onsdag 25. januar 2012

Derfor må formueskatten bort

Formueskatten skal bort
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet er i en kronikk i Haugesunds Avis den 19. januar kritisk til at Høyre vil fjerne den uheldige formueskatten. Høyre er tilhengere av et skattesystem hvor vi skal betale skatt etter evne, selv om vi selvsagt kan være uenig om prosentsatser. Har man høy inntekt, skal det også betales en høyere prosentsats enn skattytere med lavere inntekt, fordi man da har råd til å bidra litt mer til fellesskapet og fordi man har penger til å betale skatten.
 
Formuesskatten er blitt en særnorsk skatt på arbeidsplasser eiet av nordmenn. Når bedrifter selges, enten fra Orkla, LO eller andre eiere, ser vi at det ikke finnes et norsk eiermiljø som har muskler til å kjøpe levedyktige norske bedrifter. Resultatet blir at norske bedrifter havner på utenlandske hender. De utenlandske eierne er ikke like avhengige av å tappe bedriften for utbytte hvert år, ettersom utenlandske eiere av norske selskaper ikke betaler formuesskatt. Ironisk nok kan det være mer positivt for bedriften å ha utenlandske eiere. Men det er ikke vanskelig å forstå at det for mange lokalsamfunn og staten er mer positivt for norsk næringsutvikling om norske bedrifter kan fortsette å ha norske eiere. Da mener vi i Høyre at vi ikke kan ha et skattesystem som motarbeider norsk eierskap.
 
Mange av dem som betaler formuesskatt er i en situasjon at de har lavere inntekt enn det de må betale i formueskatt. De har bygget opp en bedrift, og ofte overført overskuddet tilbake i bedriften for å få råd til maskiner, teknologi, råvarer og annet som er nødvendig for å drive verdiskaping. I venstresidens øyne er traktorer, frysebokser, maskiner, butikkinnredninger og lageret av usolgte varer en stor formue som må skattlegges med formueskatt. Høyre vet at det betyr at bedriften må tappes for kapital gjennom utbytter. I tillegg er det slik at man betaler formueskatt selv om bedriften går med underskudd! Da må man tappe egenkapitalen som i stedet kunne vært brukt som egenkapital for nye investeringer, og dermed enda flere arbeidsplasser.
 
Enda verre er det for grundere som har gjennomført en vellykket utvikling av en ny industriprosess. Da må man investere i produksjonsutstyr. En slik investering skjer før produksjonen kan starte og bedrifter kan få inntekt. Men skattbar formuesverdi i bedriften øker i takt med investeringene, slik at formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått inntekter. Høyres påstand er derfor at færre bedrifter blir skapt, færre blir videreutviklet og flere blir solgt ut av landet grunnet formueskatten. Høyre vil ha mer satsning på privat næringsliv fordi nasjonen trenger vekst i denne næringen i fremtiden.
 
Mesteparten av utbyttet som bedriftseieren tar ut til å betale formuesskatt, går til Oslo. Lokalsamfunnene blir dermed tappet for kapital, og det går ut over investeringene i gode lokalmiljø. Høyre vet at lokale eiere er mer villige til å investere lokalt enn en eier som sitter i Oslo eller i København. Ville noen investert hundrevis av millioner i arbeidsplasser på Åmsosen i Nedre Vats, om det ikke var for at Jakob Hatteland kommer derfra?
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet velger i sitt innlegg å se helt bort fra behovet for å ha et konkurransekraftig næringsliv som kan skape verdier i samfunnet. For henne blir skatten et spørsmål om fordeling, og å ”ta de rike”. Men formuesskatten er ikke først og fremst et problem for Stein Erik Hagen og Petter Stordalen, men for gründere, småbedriftseiere og deres ansatte. Det kan virke som om denne skatten blir et mål i seg selv for venstresiden. Høyre vil starte arbeidet med å fjerne formueskatten dersom vi får tillit av velgerne til å sitte i regjering i 2013.

torsdag 19. januar 2012

Bedre informasjon om kolonnekjøring

Årets vinter har medført jevnlige kolonnekjøringer over de fleste fjellovergangene mellom Vestlandet og Østlandet. Statens vegvesen har innført nye regler for kolonnekjøring og gir god informasjon om hvordan man bør forberede seg. Mange er likevel svært misfornøyd med manglende informasjon om forventet ventetid, antall biler per kolonne og antatt tidsbruk mellom kolonnene. Dagens teknologi gjør det mulig med mer detaljert informasjon. Jeg har derfor utfordret samferdelsministeren om det er vilje til å forbedre informasjonen til bilister som står fast i kolonner.

Været på fjellet er ustabilt og værhardt. Det får konsekvenser for både persontransport og godstransport. På mange fjelloverganger er det svært ofte vanlig med kolonnekjøring. På E-134 Haukelivegen er det ofte kolonnekjøring og statsråden har derfor en gylden mulighet til å redusere denne type kjøring ved å legge inn de to planlagte tunnelene mellom Røldal og Vågslid når Nasjonal transportplan legges frem 29. februar. Da vil man få en mer vintersikker og driftssikker veg, i tillegg til redusert veilengde, reduserte stigninger, innspart kjøretid og lavere miljøutslipp.

De fleste som skal kjøre over fjellet i dag oppdaterer seg på værmeldinger på forhånd og underveis via internett på mobil og nettbrett. I tillegg følger folk de gode rådene som ligger på Statens vegvesen sine hjemmesider om full tank på bilen, varme klær, sko, mat og drikke, tepper og enkelt utstyr. Dessuten har Statens vegvesen gode og hyppige oppdateringer om bl.a. vær, vind, snø og is samt status om vegen er åpen, stengt eller har kolonnekjøring.

Derfor opplever mange bilister i kolonnekjøring det som svært spesielt at man i praksis får ingen informasjon når man faktisk står og venter på å få kjøre videre i kolonnene. Jeg har forståelse for at været skifter raskt og ustabilt på fjellovergangene. Kolonnekjøring kan også være svært forskjellig. Alt fra null sikt og 10 biler i kolonnen, til at det kjøres kolonne for kun å ha trafikk i en retning og da tar de med seg hele køen. Men det burde være rimelig enkelt å legge ut informasjon på de samme sidene om hvor lenge man forventer at kolonnekjøringen skal pågå, hvor mange biler man regner med å ha med i hver kolonne, anslag på hvor mange biler som står i kolonnen og eventuelt annen oppdatering.

Bedre informasjon vil gjøre situasjonen for de ventende betydelig bedre. For en småbarnsfamilie er det av stor betydning om ventetiden er en time eller åtte timer. Men dette vet man svært sjelden i dag. Tilsvarende er det viktig også for andre enten de skal i private oppdrag eller frakter gods over fjellet. Bedre informasjon kan også føre til at flere utsetter turen, snur i god tid eller finner alternativ reiserute eller reisemåte.

Flere fjelloverganger har i år opplevd at biler enten kjører ut av kolonner eller selv kjører forbi køene, tar opp bommer og kjører på rødt lys og alene mot kjøreretningen. Bedre informasjon kan dermed også være forebyggende, samt redusere antall henvendelser på Vegmeldingstjenestens telefonnummer 175. Man gir også informasjon via NRK radio og tekst-tv, men svært sjelden annen og mer detaljert informasjon slik mange har behov for.

Mange opplever at man med alle teknologiske muligheter som finnes i 2012 så er det overraskende og irriterende at man ikke får bedre informasjon, selv om de fleste vet at den informasjonen selvsagt ikke kan være helt garantert korrekt. Mange får i dag uoffisielle og subjektive oppdateringer via Facebook og Twitter, mens de står i kø. Dette kunne kanskje være gode og supplerende informasjonskanaler for Statens vegvesen i slike situasjoner, i tillegg til mer detaljinformasjon på hjemmesidene.

Jeg håper derfor statsråden vil bidra til at informasjonsarbeidet i forbindelse med kolonnekjøringer styrkes i fremtiden.

fredag 13. januar 2012

Alle skal med i arveavgiften

Det er viktig at statsministeren holder seg til de samme reglene som han har innført for andre.

Beregning av salgsverdi for hytteeiendommer er komplisert og fører til mye advokatmat og byråkrati hos skattemyndighetene. Mange har ikke råd til å overta tilsvarende familiehytter som Stoltenberg nå arver.

Jeg har ikke grunnlag for å vite om rett takst, men registrerer faglig uenighet for hytteeiendommen i Hvaler. Men statsministereren må være sikker på at hans takst ikke er satt for å unngå arveavgift, men forholde seg slik som han mener andre innbyggere skal gjøre.

Høyre vil fjerne hele arveavgiften.

Det vil løse slike situasjoner og fjerne all tolkning.