torsdag 13. desember 2012

Regjeringens "tilfeldige utgifter" som valgkampfond?

Litt finlesing i budsjettdokumentene avslører at regjeringen siden de la frem budsjettet i oktober har økt potten "Tilfeldige utgifter" med 221 millioner. Uten grunn.

Høyre mistenker denne posten er satt av til ulike valgkampstunts for en rekke statsråder fremover mot valget. Derfor sendte jeg i går dette spørsmålet  til finansministeren.

Prop. 1 S Tillegg 3 (2012-2013 foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter med kr. 221 millioner. Jeg ber om en redegjørelse for bruken av denne utgiftsposten i 2011 og hittil i 2012. Hva er det som gjør at regjeringen øker posten for tilfeldige utgifter, er det en reell situasjon som er analysert, eller er dette en valgkampkasse til bruk for ulike statsråder fremover mot stortingsvalgkampen?

Høyre forutsetter at regjeringen er åpne om politiske prioriteringer og veivalg i statsbudsjettet. Ved å øke denne potten noen måneder før stortingsvalgkampen for 2013, gjør regjeringen det for enkelt for seg selv og samtidig svært uoversiktlig for Stortinget, ettersom det er en pott penger de tydeligvis har en mening med.

Høyres mistanke er rett og slett at posten "tilfeldige utgifter" slett ikke er tilfeldige. Hvis de er planlagte politiske markeringer for statsråder på reiser i utvalgte fylker, så burde man heller sagt det.

mandag 12. november 2012

Når staten nekter refusjon av feilinnbetaling


Et samboerpar i Vindafjord skulle overføre bil nummer to fra kvinnen til mannen. Svært sent i prosessen avdekket banken at dette likevel ikke var lov i henhold til hvitvaskingsloven. 

I mellomtiden hadde paret betalt omregistreringsavgift for bilen. Denne ble da tilbakekalt én time etter registreringen ble utført. Tollregion Oslo og Akershus har nektet å refundere avgiften på 6 512 kroner. Etter mitt syn strider vedtaket mot lovgivers intensjoner og er dårlig for skattemoralen. Vil statsråden bidra til at dette, og lignende, vedtak endres, spurte jeg finansministeren i forrige uke.


Saken gjelder et samboerpar i Vindafjord kommune som skulle ha bil nummer to. Bilen  skulle da føres over fra kvinnen til mannen, det samme skulle resterende lån og forsikring. Kvinnen hadde nemlig kjøpt en annen bil, og denne skulle nå stå i hennes navn.

Lån var innvilget, lånedokumenter signert, kjøpekontrakt var skrevet og neste steg var omregistrering før utbetaling/låneopptak kunne effektueres. Torsdag 20.09.12 var begge hos Statens vegvesen for å omregistrere. Da de skulle ringe sin bank for å bekrefte omregistrering slik at de kunne effektuere transaksjonen, fikk de da beskjed fra banken om at dette gikk på tvers av hvitvaskingsloven og at det derfor ikke var mulig. Banken har i ettertid beklaget at dette ikke ble avdekket i prosessen frem mot lånetilsagn.

Lånet var allerede innvilget og kjøpekontrakt innsendt. Etter å ha fått denne beskjeden, bar det rett tilbake til Statens vegvesen. Det hadde gått under en halvtime siden de forlot stedet. De møtte på den samme saksbehandler, og forklarte hva som hadde skjedd. Saksbehandler fortalte at hun fort kunne ordne at bilen igjen ble registrert på kvinnen, men at de med en gang måtte ringe Tollvesenet for å høre om de kunne få refundert omregistreringsavgiften. Der fikk de beskjed om at de ikke ville få refusjon, selv om registreringen ble tilbakekalt mindre enn en time etterpå.

Samboerparet benyttet sin klagerett, men den 12.10.12 avviste Tollregion Oslo og Akershus søknaden om refusjon av avgiften på kr. 6.512,-.

Dette gjelder ikke fritak for omregistreringsavgift for samboere. Den var jo allerede betalt. Saken gjelder refusjon av et beløp som ble betalt inn feilaktig og som aldri skulle finne sted.

Det er i dag en dispensasjonsadgang fra avgiftsplikten. Det er et krav at det må være et enkelttilfelle og en situasjon som ikke var overveid da avgiftsvedtaket var truffet. Etter mitt syn er det helt åpenbart at Tollregionen her burde sett at avgiften burde vært refundert. Kjøpet ble faktisk hevet og i Stortingets vedtak om tilfeller det kan gis avgiftsfritak er faktisk når kjøpet heves. Dette kjøpet ble hevet i løpet av en time. Hvordan Tollregion Oslo og Akershus kan uttale følgende ”…kan derfor ikke se at det her har oppstått et enkelttilfelle som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet.” er knapt til å tro.

Tollregionen hevder også at et annet krav er at avgiften skal få en utilsiktet virkning. Jeg vil bli svært overrasket om finansministeren hevder denne betalingen er tilsiktet og at staten skal profitere på slike saker. Etter mitt syn må klager få medhold og statsråden må sikre at tolkningspraksis følger lovgivers intensjon.

Slike saker som dette setter norske skatte- og avgiftsmyndigheter i et dårlig lys, strider mot allmenn rettsoppfatning og er negativ for skattemoralen. 

Det kan umulig være statsrådens ønske at private tabber som korrigeres umiddelbart skal være til gunst for staten.

fredag 9. november 2012

Saft suse, for en avgift!



På NRK i dag går det en sak om avgifter på alkoholfritt drikke. 

Høyre kommer med to forslag i vårt alternative budsjett som legges frem på torsdag i neste uke. De er et alternativ til regjeringens politikk og budsjett.

Høyre fritok produkter laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, for produktavgiften da vi satt sist i regjering.

Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og har ingen tydelig virkning på brus, men går ut over de sunneste alternativene. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse har hatt en nedgang på salget.

Dette går ut over norske fruktbønder og produsenter, f.eks Lerum. 

Regjeringen lar fruktbøndene betale for melkebøndene, siden melk tilsatt sukker har avgiftsfritak. Høyre vil derfor både halvere produktavgiften som ble innført i 2007 og halvere årets generelle avgiftsøkning.

Etter Høyres vurdering vil dette gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil bidra til å styrke norsk landbruk og arbeidsplasser. 

I Høyres alternative statsbudsjett som legges frem i neste uke vil produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bli plassert i egen avgiftsgruppe med halvert produktavgift. I tillegg vil vi halvere den generelle økningen som regjeringen påfører norske fruktbønder, saftprodusenter og forbrukere.

onsdag 24. oktober 2012

Fornøyd med bonusvedtaket!

Jeg er fornøyd med at regjeringen støtter mitt krav om nei til bonuspoeng.
 
Dette vil bidra til fortsatt lave priser, et godt tilbud med god frekvens samt sikre konkurranse i markedet.
 
Det er bra for hele reiselivsnæringen og alle landets flyplasser, i tillegg til passasjerer og næringsliv.
 
Jeg vil benytte anledningen til å rose statsråd Rigmor Aasrud og regjeringen som har valgt å lytte og følge de rådene hun har fått fra Høyre og meg.
 
Bonuspoeng øker kostnadene ved å bytte flyselskap og reduserer kundens pris­følsom­het.
 
Forbudet ble innført av Høyres Victor Norman i 2002. Dette resulterte i at prisene sank drastisk. Nye ruter og nye selskaper kom inn i markedet.
 
Jeg argumenterte med at Konkurransetilsynets forslag om bonuspoeng for flyruter til og fra Oslo til Bergen/Stavanger/Trondheim i praksis ville medført statsstøtte til fire flyplasser. De fire flyplassene som i dag går best, ville blitt ytterligere styrket gjennom statlig inngripen på bekostning av alle andre flyplasser i Norge.
 
Alle andre flyplasser ville tapt indirekte fordi kurs- og konferansemarkedet i enda større grad vil legges til steder rund t storbyene fordi billettene blir enda billigere og fordi ansatte opptjener bonuspoeng på å delta på konferanser i disse områdene.
 
Min anbefaling til regjeringen var å tenke på norske forbrukere , norsk reiselivsnæring og konkurranse i markedet og beholde suksessen med bonusforbud på flyreiser.
 
Dette var et godt vedtak fra regjerinngen og jeg er fornøyd med mitt bidrag til sakens løsning gjennom spørsmål i Stortinget, interpellasjon i Stortinget, dialog med politikere og næringsliv.



fredag 12. oktober 2012

Gratulerer til EU!

I dag fikk EU Nobels fredspris for 2012 gjennom seks tiårs fredsarbeid.

I 1950 kom Schuman-erklæringen. Hensikten med planen var å gjøre det «ikke bare utenkelig, men også praktisk umulig» for nasjonalstatene å kunne kaste kontinentet ut i enda en storkrig. Bruk av våpenmakt skulle for fremtiden synes irrasjonelt fordi sammenslutningen ville skape gjensidig avhengighet og solidaritet. 

I et fredsperpsektiv har EU vært svært vellykket. 

Kontinentet som startet to verdenskriger har gjennom EU et rammeverk hvor det ikke kommer til å skje igjen.

Gratulerer med dagen til EU! 

En viktig vitamininnsprøytning for et Europa som står foran store utfordringer.

Et forpliktende samarbeid gir resultater over tid. 

For alle.

Gratulerer med dagen til EU!

torsdag 11. oktober 2012

Bonuspoeng gir høyere priser!


I dag kommer min interpellasjon om innføring av bonuspoeng på innenriks flyruter opp til behandling i Stortinget.

Regjeringen er i sluttspurten av behandlingen om forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter skal avvikles, justeres eller fortsette. Det skjer gjennom en forskrift og skal bestemmes politisk av regjeringen. Jeg har en interpellasjon i Stortinget om emnet torsdag 11. oktober. Min klare anbefaling er at forbudet mot bonuspoeng bør videreføres.
Bonusforbudet ble innført av Høyres Victor Norman i 2002. Dette resulterte i at prisene sank drastisk. Nye ruter og nye selskaper kom inn i markedet. Dette har holdt seg til 2012.
Konkurransetilsynet finner at det på de små og mellomstore rutene er fare for betydelig svekket konkurranse. Derfor foreslår de kun bonuspoeng på tre ruter mellom Oslo, Gardermoen og Trondheim, Bergen og Stavanger.
Konkurransetilsynets forslag er etter mitt syn svært dårlig fordi en bieffekt av forslaget er at det blir konkurransevridning på to nye felt som ikke er omtalt. I tillegg til høyere priser og dårligere tilbud.

Det vil resultere i statsstøtte til fire flyplasser. De fire flyplassene som i dag går best, vil bli ytterligere styrket gjennom statlig inngripen på bekostning av alle andre flyplasser i Norge. Noen flyplasser som ligger nær disse fire, f.eks. Rygge, Sandefjord, Kristiansand, Haugesund og Stord vil tape sterkt direkte.

I tillegg vil disse og alle andre flyplasser tape indirekte fordi kurs- og konferansemarkedet i enda større grad vil legges til steder rundt storbyene fordi billettene blir enda billigere og fordi ansatte opptjener bonuspoeng på å delta på konferanser i disse områdene. Særlig Nord-Vestlandet og Nord-Norge vil tape. Både fordi forretningstilbudet vil bli redusert, antall ruter vil bli redusert og prisene vil kunne stige til gamle høyder. Dermed blir det enda dyrere og enda mer tungvint å delta på konferanser i disse deler av Norge. Det er sterk konkurranse om kurs- og konferansegjester i hele Norge. Det er små marginer, stor prisfølsomhet og viktig med flyruter med gode returforbindelser. Derfor er reiselivet sterkt imot å gjeninnføre bonuspoeng. Svekkede flyplasser vil være negativt for reiseliv og næringsliv i hele landet.

Etter mitt syn vil et bonusprogram redusere kundens motivasjon for å søke i markedet etter alternativer. Det blir vanskeligere å sammenlikne ulike alternativer når kunden må sette seg inn i de ulike programmene. Bonuspoeng øker kostnadene ved å bytte flyselskap og reduserer kundens pris­følsom­het. Kundene vil derfor lettere akseptere høyere priser, forsinkelser, redusert service og kanselleringer hos “sitt» flyselskap. I tillegg koster programmene mye for selskapene som kundene må betale for.

 For forretningsreisende vil reisen betales av bedriften, mens premien disponeres privat. De forretnings­reisende vil på grunn av lojalitets­program­mene i stor grad ha incentiver til å velge det selskap eller den billett som gir flest bonus­poeng frem­­for det selskap som tilbyr den rimeligste reisen. I tillegg ønsker de å samle så mye som mulig i ett selskap for å kunne få nok poeng til å ta ut de mest attraktive bonusreisene. Bedriften må da betale unødig mye for billetten. Det innebærer en betydelig sløsing med ressurser. Høyre ønsker å redusere statlige reisebudsjett for å spare penger, og bidra til at næringslivets merkostnader ved å være lokalisert i Norge blir redusert.

 Forbrukerrådet mener at den vanlige forbruker som selv betaler for sine flyreiser vil få minimale fordeler. Forbrukeren vil ikke kunne ta ut gevinst, men vil i praksis betale for ordningene i form av økte priser og færre ruter. For disse kundene vil begrenset varighet på poengene bidra til å øke de innelåsende effektene ved at sjansen for å oppnå høyere med­lems­­­­­nivå, samt uttak av andre for­deler, øker dersom man konsentrerer innkjøpene om ett selskap. Når det gjelder medlems­nivåene, avhenger disse av opptjente poeng på årlig basis, slik at innlåsings­effektene blir enda større her.

 Innelåsningseffekten fører til redusert prisfølsomhet, redusert konkurranse og dermed økte priser på flyreiser. Konkurransetilsynet mener videre at bonusprogram kan skape etableringshindringer for nye aktører. Norwegian sier rett ut at uten bonusforbudet så hadde ikke Norwegian vært etablert eller videreutviklet, og vil få dårligere utvikling i fremtiden om bonuspoeng blir gjeninnført.

 
Min anbefaling til regjeringen er å tenke på norske forbrukere , norsk reiselivsnæring og konkurranse i markedet og beholde suksessen med bonusforbud på flyreiser.

 

fredag 7. september 2012

Norske veganbud må være på engelsk!


I dagens utgave av Stavanger Aftenblad fremkommer det at anbudsgrunnlaget for å bygge Ryfast kun er tilgjengelig på norsk. 

Jeg har i dag bedt statsråden straks sørge for at dette og fremtidige anbud kan leveres på f.eks engelsk, at all kommunikasjon kan foregå på engelsk og at dette ikke påvirker fremdriften i Ryfast-prosjektet.

Det er direkte oppsiktsvekkende at anbudsdokumenter ikke produseres på engelsk eller andre språk i tillegg til norsk.

Å ha flere som gir tilbud vil som regel medføre høyere konkurranse, bedre kvalitet, raskere gjennomføring og lavere priser. I et Europa som leter etter arbeidsoppgaver i store prosjekter så bør norske myndigheter bidra for å dempe presset og redusere priser.

Internasjonale selskaper kan selvsagt knytte til seg norske samarbeidspartnere både i en anbudsfase, forhandlingsfase og gjennomføringsfase. Problemet vil ofte være at oversettelser og tolkninger dermed gjøres ulikt fra språk til språk og firma til firma. Dermed øker medarbeider og risikoen for selskapene noe som både kan medføre at færre faktisk leverer inn anbud.

I tillegg vil det kunne medføre at entreprenørene må prise inn en økt risiko i sin totalpris og dermed kan anbudssummene øke unødig.

Statsråden har et overordnet ansvar for at norske veger bygges best mulig, raskest mulig og billigst mulig. At Ryfast har svært høy lokal finansiering og bompengeandel fritar ikke staten for ansvar for at prisen blir lavest mulig.

I et internasjonalt arbeidsmarked hvor svært mange norske bedrifter allerede i dag kommuniserer på engelsk burde det være rimelig enkelt for norske veimyndigheter å gjøre det samme. 

Både håndbøker, veiledere, anbud, anbudsdokumenter, møter og kommunikasjon må i fremtiden være tilgjengelig på flere språk enn norsk.

På denne bakgrunn ber jeg statsråden sørge for at staten ikke bidrar til å øke prisen og redusere kvaliteten ved å ha mangelfullle anbudsregler.

fredag 27. juli 2012

Viktig med tillit til betalingssystemet


I en reportasjeserie i Dagens Næringsliv fremkommer det at svært mange bedrifter enten ikke har fått eller har fått delvise og forsinkede oppgjør etter bruk av innleide betalingsterminaler.

Finansnæringens Hovedorganisasjon mener at regelverket er for dårlig og Virke mener at det er reelle muligheter for at useriøse utleieaktører kan stikke av med innbetalte penger.

Høyre mener finansministeren straks må ta ansvar for at det utarbeides et sikkert regelverk som gjenoppretter tilliten til betalingssystemet.

Tillit til betalingssystemet er svært viktig i et moderne samfunn.

Den siste ukes fokus i Dagens Næringsliv på betalingsterminal-bransjen viser at det er ting som tyder på at tilliten er i ferd med å svekkes. En slik utvikling kan ikke regjeringen eller Stortinget tillate.

Regjeringen har i sin kampanje mot svart arbeid vedtatt at bruk av kontanter, særlig ved mellomstore og store transaksjoner, bør reduseres og i stedet vris til f.eks betalingsterminaler. Dette er en utvikling Høyre støtter.

For mange bedrifter og organisasjoner som er i en oppstartsfase, ikke vil kjøpe egen terminal, eller som har periodevise og fysisk oppdelte salg fra messer, loppemarkeder eller lotterier, vil leie av betalingsterminaler være mer praktisk og billigere enn kjøp av en terminal.

Derfor er det svært viktig at alle aktører som bruker slike løsninger vet at pengene de omsetter for faktisk kommer inn på konto.

Ellers vil driftsgrunnlaget for bedrifter skrumpe inn og tilliten til betalingssystemet vil gå ut over både seriøse utleiere, men også betalingsterminalmarkedet generelt sett og gjerne også de som leverer og drifter bankterminalene.

Jeg registrerer at Finanstilsynet i Dagens Næringsliv uttaler at terminalleverandører ikke er konsesjonspliktige og således ikke underlagt et tilsyn.

Det kan også virke som at flere bedrifter faktisk ikke vet hvem de er kunder oss og at ansvaret er uklart dersom oppgjør ikke finner sted.

Flere løsninger er nærliggende utover å vurdere å konsesjonsbelegge utleie av betalingsterminaler som f.eks krav til opprettelse av klientkonto som kunden selv disponerer eller krav om direkteinnbetaling til kundens egen bankkonto. Både kunden som betaler med kort, bedriften som selger en vare eller tjeneste, aktøren som driver med utleie av terminaler og de som er autoriserte forhandlere og står for driften, samt staten som skal få moms er tjent med at korrekt oppgjør foretas så raskt som mulig etter at transaksjonen er gjort.

Derfor bør Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, Finansnæringens Hovedorganisasjon og aktørene i betalingsterminalbransjen snarest finne en løsning som er bærekraftig, tillitvekkende og uten mulighet for svindel og bedrag av allerede innbetalte pengebeløp for næringslivet.


mandag 23. juli 2012

Bonuspoeng for flypassasjerer?


Regjeringen har sendt høringsforslag om endring av forskriften om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart.

Det åpnes opp for at tre flyruter kan få bonuspoeng. Dermed gir staten støtte til de fire største flyplassene.

Regjeringen ber om innspill til om dette vil påvirke konkurransen mellom flyplasser på Østlandet og ser helt ut til å glemme at f.eks Haugesund lufthavn ligger midt mellom Bergen og Stavanger og er i samme situasjon som Torp og Rygge. Det samme vil gjelde for både Stord og Kristiansand. Jeg har derfor utfordret statsråden om hele saken om bonuspoeng.

Her er link til min interpellasjon til statsråden. Den kommer til behandling i oktober, men slaget står nå.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=53847

Regjeringen har sendt på høring et forslag om endring av forskriften om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart. Forbudet har ført til mer konkurranse, økt tilbud, bedre kvalitet og lavere priser for kundene. Nå har regjeringen sendt et forslag på høring som skal gi goder til innbyggere bosatt i Norges fire største byer.

En utilsiktet konsekvens av et slikt forslag vil i praksis medføre at staten griper inn i konkurransen mellom lufthavner.

I tillegg påfører man norske reiselivsbedrifter utenfor storbyene enda større ulemper, slik svært mange regionale destinasjonsselskaper og NHO Reiseliv påpeker i sine høringsuttalelser. Kurs- og konferansemarkedet vil i enda større grad bli lagt til storbyene fordi staten premierer de som ønsker å ta fly dit.

Flere har i høringen påpekt de negative konsekvensene for flyplassene på Torp og Rygge i konkurransen mot Gardermoen. Det er et syn jeg deler.

Men samme argumentasjon kan brukes i enda større grad for Haugesund lufthavn, Karmøy. Denne flyplassen ligger midt mellom to av tre flyruter som får bonuspoeng og vil dermed kunne tape passasjerer direkte i form av at passasjerer velger Stavanger eller Bergen, og indirekte ved at kurs- og konferansemarkedet eventuelt svekkes av regjeringen ved å tildele utvalgte flyplasser særfordeler.

Haugesund lufthavn er i vekst og var den flyplassen i Norge som hadde kraftigst vekst i april måned. Dette skyldes en region i sterk vekst, høy aktivitet i næringslivet og en meget stor og vedvarende satsning på reiselivet med konkrete resultater.

For Haugesund lufthavn, Karmøy vil det være et svært sannsynlig scenario at de som er i utkanten av flyplassens nærområder i retning Bergen og Stavanger vil bruke Stavanger og Bergen. Dette vil være reisende fra Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke som normalt ville reist via Haugesund lufthavn.

Jeg vil også bemerke at dette vil også delvis gjelde Stord lufthavn i forhold til Bergen, som er enda nærmere Flesland enn Haugesund. Også Kristiansand lufthavn, Kjevik har konkurranseflater mot Stavanger lufthavn.

Bonuspoeng på flyreiser vil også svekke konkurranseevnen til tog på de strekninger hvor det er et alternativ. Dette vil også medføre økt trafikk inn mot og ut av de store byene med bil, samt mer press på de fire lufthavnene som i dag allerede har kapasitetsproblemer.

Jeg mener høringsforslaget ikke er godt nok gjennomtenkt og skaper flere problemer enn det løser.

Når man i tillegg vil måtte akseptere dårligere rutetilbud og høyere priser i hele landet som en konsekvens av dette, så bør regjeringen lytte til svært mange aktører som er negative til forslaget.

Det logiske er å enten innføre bonuspoeng for alle eller for ingen.

Ellers er det verdt å merke seg at det norske bonusforbudet har gitt norske flypassasjerer et bedre tilbud og til en lavere pris.

mandag 4. juni 2012

Nei til ny cruisebåt-avgift!

Arbeiderpartiet foreslår i dag nok en ny avgift. I dag er det en ny avgift på reiselivssatsningen.

Arbeiderpartiet foreslår, som en start, at alle som er passasjerer på en cruisebåt som kommer inn i norske fjorder og havner skal betale en avgift, i tillegg til allerede høye billettpriser og generelt høyt norsk kostnadsnivå.

Det er indrefileten av Norge de skal få se, og det skal de betale for, sier Arbeiderpartiets reiselivspolitiske talskvinne til NRK i dag.


Etter en uke med streik hvor cruisebåter har forlatt Norge så er jo dette litt av en oppfølger vi får fra Arbeiderpartiet.

Høyre synes det er positivt at flere rederier øker sin satsning på Norge. Dette gir rom for et bedre tilbud og utvikling av flere destinasjoner etter Høyres syn. Vi vet at cruisepassasjerer legger igjen mye penger når de går i land rundt om på norskekysten.

Jeg frykter at cruisetrafikken går drastisk ned med nok en ny norsk særavgift for reiselivet. Det vil ingen være tjent med hverken Norge, butikker, hoteller, busselskaper, havner eller statskassen.

For svært mange av de som velger cruise som sin ferie, så er ikke hotellferie et alternativ. Da går trafikken i stedet til andre land.

Cruisepassasjerene legger allerede igjen kr 2 milliarder i Norge årlig. Likevel ønsker de å bruke enda mer penger under sine besøk langs norskekysten. Det viser en rapport om næringen, utarbeidet på vegne av Nærings- og handelsdepartementet som konkluderer med stort potensial for denne typen reiseliv i Norge. Rett og slett fordi passasjerene bruker mindre penger i land enn de på forhånd har forventet, de er med på færre aktiviteter i land enn de på forhånd har forventet og for få aktører i reiselivsnæringen har satset særskilt mot denne kundegruppen.

Cruiseturister står for rundt 13 prosent av det totale forbruket utenlandske turister har i Norge. Cruise virksomhetenes totale bidrag til sysselsettingen er anslått til 1592 arbeidsplasser i sesongen og 1088 arbeidsplasser utenfor sesongen.  Ut over denne direkte effekt vil det være en indirekte effekt og som vil medføre en fordobling .

At norske priser er en del av forklaringen er nok svært sannynlig, men dette viser også det storepotensialet for de som vil utvikle tilbud på land som frister de som er om bord. Men at en ny norsk avgift skal bidra til dette, blir helt feil.

I Norge har antall havner som er involvert i mottagelse av cruiseskip nå økt til 35.  Høyre håper at dette vil øke i fremtiden. Og det ser ut til å kunne forsette fordi den årlige gjennomsnittsveksten i de siste årene har vært 11.5 %. Særig er det verdt å merke seg at besøket til små og mellomstore havner har steget sterkt. Antall små anløpshavner har øket fra 4 i 2006 til 16 i 2010. Dette viser at flere regioner melder seg på og utvikler gode regionale reiselivsprodukter.

Det er synd at Arbeiderpartiets ryggmargsrefleks alltid er skatte- og avgiftsøkninger når man skal prøve å være kreative. Høyre tror flere cruisepassasjerer gir økt inntekter til norske små- og mellomstore bedrifter på land og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge.

Passasjerer betaler allerede i dag avgifter til Norge i form av havneavgifter, samt avgifter til Kystverket på over 70 millioner og ytterligere 70 millioner i NOx-avgift. I tillegg til innkjøp.

Analysen som jeg bruker er laget på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartmentet (NHD) og utarbeidet av Grontmij / Carl Bro og anslår videre at de 1.7 million cruisebesøkende til norske havner brukte kr 468 millioner, noe som tilsvarte ganske lave gjennomsnittstall på kr. 273 per havn og en drøy tusenlapp i snitt per tur. Rapporten finner du her:

http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter2011/gjesteunders_cruise_februar2011.pdf

Utenlandske turister bør ikke hilses velkommen med en avgift, men med et smil, service, åpenhet, vennlighet og en grunderånd som gjør at turister åpner lommeboken og henter frem kredittkortene.

Samt at de kommer tilbake og anbefaler Norge som reisemål til andre når de kommer hjem igjen.

torsdag 3. mai 2012

Derfor vil jeg fortsette på Stortinget


 
Tiden flyr, tenkte jeg. Igjen.

Denne gangen skyldes det at jeg fikk brev fra nominasjonskomiteen i Rogaland Høyre som nå har startet sitt arbeid for å sette sammen listen til neste stortingsvalg i 2013. Jeg har jo nettopp startet i mitt verv som stortingsrepresentant for regionen min, fylket mitt og partiet mitt. Tenkte jeg. Om litt over ett år er det valg igjen og jeg må altså bestemme meg for om jeg har lyst på en periode til. Svaret på det er ja og jeg vil fortelle litt hvorfor.

 
Jeg trives med å jobbe for Høyre. Jeg liker å jobbe for Rogaland. Jeg er stolt av å jobbe for Haugesundregionen. Jeg er privilegert som har fått tillit fra Høyre og velgerne i fire år og mener jeg har lært så mye at jeg vil kunne gjøre en enda bedre jobb i neste periode. Jeg ser at det er viktig at Høyre er representert fra hele landet og fra hele Rogaland. Jeg ser ukentlig at det er viktig at det er representanter fra Haugesundregionen på Stortinget. Uansett parti.
 

Jeg ser at det er mange saker som etter 2013 er viktige for vår region, vårt fylke og vår landsdel og som enda ikke har funnet sin løsning. E134 Haukelivegen trenger venner på Stortinget som kan kjempe for tunneler. Det er mye som kommer til å skje i helsepolitikken fremover, også innen Helse Fonna. Rogfast må ha byggestart i neste periode. Det må åpnes for leting etter olje og gass utenfor Lofoten. Det er viktig å ha en god skolepolitikk. Grunneiere som vil bygge mer i 100-metersonen og ellers på egne eiendommer må i større grad få lov til dette. Formueskatten som skaper store vansker for arbeidsplasser og norsk eierskap må fjernes. Skjemavelde for de som skaper arbeidsplasser for andre mennesker og skatteinntekter til staten må forenkles. Det er behov for et nytt fengsel i Haugesundregionen. Det er behov for moderne rammebetingelser for kraftkrevende industri, slik at produksjon kan beholdes og investeringer foretas. Jeg ser at det er behov for en sterk maritim næring i Norge og Stortinget trenger politikere som er ekte interessert i dette området.
 

Jeg har opplevd at mange enkeltmennesker, bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre kontakter meg for hjelp, råd og bistand i sin hverdagssituasjon. Rollen som ombudsmann for vår befolkning er viktig for meg som stortingsrepresentant. Aldri blir jeg mer oppmerksom på min rolle som folkevalgt som når folk åpner seg og trenger hjelp. I en kamp mot systemet. Det er viktig å ta seg tid til både store og små saker mener jeg. Da får jeg en større innsikt i hele bildet.

 
Jeg har etter hvert opparbeidet meg god erfaring etter snart fire år i finanskomiteen. Her er det svært mye som skjer. Jeg kjenner systemet, det politiske miljøet, kolleger i alle partier, departementene, regjeringsapparatet og i stadig større grad riksmediene.
 

Jeg får også lov av familien min under forutsetning at jeg fortsetter den gode trenden med å komme hjem så ofte som jeg kan og mer enn i begynnelsen. Skal jeg gjøre en god innsats er jeg nødt til å tilbringe så mye tid som mulig med familien min. Ellers rives jeg i hjel. Er derfor takknemlig for alle som inviterer meg på møter i regionen. Det er svært viktig å ha jevn og god kontakt med de som jeg representerer.
 

For noen av disse utfordringene jeg har nevnt trengs et sterkt Høyre og en ny regjering for å løse. For andre av disse utfordringene trengs det folk fra Haugesundregionen på Stortinget for å løse. Derfor ønsker jeg å fortsette for Høyre på Stortinget etter 2013. Jeg vil fortsette å jobbe for at jeg skal kunne være regionens mann på Tinget, slik jeg lovet i valgkampen i 2009. Og ingenting hadde vært bedre hvis jeg kunne gjøre det, mens Høyre sitter i regjering. Til det trenger jeg først tillit fra Høyres medlemmer i Rogaland. Deretter av velgerne i Rogaland. Jeg er klar til fornyet innsats i fire år til.

Minst!

onsdag 11. april 2012

Færre skjema, er Høyres tema!

Norske bedrifter bruker hvert år store ressurser på å etterleve offentlige krav og regler.

Nærings- og handelsdepartementet anslår selv at bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av offentlige krav og regler beløper seg til rundt 54 milliarder kroner årlig.

Denne administrative byrden svekker konkurransekraften til norsk næringsliv og en reduksjon av de administrative kostnader vil kunne frigjøre tid til viktig verdiskaping.

Etter syv år med rødgrønt styre er det på tide med borgerlig politikk som tenker mer på de som er omfattet av alle skjema, regler, rundskriv og kontrolltiltak.

Høyre vil få frem felles løsninger som kan realiseres ved borgerlig flertall i neste periode.

Det er derfor kjekt å bidra til en god stemning på borgerlig side som kan gjenspeiles i slike felles forslag vi klarte i Stortinget i dag synes jeg.

Regelrådet skal være et uavhengig rådgivende organ og kan gi råd og informasjon som kan fremme en kostnadseffektiv regel- og lovgivning. Regelrådet skal vurdere utformingen av forslag til nye regler og endringer i eksisterende regler som kan få betydning for bedriftenes administrative belastninger, konkurransefortrinn eller øvrige forhold. NHO har vært en av pådriverne for å innføre regelråd. Høyres finansfraksjon besøkte Sveriges Regelråd i mai i fjor og ble inspirert av det de hadde fått til der.

I dag krever oppbevaring av regnskapsinformasjon stor lagerkapasitet og påfører unødvendige kostnader for bedriften. Regnskapsmateriale må lagres i 10 år, men i praksis blir så gamle regnskap sjeldent brukt. Det foreslås derfor å redusere oppbevaringstiden til fem år.

Forbedret Altinn-løsning, forenklet lønnsrapportering og enklere statistikkrapportering, er noen av tiltakene for enklere rapportering for bedriftene.

Har du innspill til Høyre om enda flere gode forslag for å gjøre hverdagen bedre for de som skaper jobber og skatteinntekter for staten, så kontakt oss om tips på denne e-postadressen: politikk@hoyre.no

Her kan du lese alle de fire forslagene som ble fremmet for Stortinget i dag.

http://www.hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/Forenkling+med+borgerlige+fellesforslag.d25-TMtDM0Y.ips



onsdag 14. mars 2012

Stordalstunnelen kan bygges i 2013 likevel

Etter fremleggelsen av utkast til Nasjonal transportplan fra fagetatene er det på ny medført usikkerhet for den viktige Stordalstunnelen i Etne kommune langs E134 Haukelivegen. Regjeringen bør være kjent med at Statens vegvesen har forberedt byggestart rundt sommeren 2013 og at en stortingsproposisjon kan være klar denne sesjonen. Jeg har derfor utfordret samferdelsminister Magnhild Meltveit Kleppa om hvordan hun vil sikre at Stordalstunnelen kan ha byggestart slik vegvesenet har planlagt.

Byggingen av Stordalstunnelen på E134 i Etne kommune var opprinnelig en del av bompengeprosjektet Teigland – Håland langs Åkrafjorden. Tunnelen var beregnet fullfinansiert og sluttført i perioden 1998 - 2001. På grunn av kostnadsøkning ble byggingen utsatt. Prosjektet er nå inne i gjeldende Nasjonal Transportplan 2010 - 2019, med bevilgning i perioden 2011 – 2013. 

Prioriteringen av prosjektet i NTP var betinget av at det ble lokal tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dette bør statsråden kjenne til at er på plass. I tillegg er også reguleringsplanen vedtatt i Etne kommune. Kleppa bør være like forbauset som meg over at et vegprosjekt med en bompengeandel på ca. 60 % og et prosjekt som ligger inne med byggestart neste år i gjeldene NTP er tatt ut av planen og attpåtil er avhengig av ekstra midler og fremdeles er utsatt i ytterligere minst seks år. 

Jeg forventer derfor at statsråden frem til juni 2013 styrer på grunnlag av gjeldende NTP hvor prosjektet faktisk er finansiert. 

Jeg forutsetter dermed også at statsråden i forbindelse med de pågående budsjettforhandlingene i regjeringen får på plass de statlige midlene som skal til for å få byggestart i henhold til planen i 2013. 

Avdelingssjef Astri Eide i Statens vegvesen region vest sier til lokalavisen Grannar den 29.02.12 at: ” Stortinget kan bestemme at Stordalstunnelen skal starte neste år dersom politikerne vil.” 

Det synes jeg var godt sagt og jeg ser frem til at statsråden bidrar til å legge frem saken for Stortinget så snart som mulig slik at byggestart kan skje innen ett års tid. 

Jeg vil også fremheve at det ikke må bli et vegbyggingsvakuum fra og med fremleggelsen av NTP den 29.02.12 og til Stortinget endelig har vedtatt planen i juni 2013. 

Det betyr med andre ord at statsråden må benytte seg av muligheten til å bygge mest mulig veg før den tid. 

Stordalstunnelen ligger derfor godt til rette for byggestart før NTP sluttbehandles ettersom finansieringen, planleggingen og rammeverket er på plass. 

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om samferdelsministerens vurdering og fremdriftsplan for ny Stordalstunnel i Etne kommune.

tirsdag 6. mars 2012

Ønsker regjeringen at bønder med samdrift skal gå konkurs?

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen kan sitte lengre med hendene i kryss. Dette har Høyre og jeg tatt opp med regjeringen siden sommeren 2011 og siden gjentatte ganger med både landbruksministeren og flere rødgrønne stortingsrepresentanter.

Alternativet til samdrift er ofte nedleggelser, svært urasjonell drift og ingen nyinvesteringer. I en næring som skriker etter nybygg, samarbeidsløsninger og større enheter.

I Norge er det ca 1.500 samdrifter i norsk landbruk. Dette er bønder som har slått sammen kvoter, beiter, maskiner, utstyr og arbeidskraft for å møte utfordringer gårdsdrift.

Flere er blitt overrasket over at lokale skattekontor ønsker å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift fordi driftsbygningen ansees å være utleieeiendom og dermed unntatt kravet om merverdiavgift. For bønder gjelder dette flere millioner kroner. Penger de selvsagt ikke har.

Dette antas å gjelde hundrevis av aktører og er blitt et helt uakseptabelt problem som regjeringen må løse straks.

Bygging og betaling av f.eks en driftsbygning i samdriftstilfellene vil ofte være å anse som det som skattemyndighetene kaller en innsatsfaktor i eksisterende avgiftspliktig virksomhet.

En etablering av samdrift gir fordelaktige virkninger for alle deltakere. F.eks. vil en deltaker som produserer grovfôr, få avsetning for graset i samdriften. Videre vil det faktum at melkekvoten tilhører den enkelte deltaker og ikke samdriften, kunne ha betydning; utnyttelsen av kvoten sammen med andres kvoter gir en fordelaktig drift – ikke bare i bedriftsøkonomisk målestokk.

Også for distriktene er dette en god og ønskelig utvikling, for å sikre bosetting, kulturlandskap, investeringer og arbeidsplasser i norsk jordbruk. De senere årene har Norges Bondelag fått en del henvendelser angående utleie av driftsbygning til (egen) samdrift.

Mange samdriftsdeltakere, og deres revisorer, har glemt, eller vært for sene med, å registrere seg etter forskrift nr 117.

En tilbakeføring alene på grunnlag av for sen registrering etter forskrift nr 117 er en overreaksjon etter Høyres syn. I praksis betyr dette at en stund etter at en driftsbygning er oppført og byggelånet konvertert, så kommer staten og tar tilbake hele momsrefusjonen på 25% som "alle" andre i bransjen får. Dette holder ikke og vil medføre at svært mange bønder vil gå konkurs de neste årene.

En driftsbygning er jo i høyeste grad relevant og i de fleste tilfeller en forutsetning for avgiftspliktig virksomhet.

Jeg er kjent med at Norges Bondelag mener denne saken er så viktig at man vurderer å støtte bønder økonomisk om de ønsker å gå til rettssak mot staten hvis noen av deres medlemmer får tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift i en utleiesak på en bygning de selv eier via samdriften.

Staten har tapt en god del viktige skatte- og avgiftssaker i rettssystemet de siste årene. Flere i Høyesterett. Det kan derfor være en fordel for alle involverte om finansministeren ber om en ny og politisk gjennomgang av Skattedirektoratets tolkning og rundskriv.

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

onsdag 29. februar 2012

Rogfast og Haukeli-tunnelene skal på plass!

Dette er en svart dag for E39 Rogfast og E134 Haukelivegen på Vestlandet!

At Statens vegvesen ikke finner plass til de to tunnelene over Haukeli er oppsiktsvekkende og helt uakseptabelt.

NTP legger opp til at den første tunnelen kanskje kan ha byggestart mellom 2018 og 2023 dersom hele transportplanen for Norge økes med 45%!

Dette blir min viktigste kamp fremover! Tunnelene skal inn i nasjonal transportplan og mitt mål er byggestart for den første tunnelen over Haukeli rundt årsskiftet 2014/2015.

Nå maner jeg alle gode krefter i alle partier til felles innsats for E134 Haukelivegen og Rogfast!

Vi er i rute med alle planer og har gode argumenter for at denne strekningen løftes av regjering og Stortinget fremover til neste år når den skal sluttbehandles i Stortinget.

Når det gjelder Stordalstunnelen, så trodde jeg knapt mine ører når det nå foreslås minimum seks års utsettelse! Dette er en tunnel som hovedsakelig skal finansieres av bompenger og som er så godt planlagt at man kunne hatt byggestart til sommeren 2013. Regjeringen har utsatt denne flere ganger tidligere og jeg forventer derfor at regjeringen og Stortinget også setter denne opp med byggestart senest i 2014.

Jeg hadde ikke i min verste drøm forestilt meg at E134 Haukelivegen skulle bli så motarbeidet av transportetatene og jeg lover stor innsats for at Stortinget skal prioritere denne viktige vegstrekningen.

At Rogfast heller ikke får starte opp er nesten ikke til å tro!

Hele Vestlandet krever byggestart i 2015 og tunnelen vil i svært stor grad være bompengebetalt. Derfor er det sjokkerende at Rogfast ikke bare er tatt ut av planen, men faktisk ikke ligger inne under alternativet med 20% økning i planrammen en gang.

Dette er helt uakseptabelt og knapt til å tro. Dette er et uvirkelig forslag som aldri kan passere Stortinget.

Høyre vil jobbe for at Rogfast skal ha byggestart i 2015. Om det må regjeringsskifte til for å få det til gjenstår å se.

tirsdag 28. februar 2012

Er det for vanskelig å få hemmelig adresse?

Etter folkeregisterforskriften kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Mange nordmenn opplever trusler, uønskede besøk og innbrudd fordi det er vanskelig og byråkratisk å få hemmelig adresse. Adressen må selvsagt være tilgjengelig for offentlige myndigheter og eventuelle kreditorer.

Jeg har utfordret justisminister Grete Faremo om hvordan statsråden vil ivareta sikkerheten til privatpersoner ved å gjøre det lettere å få adressesperre ovenfor privatpersoner enn det er i dag.

Etter folkeregisterforskriften av 4. mars 1994 nr. 161 § 37 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Det er vanskelig å få adressesperre i Folkeregisteret, og vilkåret er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse». Her kreves det ofte en trusselvurdering fra politiet. Slik som samfunnet har utviklet seg med en rekke kriminelle individer og organisasjoner i Norge, samt at vi har en rekke kriminelle som forflytter seg over landegrensene for å begå kriminelle handlinger, er det blitt flere som har behov for adressesperre.

Ovennevnte regelverk gjør det vanskelig å beskytte seg mot at bopeladressene blir lett tilgjengelige på nettet. Man kan nå få bort bopeladressen fra telefonselskapenes sine register, men tidligere var også dette problematisk. Jeg ønsker økt oppmerksomhet for de som av ulike årsaker ikke ønsker navnet sitt bekjentgjort fra Folkeregisteret. Det kan være alt fra leger, barnevernsansatte, politifolk, profilerte mennesker, rike mennesker som profileres gjennom offentliggjorte skattelister som kan bli utsatt for angrep, represalier, hærverk og innbrudd.

Registrerer man et firma i Brønnøysundsregistrene kommer bopeladressen til styreleder opp på nettsøk. Brønnøysundregisteret sier at de ikke kan gjøre noe med det, da de innhenter bopeladresse fra Folkeregisteret. Dette bør statsråden se på. Slik som reglene nå er, må folk som etter en omstendelig prosess har fått sperret adresse i inntil ett år, søke på nytt igjen når tiden utløper. Dette krever at mange ansatte i byråkratiet bruker mye tid på saksbehandling som kunne vært unngått ved enklere prosedyrer og lengre varighet på sperretiden. Trusselvurdering fra politiet, og deretter saksbehandling hos Folkeregisteret tar mye ressurser.

Mange glemmer å søke om å fornye sperren når ettårsfristen er gått ut og da kan bli utsatt for uønskede hendelser. Hemmelig adresse vil selvsagt ikke løse problemet for veldig mange av dem det gjelder, men vil bidra positivt for økt trygghet for mange. Jeg er bekymret for at det er for enkelt å få ut offentlig informasjon om enkeltmennesker hvis man har tilgang til et fødselsnummer og navn. Det bør også opplyses bedre at oppføring i nettkataloger bør begrense seg til navn og telefonnumre.

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om at statsråden vurderer ulike måter å gjøre ordningen med adressesperre bedre kjent, at ordningen forenkles for både søker og offentlige etater, at dokumentasjonskravet lempes på, at tidsperioden økes betydelig, at man tar hensyn til at offentlige virksomheter og kreditorer kan nå vedkommende og at ordningen utvides til ikke bare å gjelde ved skade på liv, legeme eller helse.

onsdag 25. januar 2012

Derfor må formueskatten bort

Formueskatten skal bort
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet er i en kronikk i Haugesunds Avis den 19. januar kritisk til at Høyre vil fjerne den uheldige formueskatten. Høyre er tilhengere av et skattesystem hvor vi skal betale skatt etter evne, selv om vi selvsagt kan være uenig om prosentsatser. Har man høy inntekt, skal det også betales en høyere prosentsats enn skattytere med lavere inntekt, fordi man da har råd til å bidra litt mer til fellesskapet og fordi man har penger til å betale skatten.
 
Formuesskatten er blitt en særnorsk skatt på arbeidsplasser eiet av nordmenn. Når bedrifter selges, enten fra Orkla, LO eller andre eiere, ser vi at det ikke finnes et norsk eiermiljø som har muskler til å kjøpe levedyktige norske bedrifter. Resultatet blir at norske bedrifter havner på utenlandske hender. De utenlandske eierne er ikke like avhengige av å tappe bedriften for utbytte hvert år, ettersom utenlandske eiere av norske selskaper ikke betaler formuesskatt. Ironisk nok kan det være mer positivt for bedriften å ha utenlandske eiere. Men det er ikke vanskelig å forstå at det for mange lokalsamfunn og staten er mer positivt for norsk næringsutvikling om norske bedrifter kan fortsette å ha norske eiere. Da mener vi i Høyre at vi ikke kan ha et skattesystem som motarbeider norsk eierskap.
 
Mange av dem som betaler formuesskatt er i en situasjon at de har lavere inntekt enn det de må betale i formueskatt. De har bygget opp en bedrift, og ofte overført overskuddet tilbake i bedriften for å få råd til maskiner, teknologi, råvarer og annet som er nødvendig for å drive verdiskaping. I venstresidens øyne er traktorer, frysebokser, maskiner, butikkinnredninger og lageret av usolgte varer en stor formue som må skattlegges med formueskatt. Høyre vet at det betyr at bedriften må tappes for kapital gjennom utbytter. I tillegg er det slik at man betaler formueskatt selv om bedriften går med underskudd! Da må man tappe egenkapitalen som i stedet kunne vært brukt som egenkapital for nye investeringer, og dermed enda flere arbeidsplasser.
 
Enda verre er det for grundere som har gjennomført en vellykket utvikling av en ny industriprosess. Da må man investere i produksjonsutstyr. En slik investering skjer før produksjonen kan starte og bedrifter kan få inntekt. Men skattbar formuesverdi i bedriften øker i takt med investeringene, slik at formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått inntekter. Høyres påstand er derfor at færre bedrifter blir skapt, færre blir videreutviklet og flere blir solgt ut av landet grunnet formueskatten. Høyre vil ha mer satsning på privat næringsliv fordi nasjonen trenger vekst i denne næringen i fremtiden.
 
Mesteparten av utbyttet som bedriftseieren tar ut til å betale formuesskatt, går til Oslo. Lokalsamfunnene blir dermed tappet for kapital, og det går ut over investeringene i gode lokalmiljø. Høyre vet at lokale eiere er mer villige til å investere lokalt enn en eier som sitter i Oslo eller i København. Ville noen investert hundrevis av millioner i arbeidsplasser på Åmsosen i Nedre Vats, om det ikke var for at Jakob Hatteland kommer derfra?
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet velger i sitt innlegg å se helt bort fra behovet for å ha et konkurransekraftig næringsliv som kan skape verdier i samfunnet. For henne blir skatten et spørsmål om fordeling, og å ”ta de rike”. Men formuesskatten er ikke først og fremst et problem for Stein Erik Hagen og Petter Stordalen, men for gründere, småbedriftseiere og deres ansatte. Det kan virke som om denne skatten blir et mål i seg selv for venstresiden. Høyre vil starte arbeidet med å fjerne formueskatten dersom vi får tillit av velgerne til å sitte i regjering i 2013.

torsdag 19. januar 2012

Bedre informasjon om kolonnekjøring

Årets vinter har medført jevnlige kolonnekjøringer over de fleste fjellovergangene mellom Vestlandet og Østlandet. Statens vegvesen har innført nye regler for kolonnekjøring og gir god informasjon om hvordan man bør forberede seg. Mange er likevel svært misfornøyd med manglende informasjon om forventet ventetid, antall biler per kolonne og antatt tidsbruk mellom kolonnene. Dagens teknologi gjør det mulig med mer detaljert informasjon. Jeg har derfor utfordret samferdelsministeren om det er vilje til å forbedre informasjonen til bilister som står fast i kolonner.

Været på fjellet er ustabilt og værhardt. Det får konsekvenser for både persontransport og godstransport. På mange fjelloverganger er det svært ofte vanlig med kolonnekjøring. På E-134 Haukelivegen er det ofte kolonnekjøring og statsråden har derfor en gylden mulighet til å redusere denne type kjøring ved å legge inn de to planlagte tunnelene mellom Røldal og Vågslid når Nasjonal transportplan legges frem 29. februar. Da vil man få en mer vintersikker og driftssikker veg, i tillegg til redusert veilengde, reduserte stigninger, innspart kjøretid og lavere miljøutslipp.

De fleste som skal kjøre over fjellet i dag oppdaterer seg på værmeldinger på forhånd og underveis via internett på mobil og nettbrett. I tillegg følger folk de gode rådene som ligger på Statens vegvesen sine hjemmesider om full tank på bilen, varme klær, sko, mat og drikke, tepper og enkelt utstyr. Dessuten har Statens vegvesen gode og hyppige oppdateringer om bl.a. vær, vind, snø og is samt status om vegen er åpen, stengt eller har kolonnekjøring.

Derfor opplever mange bilister i kolonnekjøring det som svært spesielt at man i praksis får ingen informasjon når man faktisk står og venter på å få kjøre videre i kolonnene. Jeg har forståelse for at været skifter raskt og ustabilt på fjellovergangene. Kolonnekjøring kan også være svært forskjellig. Alt fra null sikt og 10 biler i kolonnen, til at det kjøres kolonne for kun å ha trafikk i en retning og da tar de med seg hele køen. Men det burde være rimelig enkelt å legge ut informasjon på de samme sidene om hvor lenge man forventer at kolonnekjøringen skal pågå, hvor mange biler man regner med å ha med i hver kolonne, anslag på hvor mange biler som står i kolonnen og eventuelt annen oppdatering.

Bedre informasjon vil gjøre situasjonen for de ventende betydelig bedre. For en småbarnsfamilie er det av stor betydning om ventetiden er en time eller åtte timer. Men dette vet man svært sjelden i dag. Tilsvarende er det viktig også for andre enten de skal i private oppdrag eller frakter gods over fjellet. Bedre informasjon kan også føre til at flere utsetter turen, snur i god tid eller finner alternativ reiserute eller reisemåte.

Flere fjelloverganger har i år opplevd at biler enten kjører ut av kolonner eller selv kjører forbi køene, tar opp bommer og kjører på rødt lys og alene mot kjøreretningen. Bedre informasjon kan dermed også være forebyggende, samt redusere antall henvendelser på Vegmeldingstjenestens telefonnummer 175. Man gir også informasjon via NRK radio og tekst-tv, men svært sjelden annen og mer detaljert informasjon slik mange har behov for.

Mange opplever at man med alle teknologiske muligheter som finnes i 2012 så er det overraskende og irriterende at man ikke får bedre informasjon, selv om de fleste vet at den informasjonen selvsagt ikke kan være helt garantert korrekt. Mange får i dag uoffisielle og subjektive oppdateringer via Facebook og Twitter, mens de står i kø. Dette kunne kanskje være gode og supplerende informasjonskanaler for Statens vegvesen i slike situasjoner, i tillegg til mer detaljinformasjon på hjemmesidene.

Jeg håper derfor statsråden vil bidra til at informasjonsarbeidet i forbindelse med kolonnekjøringer styrkes i fremtiden.

fredag 13. januar 2012

Alle skal med i arveavgiften

Det er viktig at statsministeren holder seg til de samme reglene som han har innført for andre.

Beregning av salgsverdi for hytteeiendommer er komplisert og fører til mye advokatmat og byråkrati hos skattemyndighetene. Mange har ikke råd til å overta tilsvarende familiehytter som Stoltenberg nå arver.

Jeg har ikke grunnlag for å vite om rett takst, men registrerer faglig uenighet for hytteeiendommen i Hvaler. Men statsministereren må være sikker på at hans takst ikke er satt for å unngå arveavgift, men forholde seg slik som han mener andre innbyggere skal gjøre.

Høyre vil fjerne hele arveavgiften.

Det vil løse slike situasjoner og fjerne all tolkning.