Er det for vanskelig å få hemmelig adresse?

Etter folkeregisterforskriften kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Mange nordmenn opplever trusler, uønskede besøk og innbrudd fordi det er vanskelig og byråkratisk å få hemmelig adresse. Adressen må selvsagt være tilgjengelig for offentlige myndigheter og eventuelle kreditorer.

Jeg har utfordret justisminister Grete Faremo om hvordan statsråden vil ivareta sikkerheten til privatpersoner ved å gjøre det lettere å få adressesperre ovenfor privatpersoner enn det er i dag.

Etter folkeregisterforskriften av 4. mars 1994 nr. 161 § 37 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Det er vanskelig å få adressesperre i Folkeregisteret, og vilkåret er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse». Her kreves det ofte en trusselvurdering fra politiet. Slik som samfunnet har utviklet seg med en rekke kriminelle individer og organisasjoner i Norge, samt at vi har en rekke kriminelle som forflytter seg over landegrensene for å begå kriminelle handlinger, er det blitt flere som har behov for adressesperre.

Ovennevnte regelverk gjør det vanskelig å beskytte seg mot at bopeladressene blir lett tilgjengelige på nettet. Man kan nå få bort bopeladressen fra telefonselskapenes sine register, men tidligere var også dette problematisk. Jeg ønsker økt oppmerksomhet for de som av ulike årsaker ikke ønsker navnet sitt bekjentgjort fra Folkeregisteret. Det kan være alt fra leger, barnevernsansatte, politifolk, profilerte mennesker, rike mennesker som profileres gjennom offentliggjorte skattelister som kan bli utsatt for angrep, represalier, hærverk og innbrudd.

Registrerer man et firma i Brønnøysundsregistrene kommer bopeladressen til styreleder opp på nettsøk. Brønnøysundregisteret sier at de ikke kan gjøre noe med det, da de innhenter bopeladresse fra Folkeregisteret. Dette bør statsråden se på. Slik som reglene nå er, må folk som etter en omstendelig prosess har fått sperret adresse i inntil ett år, søke på nytt igjen når tiden utløper. Dette krever at mange ansatte i byråkratiet bruker mye tid på saksbehandling som kunne vært unngått ved enklere prosedyrer og lengre varighet på sperretiden. Trusselvurdering fra politiet, og deretter saksbehandling hos Folkeregisteret tar mye ressurser.

Mange glemmer å søke om å fornye sperren når ettårsfristen er gått ut og da kan bli utsatt for uønskede hendelser. Hemmelig adresse vil selvsagt ikke løse problemet for veldig mange av dem det gjelder, men vil bidra positivt for økt trygghet for mange. Jeg er bekymret for at det er for enkelt å få ut offentlig informasjon om enkeltmennesker hvis man har tilgang til et fødselsnummer og navn. Det bør også opplyses bedre at oppføring i nettkataloger bør begrense seg til navn og telefonnumre.

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om at statsråden vurderer ulike måter å gjøre ordningen med adressesperre bedre kjent, at ordningen forenkles for både søker og offentlige etater, at dokumentasjonskravet lempes på, at tidsperioden økes betydelig, at man tar hensyn til at offentlige virksomheter og kreditorer kan nå vedkommende og at ordningen utvides til ikke bare å gjelde ved skade på liv, legeme eller helse.