fredag 28. mai 2010

Vern om tilbudet til revmatikerne!

I den siste måneden har jeg engasjert meg i kampen mot nedleggelsen av det svært gode tilbudet som lokale revmatikere får på revmatismesykehuset. Det er med stigende forundring og skuffelse jeg opplever at regjeringen ikke ønsker å justere kursen til tross for at dette går ut over svært mange.

Høyre har advart mot redusert satsing på rehabilitering og fysioterapi. Vi advarte mot endringen i statsbudsjettet og vår partileder Erna Solberg hadde en interpellasjon til helseministeren i april om endringen av fysioterapitilbudet. Men lite visste vi da at det skulle bli så ille som det nå er blitt for de mange revmatikerne i vår region.

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige. Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet. Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved HSR siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Pasientene som mister tilbudet de har hatt ved revmatismesykehuset kommer i tillegg til ventelistene de private klinikkene allerede har. Hvordan tilbudet deres blir videre er det ikke vanskelig å spå om.

I tillegg har regjeringen vedtatt å øke fasttilskuddet og senke honorering av hver utførte behandling. Det betyr at fysioterapeutene vil tape på å jobbe mer og vinne på å jobbe mindre. Det er disse som skal ta i mot de 10.000 konsultasjonene som i dag utføres på revmatismesykehuset. Forså det den som kan.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler. Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Da Bjarne Håkon Hanssen, som helse- og omsorgsminister, for to år siden besøkte Haugesund, roste han samarbeidet mellom HSR og Haugesund kommune og kalte dette for god samhandling og eksempel til etterfølgelse.

Nedleggelsen av tilbudet har vekket sterke reaksjoner, protestmøter er avholdt og det er et bredt folkelig engasjement som har kulminert med en svært rask voksende Facebook-gruppe med over 8.600 medlemmer. Jeg håper regjeringen kan gå gjennom saken på nytt og se på om nettopp slike saker som dette kan være gode eksempler på samhandling og dermed kan kommune inn under den nye ordningen i budsjettet.

Utviklingen er dessverre at med den rødgrønne regjeringen så finner vi et mønster som svekker det private tilbudet på område etter område. Det så vi i saken om kutt i barnevernet og Solstrand-saken, våre lokale private sykehustilbud får færre oppdrag og stigende helsekøer (Privatsykehuset, Curato og Revmatismesykehuset) og vi ser innstramming for private barnehager. La oss håpe regjeringen lar seg bevege av konsekvensene av egen politikk. Jeg har i alle fall ikke tenkt å la dem svekke regionen vår, men fortsette å jobbe for både private og offentlige som gjør en god jobb for regionen vår.

onsdag 26. mai 2010

Byråkrater på tur....

I dag stiller jeg Erik Solheim følgende spørsmål ca kl. 11.45 i Stortingets muntlige spørretime:


I Haugesunds Avis den 6. mai 2010 kommer det frem at Miljøverndepartementet skal delta med 17 ansatte fra kulturminneavdelingen i forbindelse med et godt begrunnet besøk i Odda og Rosendal.

Andre kommuner og tiltakshavere opplever at svært mange statlige ansatte deltar på møter hvor innsigelser og meklinger står på dagsorden. Samtidig opplever mange lang saksbehandlingstid og mange statlige innsigelser blir også opprettholdt etter mekling.

Synes statsråden slike tilfeller er fornuftig eller kunne færre deltatt?

tirsdag 25. mai 2010

Rødgrønn krossfot på revmatikerne!

Jeg har fått svar på mitt siste forsøk på å hjelpe tilbudet ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Som dere av svaret på linken ser er dette ikke særlig oppløftende fra helseministeren. Hun skyver ansvaret fra seg og ber vel kommunene spleise på at ordningen skal fortsette, men at staten ikke vil bidra. Nok... en rødgrønn krossfot er satt for revmatikerne. Se spørsmål og svar her:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=46714

onsdag 19. mai 2010

Hvor var LO?

Idag hadde finanskomiteen høring om revidert nasjonalbudsjett 2010.

De vanlige var der. NHO, HSH, KS, Rederiforbundet, Maritimt Forum etc.

Men hvor var LO? De gadd ikke å fortelle Stortinget om de mener noe om landets budsjett i andre halvår. Betyr det at de er fornøyd med alt eller er de så misfornøyd at de ikke tør å si det høyt?

Jeg levde godt med at LO ikke var der, men jeg tviler på at medlemmene synes det.

Er ikke LO interessert i dialog med Stortinget? Er det bare deltakelse på interne Ap-møter som prioriteres, eller er det fordi at LO vet at regjeringen ikke hører på de som kommer på høringer?

En ting er hva vi i opposisjonen tenkte om LO's tomme stol, men det sier noe om hvordan LO nedprioriterer de rødgrønnes stortingsrepresentanter. Det er synd for dem.

Men det er verre at LO gir blaffen i landets nasjonalforsamlings høring om revidert statsbudsjett.

Har det hendt før eller er dette en ny linje fra LO?

Som stortingsrepresentant fra Høyre er jeg opptatt av å lytte til innspill, også fra LO. Men da må vi få dem først.

Nå jobber Stortinget videre med budsjettet. Kanskje vi får et brev med LO-logo på konvolutten snart?

mandag 17. mai 2010

17-mai tale ved de alliertes graver

Denne talen holdt jeg i dag 17. mai 2010 klokken 06.10 på de alliertes graver på Vår Frelsers gravlund i Haugesund.

Kjære alle sammen,

Gratulerer så mye med dagen!

Tusen takk for æren og tilliten Haugesund og Omland Forsvarsforening har vist meg i dag ved å holde minnetalen ved minnesmerket over allierte soldater her på Vår Frelsers Gravlund.

Som relativt ung gjør det et stort inntrykk på meg å stå ved de alliertes graver, som innbygger i Haugesund og nå også som folkevalgt i landets nasjonalforsamling.

Det er reist 74 slike steder som dette rundt omkring i Norge. Her ligger 44 soldater som mistet livet sitt på ni forskjellige steder i Haugesund-regionen under den andre verdenskrigen. Seks britiske fly ble skutt ned over oss.

• Ni var fra Canada
• Tre fra Australia
• To fra New Zealand
• To er ukjente
• 28 fra England.

De britiske myndighetene reiste dette minnesmerket og den norske stat har påtatt seg ansvaret med drift og vedlikehold.

Det som startet i år for 70 år siden og ble avsluttet for 65 år siden virker for de fleste som svært lenge siden og mange tror det aldri vil skje igjen. Her ligger 44 menn, noen av dem døde så unge at de faktisk kunne vært tilhørere her i dag om de ikke hadde omkommet.

De døde for oss. For vår frihet. For andres frihet. Og betalte det som på engelsk heter ”the ultimate price”. Og det var defintivt verdt det.

Det setter ting i perspektiver for de kreftene i samfunnet som ikke anerkjenner det bidraget norske soldater i utenrikstjeneste i dag gjør. Demokratiet Norge bidrar til dagens frihet fra undertrykking med våre unge soldater.

Det er derfor det er viktig at den oppvoksende generasjon ikke må ta fred og frihet som en selvfølge og heller ikke den norske forsvarsevnen.

Norsk medlemskap i NATO må aldri settes i fare og norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i FN- og NATO-regi må ikke neglisjeres slik enkelte i både folk, Storting og regjering oftere tar til orde for.

Derfor har jeg stor sans for den norske kampanjen som heter ”Støtt våre soldater” som er satt i gang av venner av det norske forsvaret. Historien viser at når vi står sammen så går det bra, men da må vi også stå med andre som trenger vår hjelp. Norge skal aldri bli en forsvarspolitisk gratispassasjer!

Det var 307 haugesundere som mistet livet for Norge. De fleste var sjøfolk, mens 51 falt i kamphandlinger, 24 var sivile og 10 døde i konsentrasjonsleirer.

Mai er frihetens måned i Norge. Både 17. mai 1814 og 8. mai 1945 er avgjørende for oss.

I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Dette skal markeres over hele landet. Hva er da vel mer naturlig at ”Ja, vi, elsker” synges med stolthet og glede i 2010, en hyllest til dikteren og en hyllest til grunnloven av 17. mai 1814. Klarer vi å følge opp arven fra Eidsvoll, klarer vi også å inspirerer andre land som kjemper for frihet, trygghet og folkestyre. Da blir 17. mai aldri en dag for nasjonalisme, men en dag for universelle menneskerettigheter innenfor nasjonalstatens rammer og et internasjonalt samarbeid.

En takk til dere som ligger her, til familiene til dere som ligger her, en takk til deres lands regjeringer og takk for at stat og kommune og forsvarsforening hvert år bidrar til å hedre deres minne på vår nasjonaldag. Nettopp fordi deres innsats gjorde det mulig å være et fritt og selvstendig land.

Vi lyser fred over minne til våre allierte som gav sitt liv i kampen for Norges frihet og en bedre framtid.


(Kransenedleggelse)

tirsdag 11. mai 2010

Nytt forsøk på å redde fysioterapitilbudet ved revmatismesykehuset

Har i kveld sendt inn nytt spørsmål om revmatismesykehusets tilbud i forbindelse med muligheter innenfor dagens reviderte nasjonalbudsjett. La oss håpe at statsråden griper sjansen denne gangen og redder dette tilbudet!

Spørsmål fra stortingsrepresentant Arve Kambe til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tirsdag 11. mai 2010

Spørsmål
I revidert nasjonalbudsjett for 2010 finner regjeringen det nødvendig å øke de beskjedne bevilgningene til samhandlingsreformen til 73 millioner, og inviterer til søknader om samarbeid mellom kommuner og lokalmedisinske sentre. Jeg viser til tidligere spørsmål om det utmerkede samarbeidet mellom Haugesund kommune og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus vedrørende fysioterapitilbudet som nå må legges ned. Vil en søknad fra kommunen og HSR om penger til å fortsette med ordningen være innenfor denne budsjettposten?

Begrunnelse
Da Bjarne Håkon Hanssen, som helse- og omsorgsminister, for to år siden besøkte Haugesund, roste han samarbeidet mellom HSR og Haugesund kommune og kalte dette for god samhandling og eksempel til etterfølgelse.

Det er en kjensgjerning at det fysikalske tilbudet ved HSR i samarbeid med kommunen er et tilbud helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen.

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.

Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.

Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.

Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Nedleggelsen av tilbudet har vekket sterke reaksjoner, protestmøter er avholdt og det er et bredt folkelig engasjement som har kulminert med en svært rask voksende Facebook-gruppe med over 7.700 medlemmer. Gruppen heter "Stopp innskrenking av Revmatismesykehusets tilbud"

Jeg håper statsråden kan gå gjennom saken på nytt og se på om nettopp slike saker som dette kan være gode eksempler på samhandling og dermed kan kommune inn under den nye ordningen i budsjettet.

Det er viktig for både pasienter, HSR og haugesund kommune at man får et svar på dette slik at unødig arbeid kan unngås og i stedet brukes til pasienters beste.

fredag 7. mai 2010

Lurt å vente om datalagringsdirektivet

I forbindelse med landsmøtets åpningsdag tenker jeg på vår tidligere partihøvding C.J. Hambro som en gang innledet et innlegg med følgende; Kjære partifeller, for meningsfeller er vi jo ikke! Det passer godt som en innledning til Høyres debatt om datalagringsdirektivet.

Vi som er overbevist om at dld er nødvendig og de som er like overbevist at det er et feilgrep, må respektere de mange som er oppriktig i tvil i denne saken på landsmøtet.

Regjeringen har nylig fullført høringsprosessen og det er kommet flere gode høringsuttalelser fra begge sider. EU skal evaluere dld i september. Regjeringen avventer EUs evaluering før saken fremmes til Stortinget. Det er altså ingen bråhast med å konkludere i en sak hvor viktig informasjon vil komme de neste månedene.

Høyres egen høring vil avsluttes før Stortinget behandler saken. Da har både ja- og nei-siden god tid både til å få mer informasjon og påvirke direktivet til å bli bedre med norske liberale begrunnelser kombinert med liberale begrunnelser for samfunnssikkerhet. Man skal ha respekt for partiets høring, det er ikke alle medlemmer som kan delta på et landsmøte.

Målinger viser at befolkningen støtter dld, og de viser også at Høyres velgere er enda mer positive. I en sak som handler om at norsk politi skal få moderne og like betingelser som politiet i EU-land, der folket er for og der konsekvensene av et nei for eksportrettet næringsliv er uavklart, så bør landsmøtet la partiet fortsette høringen og ikke konkludere for hverken et ja eller nei allerede nå.

Da kan Høyre miste muligheten til å forbedre direktivet og miste muligheten til å forhandle med regjeringen.

Jeg tror Høyres landsmøte kjenner partiets stolte tradisjon i å delta i nasjonale kompromisser.

Men for å kunne lage kompromisser må man vite nok om EUs evaluering, få vite regjeringens vurdering av de mange gode høringsuttalelsene og få høre hva partimedlemmene våre mener.

Da kan stortingsgruppen ivareta liberale verdier innen personvern og invidvidets behov for beskyttelse mot kriminalitet og overgrep.

Dersom landsmøtet skal behandle en resolusjon om personvern som inkluderer omtale av datalagringsdirektivet, bør man vokte seg for å sette partiet i sjakk matt før EU og regjeringen har åpnet spillet.

Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det. Etter gjennomføringen av Høyres interne partihøring vil stortingsgruppen få et godt grunnlag for videre forhandlinger med regjeringen.

søndag 2. mai 2010

Ja til datalagringsdirektivet!

Dette er en kopi av mitt innlegg i dagens søndagsutgave av Dagbladet.


Formålet er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet og er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagring sikres på andre måter. Selskapene lagrer i dag samme informasjon i fra tre uker til fem måneder. Trafikkdata er viktig i etterforskning, siktelse og domfellelse.


Plikt til å slette elektroniske spor etter kort tid, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre beviser. I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp klare rammer for dette. Statsadvokatembetet sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av DLD. Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.


Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid. De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.


Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet må bruke nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder. Personvern og samfunnshensyn må balanseres riktig.

Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet etter en god intern partihøring.