdag 17. mars 2010

Fra statlig strømbonanza til bostøtte

Høyre viser til at staten får store ekstrainntekter fra el-avgift og merverdiavgift på de midlertidige høye strømprisene. Ved forrige strømkrise valgte regjeringen å bruke bostøtteordningen for å sikre en målrettet støtte til de som ble rammet hardest. Høyre mener dette er en ordning som er treffsikker, ubyråkratisk og raskt kan endres slik at de som har det vanskeligst på boligmarkedet kan få hjelp i en forbigående fase.

I forbindelse med den nye bostøtteordningen ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig 1 000–1 500 kroner per år for alle med alders-, uføre- og etterlattepensjon som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad. Det er i praksis en hundrelapp i måneden og for de det gjelder må dette være "som et musepiss i havet" i forhold til den bistand de faktisk trenger.

Høyre mener det er viktig fremover å bidra til økt norsk strømproduksjon samt å videreutvikle det norske strømnettet slik at det kan håndtere dagens strømmarked i hele Norge, men også fremtidens energiproduksjon. Det er viktig å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder.

Ordningen med grønne sertifikater vil også virke positivt på samlet norsk energiproduksjon og et bidrag for at etterspørselen ikke skal medføre underskudd på energi og dermed unødig høye priser på strøm.

Høyre er av den oppfatning at andre politikktiltak enn mva-fritak for alle og reduskjon i el-avgiften må innrettes for å skjerme lavinntektshusholdninger ved store belastninger fra høye, ofte forbigående, prisøkninger.

Det er et poeng at en eventuell prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer med høyere inntekt. Slik sett er avgiftsnedsettelser trolig mindre treffsikker enn andre tiltak. For eksempel kan en midlertidig kompensasjon på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger være et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter i denne konkrete saken.

Det ble i forbindelse med «kraftkrisen» vinteren 2002–2003 brukt tiltak innen bostøtteordningen for å kompensere husholdninger med lav inntekt for de svært høye strømprisene til forbruker.

Jeg fremmer på vegne av Høyre derfor følgende forslag i finanskomiteen i morgen:

«Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige økningen i strømprisene.»

onsdag 10. mars 2010

Nei til flyseteavgift

Noe av det første Høyre gjorde da vi kom i regjering i 2001 var å fjerne flyseteavgiften.

Nå vil SV innføre den igjen. Selvsagt. Når SV får beskjed fra finansministeren om å komme med kuttforslag, skjer det noe merkelig hos sosialistene. De hører ikke og skjønner ikke. De kan jo ikke kutte. I stedet for å få kontroll med utgiftene i budsjettet, vil de heller øke inntektene gjennom mer skatter og avgifter. Og vips så er alt tilsynelatende bra igjen.

En flyseteavgift på kr. 100 for flyreisende er ikke annet enn en ny avgift pakket inn i miljøretorikk, og er stikk i strid med regjeringens løfter før valget om ikke å øke skatte- og avgiftstrykket.

Hvis SV er opptatt av jernbanen hvorfor støtter man da ikke Høyres nasjonale tranpportplan som gir mer penger til samferdsel og hvor vi åpner for alternative finansieringsløsninger og økt konkurranse?

Øremerkede avgifter til et bestemt formål blir dessuten en sovepute. Året etterpå kan man nemlig kutte tilsvarende i de vanlige bevilgningene og spe på med avgiftsinntektene. Da har man status quo i bevilgninger, men en ny statlig avgift som er vanskelig å fjerne. Det er nemlig slik strategien til avgiftselskerne i SV er.

Dessuten er ikke tog et alternativ for de aller fleste som tar fly til møter, jobb og ferier til Oslo fra f.eks Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim! Derfor blir dette hul retorikk som i realiteten er en ny avgift fordi SV hverken klarer å innfri løftene sine fra valgkampen eller å kutte statsbudsjettes utgifter.

Med Høyre får man hverken status quo på avgifter eller økning. Vi reduserer avgiftene og lar deg selv bestemme mer over egen inntekt.

FKH-drakten henger selvsagt på stortingskontoret mitt!

Flyseteavgift sier vi nei til

lørdag 6. mars 2010

Tax-free tull fra regjeringen!

Regjeringens ønske om å fjerne tax-free-salget er smålig!

Tax-free-ordningen er en ventil i Norges høye avgiftsnivå og er noe de fleste av oss gleder oss til å benytte i forbindelse med velfortjente ferier.

Ordningen er dessuten svært viktig for å finansiere flyplassene langs hele landet. Uten tax-free vil mange utbyggingsplaner på norske flyplasser stå i fare.

Regjeringen gikk til valg på å ikke øke avgiftene, så dette forslaget må det finnes en låsbar skuff til!

Regjeringen må heller fokusere på å kutte kostnader fremfor å øke skatter og avgifter.

mandag 1. mars 2010

Når regionen må stå sammen

Debatten som er blusset opp etter ønske fra noen ansatte på Stord ønsker å forlate Helse Fonna gjør det nyttig med en oppsummering av hvordan regionen i dag samarbeider. De siste årene har samarbeidet mellom Haugesundregionen og Sunnhordland blitt bedre og bedre. Noe av det skyldes at trekantsambandet gjør at vi er nærmere hverandre, mens andre ting gjør at vi har felles utfordringer og deler felles skjebne.

• Helse Fonna gjør at vi har samme helseforetak å forholde oss til i hverdagen. Kampen om ressursene fra departementet og Helse Vest gjør det viktig å stå sammen, for å skape et godt helsetilbud og utfordrende arbeidsplasser.
• Høgskolen Stord Haugesund med hovedkontor på Stord og avdelingskontor i Haugesund med viktige utdanningsilbud begge steder. Vi er midt mellom Universitet i Bergen og Universitetet i Stavanger og må konkurrere på flere felt for studenter og ansatte, samt fag.
• Vi er innen det samme politidistriktet, Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt. Det er varslet ny gjennomgang av antall politidistrikt i den hensikt å redusere og dermed gjøre noen distrikt større enn i dag.
• Vi er mellom Bergen og Stavanger noe vi alle fikk en oppvekker for når ordførerne i Bergen og Stavanger dukket opp på fylkesgrensen for å samarbeide direkte med hverandre. Våre ordførere var ikke til stede.
• Vi har felles interesse av å få etablert E-134 Haukelivegen som en enda bedre vegstrekning og trenger flere alliansepartnere for å vinne gjennom i statsbudsjettene.
• Det samme gjelder kampen for Rogfast og Hordfast ved bro over Langenuen. Skal vi få dette til, må vi stå sammen i kommuner, fylker og Stortinget.
• Vi har to flyplasser som noen kan tenke seg å legge ned på sikt. Flyplassene er viktige for den felles reiselivssatsningen som hele regionen ønsker og trenger, og som vi er blitt flinkere til de siste årene.
• Haugesundregionen har et meget bra havnesamarbeid med Sveio og Bømlo som illustrerer at regionen har viktige havner mellom Risavika i sør og Bergen i nord. Dette samarbeidet må videreutvikles i et nært samarbeid med næringslivet.
• Vi har en leverandørindustri som er avhengig av nye oppdrag langs hele kysten vår, og vi har store verft som trenger oppdrag i en tid med ordretørke og økt internasjonal konkurranse. Vi ser det nå når Aker tapte Goliat-kontrakten. Regionen vår et utadrettet og eksportavhengig.
• Den maritime næringsklyngen er svært viktig for hele regionen.
• Vi er også en industriregion med til dels felles utfordringer på Karmøy, Husnes, Odda, Stord, Haugesund og Sauda.
• Samhandlingsreformen gjør at regionen kommer til å samarbeide enda mer med hverandre enn før, ikke bare nabokommuner i samme fylke.

Denne opplisten kunne vært lengre. Men den illustrerer at vi er avhengige av hverandre.
Det sagt at de som ikke henger sammen må henge alene. Derfor er det viktig at regionen tar en helhetlig tilnærming til regionalt samarbeid. Dette er nemlig ikke en ala-carte-meny hvor det handler om å ta de beste stykkene selv og la nestemann få skorpene. Det handler derfor om å stå sammen når noen søker å splitte regionen i enkeltsaker.

Derfor er det lurt at Haugesund kommune er observatør i Sunnhordlandsrådet og svært bra at Stord nå nylig har søkt om samme status i Haugalandrådet. Det er viktig at politikerne også blir bedre kjent med hverandre, ikke bare ordførere og rådmenn. Også næringsforeningene vil ha nytte av utvidet samarbeid.

Helse Fonna må styrkes og utvikle seg til å bli en enda bedre ressurs for oss innbyggere. Da må vi ikke sette krossfot på dem vi trenger mest. Haugesund- og Sunnhordlandsregionen har det som trengs for å lykkes. Men suksess kommer ikke av seg selv. Vår region er ikke bare Rogaland og Hordaland valgdistrikt. Jeg er valgt inn på Stortinget for å bidra til hele regionens interesser og er derfor svært opptatt av disse emnene.