torsdag 29. april 2010

Nei til moms på e-bøker!

Finanskomiteen (de rødgrønne mot de borgerlige) vedtok i dag å si nei til forslaget om å fjerne moms på e-bøker. Saken skal sluttbehandles i Stortinget tirsdag 4. mai.

Regjeringen Borten fritok bøker fra momsplikt. Begrunnelsen var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker. De rødgrønne vil nå kreve moms på e-bøker og advarer mot å bruke momsreglene for å støtte nye produkter.

Ebøker er en bok som kan overføres til et elektronisk format slik at boken kan leses på PC, lesebrett, mobiltelefon eller lignende. Fremveksten av e-bøker og e-boklesere betyr at man slipper trykking og fysisk distribusjon, og det er derfor liten tvil om at e-bøker og e-boklesere vil endre hele bokbransjen.

Høyre fokuserer på det språklige og kulturelle aspektet. Norge er et lite land, men momsfritaket har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral og likestille alle formater. I fremtiden vil flere bøker kun utgis som e-bøker og nedlastingsmuligheter vil skape rom for refuserte forfattere.

Amazon og Sony er de største leverandørene av lesebrett, frem til Apple lanserte Ipad. Det er ventet en svært stor økning i det norske markedet når Ipad når norske butikkhyller. Den norske bokbransjen er klar til å lansere norske løsninger, men avventer hva som skjer med momssaken. Hvis ebok blir dyrere enn papirbok, vil lanseringen kunne bli et mageplask. Prisforskjellen mellom ebok og papirbok vil sannsynligvis bli 15% billigere for kunden og økte marginer til forfattere, forlag og forhandlere.

Tilbudet av engelskspråklige ebøker er i løpet av kort tid blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på ebøker blir prisgapet enda større. Det er dokumentert en priselastisitet knyttet til omsetning av bøker. I Danmark er den 1.45 (dvs når prisen øker 1%, synker etterspørselen med 1.45%). I Sverige reduserte man bokmomsen fra 25% til 6% i 2002 noe som medførte en salgsøkning på 17%.

Høyre synes det er bra at barn, ungdom og voksne leser bøker på fremmedspråk, men det vil på sikt kunne svekke norsk som skriftspråk og også føre til færre norske oversettelser.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Høyres synes det er meningløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene avgiftsbelegges. Utviklingen går så fort at regjeringen bruker sin ryggmarksrefleks om at alt nytt skal ha avgift.

Flere vil velge ebøker, da er det viktig at tilbudet av norske ebøker blir attraktivt både i antall, aktualitet og pris. Høyre oppfordrer statsministeren til å skjære gjennom og bidra til å fjerne moms på ebøker, slik kulturministeren åpenbart ikke makter.

tirsdag 20. april 2010

Nytt tull fra regjeringen om fysioterapi!

I dag har jeg sendt følgende spørsmål til helseministeren.

I Haugesunds Avis mandag 19. april kommer det nye eksempler på konsekvenser av regjeringens fjerning av refusjon for poliklinisk fysioterapi. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus har sammen med Haugesund kommune i dag et
1.linjetilbud, og ikke et 2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Vil statsråden be HELFO om å endre vedtaket for HSR sin del basert på saken dokumenter, eventuelt vil statsråden evaluere og endre hele omleggingen på bakgrunn av de mange negative konsekvensene i hele landet?

Begrunnelse
Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.

Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.

Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Helfo uttaler i et brev til HSR at "Stortingets vedtak ikke er gjenstand for lokale tilpasninger eller forhandlinger".

HSR har uttalt at deres tilbud i dag er et førstelinjetilbud, og ikke et
2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Sykehuset har vært nøye med å differensiere førstelinjetilbudet (som de nå mener er feil oppsagt) fra øvrige poliklinikker og sykehusdrift på 2.linjenivå. HSR har ingen avtale med Helse Vest for disse tjenestene og mottar heller ikke tilskudd fra Helse Vest.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.

Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste, og dermed i en annen kategori enn oppsigelsesgrunnlaget.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Ting tyder på at det er en misforståelse av tilbudets faktiske art og dermed feil grunnlag for oppsigelsen. Dette er et svært viktig tilbud til hele regionens innbyggere som ikke kan tolkes som en del av Stortingets vedtak. Men uavhengig av det bør statsråden likevel vurdere hele omleggingen på ny da omleggingen har ført til uheldige virkninger i hele landet.

mandag 12. april 2010

Regjeringen struper barnevernet!

Solstrand barnevernsenter mottok den 26.februar 2010 oppsigelse av kontrakten om kjøp av 6 plasser ved korttidsavdelingen. Kontrakten ble inngått 26.januar 2009, med varighet fram til 31.desember 2013 og med mulighet for forlengelse i 1+1 år.

Avtalen som er inngått er mellom Bufdir og Kirkens Sosialtjeneste om kjøp av seks plasser ved Solstrand Barnevernsenter gjelder innenfor de to målgruppene barn og unge med tilleggsproblematikk og barn og unge med behov for akuttplassering.

Jeg vil også påpeke følgende; de nasjonale føringene om dreining fra institusjon til fosterhjem/beredskapshjem var kjent før avtalen med korttidsavdelingen ble inngått. Solstrand deltok i møte med Bufetat den 29.01.09, der føringene allerede var nedfelt i Bufetat sin virksomhetsplan for 2009. Den økonomiske situasjonen i Region Vest har vært kjent i lang tid.

Begrunnelse for oppsigelsen er at Bufetat er opptatt av å få til en faglig dreining der flere barn får tilbud om hjelp i fosterhjem framfor i institusjon. Det blir videre uttalt at tiltaksapparatet er i endring og det er mindre behov for institusjonsplasser for barn. I samtaler mellom Solstrand barnevernsenter og regiondirektøren og områdeleder, blir også den økonomiske situasjon i Region Vest brukt som begrunnelse for oppsigelse. Regionen har store økonomiske utfordringer og er pålagt kraftige innsparinger.

Utviklingen i regionen tilsier ikke at behovet for akuttplasser er endret. I perioden 2007 – 2009 har korttidsavdelingen hatt 99 % belegg, i 2010 har avdelingen hatt 100 % belegg.

På denne bakgrunn kan oppsigelsen verken begrunnes ut fra nye nasjonale føringer, endret behov i forhold til brukerne, eller ny informasjon om den økonomiske situasjonen i Region Vest.

Oppsigelsen er anket og statsråden har nå mulighet til å vise handlekraft ettersom innfasingen av kriteriemodellen har slått svært uheldig ut for Rogaland og Hordaland.

Det er mangel på vanlige fosterhjem, men også beredskapshjem. At Bufetat hevder at "Solstrand-barna" får et annet tilbud medfører jo at andre barn vil skyves lengre bak i køen, ettersom det totalt sett er mangel på tilbud.

Endringen skjer for fort og vil gå ut over de barna som trenger det mest og det er statsrådens ansvar at barn får den hjelpen de har behov for og ikke står i kø grunnet statlige kutt.

Et annet moment er at det ble inngått fireårige kontrakter for å få langsiktighet for både drivere og staten. Kanskje det i stedet er en bedre ide at man kutter i egne institusjoner i stedet for å si opp avtaler med eksterne tilbydere?

Jeg har i dag sendt følgende spørsmål til statsråd Audun Lysbakken:

Bufdir har sagt opp en fireårskontrakt om korttidsplasser med Solstrand barnevernsenter etter kun litt over ett års drift. Begrunnelsen er regjeringens kutt i regionens budsjetter og en faglig argumentasjon om økt bruk av fosterhjem. Virkeligheten for Rogaland og Hordaland er at det mangler svært mange fosterhjem og tilsynsførere. Gode tilbud bør ikke sies opp før Bufetat har sikret nok fosterhjemsplasser. Vil statsråden bidra til at Bufdir kan holde inngått kontrakt med Solstrand?