fredag 9. desember 2011

På tide med debatt om rollene som markedsregulator?

Det er bred enighet om at Tine har sviktet sin jobb som markedsregulator i 2011 ettersom smørmangelen er vedvarende. Tine har ikke økt kvotene for melkebøndene, ikke bedt om økt import eller brukt overproduksjonsavgiften / omsetningsavgift som virkemiddel før det var for sent.
 
I 2011 opplever vi tomme butikkhyller for et hverdagsprodukt som smør. Tine er suverent største aktør og har monopol på rollen som markedsregulator.
 
Regjeringen har nettopp lagt frem landbruksmeldingen hvor både importvern og landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator gjennom Tine, Nortura og Prior nevnes som viktige virkemidler i landbrukspolitikken.
 
Norske forbrukere betaler høyere matpris enn de kunne dersom det hadde vært lavere tollsatser. At Norge likevel, med blant annet Høyres støtte, har ønsket dette har vært begrunnet med mål om landbruk i hele landet, høy matvarekvalitet, matvaresikkerhet, distriktspolitikk, kortreist mat og selvberging.
 
Derfor er det svært viktig at de som har fått rollen som markedsregulator klarer å balansere produsentens interesser og forbrukernes interesser.
 
Det er helt åpenbart at det denne høsten er avdekket svakheter ved ordningen som markedsregulator. Likeså har Statens landbruksforvaltning som er delegert myndigheten til å justere tollsatsene heller ikke gjort vedtak på et tidligere tidspunkt. Det er også klart at Landbruksdepartementet har sittet taust og helt rolig observert utviklingen uten politiske initiativ.
 
Denne rollefordelingen hvor alle aktører har ventet på hverandre har etter mitt syn resultert i dagens situasjon og åpner opp for en debatt om vi har gode nok systemer til å få hele markedet til å fungere.
 
Landbrukssamvirket er best tjent med at innbyggerne har tillit til at de forvalter sin makt til beste for alle når de utøver den på vegne av alle.
 
Forutsetningen for dagens markedsreguleringssystem er beskyttelse av det norske matvaremarkedet gjennom et effektivt og forutsigbart importvern. I dag bygger importvernet på høye tollsatser.
 
Rollen som markedsregulator pålegger også Tine å motta melk fra alle melkeprodusentene i landet. Dette gjelder også de som leverer til andre meieriaktører når disse har overskudd av melk fra sine leverandører. Dette understreker at markedsordningen skal sikre produsentene avsetning på melken. Samtidig innebærer forsyningsplikten at Tine som markedsregulator har plikt til å forsyne andre meieriaktører med melkeråvaren til samme pris som Tines industrivirksomhet betaler for den.
 
Tine opplyser på sine hjemmesider at markedsreguleringen kostet i 2010 rundt 150 millioner kroner, eller ca 10 øre pr. liter fordelt på all melk. Om lag 2/3 av kostnadene er knyttet til ulike reguleringstiltak, mens resten er kostnader i forbindelse med ulike faglige tiltak, opplysningsvirksomhet og skolemelkordningen.
 
Alle eksempler som Tine nevner på sine hjemmesider om rollen som markedsregulator omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.
 
Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår. Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.
 
Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.
 
Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen. Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Smørmangelen vitner om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse.
 
Jeg mener derfor at vi bør diskutere om vi er tjent med at de største produsentene også er markedsregulatorer. Dersom vi skal beholde disse ordningene må vi sikre at vi har bedre systemer enn i dagens ordning. Tomme butikkhyller er et signal fra markedet. I Høyre tar vi signaler på alvor.

tirsdag 29. november 2011

Smørmangel kan enkelt unngås

Norske forbrukere har i flere uker vært vantro til at det ikke er mulig å få kjøpt smør i norske butikker i 2011.

Tine skylder på økt etterspørsel og lavere produksjon fordi været og foret har vært for dårlig. Dette er noe man har visst om lenge før butikkhyller ble tomme og lagre tømt.

I dag er tollsatsene ca 400% toll på melk og importører opplever innkjøpspriser på over kr. 25,- per kilo for smør. Jeg mener landbruksministeren burde utfordret Tine og Statens landbruksforvaltning får å umiddelbart redusere tollsatsene slik at forbrukerne får tilgang til smør til vanlig pris.

Det er kanskje betegnende for situasjonen å lese hva Tine selv skriver om sine oppgaver som markedsregulator når det er behovet for reguleringstiltak når det er ubalanse mellom tilgangen på melk og etterspørselen. Alle eksempler fra markedsregulatoren selv omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.

Tine har åpenbart gjort en for dårlig vurdering av markedssituasjonen og hatt dårlig kontakt med forbrukere, grossister og butikker som melder om tomme hyller og frustrerte kunder.

Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår.

Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.

Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.

Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen.

Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Og når regjeringen heller ikke er villig til å iverksette tiltak så vitner smørmangelen om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse fra utenlandske produsenter.

Jeg registrerer at Tine i går har sendt ut en pressemelding der de trekker tilbake påstandene om at situasjonen vil normalisere seg frem mot jul og at alle som vil ha julebakst og annen matlaging derfor kunne slappe av.

Nå resignerer altså Tine og ber om at tollsatsene reduseres for smør for alle aktører frem mot nyttår, slik at det kan importeres utenlandsk smør for å dekke markedsbehovet. I forrige uken påstod Tine at de hadde full kontroll og at smør ville snart være tilbake i butikkhyllene.

Høyre forutsetter derfor at statsråden og Statens landbruksforvaltning umiddelbart følger opp med å redusere og/eller fjerne toll på smørprodukter.

tirsdag 1. november 2011

Kjære, Knut Storberget!

Du bør være svært godt orientert om at svært mange poliitdistrikt i landet har kjempemangel på politifolk.

Det går ut over sikkerheten hver dag. At du da skal gjøre andre lokalsamfunn mindre trygge for å hjelpe Oslo, vil skape flere problemer enn de du løser.

Flere politifolk er en løsning. Samarbeid med kommune, utebransje, voksne, frivillige, media, lysbruk, kollektivtrafikk, taxi og mer oppmerksomhet er andre løsninger.

Du er justisminister for hele Norge, Knut Storberget.

Flere har påpekt at det er færre politistillinger i gatene enn tidligere.

Flere har påpekt at mange politistudenter ikke vil få jobb etter endt utdanning.

Flere har påpekt at politistillinger står ubesatt fordi regjeringen mener andre forhold i politidsitriktene skal prioriteres.

Høyre har påpekt at du kan benytte deg av Politireserven. Den brukes nesten aldri. Kanskje det er en god ide å bruke den nå? Politireserven er en reservestyrke i Politiet som består av mannskaper som har fullført militær førstegangstjeneste og som deretter utfører plikttjeneste i Politireserven resten av tjenestetiden.

Politireserven kan kun besluttes brukt av Kongen i Statsråd, altså regjeringen som du er en del av. Den kan brukes ved hel eller delvis mobilisering, for å avverge eller bergrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker, samt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det.

Å "oppretteholde samfunnsorden" passer vel bra i denne saken og er en bedre løsning enn å overføre f.eks 100 politifolk fra andre deler av landet?

torsdag 27. oktober 2011

En bedre losordning og styrket sjøtransport

I dag har jeg hatt interpellasjon i Stortinget i forbindelse med utfordringene som mange i den maritime næringen har rundt de nye reglene for los og farledsbevis.

Selve interpellasjonen finner du her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=51006

¨
Jeg legger derfor ut hele innlegget mitt her på bloggen min.

President,
Jeg vil begynne med et sitat.

- ”Lostjenesten burde ha som formål å være et positivt bidrag til sjøtransporten. Dessverre anses systemet i mange tilfeller å være en hemsko for moderne, effektiv og rasjonell utnyttelse av sjøtransport og bidrar til å gi et dårligere og dyrere transporttilbud for norsk næringsliv som hovedbruker av sjøtransport i Norge!” sier styreleder i Gruppe for Short Sea Nils Magne Fjereide i Norges Rederiforbund.
Jeg leverte inn denne interpellasjonen i begynnelsen av juli 2011 og statsråden har derfor hatt uvanlig lang og god tid til å tenke seg om før hun kommer til Stortinget, President.

Jeg registrerer at hun for nøyaktig en uke siden i praksis svarer opp store deler av det jeg ønsket å oppnå med min interpellasjon. Flere forhold tilsier at det nå bør foretas en helhetlig gjennomgang av lostjenesten. Statsråden har derfor besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg med representanter fra ulike aktører. Det er bra, president og statsråden fortjener ros for det. Særlig fordi hun i april i år anbefalte Stortinget å si nei til Høyre og Frps forslag om: ”Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.”

I dag er alle skip over 70 meter pålagt kystlos. Sjøtransporten betaler en halv milliard kroner for lostjenesten, og denne tjenesten er fullt ut brukerbetalt.

Den nye losforskriften har vært gjeldende siden 1. januar 2011. Rederinæringen har flere ganger rapportert om forverrede vilkår for seilaser med farledsbevis til tross for mål om en forenklet prosess. Flere aktører hevder at vansker med å få utstedt farledsbevis og stadige endringer i reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men for å sikre arbeidsplasser til loser. Ordningen er også 100 pst. brukerbetalt, noe som kan resultere i feil ressursbruk. Lostjenesten er svært viktig for Norge, det er over ti år siden tjenesten ble evaluert. Dette er en periode hvor skipsførere og navigatører har både fått bedre utdanning, strengere krav og skipene flere tekniske hjelpemidler. Rederiforbundet mener at farledsbevis og los må likestilles og kritiserer saksbehandlingen knyttet til vilkårene for farledsbevis.

Formålet med min interpellasjon i dag, President er en debatt med statsråden for å legge til rette for økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt i forbindelse med varslet gjennomgang. Regjeringen har rett og slett gjort en for dårlig jobb med det regelverket som ble gjort gjeldende fra 2011. og det manglet slett ikke på advarsler, president. Det er bare å lese de svært skarpe høringsuttalelsene som kom under selve prosessen.

Utfordringen nå er at regjeringen i praksis kan stå ovenfor et handlingsvakuum i to år for lostjenesten, fordi NOU skal få ett år på seg til å legge frem sin rapport, som deretter skal ut på høring og behandling i departementet og da er vi fort forbi neste stortingsvalg før Stortinget kan ta stilling til forslagene. President, jeg mener derfor at regjeringen må være aktive i de neste to årene. Problemene som næringen beskriver forsvinner ikke fordi noen mennesker skal sitte i et utredningsutvalg. De må fortsatt løses underveis.

Losplikten er regulert i lospliktforskriften. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann denne plikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy samt at visse fartøy er unntatt. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte en navigatør med farledsbevis. Farledsbeviset er et dokument som viser at skipsfører eller navigatør om bord er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset er geografisk avgrenset, og gjelder for et eller flere skip.

Fra nyttår ble den nye losforskriften gjeldende. Forskriften skulle øke andelen skip som kunne føres med farledsbevis. Det nye regelverket har sammen med en uløst lønnskonflikt mellom Kystverket og losene ført til store ulemper for seilinger på kysten og at de politiske målsettingene om flere farledsbevisseilaser ikke har blitt oppfylt. Flere rederier sier at lokale lengdebegrensninger på skipene settes tilfeldig og dermed får man lokale variasjoner som bidrar til en helt annen retning enn innføringen av farledsbeviser skulle tilsi og føre til.

President, dette handler mye om logistikken til norsk næringsliv. Høy navigasjonssikkerhet er viktig. Lostjenesten er et virkemiddel til å opprettholde høy navigasjonssikkerhet, sammen med en rekke andre tiltak for sjøsikkerhet. Endringer i Lostjenesten er altså ikke et spørsmål om nivået på sikkerhet til sjøs, men heller et spørsmål om hvordan vi kan ivareta sikkerheten på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte og samtidig fremme den politiske målsetting om å få last fra vei til sjø.

Hele losordningen må vurderes opp mot den enorme utvikling som i de senere årene har skjedd innen navigasjonssikkerhet, både innen utdanning og trening av offiserer og teknisk utvikling. Sjøtrafikksentraler og forbedring av fyr og merkesystem er også viktige når behovet for lostjenesten skal vurderes.

Brukerne av los og sjøtrafikksentralene betaler 640 millioner kroner for dette per år. I Norge har vi fem trafikksentraler som overvåker og guider trafikk i et avgrenset område som dekker skipstrafikken langs hele norskekysten: Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Vardø.
Gode tverrpolitiske intensjoner om å få mer gods over på sjø er til nå ikke godt nok fulgt opp med konkrete tiltak. Høyre mener det er behov for en helhetlig strategi med konkrete virkemidler for å få mer gods over på sjø. Det er viktig å gjøre en full gjennomgang av virkemidlene for nærskipsfarten med tanke på å legge til rette for å få mer gods over fra land til sjø, slik Høyre flere ganger har tatt til orde for i Stortinget, både alene og sammen med andre partier, President.

President, høy sikkerhet til sjøs er svært viktig og Høyre mener lostjenesten er viktig for sikkerheten.

Det har i lang tid vært misnøye fra brukerne og betalerne av lostjenesten, både at prisen er for høy, kravene for mange og ventetider er i blant for lange. Mange opplever at losene skyver losinstituttet foran seg i en profesjonskamp for å sikre egne arbeidsplasser, til tross for at utviklingen de siste årene viser bedre skip, bedre digitale verktøy, kart og hjelpemidler på broen og bedre utdannede offiserer.

I Sunmørsposten kunne vi 1. juli i år lese at Kystverket og losvesenet ikke lengre kunne levere bekreftede bestillinger fra cruiseskip som skulle inn i norske fjorder. Dette medførte forsinkede atkomster, kanselleringer av anløp og økonomiske tap for både rederier og næringsdrivende i reiselivsnæringen på land. European Cruise Service dokumenterer 11 tilfeller av ikke møtt los på 12 dager fra 18. til 30. juni til tross for at lostjenesten er dimensjonert og organisert ut fra behov og forventet utvikling. Og 100% brukerbetalt. Hvis man har for mye å gjøre, President, så vil en stor økning i utstedelse av farledsbevis løse problemet for alle parter.

Hagland Shipping i Haugesund sier at den nye losforskriften som har vært gjeldene siden årsskiftet i år, har ført til kraftig forverring i vilkårene for seilaser med farledsbevis, mangel på forutsigbarhet, økte kostnader, stadig nye begrensninger, mye mer byråkrati i form av dispensasjonssøknader og ikke minst skjønnsmessige vurderinger av søknader som varierer fra sted til sted. Dessuten opplever mange rederier at ordningen med ”Spesielle vilkår og begrensninger” er en bevegelig regel som endrer seg ved ujevne mellomrom uten annen informasjon enn på hjemmesidene til Kystverket. President, det er helt åpenbart at det er intern uenighet i så vel Kystverket som hos losene om hvordan dette håndteres.

For mange rederier innebærer disse endringene at kapteiner som har seilt uten los i årevis nå må ha los eller det må søkes dispensasjon. Per juli 2011 var det 65 leder/havner hvor det ble innført forbud mot å seile med farledsbevis i Skagerrak losområde, mens det tidligere var tillatt. Mens går vi rett nord til Rogaland så er det ingen slike begrensninger utover det generelle kravet på 150 meter, President. Jeg har også fått i hende en oversikt som viser tilfeldigheten i regelverket. Samme farled mellom Tana og Leirvollen er lengdebegrensningene endret tre ganger på to måneder uten begrunnelse eller beskjed.

Det er derfor Høyre etterlyser politisk styring med denne prosessen. Tiden er overmoden for en full gjennomgang av ordningen.

Derfor mener Høyre det er viktig å modernisere lostjenesten, nettopp for å få et langt bedre samspill mellom skipsfører, teknologien om bord og losen.

Lostjenesten må omdefineres i takt med den kompetansemessige og teknologiske utviklingen. I dag bruker vi losressursene der de ikke trengs, samtidig som skip med behov for los ikke får behovet dekket. Blant annet mener Høyre at flere enn i dag må få, og kunne benytte farledsbevis. Dette vil frigjøre loser til skip med navigatører som trenger losens farledskunnskap. I dag må navigatører med den nødvendige lokalkunnskapen, som kunne brukt farledsbevis, ta los fordi skipet overskrider en bestemt lengde eller har en spesiell last.

Det Norske Veritas ble engasjert for å gjøre en gjennomgang av lossystemet. De la frem en rapport i 2006 som pekte på at det er et innsparingspotensial på opp mot 100 mill. kroner og en reduksjon i antallet losinger på 25 – 30 %. Dette skulle kunne gjennomføres uten at sikkerheten ble redusert. Deler av denne rapporten ble brukt som bakgrunn for de endringene som kom i ny losforskrift som ble gjeldende fra 1. januar 2011. Målsettingen var at flere skulle kunne benytte farledsbevis og at lostjenesten skulle benyttes på de skip med navigatører som ikke har tilstrekkelig lokal farledskjennskap.

Praksis av den nye forskriften viser seg å gå i motsatt retning for mange rederier. Dette særlig på grunn av retnings¬linjer for dispensasjon og geografiske lengdebegrensninger for bruk av farledsbevis. Uten høringsprosess – og i brudd med god forvaltningsskikk – har Kystverket kommet med stadige endringer i systemet, og det stilles en rekke tekniske krav til et skip som skal føres med farledsbevis, mens tilsvarende krav ikke gjelder om en los skal om bord på samme skipet.

Lostjenesten betales i sin helhet av brukerne. Det er den største statlige enkelt-avgiften som belastes næringen med samlet over 650 mill. kr. for 2012. Jeg har merket meg at i forslaget til statsbudsjett for 2012 øker regjeringen inntektsanslaget fra losavgiften med hele 150 millioner kroner. Det kan virke som om regjeringen har gitt opp satsning på farledsbevis, President.

Høyre ønsker en faglig kompetent og trygg lostjeneste, og mener skip med navigatører uten tilstrekkelig farledskompetanse skal benytte los. Flere navigatører med farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til de som faktisk har behov for los.

De endringene som hittil har kommet i losregelverket har i stor grad vært videreføring av eksisterende regelverk, slik at svakhetene i det gamle regelverket ikke har blitt endret. Dette utvalget må se på alt fra organiseringen av Kystverket, kostnadsstrukturen, regelverket for losplikt, farledsbevisordningen med utgangspunkt i sikker og effektiv trafikkavvikling langs kysten.

Høyre har bedt om at regjeringen setter i gang arbeidet med en full gjennomgang av virkemidlene for sjøtransporten med sikte på å styre konkurranseevnen for sjøtransporten. Det er også blitt nedstemt.
Høyre tar til orde for en losreform som tilpasser tjenesten etter behovet for dagens og fremtidens behov. Det er på høy tid at arbeidet med forbedret regelverk for bruk av los settes i gang.

onsdag 26. oktober 2011

For lite penger til veg

Høyre synes det er trist at regjeringen bruker så lite penger på veg i sine budsjetter at det blir opprør i regjeringen. På Politisk kvarter på NRK i dag morges kunne vi høre Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete ta til orde for nye metoder for å bevilge mer penger til veg.

Høyre er enig med SP i at det ikke bevilges nok penger til veg. Det er underlig at slik kritikk fra internt i regjeringen kommer fra det partiet som selv sitter med samferdelsministeren.

Høyre kommer også i årets budsjett til å komme med milliardøkning på nye veger, økt vegvedlikehold og flere midtdelere.

Men statsministeren kunne sluppet vegopprøret fra Senterpartiet om han hadde holdt seg til intensjonene i handlingsregelen.

Den sier nemlig at oljepengene først og fremst bør gå til vekstfremmende tiltak, som utdanning og forskning, samferdsel og skattelette. Det har i praksis kun skjedd i Høyres alternative budsjetter.

Regjeringen klarer heller ikke i budsjettet for 2012 å oppfylle sin egen nasjonale transportplan.

Høyre mener statsministeren kunne unngått debatt i regjeringen om oljepengebruk og manglende bevilgninger til veg dersom han hadde sluppet til nye finansieringsformer, prosjektfinanisering som f.eks OPS, nye og alternative eierformer som f.eks AS etter Avinor-modellen og holdt seg til handlingsregelens intensjon om mer til veg?

Det tror vi i Høyre. Derfor prioriterer vi mer penger til veg innenfor en ansvarlig ramme og som tolker handlingsregelen rett.

torsdag 6. oktober 2011

Høyres reaksjoner på fagbudsjettene for 2012

Her kommer en kort innføring i Høyres synspunkter på dagens statsbudsjett delt inn i hovedpunkt for hvert departement. Mer kommer når vi får lest mer.



Høyres reaksjoner på fagbudsjettene for 2012

Høyre vil trygge fremtiden ved å satse mer på kunnskap og konkurransekraft. I løpet av dagen vil det også komme flere, og utdypende synspunkter om budsjettet.



Kunnskap og forskning

Kunnskapsministerens forsikringer i valgkampen om at regjeringen vil satse på lærerne, viser seg nå å være null verdt. Bevilgningene til etter- og videreutdanning står på stedet hvil for tredje år på rad, noe som betyr en klar realnedgang. Kunnskap og kvalitet i skolen er avgjørende for å heve elevenes læringsutbytte og for å forebygge frafall. Skal vi løfte norsk skole er det helt avgjørende at mange flere lærere kan få oppfylt sitt ønske om videreutdanning i sentrale skolefag.

- Høyre vil trappe opp bevilgningene og øke statens andel av spleiselaget til videreutdanning, slik at enda flere kommuner skal kunne tilby kompetanseheving til enda flere lærere, sier Elisabeth Aspaker, Høyres kunnskapspolitiske talskvinne. Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning.



Politi og justis

Trygge lokalsamfunn forutsetter et nært og tilstedeværende politi. Statsbudsjettet gir ikke økt handlingsrom for politidistriktene. Vi frykter at dette vil medføre nedbemanninger mange steder i landet, og ikke den opptrappingen som Høyre har etterlyst. Det er store kostnader ved utbedringer av politiets IKT- systemer, men dette må ikke gå på bekostning av politiets operative kapasitet, uttaler André Oktay Dahl, andre nestleder i justiskomiteen. Høyre vil gå nøye gjennom politibudsjettet, og styrke politikapasiteten. Vi kan ikke godta enda et år med svekket politikapasitet.

- Høyre støtter økningene som kommer til særorganene i politiet og økt beredskap for politihelikopteret i Oslo. Vi håper politihelikopteret nå vil ha døgnberedskap, slik det opprinnelig var forutsatt fra Stortinget.



Næringspolitikk

Regjeringen sier i budsjettet at den vil legge til rette for et nyskapende næringsliv, men forskningssatsingen er lav og for næringslivet er det lite å hente ut over Giskes valgflesk om økt kapital til Investinor AS.

- Skal Norges konkurransekraft øke i årene fremover må det tas modigere grep, og Høyre etterlyser både den varslede økningen i såkornfondene og en økning i risiko- og innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge, sier Svein Flåtten, Høyres næringspolitiske talsmann.

Regjeringen sier i budsjettet at den vil tilby eksportnæringen gode låne- og garantiordninger, men Eksportfinans kan som institusjon opphøre som vi kjenner den fra nyttår. Dette er svært alvorlig for kyst-Norge, og underslås av regjeringen i budsjettet.

Høyre mener regjeringen umiddelbart må sørge for de nødvendige tilpasninger til nytt EU-regelverk, slik at norske arbeidsplasser trygges.



Samferdsel

For første gang investerer bilistene mer enn staten i riksveiene våre. I 2012 vil nemlig bompengeselskapene våre legge mer penger på bordet enn hva Stoltenberg-regjeringen bevilger til riksveiinvesteringer.

Regjeringen klarer ikke å oppfylle sin egen transportplan frem mot 2013, og etterslepet er nå på godt over 2 milliarder kroner. Kun 17 kilometer midtrekkverk vil fullføres i 2012. Vei- og jernbaneinvesteringer ligger langt bak skjema. Dette viser at det et stort behov for modernisering innen samferdselssektoren. Gjennom bruk av mer effektive løsninger som offentlig-privat samarbeid (OPS) vil vi klare å bygge en førsteklasses infrastruktur. Det er helt nødvendig når vi skal sikre trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.



Helse og omsorg

Samhandlingsreformen er et eksperiment som skaper usikkerhet blant pasienter og helsepersonell. Regjeringen gir kommunene 5,5 mrd kr med den ene hånden, men sender en like stor regning med den andre.

- Høyre vil heller ruste opp helsetjenesten med bedre tilbud og mer kompetanse, i stedet for å innføre kompliserte og byråkratiske finansieringsordninger, sier Bent Høie, Høyres helsepolitiske talsmann.

Helsekøene har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg, samtidig som private klinikker har ledig kapasitet. Høyre vil samarbeide mer med organisasjoner og private aktører for å gi pasientene raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Høyre vil også satse mer på kvalitet og pasientsikkerhet, slik at helsetjenesten blir bedre og tryggere.



Kommunene

Budsjettet for kommunene er stramt, og det blir dermed viktig at kommunene får økte muligheter til å disponere egne midler. Høyre vil la kommunene beholde en større andel av egne inntekter, som selskapsskatten, samt føre en politikk der kommunene i større grad kan prioritere lokale behov. Høyre vil gi kommunene mer makt på bekostning av staten.



Familie og kultur

Regjeringens budsjett fører til at flere private barnehager vil trues av nedleggelse, samtidig som flere barn vil ha behov for barnehageplass fordi regjeringen har fjernet kontantstøtten for 2-åringer.

Det er en klar forskjellsbehandling av de private og kommunale barnehagene. Halvparten av alle barn går i en privat barnehage, og forskjellsbehandlingen rammer barna, sier familiepolitisk talskvinne for Høyre Linda Hofstad Helleland. Høyre ønsker en likebehandling av private og kommunale barnehager, og en videreføring av kontantstøtten.



Forsvar og utenriks

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 inneholder positive elementer, men skjuler en ubalanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Det er positivt at regjeringen omsider leverer 283 millioner kroner til oppfølging av inneværende langtidsplan, men disse midlene, som vil komme i siste år av planperioden, skal dekke utgifter som har løpt fra dag én – 1.1.2009.

- Når regjeringen skriver at langtidsplanen ”ferdigfinansieres”, skjuler den at de økonomiske forutsetningene i planen ikke var bærekraftige i utgangspunktet, og at den løpende underdekningen av drift, øvelse og aktivitet har store konsekvenser for operativ evne, tilgjengelighet, og på mannskapenes motivasjon, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann, Ivar Kristiansen.

Budsjettforslaget for 2012 viderefører kjente linjer fra den rødgrønne regjeringen, hvor betydelige norske utviklingsmidler spres på for mange land, tematiske områder og organisasjoner.

- Høyre ønsker en mer effektiv og målrettet norsk utviklingspolitikk, hvor innsatsen systematisk vris mot færre mottakerland og organisasjoner som vi vet leverer i tråd med norske prioriteringer. Dette er viktigere enn symbolske prosentmål, sier Peter Gitmark, Høyres utviklingspolitiske talsmann.

Høyre imøteser den lovede satsningen på demokrati og menneskerettigheter, som vi har etterspurt lenge. Likevel er det dessverre lite i budsjettforslaget som tyder på at man fra norsk side vil sette strengere krav til mottakerland på disse områdene.



Arbeid og sosial

Under Regjeringen Stoltenberg har urovekkende mange unge og voksne blitt skjøvet ut av arbeidslivet og over i uføretrygd. Høyre vil sørge for at flere kommer i arbeid og færre på trygd. Det bør innføres en permanent ordning med arbeids- og utdanningsreiser, og det må satses mer på rehabilitering.



Energi og miljø

Regjeringen prioriterer ikke det som skal skape fremtidig vekst og utvikling, sier Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling, og viser til at regjeringen kutter i forskning og bare foreslår en svak styrking av Petoro.

Regjeringen nedprioriterer det klassiske miljø- og naturvernet i statsbudsjettet for 2012, sier Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. Mens regjeringen øker bevilgningene til miljøadministrasjon, så kutter den samtidig betydelig i bevilgningene til både nytt skogvern og til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn som er forurenset av farlige miljøgifter.

tirsdag 27. september 2011

Er du fortsatt en pappaperm-tyv, Lysbakken?

Jeg viser til mitt spørsmål datert 30.08.11 der jeg ønsket at NAV endrer praksis for fedre som mister fedrekvoten fordi de søker for sent. NAV har i ettertid bare delvis endret praksis. Fedre som ikke har fått brev tilsendt direkte til seg får nå mulighet til å søke på ny, mens de som har fått brev og glemt søknadsfristen fortsatt ser ut til å miste fedrekvoten. Vil statsråden straks sørge for at alle fedre kan få fedrekvoten sin så lenge de søker innen fristen på tre år, slik NAV skriver til statsråden den 07.09.11?

Begrunnelse
Jeg vil først benytte anledningen til å rose NAV fordi etaten raskt endret praksis etter at jeg den 30.08.11 sendte et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren hvor jeg påpekte svært uheldige sider ved tolkningen av konsekvenser for fedre som søker om fedrekvote for sent. Den familien som kontaktet meg og som var bakgrunn for spørsmålet mitt, samt stilte opp i Dagsrevyen den 31.08.11, har denne uken fått klagen sin godkjent. Det er veldig hyggelig.

Samtidig har svært mange andre familier i samme situasjon kontaktet meg og fortalt at de fortsatt får avslått søknader hos sine NAV-kontorer selv om også disse fedrene ikke har fått egne brev.

Jeg mener derfor statsråden og NAV må ta initiativ til at alle disse fedrene får sakene sine omgjort, også de som ikke har flere klagemuligheter, samt de som ikke er oppmerksomme på nytt regelverk. Men det er dessverre slik at NAV sine nye retningslinjer skiller mellom fedre som ikke har fått eget tildelingsbrev og de som har fått det.

Hovedproblemet gjenstår dermed forsatt etter mitt syn; nemlig at fedre kan miste en lovfestet rettighet kun fordi de glemmer en tidsfrist, selv om det kan være to år igjen av fristen på tre år for å fullføre den. Jeg kan ikke se at dette er lovgivers intensjon, og jeg forstår det også slik at mange i NAV er av samme oppfatning.

At fedre som glemmer en kunstig satt tidsfrist skal miste en lovfestet rettighet i stedet for at konsekvensen blir utsatt saksbehandling, er nesten ikke til å tro. Etter mitt syn er det mer enn tilstrekkelig å ikke operere med en søknadsfrist utover de tre årene permisjonen må fullføres innenfor. Dermed kan familier og fedre selv velge når permisjonen skal tas ut innenfor hele perioden på tre år. Jeg kan ikke se at dette vil påvirke NAV sine systemer negativt, snarere tvert i mot.

Derfor er det gledelig å lese NAV-direktørens brev til departementet datert den 7. september 2011. I brevet som jeg siterer nedenfor fremkommer det at NAV godt kan leve med ingen søknadsfrist, men kun basere seg på tre-års-regelen. Sitat: "Direktoratet benytter anledningen til å minne om vårt forenklingsbrev av 22. juni 2010. I punktene "B. Forslag på lang sikt — større regelverksendringer" og "C. Andre forslag — omlegging av ordningen og modernisering av IKT systemene", tar vi opp problemstillingen om utsettelse av stønadsperioden generelt og fedrekvoten spesielt. Det er lite brukervennlig at faren må søke om utsettelse av fedrekvoten innen siste dag i fellesperioden for ikke å miste stønadsdager. Vi foreslår i brevet at det ikke skal stilles krav til hva vedkommende gjør i den perioden vedkommende ønsker å utsette perioden med foreldrepenger. Det vil effektivisere ordningen og gjøre den vesentlig mer brukervennlig"

Med andre ord så ligger denne ballen nå kun hos Audun Lysbakken.

Hvis statsråden ønsker det, kan alle fedre selv bestemme når kvoten skal tas ut innenfor tre år etter barnets fødsel. Svært mange familier er derfor avhengig av at statsråden gir klarsignal til at alle som har mistet fedrekvoten får den tilbake, at alle som har klager til behandling får dem innvilget og at alle fedre i fremtiden selv skal kunne velge med god hjelp og støtte fra NAV.

søndag 25. september 2011

Formuesskatten må bort!

Formueskatten må bort
I torsdagens Haugesunds Avis kan vi lese hvilke utslag regjeringens politikk har for lokale bedrifter. Som veldig mange andre bedrifter har Hatteland-gruppen merket finanskrisen og selskapet tok store avskrivninger i regnskapet for 2008 og påvirket selvsagt også resultatene for 2009 og 2010.

Heldigvis har Hatteland og de ansatte drevet firmaet så bra at de har opparbeidet seg en så solid egenkapital, at de slipper å løpe til regjeringen for å få krisetiltak, og klarer seg derfor gjennom kneiken. 

Men konsekvensen av å ha spart seg til mye egenkapital er en rødgrønn baksmell. I stedet for å få krisehjelp, er de med på å finansiere bedrifter som ikke har lykkes i samme grad. Når regjeringen ikke kan få skatt på overskudd i bedriftene, går de selvsagt inn og skattelegger egenkapitalen som mange gjennom lang tid har bygget opp. For å være en buffer for fremtiden. For å ha som egenkapital når investeringer skal gjøres. For å sikre bedriftens utvikling og trygge arbeidsplassene. Eller slikt ser i alle fall Høyre og jeg på saken. 

Regjeringen vil derimot ha formueskatt, slik at bedrifters evne til å klare seg selv blir redusert. Det som da skjer er at eiere i bedriften må ta ut utbytte fra bedriften for å betale skatt, på penger de har på bok og de har skattet av fra før. Konsekvensen er jo at bedriftene mister enda mer egenkapital, blir mindre solide og vil kanskje utsette andre investeringer og dermed ikke skape nye arbeidsplasser. Dette er konsekvensen av å ha en rødgrønn regjering for Jakob Hatteland og svært mange andre lokale eiere. De ber ikke om subsidier og fordeler fra regjeringen. De ber bare om å få beholde pengene de har satt av for fremtiden, slik at de kan fortsette å skape arbeidsplasser. 

De det går mest ut over er vi som er avhengig av at noen satser liv, helse, økonomi og av og til hus og hjem for at vi skal ha en jobb å gå til. Høyre tror det blir flere arbeidsplasser for alle dersom grundere og bedrifter slipper å betale formueskatt og arveavgift. derfor er det trist  lese at en av barna til Hatteland ønsker å bosette seg i Sveits grunnet dette.

Høyre går til valg på å fjerne arveavgiften og formueskatten fordi dette skaper og redder arbeidsplasser. Vi har et svært oppegående næringsliv i Haugesund-regionen.

Jeg vil bidra til at næringslivet får bedre betingelser for å skape og beholde arbeidsplasser. Slike konsekvenser av rødgrønn politikk som Hatteland viser i torsdagens avis viser at det betyr noe for veldig mange hvem som sitter i regjering. Formueskatten skal bort om Høyre kommer i regjering neste gang.

tirsdag 30. august 2011

Når NAV stjeler pappapermen....

I dag har jeg fått søkelys på en uverdig sak for NAV og regjeringen vedrørende pappaperm. NAV sletter hele pappapermen til fedre som glemmer et skjema! Jeg har utfordret statsråd Lysbakken!

Saken og intervju med et ektepar i Haugesund ble omtalt i en stor sak i Dagsrevyen i kveld og som toppsak hos NRK Rogaland. Link til TV-sakene finner du her:

Dagsrevyen 30.09.11 : http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/275803/

NRK Rogaland 30.08.11: (litt utvidet) http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/780683/

Her kommer mitt spørsmål med bakgrunn og begrunnelse.

Flere fedre har mistet retten til betalt farspermisjon fordi de ikke har sendt inn søknad om utsettelse etter mors permisjon, selv om permisjonen er ment å være innen lovens krav om innen tre år etter fødsel. En familie i Haugesund står i fare for at far mister sine 10 uker, fordi far ikke leste et brev sendt til hans kone, til tross for at søknad ble sendt inn på vanlig måte. Hvordan vil statsråden endre rutinene slik at alle familier selv kan disponere fedrekvoten innen de tre årene uten å miste opparbeidet rettighet, har jeg utfordret Audun Lysbakken om?

I praksis vil det for de fleste være slik at permisjonen for både mor og far gjennomføres uavbrutt for mor og far, slik NAV ønsker. Det er likevel åpning for å avvikle pappaperm når man ønsker det og innenfor tre år, bare man søker og overholder søknadsfristen. Fristen er 4 uker før ”maksperioden” går ut. For de fleste er vel dette 4 uker før mor ikke lenger mottar foreldrepenger fra NAV. Moren i dette tilfellet fikk foreldrepenger frem til 03.04.2011, og dermed skulle far sendt søknad til NAV innen første uka i mars.

For å beholde datteren lengst mulig hjemme før oppstart i barnehage tok mor 6 uker permisjon uten lønn og 4 uker ferie fra 2010, før skoleferien startet. Dermed var det ett naturlig tidspunkt for far å starte pappapermen nå i august 2011.

Brevet fra NAV lå og ventet da mor kom hjem fra sykehuset, og ble naturlig nok skumlest innimellom amming og bleieskift, før det ble lagt til sides. Far trodde han skulle få eget brev. Det har han aldri fått! Far har dermed gjort avtale med arbeidsgiver i den tro at denne og NAV hadde ordnet papirarbeidet og han fikk derfor sjokk da han kontaktet NAV i forbindelse med starten av permisjonen nå nylig.

NAV hadde ikke mottatt søknad om utsettelse av fedrekvoten i form av Nav-blankett 14-16.05. Far sendte denne derfor samme dag til NAV og trodde dermed saken ville løse seg, om noen uker forsinket. Han trodde jo dette var en opparbeidet rettighet og barnet var knapt et år gammelt da han skulle starte, godt innenfor marginen på tre år.

Jeg kan ikke skjønne at det har vært Stortingets intensjon å frata fedre retten til betalt pappapermisjon, hvis man glemmer å fylle ut et skjema, langt innenfor fristen for å fullføre permisjonen, og når far attpåtil aldri har fått eget brev fra NAV om dette. Flere opplever også at saksbehandlingen i NAV tar månedsvis og ikke er fullført før langt inni selve permisjonen, med den usikkerheten dette gir for fedre, familier og bedrifter som gir permisjoner.

Jeg synes NAV i slike saker bør ha korte frister, slik at saksbehandlingstiden ikke går ut over familielivet på en slik dramatisk måte som i slike tilfeller. Jeg ber derfor på denne bakgrunn at fedre kan ta ut sin fedrekvote når som helst innen tre-års-regelen tilpasset sin families behov og ikke Navs behov for strømlinjeformede skjemaer og vedtak.

Tidsfrister er selvsagt greit, men jeg mener det er fullstendig helt urimelig å miste fedrekvoten når man har oversittet en frist som knapt er innenfor den første tredjedelen av hele permisjonstiden. Jeg mener statsråden bør rydde opp i denne usikkerheten, både for familiene, men også for NAV. Slik NAV legger opp praksis vil mange fedre tvinges ut i jobb igjen fordi det er de færreste familier som klarer å leve uten hele eller deler av inntekten i 10 uker, uten at man har planlagt dette i god tid på forhånd. Dette er også problematisk for barna som da får en dårligere omsorgsløsning og for bedriftene som ofte har ordnet vikarer i permisjonstiden.

fredag 26. august 2011

Ja vel, herr statsråd?

Finansdepartementet sendte 3. juni 2011 ut nye retningslinjer for underliggende etater. I følge Klassekampen må ulike tilsyn og direktorat, samt SSB, spørre finansdepartementet om lov til å møte stortingsrepresentanter. Mener finansministeren at slike regler stimulerer til et godt arbeidsmiljø, til mindre byråkrati og å lette arbeidsforholdene for Stortingets medlemmer, eller ser finansmnisteren at retningslinjene er feil formulert slik at statsråden ønsker å endre dette umiddelbart? Derfor har jeg i dag sendt skriftlig spørsmål til finansministeren.

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».

Regjeringen har hele embetsverket til sin daglige disposisjon. Stortinget, som er lovgivende og bevilgende makt, har til sammenligning svært begrenset med utredningskapasitet. Derfor stiller departementene opp i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene og ulike underliggende etater er tilgjengelig for møter, svar på spørsmål og tolkning av rapporter, statistikker og tallgrunnlag.

Dette er med på å bidra til en god tradisjon om et politisk nøytralt embetsverk.

Opposisjonspartiene jobber kontinuerlig med å utvikle politikk, analysere og debattere, samt evaluere virkninger av egen og andres politikk. Derfor blir det svært uheldig om regjeringen skal få detaljert informasjon om hvilke politikere som ønsker møter, hvilke partier som ber om informasjon, hvilke tidspunkter og hva som skal være tema for møter, samtaler og korrespondanse.

For ansatte kan også dette medføre lojalitetsproblemer og enkelte kan frykte for konsekvenser for karrieremuligheter hvis det hele tiden skal rapporteres om hvilke kontakter man har hatt og er bedt om å delta på i fremtiden. Jeg tror også det er mer enn nok av rapporteringer allerede i norsk statsforvaltning.

Det er også et demokratisk problem hvis opposisjonens henvendelser blir sent behandlet, utsatt og bare delvis besvart for å unngå å havne i slike situasjoner. Det gjelder også henvendelser på telefon og e-post.

Medlemmer av Stortinget er valgt av folket. Det blir derfor svært underlig om finansdepartementet, mener at de som er lønnet av folket ikke skal kunne ha kontakt med de som er valgt av folket, uten at regjeringen er informert.

På denne bakgrunn ber jeg statsråden presisere at det er sterkt ønskelig med god kontakt mellom departementet og alle underliggende etater på den ene side, og Stortinget, partier, partifraksjoner og enkeltrepresentanter på den annen side. Og at ingen trenger å rapportere om slike møter i ettertid, men i stedet utføre den jobben de er ansatt å gjøre.

tirsdag 23. august 2011

La lokalsamfunnet bestemme, også i Etne

Jeg utfordrer to statsråder for å sikre muligheten for nytt settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland. Her må regjeringen skjære gjennom.

Fylkesmannen, Lars Sponheim, har lagt ned innsigelse og saken er nå på miljøvernministerens bord.

Marine Harvest har fått godkjent et nytt lukket settefiskanlegg i bygda Fjæra i Etne kommune. Et enstemmig kommunestyre har sagt ja til planene, og både grunneiere, naboer og organisasjoner i kommunen støtter etableringen. Lukkede oppdrettsanlegg blir av mange betraktet som fremtiden for oppdrettsnæringen. Hvordan vil statsråden legge til rette for at hele kommunens ønsker blir hørt, at alle opplysninger, inkludert nye forslag fra tiltakshaver blir vurdert og når ser statsråden for seg å komme på befaring har jeg spurt Erik Solheim om.

Det skal investeres for 200 millioner kroner, og anlegget vil på kort sikt bety opptil 15 nye arbeidsplasser i distriktskommunen, på lang sikt kanskje flere. Selv om prosjektet har et enstemmig kommunestyre og bred folkelig støtte bak seg, har Fylkesmannen i Hordaland hatt innvendinger.

Selv etter en ny og forbedret plan fra utbygger, har Fylkesmannen ikke villet megle med kommunen for å finne en løsning. Saken vil ligger nå hos Miljøverndepartementet. En investering på 200 millioner kroner og opptil 15 nye arbeidsplasser er et stort spørsmål for en liten distriktskommune, og avgjørende for bosetting og utvikling i Fjæra innerst i Åkrafjorden.

Et slikt anlegg vil også ha behov for eksterne tjenester lokalt og dermed indirekte skape flere arbeidsplasser. Etne er en distriktskommune med drøyt 3900 innbyggere. Fjæra har 64 innbyggere, de fleste på Rullestad. Siden 2003 har folketallet i Fjæra gått ned med 26 prosent, mens innbyggertallet i kommunen har vært stabilt de siste ti årene.

Ved siden av landbruk er mekanisk industri, varehandel og service viktigste næringsveier i kommunen i dag. Over 60 % av kommunens areal er vernet, og lokalsamfunnet må jobbe knallhardt for en hver ny næringsetablering. Prosjektet har fått massiv oppslutning lokalt, med god stemning på folkemøter og en underskriftsliste der hundre prosent av innbyggerne i Åkrafjorden har gitt sin tilslutning. Turistnæringen i kommunen er positive, og ser visningsanlegget som en fremtidig attraksjon.

Både Etne Næringsutvikling og Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i tillegg stilt seg bak prosjektet. Tiltakshaver har dessuten foreslått en rekke tiltak for å sikre anlegget med strenge krav til vannstand både sommer og vinter i Fjæraelva og bygging av en laksetrapp. I tillegg er anlegget trippelsikret for rømming. Fylkesmannen har fremmet innsigelser til de opprinnelige planene, blant annet fordi de mente anlegget ville kunne påvirke forholdene for sjøørret, villaks og ål negativt, og fordi det vil medføre store landskapsendringer.

Kommunen og utbygger har lagt frem et nytt forslag til plan som tar hensyn til disse innvendingene. Likevel sa Fylkesmannen nei til meklingsmøte for å se om man kunne finne en løsning. Ettersom Fylkesmannen i Hordaland ikke ønsket å mekle med kommunen før saken ble sendt til Miljøverndepartementet håper jeg at politisk ledelse i Miljøverndepartementet selv tar turen til Etne kommune for å se området med egne øyne.

Det viktigste for kommunen og tiltakshaver er at saken løser seg positivt og grunnlaget for det kan skje gjennom befaring, møter og konstruktiv dialog med kommune og utbygger.

Videre har jeg utfordret fiskeriministeren som ønsker flere lukkede oppdrettsanlegg. Dette er et anlegg som både oppfyller politiske ønsker om oppdrett på land, samt at det skaper gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvordan vil statsråden bidra til at disse planene kan bli godkjent i regjeringen og hvordan ser statsråden på utfordringene med denne type anlegg i fremtiden hvis det ikke kan bygges, spør jeg henne.

I havbruksnæringen er det en trend i å produsere større settefisk for å bedre kvaliteten, redusere kostnader og redusere negative innvirkninger på miljøet. Flere og flere anlegg blir planlagt som resirkuleringsanlegg. Dette har flere fordeler; redusert vannforbruk, full rømmingssikring, ingen fysisk kobling mellom kar og sjø/elv samt redusert energiforbruk.

Marine Harvest har i dag 28 ferskvannsanlegg. Mange av disse er gamle og produserer avgrensede mengder settefisk. Det er et sterkt ønske om å redusere tallet på settefiskanlegg til fordel for større og mer moderne anlegg som er sikrere i drift også med hensyn til rømming og som kan produsere større settefisk.

Marine Harvest har evaluert egnede lokaliteter for settefiskanlegg langs kysten. Premissene for en slik etablering er tilgang på nok ferskvann, tilgang til sjø og tilstrekkelig tilgjengelig landareal, samt godt utbygget infrastruktur. I Hordaland sitter man igjen med Fjæra som den best egnede lokaliteten. tiltakshaver startet prosessen med etablering i Fjæra i 2007.

Etne kommunestyre har enstemmig godkjent søknaden om etablering. I tillegg støtter alle naboer og grunniere anlegget. Flere næringsorganisasjoner og Samarbeidsrådet for Sunnhordland støtter også planene. Fylkesmannen i Hordaland har fremmet innsigelse til planene til tross for ønske fra kommune og tiltakshaver om meklingsmøte og gjennomgang av forbedre forslag. I konsekvensutgreiinger er påvirkningen på fisk og biologiske forhold i Fjæraelva og Rullestadvannet vurdert som liten negativ til ingen av Rådgivende Biologer AS skriver at vassdraget har ingen bærekraftig stedbunden laksebestand i dag, og har trolig ikke hatt en slik bestand de siste 30 årene. Vassdraget er heller ikke vernet, og det ligger heller ikke til en nasjonal laksefjord.

Anlegget er dessuten basert på ny teknologi med trippel rømmingssikring. I forbindelse med avbøtende tiltak når det gjelder påvirkning på lokal fiskestamme, vil bygging av en planlagt laksetrapp medføre at den anadrome strekningen av elven blir økt med ca 350 meter. Dessuten tilbyr Marine Harvest seg å gjøre ulike biotopfremmende tiltak i elven (gytegrus, etc.). Det kan også være aktuelt å delta mer direkte med kultiveringsarbeid som f. eks utsetting av yngel fra laks og ørret fra Fjæraelva.

Jeg håper på denne bakgrunn at statsråden kan ta en dialog med miljøvernministeren slik at nasjonale mål om flere landanlegg kan oppnås og at det i tillegg gir gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvis man ikke kan bygge et lukket landanlegg for settefisk i Fjæra i Etne kommune, er det mange som lurer på hvor slike anlegg kan bygges.

fredag 8. juli 2011

Høyre vil styrke BSU-ordningen

I DN 08.07.11 skriver DNB Nor-sjef Rune Bjerke at sparing for unge må styrkes. Høyre støtter dette resonnementet fullt ut. Høyre synes det er viktig at flere unge blir stimulert til å bruke inntekter fra sommerjobber, deltidsjobber ved siden av studier og sparte inntekter fra fulltidsjobber til egenandel ved boligkjøp.

Etter finanskrisen har de fleste banker innført krav om minimum 10% egenkapital. Med økende boligpriser blir denne terskelen høyere for førstegangskjøpere. Derfor mener Høyre at ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) må forbedres. Høyre foreslår tre konkrete tiltak. Det første er å fjerne makstaket. Siden egenkapital og sparing er bra er det ingen grunn til å ha et makstak. Da oppmuntres man til å spare mer hvert år. Deretter ønsker Høyre å øke det årlige sparebeløpet til kr. 25.000. I dag er prosentsatsen for fradrag i BSU-ordningen kun 20%, mens den for andre ordninger ligger fast på 28%. Høyre ønsker å utvide frafragsprosenten til 28%.

Regjeringen har i realiteten kuttet i BSU-ordningen siden sparebeløp og maksgrense ikke har utviklet seg i takt med kostnadsøkningen i boligprisene.

Høyres forslag vil gi mer sparing, mer egenkapital til unge og gjøre inngangsporten til boligdrømmen enklere å bestige for flere. De fleste unge ønsker å eie fremfor å leie. Høyre er opptatt av å bidra til at flere unge kan eie sitt eget hjem.

torsdag 7. juli 2011

Driver UDI med forskjellsbehandling av norske kvinner?

Jeg er blitt kontaktet av en etnisk norsk kvinne som i to og et halvt år har vært gift med en mann med utenlandsk opprinnelse. Han har fått avslag på arbeids- og oppholdstillatelse. UDI mener at ekteskapet er pro forma. Avslaget er basert på betraktninger om aldersforskjell, kultur og intensjoner.

Den norske kvinnen opplever at UDI tar beslutninger basert på generelle betraktninger om alder og kultur, uten å prøve å avklare eller dokumentere hva som er tilfelle i det konkrete ekteskapet. Hun opplever at UDI tar sin beslutning ut fra hva de tror mannen har tenkt da han inngikk ekteskapet. Hun opplever at dette setter rettssikkerheten ut av spill, da det ikke er mulig å dokumentere hva folk har tenkt. Det kan verken det impliserte ekteparet og for den saks skyld heller ikke UDI. Grunnen til at jeg velger å sette fokus på denne saken er UDIs måte å argumentere på og det som etter mitt syn kan være mangel på dokumentasjon, rettssikkerhet og likestillingshensyn.

Paret møtte hverandre våren 2008. Mannen var da asylsøker. De ble venner og etter hvert ble de et par. På høsten søkte de Folkeregisteret om å kunne gifte seg. De fikk klarsignal fra Folkeregisteret, og giftet seg i den lokale kirken med familie og venner til stede i desember 2008.

To år etterpå ble mannen bedt om å reise ut av landet for å søke om familiegjenforening med sin kone fra hjemlandet. Han gjorde som han ble bedt om. I de to årene fra ekteskapet ble inngått og til han reiste, levde de sammen som ektepar.

Begge hevder at det er ekte kjærlighet mellom dem. Gjennom bilder, utsagn fra familie, arbeidsgivere, kolleger, venner og mennesker som har delt deres felles fritidssysler, har de dokumentert at de har levd sammen. Det rutinemessige intervjuet hos Politiet viste også sammenfallende svar fra de to partene. Paret har gjentatte ganger invitert til inspeksjon i hjemmet, så de kunne få vise fram at de levde sammen, og inspeksjonen kunne gjerne gjøres uten forutgående varsel.

Norsk lovgivning skal beskytte eksisterende familieliv. Her har vi et ekteskap som er inngått etter at norske myndigheter ga klarsignal for det, og der partene hevder å være glade i hverandre og der de kan dokumenter sitt samliv. De holder også god kontakt nå når de bor i hver sin verdensdel og kona vil besøke sin mann så snart ferien tillater det.

Problemet i slike saker er å bevise sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er reelt eller pro forma. Der ekteskapet er pro forma, er det selvfølgelig riktig å gi avslag. Men der ekteskapet er reelt, er det i praksis umulig å dokumentere kjærlighet hvis saksbehandler ikke er enig. Når UDI framsetter påstander om pro forma ekteskap, faller bevisbyrden på dem. Da må en kunne forvente at bevisene og dokumentasjonen er knyttet til det konkrete ekteskapet, og ikke bare er basert på generelle betraktninger om alder og kultur. Saken reiser spørsmål om hva som er gode nok eller ikke gode nok grunner når etniske nordmenn gifter seg med utenlandske statsborgere. Kvinnen er i dette tilfelle eldre enn sin mann. Og det er her problemet ligger for mange norske kvinner. Det er relativt vanlig for norske menn å gifte seg med yngre, i mange tilfeller svært yngre kvinner. Det vekker sjelden svært stor oppsikt utover litt folkesnakk i starten. Men for en kvinne som faktisk finner kjærligheten til en yngre mann så stiller samfunnet med helt andre normer og folkesnakk. I tillegg er det også slik at UDI kan hevdes å praktisere ulike regler for unge utenlandske kvinner og unge utenlandske menn.

Det kan ikke være statens oppgave å være moralsk dommer over aldersforskjell på godt voksne mennesker som gifter seg med hverandre av egen vilje, uansett om det er kvinnen eller mannen som er eldst. Ekteparet skriver i et brev til meg at de opplever at deres rettssikkerhet ikke blir ivaretatt i denne saken, da all deres dokumentasjon om reelt samliv blir satt til side, samtidig som UDI i realiteten ikke framlegger dokumentasjon knyttet til dette konkrete ekteskapet. Beslutningen synes basert på betraktninger om hva UDI tror ektemannen har hatt som tankegrunnlag da han inngikk ekteskapet. De poengterer at det er umulig å dokumentere tanker og følelser, og det gjelder både for dem selv og for UDI. Skal dokumentasjon om reelt samliv mellom en nordmann og en utlending settes til side, må vi kunne forvente at UDI baserer seg på fakta i de konkrete sakene som er til behandling, ikke generelle betraktninger.

Jeg synes det er viktig at UDI sørger for at beslutninger tas på basis av dokumentasjon på saker til behandling og ikke på generelle betraktninger, samt å likebehandle kjønnene også i tilfeller ved større aldersforskjell. Er ekteskapet pro forma, skal det selvsagt annulleres. Men i dag opplever mange kvinner at de ikke har den rettssikkerheten som de forventer man skal ha når de finner kjærligheten. Det er ikke god likestillingspolitikk.

onsdag 22. juni 2011

Ufair play fra NFF!

Jeg skjønner godt at NRK, TV2 og andre aktører har fått sjokk.

Helt utrolig at NFF selger et slikt konsept uten at noen vet om det eller får anledning til å by og presentere et konsept. Jeg synes dette er helt uakseptabelt.

Hadde Canal Plus vunnet en konkurranse så er det greit, men dette går over alle støvleskaft. Også toppfotball får subsidier i form av tilskudd, lave husleier, treningsanlegg, mva-refusjoner etc. Og så driter de i lage anbud for å sikre at flest får tilgang til tv-kamper og at klubbene får best mulig betalt? Hvem tror de at de er?

Hvilke kriterer har de lagt til grunn? Det har jo ingen andre visst enn de som har sittet i et møterom. Fotball handler om fair play. Men starter ikke kampen før dommeren har blåst i fløyten og lagene er korrekt oppstilt på hver sin banehalvdel.

Dette gjelder folkesporten over alle i Norge og Europa. Med høye publikumstall, store sponsorer, stor medieinteresse og høy betalingsvilje hos publikum både på stadion og i tv-ruten.

NFF tror at Canal Plus ville vunnet uansett. Derfor slapp de å konkurrere. Er slike holdninger akseptabelt i fotballen i 2011? Hadde det vært slik i fotballen, så kunne jo alle bortelag de siste årene latt være å reise til Lerkendal siden sjansen for å vinne var liten uansett.

Denne saken styrker ikke tilliten til norsk toppfotball. Sepp Blatter liker nok dette, men så stemte jo også NFF for ham også.

torsdag 16. juni 2011

Politidistriktet må bestå!

Politidirektoratet har gitt innspill til utarbeidelse av stortingsmelding om videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. I brevet til departementet fremkommer det at man ønsker en reduksjon til 18 politidistrikt og sammenslåing av Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt og Stavanger politidistrikt. Jeg mener at dagens grense for nevnte politidistrikt er logisk og bør fortsette. Jeg er derfor opptatt av at justisministeren lytter til våre kommuner slik at vi klarer å beholde Haugaland- og Sunnhordland distrikt.

En sammenslåing av Haugesund-regionen, Sunnhordland, Stavanger-regionen og Egersund-regionen gjør at geografiske forhold gjør at det vanskelig med en vellykket driftsstruktur og jeg kan ikke se noe reelt innsparingspotensiale i å slå sammen distriktene. Avstanden fra ytterpunktene i distriktet til en felles sentralarrest vil bli for store og man må derfor være nødt til å ha to døgnåpne politihus med bemanning som i dag. Innsparingen vil stort sett være at en klarer seg med en administrasjonssjef og en politimester. Utover det er det lite å spare.

Dessuten leverer Haugaland- og Sunnhordland pd i dag gode resultater innenfor den økonomiske rammen. Politidistriktet er et foregangsdistrikt på fleksible arbeidsordninger og på straksetterforskning. Publikumsundersøkelsen gir også politidistriktet gode tilbakemeldinger.

Utfordringen for distriktet er som justisministeren bør være godt kjent med at man har kun 1.1 årsverk per 1000 innbyggere mot dagens snitt på ca 1,6 og uttalt mål om 2,0. Dette har justisministeren flere ganger blitt utfordret på og jeg håper statsråden i forbindelse med neste års budsjett styrker bemanningen i politidistriktet vårt. Knut Storberget er også kjent med et godt og pågående og krevende arbeid for å demme opp for den økte etableringen av 1%-klubber, noe som også krever ressurser.

Jeg er også kjent med at både Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt i sine høringssvar til Politidirektoratet begge har svart at det er lite å hente på en sammenslåing. Det betyr at politibyråkrater i Oslo ser et innsparingspotensiale som ingen i distriktenes ledelse ser til tross for at driften allerede er strukket til et minimum.

I anbefalingsbrevet fra Politidirektoratet er det påpekt at hver politimester selv må få bestemme hvordan han eller hun vil organisere sitt eget distrikt uten at det må opp i statsråd. Både Rogaland og Haugaland- og Sunnhordland har påpekt viktigheten av det. Det er derfor merkelig at Politidirektoratet foreslår sammenslåing av distrikter før en har tatt ut dette potensialet.

Jeg vil jobbe for at det innspillet som Politidirektoratet har gitt til regjeringen ikke blir regjeringens politikk og heller ikke Stortingets politikk.

Nå må vi stå sammen for å få fremført gode argumenter for å bevare vårt politidistrikt.

onsdag 1. juni 2011

Høy på landet?

Regjeringen og statsministeren ønsker å sende kriminelle asylsøkere bort fra Oslo og til utvlagte steder i distrikts-Norge.

Selger du dop mens du søker asyl er Høyres svar lukkede asylmottak, ikke spre dem rundt i landet. De skal ut av landet, ikke ut på landet.

Deretter må asylsøknadene hurtigbehandles og alle ubegrunnede asylsøkere uten beskyttelsesbehov må sendes raskt ut av landet. Lediggang for denne gruppen er roten til mye ondt.

Regjeringens forslag vil eksportere og distribuere Oslos narkoproblemer landet rundt. Det har vi f.eks i Haugesundregionen hatt dårlige erfaringer med tidligere og dette er en dårlig løsning. I dag går f.eks politiet ut og advarer mot økt narkotikabruk i Vindafjord. Tildigere har vi hatt tilsvarende bekymringer om økt narkotikabruk blant unge på Karmøy, mens bykommuner som Haugesund har en vedvarende utfordring på dette. Vil regjeringens nye politikk bidra til at denne kampen blir lettere å kjempe for oss? Åpenbart ikke.

De som selger narkotika for eksempel langs Akerselva i Oslo har allerede et narkonettverk som de vil ta med seg ut til de lokalsamfunn som Stoltenberg og Regjeringen vil sende dem til.

Dette skaper ikke trygge lokalsamfunn, og øker dessuten konflikten mellom kommuner og staten. I tillegg vil vårt politidistrikt bruke allerede for knappe ressurser på et stort samfunnsproblem som Arbeiderpartiet vil løse for å hjelpe Oslo Arbeiderparti.

fredag 20. mai 2011

Rammebetingelser for Oslo Børs

President,
 
Børser og verdipapirsentraler utgjør en viktig del av et lands finansielle infrastruktur. Det er staten som godkjenner og gir konsesjon.
 
I 2001 ble Oslo Børs privatisert. Børsen fusjonerte deretter med Verdipapirsentralen i 2007. I dag er Oslo Børs den eneste selvstendige børsen i Norden. Stortingets finanskomite hadde møte med Oslo Børs VPS i deres lokaler tirsdag 15. mars 2011. Her ble det gitt informasjon og oppdateringer som jeg og Høyre ønsker å ta mer tak i enn regjeringen til nå har ønsket å gjøre.
 
I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser.
Amerikanske børser eier i dag 11 nasjonale europeiske børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse med ny regulering som åpner konkurransen for  børs, og ny regulering som åpner konkurransen for oppgjør og registrering av verdipapirer er under utarbeidelse. Samtidig er kravene til rask og moderne teknologi i en kraftig forandring. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse, og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med andre konsern i Europa som har stordriftsfordeler, mindre detaljregulering og færre begrensninger. Dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren.
 
Derfor vil jeg i dag utfordre finansministeren til en debatt om Oslo Børs i Stortinget. Jeg er nysgjerrig på hvilken strategi finansministeren har for å styrke Oslo Børs VPS i en tid der europeiske børser, clearingvirksomheter og oppgjørsmarkeder er i en kritisk fase.
 
Oslo Børs VPS er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter.  Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskapning og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur for det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med konkurrentene.  
 
 
Som nevnt ba Oslo Børs VPS  i et brev 10. august 2009 finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser. Det ble sendt en etterlysning av et svar til departementet i januar 2011. Begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet.
 
Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg inviterer statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom flere år uten å bli verken hørt eller kommentert, så er det etter Høyres syn svært kritikkverdig.
 
 
President, Oslo Børs VPS skriver i sin årsmelding for 2010 at ” Fremveksten av konkurrerende markedsplasser gjør at det ikke er sannsynlig at konsernet vil beholde den markedsandelen det har i dag. Det forventes dog at Oslo Børs i strategiperioden fortsatt vil være hovedmarkedsplassen for de noterte verdipapirene og at oppgjør og registertjenestene i stor grad vil skje i VPS”. Videre: ”Samlet sett vil disse forholdene medføre en betydelig redusert lønnsomhet på handel og oppgjør. Dette stiller krav til effektivisering av virksomhetene generelt, og kjernevirksomheten spesielt.”  Og det er her utfordringen ligger for Oslo Børs, President.

President, flere internasjonale verdipapirforetak har etablert en infrastruktur med ordreroutere som er koblet opp til en rekke markedsplasser. Mindre verdipapirforetak gis tilbud om oppkobling til denne infrastrukturen. Dette bidrar ytterligere til at de tradisjonelle børsene opplever økt konkurranse og økt prispress på handel. Verdipapirforetakene ønsker alternative markedsplasser for å sikre konkurranse, og det er sterke krav om ett felles europeisk verdipapiroppgjør og valgfri bruk av verdipapirregistre. Innføring av nytt EU-regelverk forventes derfor å endre vesentlige elementer i finansmarkedet i årene fremover. President, økt konkurranse for børsene er noe Høyre er tilhengere av. Oslo Børs har påpekt ovenfor norske myndigheter at deres konkurransebetingelser svekkes av særnorske regler og medfører ulemper som konkurrentene ikke har.
 
Konsernet har en sterk stilling i dag, det er fra denne posisjonen de må tilpasse seg det nye konkurransebildet i Europa og den påvirkning det har på den norske verdikjeden, både når det gjelder notering, handel, clearing og oppgjør.
 
Konsekvenser av fusjonsbetingelser for konsernet er :
 
• Ikke lov å utkontraktere kjernevirksomhet, heller ikke innenfor konsernet). Konsekvens: 3 konsesjonsselskaper = 3 IT-avdelinger, 2 økonomifunksjoner, 2 juridiske avdelinger
• Utlån av enkeltpersoner til oppgaver på tvers av selskapene skal forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet.
• Oppgaver som ønskes gjort i fellesskap, eksempelvis leie av maskinrom, må forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet
• Leie av systemer/drift fra eksterne må forhåndsgodkjennes av tilsynet
• Forhåndsgodkjennelse av utbytte fra VPS
 
- Selskapenes styrer er fratatt beslutningsmyndighet
- Normal styring ved tilsyn og IKT forskrift mv er tilsidesatt
- Tidshorisonten pr beslutning blir ofte svært lang
- Dyrere og dårligere løsninger blir valgt
- Planlegging blir usikkert. Det meste skal godkjennes av Finanstilsynet, som i tillegg har lang saksbehandlingstid.
- Kostnader med byråkrati har vokst og kostnader for byråkratiet har vokst.
 
Man kunne innført meldeplikt og ikke godkjenningsplikt i stedet, President.
Slikt sett er nå situasjonen i Oslo Børs VPS sammenlignbar med andre finansielle foretak underlagt løpende kapitaldekningskrav, hvor det ikke er lagt opp til en slik forhåndsgodkjennelse. Jeg er ikke sikker på at det foreligger grunnlag for en fortsatt særbehandling , og at foretakets styre og eiere nå i stedet på vanlig måte burde kunne gis ansvaret for å fastsette utbytte og konsernbidrag innenfor gjeldende konsesjonsvilkår og regelverk. Finanstilsynet vil føre løpende tilsyn med kapitalsituasjonen i foretaket, og vil således kunne gi pålegg dersom det skulle avdekkes brudd med gjeldende regelverk. Dette er en arbeidsdeling som fungerer godt for finansnæringen for øvrig, og som etter Høyres vurdering har gode grunner for seg. En ordning hvor myndighetene konkret vurderer nivået på utbytte og konsernbidrag bryter dessuten med fundamentale prinsipper om styrets og eiernes ansvar. Videre innebærer dagens ordning betydelige administrative byrder for både tilsynsmyndigheter og foretaket. Det er også begrensninger på at konsernbidraget sammen med utbytte ikke kan overstige forsvarlig utbetaling basert på det enkelte års drift”. Dette innebærer at konsernbidraget ikke kan overstige årsoverskuddet i det aktuelle året, selv om foretakets underliggende soliditet er god og overstiger kapitalkravene. Dette reduserer foretakets og konsernets fleksibilitet i betydelig grad, f.eks når man i enkelte år vil vurdere det viktig å bygge opp buffere og i etterfølgende år kan redusere disse.
 
Konsernets fusjonsbetingelser innebærer dessuten blant annet et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som for eksempel IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. I praksis kan for eksempel ikke VPS’ IT-avdeling drifte Oslo Clearings clearingsystem. Oslo Clearing måtte derfor etablere en egen IT-avdeling for å kunne starte med aksjeclearing for det norske markedet i 2010. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.
 
 
Det fusjonerte Oslo Børs VPS ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et relativt lite marked i europeisk sammenheng.
 
Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige verdipapirsentraler i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.
 
Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre ’nasjonale’  børs og verdipapirkonsern. Oslo Børs og Oslo Clearing har allerede vært konkurranseutsatt i flere år og ytterligere regulering kan ventes om kort tid, noe som åpner for fri konkurranse også innen VPS’ kjerneområder oppgjør og registrering av verdipapirer. Bl.a vil den europiske sentralbanken ’overta’ rollen som verdipapiroppgjørssentral om få år.  Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse.
 
Det er derfor et behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs sine rammebetingelser, noe som jeg ikke kan se å ha vært tilfelle i denne stortingsperioden.
 
Oslo Børs VPS har i dag en sterk stilling i sitt marked. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs. Utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene. Dette er myndighetenes ansvar. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette bedre enn de hittil har vært i stand til.
 
Statistikken viser at nesten halvparten av private aksjonærer på Oslo Børs er over 60 år. Over tre av fire er menn. Og over halvparten er eid av folk fra Oslo, Rogaland, Akershus og Hordaland. Høyre ønsker å stimulere til at flere bruker aksjemarkedet som sparing, President. Enten sparing i enkeltaksjer eller i ulike fondsløsninger. Det er viktig for næringslivet og staten at flere nordmenn investerer i våre bedrifter, i stedet for å fokusere på bolig, hytte, bil og båt, President. Selveierdemokratiet står sterkt i Høyre og vi har en mer ambisiøs politikk for å gjøre dette enklere og mer lønnsomt for folk enn regjeringen dessverre har vist. For småaksjonærene tror jeg det er viktig at terskelen for å investere i aksjer er lavest mulig. Da tror Høyre og jeg at det er viktig med en selvstendig norsk børs for svært mange av fremtidens aksjonærer. Flere unge og flere kvinner, samt flere landsdeler må inn i aksjemarkedet, President. Det vil være bra for næringslivet som vil få tilgang på mer kapital, men også for at flere vil få forståelse av viktigheten av privat eierskap og sunn drift av bedrifter i et fritt marked, President. Den særnorske formueskatten gjør det dessuten mer lønnsomt for utlendinger å eie aksjer i norske bedrifter enn nordmenn, men det er en annen debatt, President.
 
Aksjene i Oslo Børs VPS er fritt omsettelige og er eid av norske og utenlandske selskaper. For at Oslo Børs VPS skal forbli  selvstendig  er man avhengig av å ha fornøyde, gode og kompetente eiere, President. Derfor kan det være lurt å lytte til styret i Oslo Børs VPS som ønsker at det er styret som selv skal fastsette størrelsen på eventuelle utbytter fra selskapet. Selvsagt begrenset av krav til egenkapital, bufferkapital og andre krav som stilles til selskapet. Poenget er at eierne innenfor regelverket selv kan styre dette.
 
2010 har vært preget av økt konkurranse i internasjonale børser, spesielt innenfor aksjehandel. 20 nye selskap ble tatt opp til notering på Oslo Børs som anses av de aller fleste norske selskap som et naturlig noteringssted.
 
En børsnotering gir større muligheter for tilgang til kapital og gjør aksjene mer likvide. Mange investorer investerer kun i børsnoterte selskaper, blant annet fordi noterte selskaper er underlagt strengere krav enn andre, noe som gir investorene en større trygghet. Mer enn halvparten av meglerhusene på Oslo Børs er utenlandske, og internasjonale investorer dominerer den daglige handelen. Dette gjør at noterte selskaper har et godt utgangspunkt for å tiltrekke seg internasjonal kapital. For aksjeeiere er det også av verdi at aksjen er rimelig lett omsettelig dersom man av ulike årsaker ønsker å selge. Derfor er det viktig at svært mange meglerhus handler på Oslo Børs og skaper interesse og omsetning for aksjer i norske bedrifter, President.

Norge er verdens 3. største gasseksportør og 5. største oljeeksportør, og er dermed en ledende nasjon innen produksjon og handel av energi. Dette gjenspeiles også på Oslo Børs. Målt i antall noterte selskaper er Oslo nest størst i Europa på energi generelt og nest størst i verden innen oljeservice spesielt.

Norge er i dag verdens 5. største maritime nasjon. Dette gjenspeiler seg også på Oslo Børs. Målt i antall noterte selskaper er Oslo nest største shippingbørs i Europa og 3. størst i verden.

Norge er verdens nest største eksportør av fisk og sjømatprodukter. Dette gjenspeiles også på Oslo Børs som er vokst frem som verdens største og viktigste finansielle markedsplass for sjømatsektoren.

For å utvikle tilbudet innen disse sektorene er det dessuten inngått samarbeidsavtaler med Singapore Exchange (SGX) og Toronto Stock Exchange/TSX Venture Exchange som blant annet legger til rette for sekundærnotering på Oslo Børs for selskap notert på disse samarbeidsbørsene. Børsen har også et strategisk samarbeid med London Stock Exchange (LSE) om handelssystemer og økt synlighet for internasjonale investorer.

Nasjonale og internasjonale selskaper har mange børser å velge i når de skal på børsmarkedet. Ingen velger en børs for å være hyggelig med børsen og dens eiere, men er en markedsmessig vurdering hvor mange faktorer spiller inn. Felles for disse er at de skal styrke selskapet. Tilgang til potensielle investorer, både ut fra økonomisk evne og forståelse av bransjen er viktig. Like konkurransevilkår er også viktig. En proff børs er svært viktig. At ikke kostnadsnivået, f. eks i form av introduksjonsavgift og årlig kursnoteringsavgift, ikke er for høyt, selv om det for store selskaper har minimal betydning. Både Oslo Børs og Verdipapirsentralen er som infrastrukturbedrifter preget av en høy andel av faste kostnader som ikke varierer med aktivitetsnivået. Det fokuseres derfor sterkt på kostnadsstyring. Kundenes krav til moderne og stadig raskere teknologi er også en sterk kostnadsdriver som for en liten aktør krever at man kan dele teknologi med andre hvis man skal stå selvstendig.  

 

Med en global konkurranse om kapitalen er det viktig for et lite marked som det norske at ikke bare det enkelte selskap, men også aksjemarkedet som helhet fremstår som attraktivt. Høyre synes derfor det er et gode for Norge og norsk næringsliv at vi har en selvstendig Oslo Børs.

 
Det er 10 år siden børsen ble privatisert og fire år siden fusjonen med Verdipapirsentralen. Høyre synes det er på tide med en gjennomgang av betingelser, vilkår og regelverk. Vi mener også det er på tide med en større politisk debatt om hva vi ønsker at Oslo Børs skal være. Høyre er bekymret over at de rødgrønne fokuserer stort sett på offentlig sektor og mindre fokus på behovet for en sterk norsk børs.

onsdag 18. mai 2011

Oslo Børs er viktig for norsk næringsliv!

Oslo Børs ble privatisert i 2001 og fusjonerte med Verdipapirsentralen i 2007. I dag er Oslo Børs den eneste selvstendige børsen i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse med ny regulering som åpner konkurransen for både børs, oppgjør og registrering av verdipapirer. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse, og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med andre konsern i Europa som har stordriftsfordeler, mindre detaljregulering og færre begrensninger. Dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren. Torsdag 19. mai utfordrer jeg finansministeren til en debatt om Oslo Børs i Stortinget. Jeg er nysgjerrig på hvilken strategi finansministeren har for å styrke Oslo Børs VPS i en tid der europeiske børser, clearingvirksomheter og oppgjørsmarkeder er i en kritisk fase.

Oslo Børs VPS er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter, kanskje særlig til små og mellomstore bedrifter. Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskapning og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur for det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med konkurrentene.

Børsens fusjonsbetingelser innebærer blant annet et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som for eksempel IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. I praksis kan for eksempel ikke VPS’ IT-avdeling drifte Oslo Clearings clearingsystem. Oslo Clearing måtte derfor etablere en egen IT-avdeling for å kunne starte med aksjeclearing for det norske markedet i 2010. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.

Konsernets tre konsesjonsselskaper er også underlagt tilsyn av disse forholdene. Slik det er i dag vil tilsynet delvis ha tilsyn med egne og departementets beslutninger, der de har trådt inn i styrets normale beslutningsrolle. Eksempelvis gjelder dette ansvaret for å holde en tilstrekkelig ansvarlig kapital i selskapet.

Oslo Børs VPS ba i august 2009 Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser. Børsen tok til orde for en likebehandling med andre børser og verdipapirkonsern i Europa, som er underlagt mindre detaljregulering og har færre begrensninger. Det ble sendt en fornyet henvendelse til departementet i januar 2011. Begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet. Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg inviterer statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom flere år uten å bli verken hørt eller kommentert, så er det etter Høyres syn svært kritikkverdig.

Det fusjonerte Oslo Børs VPS ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et relativt lite marked i europeisk sammenheng.

Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige verdipapirsentraler i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.

Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre ’nasjonale’ børs og verdipapirkonsern. Oslo Børs og Oslo Clearing har allerede vært konkurranseutsatt i flere år og ytterligere regulering kan ventes om kort tid, noe som åpner for fri konkurranse også innen VPS’ kjerneområder oppgjør og registrering av verdipapirer. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse.

Det er derfor et behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs sine rammebetingelser, noe som jeg ikke kan se å ha vært tilfelle i denne stortingsperioden.

Oslo Børs VPS har i dag en sterk stilling i sitt marked. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs. Utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette bedre enn de hittil har vært i stand til. Dette er myndighetenes ansvar.

fredag 15. april 2011

Skilttull fra Statens Vegvesen

I Haugesunds Avis 12.04.11 fremkommer det at Statens vegvesen, region Vest, ikke har satt av penger til skilt langs riksveger og europaveger, hverken i 2010 eller 2011.

Flere reiselivsbedrifter fortviler og turister går glipp av flotte opplevelser og norsk reiseliv går glipp av inntekter. Til tross for enighet om skiltavtaler kommer ikke skilt opp og private får heller ikke mulighet til å forskuttere slike skilt.

Jeg har derfor utfordret statsråd Kleppa med et skriftlig spørsmål for å sørge for at bedrifter kan forskuttere skilt og eventuelt åpne opp for at de selv kan ta kostnaden.

Vegskilt finansieres enkelt i forbindelse med nye veger da dette inngår i total utbyggingskostnad. Det oppstår utfordringer knyttet til skilter etter hvert som ønskede virksomheter etablerer seg nær våre hovedveger.

For svært mange av dem er det viktig for eksistensen at det gir opplysninger til bilister at tilbud om mat, overnatting, opplevelser og servicetilbud finnes.

Dette er svært viktige steder for et godt norsk reiselivsprodukt og god distriktspolitikk. Derfor synes jeg det er underlig at staten ikke er mer løsningsorientert når det finnes lokale ønsker som er løst gjennom en skiltavtale, mens det er Vegdirektoratet som setter foten ned for at skiltet kan komme opp umiddelbart dersom private forskutterer kostnaden.

På prinsipielt grunnlag vil jeg også bemerke at det kan være grunn til en diskusjon om det er staten som skal ta kostnaden for å drive markedsføring via skilter for private bedrifter. Dersom private bedrifter selv kunne betalt for disse skiltene, men med en forutsetning av at Staten vegvesen godkjenner utforming, omfang, skrift og plassering ville slike skilt ikke gått ut over vedlikehold av vegene, slik Vegvesenet i dag hevder det gjør.

Mange vil derfor sette opp egne hjemmelagde skilt i mellomtiden som både ikke alltid passer i forhold til stedets flotte natur, men også kan settes opp på steder som kan medføre trafikkfarlige situasjoner.

Dersom Statens vegvesen hadde vært raskere med sin saksbehandling og ikke minst selve monteringsarbeidet, ville slike mellomløsninger vært unngått.

Jeg synes det er trist at flotte lokale bedrifter som Rullestad Aktiv Fritid, som driver med kafé, lefsebakeri, campingplass, butikk og guiding, må vente i årevis på noe som kunne vært fullført på en ukes arbeid med gode statlige rutiner.

Jeg ber på denne bakgrunn at statsråden sørger for at skiltet kommer på plass umiddelbart og at statsråden vurderer andre måter å finansiere slike veiskilt på.

Selve spørsmålet finner dere her; http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=50112

Svar er ventet å foreligge mandag eller tirsdag i uke 16, altså neste uke.

torsdag 14. april 2011

Opel Amera til Stortinget!

Jeg utfordret denne uken finansministeren om et stort problem som har dukket opp for Opel Ampera.

Opel Norge har søkt om avgiftsregistrering av Opel Ampera. Bilen er i hovedsak en el-bil, men med innebygd teknologi for bensindrevet aggregat slik at bilen kan ha rekkevidde på 500 km, mens batteridistanse er opp til 80 km. Toll- og avgiftsdirektoratet har konkludert med at bilen hverken er el-bil eller hybridbil og har avgiftsklassifisert den som en personbil. Flere bilfabrikanter vil lansere lignende biler og lanseringer er i fare. Vil statsråden endre regelverket slik at denne kategorien biler får ny avgift?

Opel Ampera har mulighet til å bli den første fullverdige familiebilen med elektrisk drift, ettersom den både har en størrelse, forventet sikkerhetsnivå og miljøutslipp som vil bidra til at slike biler blir hovedbil i familien fremfor en suppleringsbil for svært korte turer. Bilen har en rekkevidde på 40-80 km på batteri som kan lades i en vanlig stikkontakt. Når batterinivået synker, vil et bensindrevet aggregat starte opp for å forhindre at bilen stopper opp og kunne nå distanser opptil 500 km.

Bilen vil fungere uavhengig av ladestasjoner og de begrensninger mangel på infrastruktur for disse medfører over hele landet. Det er grunn til å tro at andre bilprodusenter også vil lansere lignende modeller i det norske markedet. Jeg viser til Norges målsetning om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken skal være 120 g/km innen 2012. Det er fortsatt et stykke til dette måles nås og det må tas et krafttak i samspill mellom myndigheter, bilimportører og bilkjøpere. Derfor mener jeg at avgiftspolitikken er godt egnet for å få til endringer i etterspørselen etter miljøvennlige biler.

Toll- og avgiftsdirektoratets (TAD) avgiftsklassifisering vil medføre enorme priskonsekvenser som vil slå ut for potensielle bilkjøpere. Hvis bilen hadde vært klassifisert som en vanlig el-bil, ville den kunne bli solgt for kr. 285.000,-. Hvis den hadde blitt klassifisert som en hybridbil ville den blitt solgt for kr. 384.000, mens med gjeldende klassifisering står den i fare for å bli solgt for kr. 450.000,-. Dette er altså samme bil, men med ulik definisjon som påvirker salgsmulighetene.

Ettersom dette er en biltype som er sterkt ønsket, både av myndigheter og forbrukere, bør norske myndigheter sørge for at lanseringen av disse bilmodellene ikke blir et miljøpolitisk mageplask hvor kun den øvre middelklassen har råd til bilen. Opel Ampera vil ha et forbruk på 0.14 liter bensin per mil basert på blandet kjøring (EU syklus), mens tilsvarende utslipp av CO2 vil være svært lave 33 g/km! Det er helt åpenbart for meg at slike biler med slike miljøresultater er nødvendige for at miljøutslipp fra biltrafikken skal reduseres drastisk. Det kan se ut som om den teknologiske utviklingen har løpt foran norske avgiftsmyndigheter, uten at regjeringen har justert klassifiseringene underveis.

Det fremkommer i brevet fra TAD til Opel Norge at teknologien ikke omfattes av ordlyden i noen av de gjeldende bestemmelsene, at det antas at lignende kjøretøy vil komme og at ingen av disse vil være dekket av ordlyden i stortingsvedtaket.

Norge bør være i forkant av utviklingen og ha et avgiftssystem som premierer slike biler fremfor vanlige personbiler.

Biltypen gir 0 utslipp på de første 60 km, og de fleste bilturene som tas er innenfor dette. Jeg synes på denne bakgrunn at statsråden må utarbeide et eget system for slike biler og også se på sammensetningen av engangsavgiften i forhold til vektkomponenten og samtidig se på årsavgiftsdifferensiering ala el-biler.

mandag 4. april 2011

Mer selvstyre i strandsonen!

Regjeringen vedtok 25. mars nye retningslinjer for strandsonen. Landet er nå delt inn i tre områder og det er en forbedring for vår region, særlig for Sunnhordland. Regjeringen foreslo som kjent å plassere oss i samme kategori som Oslofjorden, men det er vi mange som har jobbet hardt for å unngå. Men Haugesund, Karmøy og Tysvær er likevel havnet i en streng kategori. Regjeringen mener nemlig at presset på arealer her hos oss er så stort at lokale myndigheter ikke selv kan få ansvaret til å si ja og nei til hus, hytter, naust og reiselivsanlegg.
 
De rødgrønne foreslo først et dramatisk inngrep i muligheten til å bygge på egne eiendommer i strandsonen. Deretter modererte de seg nå. Men det er likevel strengere enn vi har hatt det før. Likevel prøver de å fremstå som at Vestlandet har vunnet en seier. Det er som om en dommer dømmer en uskyldig til fengsel i 21 år, og beklager sin feil i ankesaken med å redusere straffen til 15 år. Men vedkommende er fortsatt uskyldig. Slik vil Haugesund, Karmøy og Tysvær, samt mange andre kommuner føle det nå. Det er uansett blitt vanskeligere å få til noe i strandsonen under denne regjeringen, enn det var for noen uker siden. Det sier egentlig det meste. Reglene ble nemlig iverksatt umiddelbart.
 
Høyre har som kjent andre løsninger. Vi vil avskaffe fylkesmannens muligheter til innsigelser mot godkjente reguleringsplaner i kommunene. Vi ønsker i tillegg å styrke privat eiendomsrett og gjøre det noe enklere enn i dag, og strengt tatt før også, å bygge hus, hytter, naust og båtplasser. Ja endatil reiselivsanlegg og campingplasser.
 
I de nye retningslinjene som er iverksatt med umiddelbar virkning gjelder byggeforbudet i 100-metersonen generelt hos oss. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og unngås i sentrale områder i våre kommuner. I tillegg har Fylkesmannen styrket sin innsigelsesmulighet både på kommuneplaner, reguleringsplaner og særlig dispensasjoner.
 
Allerede godkjente tomter innenfor 100-metersonen kan trekkes tilbake i kommuneplaner om de strider mot dagens nye retningslinjer. Regjeringen skriver” Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves”. Tenk det! Har du pustet lettet ut og kommet gjennom nåløyet før forrige uke? Ingen grunn til å slappe av. Hvor blir det av forutsigbarheten for grunneiere og utbyggere? Dette står altså i retningslinjene for Haugesund, Karmøy og Tysvær og det synes Høyre og jeg er ille.
 
Andre krav som listes opp gir også grunn til redusert optimisme i forhold til hva mange av oss ønsket og håpet i høringsprosessen. Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål. Dette gir svært store tolkningsmuligheter for Fylkesmannen og Miljøverndepartementet. Nye bygninger bør dessuten trekkes så langt unna sjøen som mulig og eventuelle påbygg skal vende bort fra sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Kommunene våre instrueres til å ha en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende i områder med press. Fortetting må være godkjent i kommuneplan og reguleringsplan. Fra en bolig- eller hyttedrøm oppstår til du kan flytte inn kan det gå svært mange år. I beste fall.
 
Selv om de nye retningslinjene er noe forbedret enn regjeringens opprinnelige utkast, så er det dessverre langt igjen. Høyre ønsker mer makt til kommunene, mindre makt til Fylkesmannen og Miljøverndepartementet og vi ønsker en større mulighet for grunneiere og utbyggere til å leve ut sin drøm på egen eiendom. Det må en ny regjering til før vi får endret dette.
 

fredag 25. mars 2011

Tre utfordringer til Stortinget om 1%-klubbene

I går sendte jeg følgende spørsmål til Storberget der jeg utfordret om tre ting

- flere stillinger til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt

- tiltakspakke for å styrke Politiet i kamp mot MC-kriminalitet

- et besøk til Haugesund for å se og bidra i kampen mot etablering av slike miljøer

Spørsmålet
I disse dager er justiskomiteen og mange ordførere i København for å sette seg inn i hvordan man kan stoppe utviklingen av enprosentklubbene i MC-miljøet. Opplegget er i regi av Kommunens Sentralforbund. I Haugesund har nå klubber underlagt Hells Angels og Outlaws svært nylig etablert seg. Politidistriktet har Norges nest laveste bemanning per innbygger. Hva vil justisministeren gjøre for å enten øke bemanningen fast eller for å sette politidistriktet i stand til å møte utfordringen med ekstra prosjektmidler?


Begrunnelse
Kommunene i regionen tar utfordringen på alvor både med et utstrakt samarbeid med politiet og utelivsbransjen.

I tillegg brukes plan- og bygningsloven for det den er verdt for å hindre etableringer. Samarbeid med skatte- og avgiftsmyndigheter, NAV og andre offentlige kontorer er også nødvendig for å bidra til at miljøet ikke får slå seg til ro og videreutvikle seg.

Justisministeren er godt kjent med at Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt får alt for lite stillinger etter alle måleparametere, og har landets nest laveste politidekning per innbygger.

Det danner et dårlig bakteppe når regionen skal samle seg til samfunnsdugnad mot etablering og utvikling av slike miljøer.

Enten må Politiet ta av allerede begrensede ressurser og dermed svekke den generelle kriminalitetsbekjempelsen, eller så må innsatsen bli mindre innen kampen mot organisert kriminalitet generelt sett og kamp mot etablering av enprosentklubbene spesielt.

Jeg håper derfor at justisministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges frem fredag 13. mai 2011 enten styrker politidistriktet gjennom økte stillinger eller kommer med en tiltakspakke som kan bistå politidistriktet til å ha en større offensiv mot miljøet.

Jeg forutsetter at justisministeren setter seg godt inn i utfordringene mange kommuner nå har, følger opp de signalene som kommer fra Københavnmøtet og gjør politiet i stand til å prioritere denne utfordringen, slik at det ikke går ut over andre politioppgaver.

Jeg vil også benytte anledningen til å invitere justisministeren til Haugesund hvor han kan få mulighet til raskt å se hvordan et lokalsamfunn prøver å få til en samfunnsdugnad mot kriminelle enprosentklubber. Da ville støtte fra Justisdepartementet vært et nyttig verktøy å ha med seg.

onsdag 16. mars 2011

Hvorfor ja til datalagringsdirektivet?

Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det.