tirsdag 30. august 2011

Når NAV stjeler pappapermen....

I dag har jeg fått søkelys på en uverdig sak for NAV og regjeringen vedrørende pappaperm. NAV sletter hele pappapermen til fedre som glemmer et skjema! Jeg har utfordret statsråd Lysbakken!

Saken og intervju med et ektepar i Haugesund ble omtalt i en stor sak i Dagsrevyen i kveld og som toppsak hos NRK Rogaland. Link til TV-sakene finner du her:

Dagsrevyen 30.09.11 : http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/275803/

NRK Rogaland 30.08.11: (litt utvidet) http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/780683/

Her kommer mitt spørsmål med bakgrunn og begrunnelse.

Flere fedre har mistet retten til betalt farspermisjon fordi de ikke har sendt inn søknad om utsettelse etter mors permisjon, selv om permisjonen er ment å være innen lovens krav om innen tre år etter fødsel. En familie i Haugesund står i fare for at far mister sine 10 uker, fordi far ikke leste et brev sendt til hans kone, til tross for at søknad ble sendt inn på vanlig måte. Hvordan vil statsråden endre rutinene slik at alle familier selv kan disponere fedrekvoten innen de tre årene uten å miste opparbeidet rettighet, har jeg utfordret Audun Lysbakken om?

I praksis vil det for de fleste være slik at permisjonen for både mor og far gjennomføres uavbrutt for mor og far, slik NAV ønsker. Det er likevel åpning for å avvikle pappaperm når man ønsker det og innenfor tre år, bare man søker og overholder søknadsfristen. Fristen er 4 uker før ”maksperioden” går ut. For de fleste er vel dette 4 uker før mor ikke lenger mottar foreldrepenger fra NAV. Moren i dette tilfellet fikk foreldrepenger frem til 03.04.2011, og dermed skulle far sendt søknad til NAV innen første uka i mars.

For å beholde datteren lengst mulig hjemme før oppstart i barnehage tok mor 6 uker permisjon uten lønn og 4 uker ferie fra 2010, før skoleferien startet. Dermed var det ett naturlig tidspunkt for far å starte pappapermen nå i august 2011.

Brevet fra NAV lå og ventet da mor kom hjem fra sykehuset, og ble naturlig nok skumlest innimellom amming og bleieskift, før det ble lagt til sides. Far trodde han skulle få eget brev. Det har han aldri fått! Far har dermed gjort avtale med arbeidsgiver i den tro at denne og NAV hadde ordnet papirarbeidet og han fikk derfor sjokk da han kontaktet NAV i forbindelse med starten av permisjonen nå nylig.

NAV hadde ikke mottatt søknad om utsettelse av fedrekvoten i form av Nav-blankett 14-16.05. Far sendte denne derfor samme dag til NAV og trodde dermed saken ville løse seg, om noen uker forsinket. Han trodde jo dette var en opparbeidet rettighet og barnet var knapt et år gammelt da han skulle starte, godt innenfor marginen på tre år.

Jeg kan ikke skjønne at det har vært Stortingets intensjon å frata fedre retten til betalt pappapermisjon, hvis man glemmer å fylle ut et skjema, langt innenfor fristen for å fullføre permisjonen, og når far attpåtil aldri har fått eget brev fra NAV om dette. Flere opplever også at saksbehandlingen i NAV tar månedsvis og ikke er fullført før langt inni selve permisjonen, med den usikkerheten dette gir for fedre, familier og bedrifter som gir permisjoner.

Jeg synes NAV i slike saker bør ha korte frister, slik at saksbehandlingstiden ikke går ut over familielivet på en slik dramatisk måte som i slike tilfeller. Jeg ber derfor på denne bakgrunn at fedre kan ta ut sin fedrekvote når som helst innen tre-års-regelen tilpasset sin families behov og ikke Navs behov for strømlinjeformede skjemaer og vedtak.

Tidsfrister er selvsagt greit, men jeg mener det er fullstendig helt urimelig å miste fedrekvoten når man har oversittet en frist som knapt er innenfor den første tredjedelen av hele permisjonstiden. Jeg mener statsråden bør rydde opp i denne usikkerheten, både for familiene, men også for NAV. Slik NAV legger opp praksis vil mange fedre tvinges ut i jobb igjen fordi det er de færreste familier som klarer å leve uten hele eller deler av inntekten i 10 uker, uten at man har planlagt dette i god tid på forhånd. Dette er også problematisk for barna som da får en dårligere omsorgsløsning og for bedriftene som ofte har ordnet vikarer i permisjonstiden.

fredag 26. august 2011

Ja vel, herr statsråd?

Finansdepartementet sendte 3. juni 2011 ut nye retningslinjer for underliggende etater. I følge Klassekampen må ulike tilsyn og direktorat, samt SSB, spørre finansdepartementet om lov til å møte stortingsrepresentanter. Mener finansministeren at slike regler stimulerer til et godt arbeidsmiljø, til mindre byråkrati og å lette arbeidsforholdene for Stortingets medlemmer, eller ser finansmnisteren at retningslinjene er feil formulert slik at statsråden ønsker å endre dette umiddelbart? Derfor har jeg i dag sendt skriftlig spørsmål til finansministeren.

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».

Regjeringen har hele embetsverket til sin daglige disposisjon. Stortinget, som er lovgivende og bevilgende makt, har til sammenligning svært begrenset med utredningskapasitet. Derfor stiller departementene opp i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene og ulike underliggende etater er tilgjengelig for møter, svar på spørsmål og tolkning av rapporter, statistikker og tallgrunnlag.

Dette er med på å bidra til en god tradisjon om et politisk nøytralt embetsverk.

Opposisjonspartiene jobber kontinuerlig med å utvikle politikk, analysere og debattere, samt evaluere virkninger av egen og andres politikk. Derfor blir det svært uheldig om regjeringen skal få detaljert informasjon om hvilke politikere som ønsker møter, hvilke partier som ber om informasjon, hvilke tidspunkter og hva som skal være tema for møter, samtaler og korrespondanse.

For ansatte kan også dette medføre lojalitetsproblemer og enkelte kan frykte for konsekvenser for karrieremuligheter hvis det hele tiden skal rapporteres om hvilke kontakter man har hatt og er bedt om å delta på i fremtiden. Jeg tror også det er mer enn nok av rapporteringer allerede i norsk statsforvaltning.

Det er også et demokratisk problem hvis opposisjonens henvendelser blir sent behandlet, utsatt og bare delvis besvart for å unngå å havne i slike situasjoner. Det gjelder også henvendelser på telefon og e-post.

Medlemmer av Stortinget er valgt av folket. Det blir derfor svært underlig om finansdepartementet, mener at de som er lønnet av folket ikke skal kunne ha kontakt med de som er valgt av folket, uten at regjeringen er informert.

På denne bakgrunn ber jeg statsråden presisere at det er sterkt ønskelig med god kontakt mellom departementet og alle underliggende etater på den ene side, og Stortinget, partier, partifraksjoner og enkeltrepresentanter på den annen side. Og at ingen trenger å rapportere om slike møter i ettertid, men i stedet utføre den jobben de er ansatt å gjøre.

tirsdag 23. august 2011

La lokalsamfunnet bestemme, også i Etne

Jeg utfordrer to statsråder for å sikre muligheten for nytt settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland. Her må regjeringen skjære gjennom.

Fylkesmannen, Lars Sponheim, har lagt ned innsigelse og saken er nå på miljøvernministerens bord.

Marine Harvest har fått godkjent et nytt lukket settefiskanlegg i bygda Fjæra i Etne kommune. Et enstemmig kommunestyre har sagt ja til planene, og både grunneiere, naboer og organisasjoner i kommunen støtter etableringen. Lukkede oppdrettsanlegg blir av mange betraktet som fremtiden for oppdrettsnæringen. Hvordan vil statsråden legge til rette for at hele kommunens ønsker blir hørt, at alle opplysninger, inkludert nye forslag fra tiltakshaver blir vurdert og når ser statsråden for seg å komme på befaring har jeg spurt Erik Solheim om.

Det skal investeres for 200 millioner kroner, og anlegget vil på kort sikt bety opptil 15 nye arbeidsplasser i distriktskommunen, på lang sikt kanskje flere. Selv om prosjektet har et enstemmig kommunestyre og bred folkelig støtte bak seg, har Fylkesmannen i Hordaland hatt innvendinger.

Selv etter en ny og forbedret plan fra utbygger, har Fylkesmannen ikke villet megle med kommunen for å finne en løsning. Saken vil ligger nå hos Miljøverndepartementet. En investering på 200 millioner kroner og opptil 15 nye arbeidsplasser er et stort spørsmål for en liten distriktskommune, og avgjørende for bosetting og utvikling i Fjæra innerst i Åkrafjorden.

Et slikt anlegg vil også ha behov for eksterne tjenester lokalt og dermed indirekte skape flere arbeidsplasser. Etne er en distriktskommune med drøyt 3900 innbyggere. Fjæra har 64 innbyggere, de fleste på Rullestad. Siden 2003 har folketallet i Fjæra gått ned med 26 prosent, mens innbyggertallet i kommunen har vært stabilt de siste ti årene.

Ved siden av landbruk er mekanisk industri, varehandel og service viktigste næringsveier i kommunen i dag. Over 60 % av kommunens areal er vernet, og lokalsamfunnet må jobbe knallhardt for en hver ny næringsetablering. Prosjektet har fått massiv oppslutning lokalt, med god stemning på folkemøter og en underskriftsliste der hundre prosent av innbyggerne i Åkrafjorden har gitt sin tilslutning. Turistnæringen i kommunen er positive, og ser visningsanlegget som en fremtidig attraksjon.

Både Etne Næringsutvikling og Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i tillegg stilt seg bak prosjektet. Tiltakshaver har dessuten foreslått en rekke tiltak for å sikre anlegget med strenge krav til vannstand både sommer og vinter i Fjæraelva og bygging av en laksetrapp. I tillegg er anlegget trippelsikret for rømming. Fylkesmannen har fremmet innsigelser til de opprinnelige planene, blant annet fordi de mente anlegget ville kunne påvirke forholdene for sjøørret, villaks og ål negativt, og fordi det vil medføre store landskapsendringer.

Kommunen og utbygger har lagt frem et nytt forslag til plan som tar hensyn til disse innvendingene. Likevel sa Fylkesmannen nei til meklingsmøte for å se om man kunne finne en løsning. Ettersom Fylkesmannen i Hordaland ikke ønsket å mekle med kommunen før saken ble sendt til Miljøverndepartementet håper jeg at politisk ledelse i Miljøverndepartementet selv tar turen til Etne kommune for å se området med egne øyne.

Det viktigste for kommunen og tiltakshaver er at saken løser seg positivt og grunnlaget for det kan skje gjennom befaring, møter og konstruktiv dialog med kommune og utbygger.

Videre har jeg utfordret fiskeriministeren som ønsker flere lukkede oppdrettsanlegg. Dette er et anlegg som både oppfyller politiske ønsker om oppdrett på land, samt at det skaper gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvordan vil statsråden bidra til at disse planene kan bli godkjent i regjeringen og hvordan ser statsråden på utfordringene med denne type anlegg i fremtiden hvis det ikke kan bygges, spør jeg henne.

I havbruksnæringen er det en trend i å produsere større settefisk for å bedre kvaliteten, redusere kostnader og redusere negative innvirkninger på miljøet. Flere og flere anlegg blir planlagt som resirkuleringsanlegg. Dette har flere fordeler; redusert vannforbruk, full rømmingssikring, ingen fysisk kobling mellom kar og sjø/elv samt redusert energiforbruk.

Marine Harvest har i dag 28 ferskvannsanlegg. Mange av disse er gamle og produserer avgrensede mengder settefisk. Det er et sterkt ønske om å redusere tallet på settefiskanlegg til fordel for større og mer moderne anlegg som er sikrere i drift også med hensyn til rømming og som kan produsere større settefisk.

Marine Harvest har evaluert egnede lokaliteter for settefiskanlegg langs kysten. Premissene for en slik etablering er tilgang på nok ferskvann, tilgang til sjø og tilstrekkelig tilgjengelig landareal, samt godt utbygget infrastruktur. I Hordaland sitter man igjen med Fjæra som den best egnede lokaliteten. tiltakshaver startet prosessen med etablering i Fjæra i 2007.

Etne kommunestyre har enstemmig godkjent søknaden om etablering. I tillegg støtter alle naboer og grunniere anlegget. Flere næringsorganisasjoner og Samarbeidsrådet for Sunnhordland støtter også planene. Fylkesmannen i Hordaland har fremmet innsigelse til planene til tross for ønske fra kommune og tiltakshaver om meklingsmøte og gjennomgang av forbedre forslag. I konsekvensutgreiinger er påvirkningen på fisk og biologiske forhold i Fjæraelva og Rullestadvannet vurdert som liten negativ til ingen av Rådgivende Biologer AS skriver at vassdraget har ingen bærekraftig stedbunden laksebestand i dag, og har trolig ikke hatt en slik bestand de siste 30 årene. Vassdraget er heller ikke vernet, og det ligger heller ikke til en nasjonal laksefjord.

Anlegget er dessuten basert på ny teknologi med trippel rømmingssikring. I forbindelse med avbøtende tiltak når det gjelder påvirkning på lokal fiskestamme, vil bygging av en planlagt laksetrapp medføre at den anadrome strekningen av elven blir økt med ca 350 meter. Dessuten tilbyr Marine Harvest seg å gjøre ulike biotopfremmende tiltak i elven (gytegrus, etc.). Det kan også være aktuelt å delta mer direkte med kultiveringsarbeid som f. eks utsetting av yngel fra laks og ørret fra Fjæraelva.

Jeg håper på denne bakgrunn at statsråden kan ta en dialog med miljøvernministeren slik at nasjonale mål om flere landanlegg kan oppnås og at det i tillegg gir gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvis man ikke kan bygge et lukket landanlegg for settefisk i Fjæra i Etne kommune, er det mange som lurer på hvor slike anlegg kan bygges.