fredag 18. juni 2010

Kleppadirektivet er også datalagring

Kleppa-direktivet er også datalagring
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Dette forslaget avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring. For noen er det kanskje etternavnet ”-direktivet” som er utslagsgivende for motstand. Senterpartiet har alltid hatt et pragmatisk syn på personvern og et uforsonlig syn på EU og EØS-avtalen.

Tidligere argumenterte motstandere av direktivet på en slik måte at for mange fremsto det som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt. Kleppa-direktivet gjør nå at datalagringsmotstanderne må opp av skyttergravene og diskutere datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring. Da endres hele debatten.

Til nå har motstanderne av direktivet vært i en felles leir. Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Jeg synes forslaget fra Kleppa gjør det enklere å være tilhenger for direktivet. Vi er nemlig nå enige om at datatrafikk må lagres, at det må gjøres tilgjengelig for politiet, at vi skal ha mekanismer som hindrer misbruk av informasjon, at en domstol skal ta avgjørelsen og at det skal være skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet for å få innsyn i trafikkdata uavhengig om regelverket er norsk eller europeisk. Jeg er uenig med Kleppa som sier til Aftenposten at hun ikke ønsker noen lagringsplikt. Kun lagring. Da bommer hun på et svært vesentlig poeng. Nemlig at fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Dessuten argumenterer politiet godt for at man trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.
Hva er poenget med et norsk alternativ hvis dataene forsvinner i fremtiden? Det er jo derfor direktivet er kommet.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier direktivet er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn.

Kleppa åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Det blir derfor svært underlig for meg hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv. Da er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for Kleppa og Senterpartiet og ikke hensynet til personvern.

Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som Kleppa likevel vil innføre? Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp? Det blir meningsløst at Norge ikke skal ha felles regelverk som politiet i f.eks Danmark og England, men innføre samme regler likevel.

Høyre har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet og er glad for at regjeringen nå har utsatt fremleggelsen av sin proposisjon til etter at EUs evaluering av direktivet er offentliggjort. Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag om tre år, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg er derfor glad for at Senterpartiet nå er med i kampen for å sikre politiet mulighet til å bruke samme virkemidler som morgendagens kriminelle. Jeg er glad for at Senterpartiets motstand ikke lengre handler om personvern, men kamp mot EØS-avtalen.

onsdag 16. juni 2010

Heroin på anbud?

Statsministerens far leder et utvalg som i dag ønsker å gi "tunge" heroinmisbrukere gratis tilgang til stoffet. Motivet er selvsagt det beste og ikke vondt ment. Men hva er det dette signaliserer?

Hva med de som er nesten "tunge" rusmisbrukere? Da ønsker utvalget at statens signal skal være; "fortsett med det du driver med så blir det gratis for deg om noen år. Du må bare bli mer sliten først."

Hvilken innkjøpsordning ser staten for seg? Skal det være anbud slik at alle leverandører kan konkurrere om å gi billigst, best og sikrest heroin? Er det bruk av allerede beslagtlagt narkotika som skal deles ut og hvor skal det oppnbevares? Hvor skal statens heroinlager være med de sikkerhetsutfordringer?

Hvilke signaler sender samfunnet ut når et av de verste narkotiske stoffene blir godkjent og fullfinansiert av staten?

I Høyre ønsker vi ikke å gi opp. Høyre vet det finnes andre løsninger, både utprøvde og uprøvde. Høyre har foreslått mer penger til rusbehandling, , bruk av ledige (!) plasser i private rusinstitusjoner for å ta unna køene på over 4.000, bedre ettervern, botilbud og sysselsettingstiltak og helsetjenester.

I Høyre er vi også tilhenger av metadon og subutex som er et bedre alternativ enn legalisering. Høyre støtter de mange LAR-tilbudene og mener vi må se på hvordan vi kan forhindre at pasienter tvangsutskrives grunnet problemer med oppfølging av vilkårene.

I Høyre legger vi selvsagt også vekt på forebygging, en god familiepolitikk, gode vilkår for frivillige lag og organisasjoner, et godt barnevern og et styrket politi som både kan ta narkotikaens bakmenn, men også drive forebygging i lokalsamfunnet.

Stoltenberg-utvalget kommer med mange forslag som vi må fordøye og jobbe grundig med, derfor er det synd at det meste av fokuset blir på forslaget at staten skal opptre som doplanger.

mandag 14. juni 2010

Statsministeren bør klargjøre

Den rødgrønne regjeringen har hatt som en ryggmargsrefleks å stemme mot alle forslag som fremmes av andre enn dem selv i Stortinget. En interessegruppe på Facebook sendte et spørsmål til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen og fikk følgende svar: "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer". Reflekterer dette statsministerens syn, og er dette en anmodning som er gått ut fra Statsministerens kontor til regjeringens partigrupper på Stortinget?

I inneværende periode har regjeringen gått mot forslagene som er fremmet av stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er fulgt opp av de rødgrønne stortingsrepresentantene som lydig har fulgt instruksen fra statsministerens kontor. En ting er at det selvsagt finnes politisk uenighet i saker, men ofte er det saker som fremmes hvor et enstemmig Storting kunne støttet flere av forslagene. I tillegg opplever Stortinget at nedstemte forslag av en eller annen grunn dukker opp som regjeringens egne forslag, oftest i media, ettersom regjeringen har sendt svært få politiske saker til Stortinget.

At regjeringen ignorerer opposisjonen er en side av saken, men at den åpenbart mangler tillit til at egne stortingsrepresentanter kan få til gode løsninger i saker fremmet av opposisjonen sier noe om maktforholdene mellom Stortinget og regjeringen.

Utsagnet til Per Olaf Lundteigen kommer etter initiativ fra en stor gruppe på Facebook som jobber for bedre rettigheter og vilkår for selvstendig næringsdrivende. Gruppen heter "Selvstendige Arbeidere krever like rettigheter" og har lagt ut e-postvekslingen på siden sin. Utsagnet "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer".

Etter mitt syn er dette en ærlig innrømmelse av tingenes tilstand og regjeringens holdning til Stortinget. Lundteigens svar er et nytt eksempel på regjeringens maktarroganse.

torsdag 10. juni 2010

Nei til å avskaffe nattklubber!

Jeg har i dag sendt følgende spørsmål til justisministeren om regjeringens håpløse forslag om at alle skjenkesteder i alle kommuner skal stoppe skjenkink klokken 02.00.

"Regjeringen har foreslått å redusere tillatt skjenketid med en time til kl. 02.00 og dermed avskaffe nattklubber i Norge. Hovedbegrunnelsen er at lengre skjenketid medfører økt vold. Haugesund bystyre vedtok i 2008 å redusere skjenketidene. Politiet sier til Haugesunds Avis 01.07.2010 at det ikke er noen endring i sentrumsvolden fra 2008 og 2009, mens man i 2010 har fått en økning. Ser statsråden at argumentene for redusert skjenketid ikke passer inn i virkeligheten og vil han la kommuner selv bestemme sine skjenketider?"

Begrunnelse
Kommuner kan i dag selv bestemme skjenketidene innenfor sine kommunegrenser. Mange kommuner har svært ulik praksis og særlig kommuner med et stort kulturliv og reiselivstilbud er avhengig av et bredest mulig servicetilbud.

Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge og regjeringen bør tåle og akseptere at ikke alle kommuner er enig med den til enhver tid sittende regjering. Ulike regler kommer av ulike behov og ulike prioriteringer. dagens regelverk har bidratt til en rekke kommuner på selvstendig grunnlag har evaluert og redusert sine skjenketider, mens andre har konkludert at andre tiltak må settes inn for å redusere vold i forbindelse med skjenkesteder.

Slike tiltak kan være synlig politi, Ansvarlig vertskap, en effektiv skjenkekontroll, samarbeid mellom vakter og politi, kameraovervåking, bevisst bruk av lyskilder og utemøbler, natteravnsordninger, organisering og plassering av serveringssteder, taxiholdeplasser og busstilbud. I tillegg vil differensierte åpningstider medføre at folk går hjem og står i kø til ulike tider i stedet for at alle står i samme og lengre køer. Regjeringen bør også ta innover seg at mye av volden skyldes folk som er påvirket av narkotika og slike tilfeller vil ikke skjenketider bidra til å hindre.

Dessuten er mange av bråkmakerne nektet inngang på utesteder fordi de er ankommet utestedet i for beruset tilstand gjerne fra et vorspiel. Når disse blir avvist i døren blir de gående rundt omkring og kan bidra til bråk. Det er helle rikke gode nok systemer for å ta seg av folk som blir "kastet ut" av utesteder for vold eller provokasjoner. Mange av disse går rundt og leter etter bråk i gatene etterpå, til tross for at utebransjen har gjort det som er forventet; nemlig å utvise dem. Her er det altså ikke skjenketidene som er problemet.

Jeg vil også understreke at offentlig debatt kan bidra til økt fokus på det personlige ansvar både for seg selv, men også ovenfor venner, for å unngå å bruke vold som løsning på et problem.

En maksimal åpningstid klokken 02.00 vil medføre at folk blir helt til slutt ettersom dette åpenbart er for tidlig for svært mange av de som bruker utesteder og nattklubber. Det vil også resultere i flere nachspiel i boligområder, mulige ulovlige festlokaler, oppblomstring av illegale utesteder og rusbruk uten kontroll.

Statsråden bør finne andre metoder enn å tvinge kommuner til å kreve at alle utesteder skal stenge klokken 02.00. Det er et for stort inngrep i kommunalt selvstyre, men et enda større inngrep i folks rett til å kunne gå ut og kose seg i helgene.

Regjeringen må ikke la et fåtall bråkmakere begrense friheten til 99% av andre som går på utesteder.

Regjeringen bør også kjenne til at alkoholservering er en inntektskilde for svært mange som tilbyr kulturarrangementer. Uten disse ekstrainntektene vil svært mange arrangementer ikke lengre bli arrangert og vi får et fattigere kulturliv, færre tilbud for publikum og en mer ensartet og lik utelivsbransje.

mandag 7. juni 2010

Nå begynner nominasjonene til kommune- og fylkestingsvalget!

Haugesund Høyre har satt ned nominasjonskomite til neste kommunevalg.

Jeg skal selv komme med forslag til navn.

Har du lyst å stå på Høyres liste i Haugesund, eventuelt andre kommuner, så send meg en melding enten på e-post arve.kambe@stortinget.no, en direktemelding på twitter til @arvekambe eller send meg en facebookmelding.

Du kan også tipse om noen du mener bør / eller vil stå på Høyres liste. Man trenger ikke å være medlem i dag, men et ønske om å bli det:-)