Stordalstunnelen kan bygges i 2013 likevel

Etter fremleggelsen av utkast til Nasjonal transportplan fra fagetatene er det på ny medført usikkerhet for den viktige Stordalstunnelen i Etne kommune langs E134 Haukelivegen. Regjeringen bør være kjent med at Statens vegvesen har forberedt byggestart rundt sommeren 2013 og at en stortingsproposisjon kan være klar denne sesjonen. Jeg har derfor utfordret samferdelsminister Magnhild Meltveit Kleppa om hvordan hun vil sikre at Stordalstunnelen kan ha byggestart slik vegvesenet har planlagt.

Byggingen av Stordalstunnelen på E134 i Etne kommune var opprinnelig en del av bompengeprosjektet Teigland – Håland langs Åkrafjorden. Tunnelen var beregnet fullfinansiert og sluttført i perioden 1998 - 2001. På grunn av kostnadsøkning ble byggingen utsatt. Prosjektet er nå inne i gjeldende Nasjonal Transportplan 2010 - 2019, med bevilgning i perioden 2011 – 2013. 

Prioriteringen av prosjektet i NTP var betinget av at det ble lokal tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dette bør statsråden kjenne til at er på plass. I tillegg er også reguleringsplanen vedtatt i Etne kommune. Kleppa bør være like forbauset som meg over at et vegprosjekt med en bompengeandel på ca. 60 % og et prosjekt som ligger inne med byggestart neste år i gjeldene NTP er tatt ut av planen og attpåtil er avhengig av ekstra midler og fremdeles er utsatt i ytterligere minst seks år. 

Jeg forventer derfor at statsråden frem til juni 2013 styrer på grunnlag av gjeldende NTP hvor prosjektet faktisk er finansiert. 

Jeg forutsetter dermed også at statsråden i forbindelse med de pågående budsjettforhandlingene i regjeringen får på plass de statlige midlene som skal til for å få byggestart i henhold til planen i 2013. 

Avdelingssjef Astri Eide i Statens vegvesen region vest sier til lokalavisen Grannar den 29.02.12 at: ” Stortinget kan bestemme at Stordalstunnelen skal starte neste år dersom politikerne vil.” 

Det synes jeg var godt sagt og jeg ser frem til at statsråden bidrar til å legge frem saken for Stortinget så snart som mulig slik at byggestart kan skje innen ett års tid. 

Jeg vil også fremheve at det ikke må bli et vegbyggingsvakuum fra og med fremleggelsen av NTP den 29.02.12 og til Stortinget endelig har vedtatt planen i juni 2013. 

Det betyr med andre ord at statsråden må benytte seg av muligheten til å bygge mest mulig veg før den tid. 

Stordalstunnelen ligger derfor godt til rette for byggestart før NTP sluttbehandles ettersom finansieringen, planleggingen og rammeverket er på plass. 

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om samferdelsministerens vurdering og fremdriftsplan for ny Stordalstunnel i Etne kommune.

Ønsker regjeringen at bønder med samdrift skal gå konkurs?

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen kan sitte lengre med hendene i kryss. Dette har Høyre og jeg tatt opp med regjeringen siden sommeren 2011 og siden gjentatte ganger med både landbruksministeren og flere rødgrønne stortingsrepresentanter.

Alternativet til samdrift er ofte nedleggelser, svært urasjonell drift og ingen nyinvesteringer. I en næring som skriker etter nybygg, samarbeidsløsninger og større enheter.

I Norge er det ca 1.500 samdrifter i norsk landbruk. Dette er bønder som har slått sammen kvoter, beiter, maskiner, utstyr og arbeidskraft for å møte utfordringer gårdsdrift.

Flere er blitt overrasket over at lokale skattekontor ønsker å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift fordi driftsbygningen ansees å være utleieeiendom og dermed unntatt kravet om merverdiavgift. For bønder gjelder dette flere millioner kroner. Penger de selvsagt ikke har.

Dette antas å gjelde hundrevis av aktører og er blitt et helt uakseptabelt problem som regjeringen må løse straks.

Bygging og betaling av f.eks en driftsbygning i samdriftstilfellene vil ofte være å anse som det som skattemyndighetene kaller en innsatsfaktor i eksisterende avgiftspliktig virksomhet.

En etablering av samdrift gir fordelaktige virkninger for alle deltakere. F.eks. vil en deltaker som produserer grovfôr, få avsetning for graset i samdriften. Videre vil det faktum at melkekvoten tilhører den enkelte deltaker og ikke samdriften, kunne ha betydning; utnyttelsen av kvoten sammen med andres kvoter gir en fordelaktig drift – ikke bare i bedriftsøkonomisk målestokk.

Også for distriktene er dette en god og ønskelig utvikling, for å sikre bosetting, kulturlandskap, investeringer og arbeidsplasser i norsk jordbruk. De senere årene har Norges Bondelag fått en del henvendelser angående utleie av driftsbygning til (egen) samdrift.

Mange samdriftsdeltakere, og deres revisorer, har glemt, eller vært for sene med, å registrere seg etter forskrift nr 117.

En tilbakeføring alene på grunnlag av for sen registrering etter forskrift nr 117 er en overreaksjon etter Høyres syn. I praksis betyr dette at en stund etter at en driftsbygning er oppført og byggelånet konvertert, så kommer staten og tar tilbake hele momsrefusjonen på 25% som "alle" andre i bransjen får. Dette holder ikke og vil medføre at svært mange bønder vil gå konkurs de neste årene.

En driftsbygning er jo i høyeste grad relevant og i de fleste tilfeller en forutsetning for avgiftspliktig virksomhet.

Jeg er kjent med at Norges Bondelag mener denne saken er så viktig at man vurderer å støtte bønder økonomisk om de ønsker å gå til rettssak mot staten hvis noen av deres medlemmer får tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift i en utleiesak på en bygning de selv eier via samdriften.

Staten har tapt en god del viktige skatte- og avgiftssaker i rettssystemet de siste årene. Flere i Høyesterett. Det kan derfor være en fordel for alle involverte om finansministeren ber om en ny og politisk gjennomgang av Skattedirektoratets tolkning og rundskriv.

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.