mandag 30. november 2009

Hvorfor eksportere søppel?

For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri.

I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009.

Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.

Høyre viser til at Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.

Forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.

Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.

Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.

Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall, arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 15.000 flere trailere må rulle på norske veger.

Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.


torsdag 26. november 2009

"All makt på første rad i denne sal"

Stortingspresidenten benyttet anledningen under trontalen til å presisere at regjeringen er utgått av Stortinget.

Statsministeren sa i trontaledebatten at han håpet på et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den forrige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og svært dårlig samarbeid med Stortinget.

Etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett har det derfor vært forventet at Stortinget skulle få mulighet til å forbedre budsjettet underveis, både ved at regjeringen kunne støtte gode forslag fra opposisjonen, men også bidra til at regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle få noe å gjøre på i Stortinget. Det har ikke skjedd i det hele tatt, og er stikk i strid med Presidentens oppfordring til landets statsminister.

Johan Sverdrups ”All makt i denne sal” er blitt til, ”All makt på første rad i denne sal.” Men de har ikke stemmerett i denne sal, en av dem har ikke engang konstitusjonelt ansvar ovenfor Stortinget og mange melder forfall til Stortingets spørretime.

I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stoltenberg hver for seg har gitt oss et ”de-ja-vu” i forhold til den Hønsvaldske parlamentarisme fra 1961.
Parlamentarisk leder for Ap Nils Hønsvald sa den gang, (sitat fra Wikipedia):

«Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.»

Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til ”den Stoltenbergske parlamentarisme”