La lokalsamfunnet bestemme, også i Etne

Jeg utfordrer to statsråder for å sikre muligheten for nytt settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland. Her må regjeringen skjære gjennom.

Fylkesmannen, Lars Sponheim, har lagt ned innsigelse og saken er nå på miljøvernministerens bord.

Marine Harvest har fått godkjent et nytt lukket settefiskanlegg i bygda Fjæra i Etne kommune. Et enstemmig kommunestyre har sagt ja til planene, og både grunneiere, naboer og organisasjoner i kommunen støtter etableringen. Lukkede oppdrettsanlegg blir av mange betraktet som fremtiden for oppdrettsnæringen. Hvordan vil statsråden legge til rette for at hele kommunens ønsker blir hørt, at alle opplysninger, inkludert nye forslag fra tiltakshaver blir vurdert og når ser statsråden for seg å komme på befaring har jeg spurt Erik Solheim om.

Det skal investeres for 200 millioner kroner, og anlegget vil på kort sikt bety opptil 15 nye arbeidsplasser i distriktskommunen, på lang sikt kanskje flere. Selv om prosjektet har et enstemmig kommunestyre og bred folkelig støtte bak seg, har Fylkesmannen i Hordaland hatt innvendinger.

Selv etter en ny og forbedret plan fra utbygger, har Fylkesmannen ikke villet megle med kommunen for å finne en løsning. Saken vil ligger nå hos Miljøverndepartementet. En investering på 200 millioner kroner og opptil 15 nye arbeidsplasser er et stort spørsmål for en liten distriktskommune, og avgjørende for bosetting og utvikling i Fjæra innerst i Åkrafjorden.

Et slikt anlegg vil også ha behov for eksterne tjenester lokalt og dermed indirekte skape flere arbeidsplasser. Etne er en distriktskommune med drøyt 3900 innbyggere. Fjæra har 64 innbyggere, de fleste på Rullestad. Siden 2003 har folketallet i Fjæra gått ned med 26 prosent, mens innbyggertallet i kommunen har vært stabilt de siste ti årene.

Ved siden av landbruk er mekanisk industri, varehandel og service viktigste næringsveier i kommunen i dag. Over 60 % av kommunens areal er vernet, og lokalsamfunnet må jobbe knallhardt for en hver ny næringsetablering. Prosjektet har fått massiv oppslutning lokalt, med god stemning på folkemøter og en underskriftsliste der hundre prosent av innbyggerne i Åkrafjorden har gitt sin tilslutning. Turistnæringen i kommunen er positive, og ser visningsanlegget som en fremtidig attraksjon.

Både Etne Næringsutvikling og Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i tillegg stilt seg bak prosjektet. Tiltakshaver har dessuten foreslått en rekke tiltak for å sikre anlegget med strenge krav til vannstand både sommer og vinter i Fjæraelva og bygging av en laksetrapp. I tillegg er anlegget trippelsikret for rømming. Fylkesmannen har fremmet innsigelser til de opprinnelige planene, blant annet fordi de mente anlegget ville kunne påvirke forholdene for sjøørret, villaks og ål negativt, og fordi det vil medføre store landskapsendringer.

Kommunen og utbygger har lagt frem et nytt forslag til plan som tar hensyn til disse innvendingene. Likevel sa Fylkesmannen nei til meklingsmøte for å se om man kunne finne en løsning. Ettersom Fylkesmannen i Hordaland ikke ønsket å mekle med kommunen før saken ble sendt til Miljøverndepartementet håper jeg at politisk ledelse i Miljøverndepartementet selv tar turen til Etne kommune for å se området med egne øyne.

Det viktigste for kommunen og tiltakshaver er at saken løser seg positivt og grunnlaget for det kan skje gjennom befaring, møter og konstruktiv dialog med kommune og utbygger.

Videre har jeg utfordret fiskeriministeren som ønsker flere lukkede oppdrettsanlegg. Dette er et anlegg som både oppfyller politiske ønsker om oppdrett på land, samt at det skaper gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvordan vil statsråden bidra til at disse planene kan bli godkjent i regjeringen og hvordan ser statsråden på utfordringene med denne type anlegg i fremtiden hvis det ikke kan bygges, spør jeg henne.

I havbruksnæringen er det en trend i å produsere større settefisk for å bedre kvaliteten, redusere kostnader og redusere negative innvirkninger på miljøet. Flere og flere anlegg blir planlagt som resirkuleringsanlegg. Dette har flere fordeler; redusert vannforbruk, full rømmingssikring, ingen fysisk kobling mellom kar og sjø/elv samt redusert energiforbruk.

Marine Harvest har i dag 28 ferskvannsanlegg. Mange av disse er gamle og produserer avgrensede mengder settefisk. Det er et sterkt ønske om å redusere tallet på settefiskanlegg til fordel for større og mer moderne anlegg som er sikrere i drift også med hensyn til rømming og som kan produsere større settefisk.

Marine Harvest har evaluert egnede lokaliteter for settefiskanlegg langs kysten. Premissene for en slik etablering er tilgang på nok ferskvann, tilgang til sjø og tilstrekkelig tilgjengelig landareal, samt godt utbygget infrastruktur. I Hordaland sitter man igjen med Fjæra som den best egnede lokaliteten. tiltakshaver startet prosessen med etablering i Fjæra i 2007.

Etne kommunestyre har enstemmig godkjent søknaden om etablering. I tillegg støtter alle naboer og grunniere anlegget. Flere næringsorganisasjoner og Samarbeidsrådet for Sunnhordland støtter også planene. Fylkesmannen i Hordaland har fremmet innsigelse til planene til tross for ønske fra kommune og tiltakshaver om meklingsmøte og gjennomgang av forbedre forslag. I konsekvensutgreiinger er påvirkningen på fisk og biologiske forhold i Fjæraelva og Rullestadvannet vurdert som liten negativ til ingen av Rådgivende Biologer AS skriver at vassdraget har ingen bærekraftig stedbunden laksebestand i dag, og har trolig ikke hatt en slik bestand de siste 30 årene. Vassdraget er heller ikke vernet, og det ligger heller ikke til en nasjonal laksefjord.

Anlegget er dessuten basert på ny teknologi med trippel rømmingssikring. I forbindelse med avbøtende tiltak når det gjelder påvirkning på lokal fiskestamme, vil bygging av en planlagt laksetrapp medføre at den anadrome strekningen av elven blir økt med ca 350 meter. Dessuten tilbyr Marine Harvest seg å gjøre ulike biotopfremmende tiltak i elven (gytegrus, etc.). Det kan også være aktuelt å delta mer direkte med kultiveringsarbeid som f. eks utsetting av yngel fra laks og ørret fra Fjæraelva.

Jeg håper på denne bakgrunn at statsråden kan ta en dialog med miljøvernministeren slik at nasjonale mål om flere landanlegg kan oppnås og at det i tillegg gir gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvis man ikke kan bygge et lukket landanlegg for settefisk i Fjæra i Etne kommune, er det mange som lurer på hvor slike anlegg kan bygges.

Politidistriktet må bestå!

Politidirektoratet har gitt innspill til utarbeidelse av stortingsmelding om videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. I brevet til departementet fremkommer det at man ønsker en reduksjon til 18 politidistrikt og sammenslåing av Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt og Stavanger politidistrikt. Jeg mener at dagens grense for nevnte politidistrikt er logisk og bør fortsette. Jeg er derfor opptatt av at justisministeren lytter til våre kommuner slik at vi klarer å beholde Haugaland- og Sunnhordland distrikt.

En sammenslåing av Haugesund-regionen, Sunnhordland, Stavanger-regionen og Egersund-regionen gjør at geografiske forhold gjør at det vanskelig med en vellykket driftsstruktur og jeg kan ikke se noe reelt innsparingspotensiale i å slå sammen distriktene. Avstanden fra ytterpunktene i distriktet til en felles sentralarrest vil bli for store og man må derfor være nødt til å ha to døgnåpne politihus med bemanning som i dag. Innsparingen vil stort sett være at en klarer seg med en administrasjonssjef og en politimester. Utover det er det lite å spare.

Dessuten leverer Haugaland- og Sunnhordland pd i dag gode resultater innenfor den økonomiske rammen. Politidistriktet er et foregangsdistrikt på fleksible arbeidsordninger og på straksetterforskning. Publikumsundersøkelsen gir også politidistriktet gode tilbakemeldinger.

Utfordringen for distriktet er som justisministeren bør være godt kjent med at man har kun 1.1 årsverk per 1000 innbyggere mot dagens snitt på ca 1,6 og uttalt mål om 2,0. Dette har justisministeren flere ganger blitt utfordret på og jeg håper statsråden i forbindelse med neste års budsjett styrker bemanningen i politidistriktet vårt. Knut Storberget er også kjent med et godt og pågående og krevende arbeid for å demme opp for den økte etableringen av 1%-klubber, noe som også krever ressurser.

Jeg er også kjent med at både Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt i sine høringssvar til Politidirektoratet begge har svart at det er lite å hente på en sammenslåing. Det betyr at politibyråkrater i Oslo ser et innsparingspotensiale som ingen i distriktenes ledelse ser til tross for at driften allerede er strukket til et minimum.

I anbefalingsbrevet fra Politidirektoratet er det påpekt at hver politimester selv må få bestemme hvordan han eller hun vil organisere sitt eget distrikt uten at det må opp i statsråd. Både Rogaland og Haugaland- og Sunnhordland har påpekt viktigheten av det. Det er derfor merkelig at Politidirektoratet foreslår sammenslåing av distrikter før en har tatt ut dette potensialet.

Jeg vil jobbe for at det innspillet som Politidirektoratet har gitt til regjeringen ikke blir regjeringens politikk og heller ikke Stortingets politikk.

Nå må vi stå sammen for å få fremført gode argumenter for å bevare vårt politidistrikt.

Sosialistisk latter med bismak!

Sosialistisk latter med bismak for Tysvær

Det var nesten som jeg ikke trodde det jeg så på bilder og leste i avisen 29. januar. Her står en ansvarlig norsk statsråd og godter seg og ler for at gasskraftverket på Kårstø ikke er i drift. Sosialist og statsråd Erik Solheim sammen med sosialist og stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, som på et vis skal representere Rogaland.

Nå skyldes riktignok stillstanden på Kårstø at energiprisen ikke svarer seg for å produsere, men hele poenget med gasskraftverket er å produsere mer energi i olje- og gassnasjonen Norge.

Erik Solheim, Hallgeir Langeland og SV synes det er bedre at gassen i stedet brennes, transporteres og brukes av engelskmenn og tyskere, enn at gassen benyttes som en kilde til verdiskaping i Rogaland, produktutvikling, industrivirksomhet og arbeidsplasser.

Satsningen som Haugesund-regionen har hatt på gass de siste årene har vært sterk, flere husstander og offentlige bygg bruker gass til oppvarming, biler går på gass og bedrifter som Gasnor og Nærgass bygger ut og distribuerer via røranlegg og tankanlegg.

I Tysvær kryr det av bedrifter som har utviklet bred kompetanse på gass. Selskaper som Karsten Bjelland, Nærgass, Gismarvik næringspark, StatoilHydro, Naturkraft og andre gjør at få kommuner kan gjøre Tysvær rangen stridig som gasskommune.

Da er det trist, men ikke overraskende, at vi har en regjering med slike politikere som ler av vårt næringsliv. Det var en annen tone over norsk gasspolitikk da Høyre og Thorild Widvey satt i regjering og gav klarsignal til å bygge gasskraftverket.

Utfordringen de neste årene er å bygge på den innsatsen som lokalt næringsliv i samarbeid med lokale myndigheter har gjort for å øke verdiskapingen og ta i bruk gassen også i Norge. Dette vil jeg svært gjerne bidra til, dersom Høyre gjør et godt valg og jeg blir valgt som stortingsrepresentant for Høyre og denne regionen.

Arveavgift må bort

Nei til økt arveavgift!

Av: Arve Kambe, Høyres gruppeleder i Haugesund bystyre og Rogaland Høyres 3. kandidat til stortingsvalget 2009

Høyre går inn for at hele arveavgiften gradvis fjernes. Som en begynnelse ønsker vi å unnta familieeiendommer som barndomshjem og familiehytter for arveavgift. Høyre fremmet forslag om dette i Stortinget, men forslaget vant ingen støtte hos de rødgrønne.

Bolig- og eiendomsprisene har i snitt steget med 60 prosent de siste fire årene. Verdiøkningen på bolig og eiendom har gjort arveavgiften tyngre å betale. En bolig eller en hytte som har doblet sin verdi fra 1,5 million kroner til 3 millioner kroner på noen få år, tilsier nå en arveavgift på godt over 500.000 kroner. Og hvem har råd til å betale en slik avgift til staten? Resultatet er at familiehytter blir lagt ut for salg fordi vanlige folk ikke har råd til å betale en så stor arveavgift. Barneminner om bading, krabbefisking eller skigåing i fjellet fra hytten blir brutalt tatt bort. Plutselig må man betale en halv million til Kristin Halvorsen, for en hytte man alltid har disponert i familien! Slike saker gjør at gløden for regjeringsskifte blir sterkere hos meg, men minner også om noe av grunnen til at jeg meldte meg inn i Høyre for 16 år siden.

De siste årenes eksplosive vekst i eiendomsmarkedet gjør at mange ikke har andre muligheter enn å selge barndomshjem og familiehytter for å dekke statens krav på avgift.

De rødgrønne har vist en stadig større motstand mot småbedrifter og det hagler av beskyldninger om grådighet, nye skattekrav, nye regelverk og misunnelse fra de rødgrønne mot de som våger å investere egne penger og tid for å starte for seg selv. Det siste nye er at man skal straffe bedrifter som blir overlatt til andre generasjon ved å kraftig øke arveavgiften!

Om lag to av tre norske bedrifter er familiebedrifter. De står for 40 prosent av den totale verdiskapingen. Med en så fremtredende rolle i næringslivet og i sysselsettingen er det helt uforståelig at regjeringen vil at staten skal beslaglegge enda mer av bedriftens verdier ved generasjonsskifte. Høyre vet at et generasjonsskifte er en kritisk fase i en familiebedrift. Høyre har derfor sammen med de andre borgerlige partiene foreslått at man skal slippe å betale arveavgift ved generasjonsskifte dersom bedriften beholdes i familien over en 10-års periode. Jeg frykter at regjeringens ønske om høyere arveavgift vil føre til at mange bedrifter vil bli nedlagt. Dette gjelder alt fra produksjonsbedrifter, klesbutikker, urmakere, entreprenørbedrifter og andre klassiske familieeide småbedrifter som bidrar til lokalt eierskap.

De rødgrønnes forslag er et nytt eksempel på at de ikke skjønner bedrifters hverdag og vil skattelegge mer som en refleksmanøver. Småbedrifter som endelig går i pluss er da et vanlig rødgrønt angrepsmål. Regjeringen skjønner ikke at det vil føre til at færre starter opp bedrifter, færre vil overta bedrifter og de som blir overtatt blir satt langt tilbake i utviklingen ved at de før de har hatt første dag på jobben, må betale en skatteøkning som de rødgrønne har funnet på.

Arveavgiften er en urettferdig avgift som rammer usosialt. Man betaler skatt for noe man tidligere har betalt skatt, eiendomsskatt, og dokumentavgift for. Høyre varsler derfor kamp for å få fjernet hele arveavgiften.