Grunnloven, skipsfart og regjeringen

Av: Arve Kambe, 3. kandidat for Rogaland Høyre ved stortingsvalget

Grunnloven og skipsfarten
Regjeringen kom med et svært skadelig bakholdsangrep på landets rederier når Stortingets vedtok opphør av den gamle rederiskatteordningen i forbindelse med innføring av ny. Regjeringen økte skatteregningen med 21 milliarder over ti år, mens sju av disse kan avskrives mot gjennomføring av miljøtiltak Striden handler om en regjering kan endre et lovverk, gi det tilbakevirkende kraft og presentere en skattebombe til et uforberedt næringsliv. Tingrettsdommen i Aust –Agder som gav regjeringen medhold argumenterer med at Stortinget (de rødgrønne) visste hva de gjorde og at det ble flertall for en sak som var grundig utredet. Oslo tingrett avga uken etter, i en helt lik sak, en helt annen dom, som jeg synes samsvarer mer med rettsoppfatningen. Det handler om grunnlovens vern mot lover med tilbakevirkende kraft og å sette grenser for flertallsstyre.

Det fører til at rederiene nå bruker egenkapital for å regnskapsføre skatteregningen som kom nesten ut av det blå. For Solstad på Karmøy ble det hele kr. 393 millioner! Også Eidesvik, Knutsen og Østensjø har lignende skatteregninger å betale. Penger som Høyre vet kunne vært brukt til investeringer, egenkapital og videre vekst. Dette ville også kunne gitt oppdrag til vår utsatte verftsindustri.

De rødgrønne trengte penger til å holde løfter de lenge har brutt, og fant et ”lett” bytte. Hvem synes synd på skipsredere, tenkte nok de og krevde skatt for ti år bak i tid. Det er ikke hverdagskost at staten blir saksøkt for brudd på grunnloven og attpåtil taper i tingretten. Rederiene har en god sak, og Høyre mener denne skatteregningen aldri burde blitt sendt. Dessuten har Høyre foreslått at regjeringen for skams skyld, burde utsatt skatteregningen, slik at den ikke kom samtidig med finanskrise og lånetørke. De tre rederiene som har tatt opp kampen på vegne av alle, ønskes lykke til av Høyre og meg,

Høyre vet at norske rederier er svært viktig for nasjonen. I denne regionen har vi svært mange av dem. Bedrifter som er viktige for sjøfolkene våre, verftsindustrien, underleverandører, shippingmiljøet og for svært mange hjem i Haugesund-regionen.

Jeg tror det er viktig at det finnes stortingsrepresentanter som er venner av den maritime næringen og som skjønner innsatsen som legges ned og dermed påvirke hvilke politiske løsninger som kan bidra til at dette kan fortsette. Mange slike politikere forsvinner ut av Stortinget nå, fra ulike partier. Få er igjen, og færre ser ut til overta arven. Jeg tror det er svært viktig for både vår region og skipsfarten at Høyre er representert på Stortinget fra Haugesund- regionen. Jeg har lyst å gjøre en jobb for det maritime miljø og skipsfarten i denne regionen på Stortinget. Jeg ber derfor om støtte til dette ved stortingsvalget i år.

Ja til samarbeid med Frp - også i regjering

Av: Arve Kambe, 3. kandidat for Rogaland Høyre ved stortingsvalget

Regjeringssamarbeid Høyre og Frp? Ja!
Siden jeg ble valgt til tredjeplassen på Høyres liste til stortingsvalget i Rogaland har jeg deltatt på en rekke arrangementer hvor jeg har truffet mye folk. Det er særlig èn tilbakemelding jeg får svært ofte, enten jeg er på stands for Høyre i Sandeid, Ølmedal, Skjoldastraumen, Haraldsgaten eller i Kopervik. Det er følgende; ”dokker må se å få te et samarbeid med na Siv og Frp”.

Mange av Høyres velgere er opptatt av å få til regjeringsskifte. Mange er til og med så ivrige at de forlater oss og skal stemme Frp i stedet, fordi de mener Høyre ikke er nok åpne for regjeringssamarbeid med Frp. Mange synes Høyre er for høflige, og veldig mange forteller oss at det er for gale at Sponheim og Venstre, samt Høybråten og KrF, skal diktere hvem Høyre skal samarbeide med. Det er jeg helt enig i.

Jeg var en av de på Høyres landsmøtet mai som klappet lystig og lenge da Erna Solberg sa følgende: ”Høyre er klar til å gå i regjering med Frp. Vi er til og med klar til å gå alene i regjering med Frp”. Alle partier må ta hverandres velgere på alvor. For Høyre er det ganske enkelt i forhold til Frp-velgerne, for svært mange av dem er egentlig Høyre-folk. Mange av dem venter på å ha en grunn til å stemme Høyre igjen. Ved å love et regjeringssamarbeid mellom Høyre og Frp, mener jeg mange bør komme tilbake til Høyre igjen.

Jeg tror det er viktig for en regjering å ha en statsminister som har sittet i regjering før, som har opplevd et liv av løfter i opposisjon og et liv som gjennomfører i posisjon sammen med andre. Det er viktig med en statsminister som gjennom tid har skapt flertall for sitt partis politikk, både i posisjon og opposisjon. Jeg tror begge partier har godt av et samarbeid, vi kan bli friskere og Frp mer ansvarlige.

Men jeg tror også det er viktig at skal Frp og Høyre samarbeide i en regjering, så må størrelsen mellom partiene utjevnes. Dagens målinger viser Frp nærmere 35% og Høyre nærmere 15%. De som er opptatt av regjeringsskifte må være opptatt av å styrke Høyre. Jeg håper derfor at mange tidligere Høyre-velgere som i dag ikke har bestemt seg eller er på lån hos andre partier, kan komme hjem til oss i Høyre igjen. Høyre går til valg på ny regjering, bedre skole, mer til vegbygging og lavere skatt. Det er et Høyre som vekker gjenklang.

Det er viktig for arbeidsplassene i regionen vår at vi får ny regjering. Høyre vil ha en regjering med både Høyre, Frp, KrF og Venstre. Siden sentrumspartiene ikke vil samarbeide med Frp, så kan jeg si: Høyre vil samarbeide med Frp. Også helt alene. Høyre er garantisten for regjeringsskifte. En stemme til Høyre er en stemme til en ny regjering. Kommer jeg inn på Stortinget til høsten, så skal jeg være en av de som tar til orde for å gå i regjering med FrP, og gi Erna Solberg støtte i ønske om borgerlig regjering mellom Høyre og Frp.

Formueskatten må bort!

Arve Kambe, 3. kandidat for Rogaland Høyre

Formueskatten må bort
I mandagens Grannar kan vi lese hvilke utslag regjeringens politikk har for lokale bedrifter. Som veldig mange andre bedrifter har Hatteland gruppen merket finanskrisen og selskapet har tatt store avskrivninger i regnskapet for 2008.

Heldigvis har Hatteland og de ansatte drevet firmaet så bra at de har opparbeidet seg en så solid egenkapital, at de slipper å løpe til regjeringen for å få krisetiltak, og klarer seg derfor gjennom kneiken.

Men konsekvensen av å ha spart seg til mye egenkapital er en rødgrønn baksmell. I stedet for å få krisehjelp, er de med på å finansiere bedrifter som ikke har lykkes i samme grad. Når regjeringen ikke kan få skatt på overskudd i bedriftene, går de selvsagt inn og skattelegger egenkapitalen som mange gjennom lang tid har bygget opp. For å være en buffer for fremtiden. For å ha som egenkapital når investeringer skal gjøres. For å sikre bedriftens utvikling og trygge arbeidsplassene. Eller slikt ser i alle fall Høyre og jeg på saken.

Regjeringen vil derimot ha formueskatt, slik at bedrifters evne til å klare seg selv blir redusert. Det som da skjer er at eiere i bedriften må ta ut utbytte fra bedriften for å betale skatt, på penger de har på bok og de har skattet av fra før. Konsekvensen er jo at bedriftene mister enda mer egenkapital, blir mindre solide og vil kanskje utsette andre investeringer og dermed ikke skape nye arbeidsplasser. Dette er konsekvensen av å ha en rødgrønn regjering for Jakob Hatteland og svært mange andre lokale eiere. De ber ikke om subsidier og fordeler fra regjeringen. De ber bare om å få beholde pengene de har satt av for fremtiden, slik at de kan fortsette å skape arbeidsplasser.

De det går mest ut over er vi som er avhengig av at noen satser liv, helse, økonomi og av og til hus og hjem for at vi skal ha en jobb å gå til. Høyre tror det blir flere arbeidsplasser for alle dersom grundere og bedrifter slipper å betale formueskatt og arveavgift.

Høyre går til valg på å fjerne arveavgiften og formueskatten fordi dette skaper og redder arbeidsplasser. Vi har et svært oppegående næringsliv i Haugesund-regionen.

Jeg vil inn på Stortinget for å være regionens mann på Tinget og bidra til at næringslivet får bedre betingelser for å skape og beholde arbeidsplasser. Det er en fordel for arbeidsplasser og næringsliv at Høyre er representert fra denne regionen på Stortinget.

Nei til aktiv dødshjelp!

Nei til aktiv dødshjelp
Av: Arve Kambe, Haugesund, Rogaland Høyres 3. kandidat ved stortingsvalget

Høyre frykter at et ja til aktiv dødshjelp vil føre til indirekte press på sårbare mennesker til å avslutte sitt eget liv. Mennesker som befinner seg langt borte fra offentlighetens krav til nytteverdi og produktivitet, vil kunne bli satt under et utilbørlig press til ikke å være til byrde for samfunnet eller sine nærmeste. Signalet man sender spesielt til våre eldre og syke, er at "ditt liv ikke er verdt å kjempe for".

Det er stor forskjell på personlig frihet, råderett over eget liv, og retten til å avslutte eget liv. I følge norsk lov er det straffbart for alle borgere å bidra til å ta liv. Høyre vil på det sterkeste advare mot å endre denne praksisen.

Å overtrede en grense, vil kunne føre til krav om å flytte flere. Grenser er hele tiden flytende, og det er umulig å forutse hvor man ender. La oss lære av historien der vi kan, og se på erfaringer fra land hvor aktiv dødshjelp er tillatt. Da aktiv dødshjelp ble legalisert i Nederland i 2002, var kravet at pasienten måtte ha en uhelbredelig sykdom, og mindre enn seks måneder igjen å leve. Kriteriene er allerede nå dramatisk utvidet til å gjelde både kronikere, psykisk syke, og til og med "livstrette" mennesker. Er det denne retningen vi ønsker at Norge skal gå? Skal leger som er opplært til å redde liv nå beordres til å avslutte liv?

Det er ikke uverdig å bli pleietrengende og avhengig av andre. Det er ikke uverdig at kroppsfunksjonene svikter, eller at noen må oppleve smerte før døden inntreffer. Det uverdige er når mennesker ikke får den hjelp og omsorg de har krav på.

Det er derfor trist når Fremskrittspartiet tar liberalismen fullt ut og vil innføre aktiv dødshjelp ovenfor landets innbyggere. Når man også ser at FrP har foreslått å innføre statlig ultralyd av gravide helt fra uke 12 for å påvise feil og mangler, som da kan sorteres ut innenfor fristen for selvbestemt abort, synes jeg man ser et mønster og et verdisyn som heldigvis ikke er i Høyre. Det skal være lov å være annerledes underveis i livet, det skal være lov å være så syk man kan være uten å bli møtt med forventningskrav fra samfunnet om å ta abort eller å ta livet av mennesker før naturen selv overtar.

Individet lever ikke i et vakuum, isolert fra resten av samfunnet. Derfor tror jeg det er feil å tro at de massive kravene fra samfunnet og mediene om effektivitet, nytteverdi og kreativitet, ikke vil påvirke enkeltindividers valg dersom Frps forslag blir vedtatt.

Høyre sier nei til aktiv dødshjelp og ja til en verdig og naturlig avslutning av livet.

Tur med Vindafjord Høyre

6 medlemmer fra Vindafjord Høyre og meg gikk Ølmedal rundt 2. pinsedag i strålende sol og ca 7 km løype. Flott tur og mange hyggelige tilbakemeldinger og innspill fra folk.

Vindafjord Høyre laget t-skjortene "Vi går for Arve Kambe på Tinget". Det var ganske kult, synes jeg:-)

Tilfeldig asylpolitikk

Av : Arve Kambe, 3. kandidat for Rogaland Høyre ved Stortingsvalget

Tilfeldig asylpolitikk

Regjeringen har nylig gitt permanent oppholdstillatelse til 200 kurdiske asylsøkere som i 10 år har oppholdt seg ulovlig i Norge. De såkalte MUF-erne (midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening) har ikke grunnlag for opphold i Norge, og har brutt norsk lov ved å ikke returnere. MUF-ere er personer med midlertidig og begrenset oppholdstillatelse i Norge. Det lever 197 såkalte MUF-ere i Norge. De er flyktninger hovedsakelig med bakgrunn fra det kurdiske Nord-Irak. I 2005 fikk disse innvilget arbeids- og oppholdstillatelse på grunn av særskilte menneskelige hensyn.

De fleste av irakerne i denne søkergruppen har hatt lange perioder med ulike former for midlertidige tillatelser i påvente av retur til Irak, eller perioder uten tillatelse i det hele tatt. Mange av dem har faktisk flere ganger reist hjem og kommet tilbake til Norge.

Høyre mener dette er uakseptabelt. Regjeringen fører asylpolitikk basert på innfallsmetoden. Signalet regjeringen sender til omverdenen, er at dersom man får avslag på opphold, er det bare å trenere saken til man får bli. Dette vil føre til økt tilstrømning av ubegrunnede asylsøkere til Norge, og gjøre det vanskeligere å sende ut dem som oppholder seg ulovlig. Høyre vil derfor føre en langt strengere asylpolitikk, og vi vil ha raskere utsendelse av ubegrunnede asylsøkere.

Høyre mener også det er hårreisende at regjeringen har laget retningslinjer som sier at det er positivt for asylsøknaden om vedkommende har Taliban-bakgrunn. Høyre er uenig med regjeringen i at folk med tilknytning til Taliban, som kanskje har kjempet mot norske soldater, skal få opphold med flyktningstatus i Norge. Høyre vil derfor endre dagens regelverk som åpner opp for å gi denne gruppen opphold. Høyre mener også at de som har begått straffbare handlinger i påvente av søknadsbehandling må straffeforfølges og sendes ut av Norge.

Høyre går til valg på en strengere asylpolitikk og er et bedre alternativ enn regjeringen.

Joda, klassestørrelse betyr noe!

Av: Arve Kambe, Høyres gruppeleder i haugesund bystyre

Størrelse betyr noe
I et intervju med meg i tirsdagsavisen ble jeg bedt om å kommentere den nye skoleundersøkelsen i Haugesund. Den viste at til tross for økt satsning de siste årene på matematikk og norsk, så har resultatet i de nasjonale prøvene gått ned for mange elever i Haugesund. På spørsmål om en av forklaringene på nedgangen i år kan skyldes antall elever i klassene, sa jeg at det tror jeg ikke på.

Mange har tolket dette som at dette er noe jeg generelt mener. Det er ikke riktig. Jeg mener at klassestørrelsen ikke kan forklare hvorfor resultatet i år var dårligere enn i fjor, fordi stort sett har klassene de siste to årene nemlig vært like. Det må derfor være andre forklaringer på akkurat denne nedgangen.

Men på generelt grunnlag mener både jeg og Høyre at individuell oppfølging av elevene fra lærerne er svært viktig. Da må det selvsagt ikke være for mange elever per lærer. Jeg burde derfor ha presisert dette i min uttalelse.

Høyre er positive til å se på antall elever per klasse i forbindelse med budsjett- og økonomiplan. Høyre har også vært veldig klare de siste årene at skolen står for tur for å øke antall lærere og det såkalte rammetimetallet, timer/ressurser skolene har til disposisjon hvert år. De siste årene har eldreomsorg fått økninger i budsjettene.

Allerede i budsjettdebatten i fjor, sa Høyre at neste gang må vi øke mer på skole. Da er antall elever i hver klasse et av tiltakene vi nå ber rådmannen undersøke. Dette er både et pedagogisk, et plasspørsmål, et økonomisk og politisk spørsmål. Vi må derfor jobbe for å få på plass mer ressurser til Haugesundsskolen.

Vi må også ta på alvor de tilbakemeldingene vi har fått etter besøk på mange skoler at flere mangler oppdaterte skolebøker i forhold til ny læreplan. Også dette ønsker vi å få på plass i forbindelse med budsjettet, og vi ber rådmannen lage en sak som viser hvordan skolene på ulike måter har gjort dette i dag og hvordan alle elever skal ha oppdaterte skolebøker.

Høyres nye program slår et slag for å øke antall timer i realfag i grunnskolen. Høyre åpner for mer lønn til lærere som tar etterutdanning og tilleggsutdanning. Høyre mener vi trenger flere lærere og vil ha strengere krav til dem som skal søke seg inn på Lærerskolen. Den viktigste faktoren for god læring for elevene er gode lærere.

Nå er det viktig at bystyret, skolene, FAU og administrasjonen jobber sammen for å sikre at resultatene på nasjonale prøver og eksamener får en forbedring de neste årene. Slik vi alle ønsker.