torsdag 26. november 2009

"All makt på første rad i denne sal"

Stortingspresidenten benyttet anledningen under trontalen til å presisere at regjeringen er utgått av Stortinget.

Statsministeren sa i trontaledebatten at han håpet på et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den forrige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og svært dårlig samarbeid med Stortinget.

Etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett har det derfor vært forventet at Stortinget skulle få mulighet til å forbedre budsjettet underveis, både ved at regjeringen kunne støtte gode forslag fra opposisjonen, men også bidra til at regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle få noe å gjøre på i Stortinget. Det har ikke skjedd i det hele tatt, og er stikk i strid med Presidentens oppfordring til landets statsminister.

Johan Sverdrups ”All makt i denne sal” er blitt til, ”All makt på første rad i denne sal.” Men de har ikke stemmerett i denne sal, en av dem har ikke engang konstitusjonelt ansvar ovenfor Stortinget og mange melder forfall til Stortingets spørretime.

I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stoltenberg hver for seg har gitt oss et ”de-ja-vu” i forhold til den Hønsvaldske parlamentarisme fra 1961.
Parlamentarisk leder for Ap Nils Hønsvald sa den gang, (sitat fra Wikipedia):

«Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.»

Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til ”den Stoltenbergske parlamentarisme”

1 kommentar:

  1. Parlamenarismen i seg selv erikke nedfelt i Grunnloven, og strider mot Montesquieus maktfordelingsprinsipp. I en situasjon med flertallsregjering på Stortinget resulterer dette i en todeling av makten (i stedet for en tredeling), der regjering og Storting danner en side og Høyesterett, som tradisjonelt har hatt lite å si, står på den andre siden. Det er derfor etter min mening all grunn til å stille spørsmålstegn angående graden av demokrati i landets øverste lovgivende organ. Dagens situasjon ligner mer på et flertallsdiktatur enn et demokrati..

    SvarSlett