Tull fra Senterpartiet!

Senterpartiet driver fortsatt å sprer usanne påstander, selv om de vet de ikke er sanne. Det siste nå er at kommunene vil få redusert skatteinntekter hvis Høyre fjerner formueskatten. Senterpartiet hevdet bl.a i Haugesunds Avis i forrige uke at f.eks Karmøy kommune vil tape på dette. Logikken deres er at siden en del av denne skatten tilfaller kommunene, så er det kommunene som vil tape disse inntektene. Men Høyre har sagt at det er staten som skal miste disse inntektene. Ikke kommunene. Vi har samme bevilgninger til kommunene som regjeringen.



Høyre vil trappe ned formuesskatten for å styrke norske arbeidsplasser. Formuesskatt betales kun av norske eiere, og ikke av eiere av utenlandske bedrifter som konkurrerer i det norske markedet. Denne urettferdigheten vil Høyre fjerne. En styrking av lokale, norskeide bedrifter vil også komme norske kommuner til gode, særlig fordi Høyre ønsker å la kommunene få en andel av inntektene fra selskapsskatten. Høyres forslag vil bidra til et mer levedyktig norsk næringsliv og mer næringsvennlige norske kommuner. I perioden 2013 – 2017 vil Høyre trappe ned formueskatten ved å heve bunnfradraget til 20 - 25 millioner kroner, og redusere satsen fra 1,1 til 0,5 prosent. På sikt skal formuesskatten fjernes.



I dag er det slik at 0,7% av formuesskatten tilfaller kommunene, og 0,4% tilfaller staten. Kommunene vil selvsagt bli kompensert for bortfallet av inntekter når formuesskatten trappes ned. Dette skal gjøres gjennom inntektssystemet for kommunene på helt vanlig måte. Ironien i dette er at Senterpartiet selv mener at om lag halvparten av formueskatten bør bort, selv om de ikke får det til. Jeg regner da med at Senterpartiet i så fall vil kompensere kommunene for dette på samme måte som Høyre vil. Derfor blir Senterpartiets påstand på kanten til det latterlige.



En ting er at rødgrønne politikere sprer usannheter om andres politikk. Det er avslørende i seg selv. Verre er det at de ikke har nye ideer og bedre løsninger selv for å fortsatt styre Norge, men bruker tiden sin til å spre usannheter.

Haugesund lufthavn i fremtiden

Haugesund lufthavn ble kåret til Årets lufthavn 2012. Kåringen ble gjort av NRL (Nasjonale, regionale og lokale lufthavner) i Avinor. Kåringen er basert på flere ulike målepunkter, som trafikkvekst, kommersielle inntekter, resultat og sykefravær. I 2012 var det 655.000 reisende innom flyplassen, og det ventes en ytterligere vekst i trafikken i 2013 med ti utenlands-ruter og et stort chartertilbud i tillegg til innenlandstrafikken. Dette er en utvikling som statlige myndigheter må støtte opp om, etter mitt syn.

Lufthavnutbygging AS har i dag en avtale med Avinor som har stimulert til økt aktivitet for Haugesund lufthavn. Avtalen ble inngått i 2003 med 15 års varighet og utløper således i 2018. Disse Den modellen som Avinor valgte på Haugesund lufthavn har bidratt til å styrke Norge som reiselivsnasjon og har avlastet investeringsbudsjettet til Avinor.

 

Høyre og jeg mener Samferdselsdepartementet som eier og generalforsamling i Avinor må være positive til å forhandle om en ny og langvarig avtale etter at avtalen går ut i 2018. Høyre er positive til å legge til rette for at lokale investorer kan finansiere flyplassutvidelser gjennom avtaler med Avinor.

Avinor er et statlig AS hvor det er styre og administrasjon som styrer selskapet. Stortinget har derfor mulighet til å kunne mene noe om Avinors drift i denne type meldinger som regjeringen nå legger frem om Avinor. Hele meldingen om Avinor til Stortinget kan du lese her.

 

Det er statsråden i Samferdelsdepartementet som ene og alene er generalforsamling for selskapet og vi ønsker fra Høyres side å signalisere at vi er positiv til at Avinor forhandler om en ny avtale når det gjelder Haugesund lufthavn når den gamle løper ut.

 

Haugesund lufthavn er svært viktig for at vårt næringsliv skal ha best mulig frekvens, flest mulig destinasjoner, men vi ser også at for fritidsmarkedet er Haugesund lufthavn blitt en kjempesuksess. Jeg har selv flydd en rekke ganger med RyanAir både til London og Malaga og kommer helt sikkert til å bruke rutene igjen.         

 

Via Haugesund lufthavn tilbys innbyggerne et lavpristilbud som ellers ikke ville vært et tilbud på Vestlandet, sier Arve Kambe.
 
På Høyres landsmøte i mai ble det i vårtstortingsprogram vedtatt å legge til rette for at lokale investorer kan finansiere flyplassutvidelser, slik som nettopp skjedde på Helganes i 2003. Høyre mener at større konkurranse mellom flyplassene vil bedre vilkårene for luftfarten og stimulere også den konkurranseutsatte luftfarten. Landsmøtet tok også høyde for likestille konkurransevilkårene for offentlige og private flyplasser bl.a med Stord lufthavn i tankene, men også at kanskje en gang i fremtiden så vil norske lufthavner kanskje organiseres som aksjeselskaper med privat og offentlig eierskap.

 For meg er det viktig å sikre grunnlaget for at Haugesund lufthavn kan utvikle seg til beste for næringslivet og fritidsreisende i hele regionen. 

Mye vil avgjøres i neste stortingsperiode og i dialog mellom Samferdelsdepartementet, Avinors styre og ledelse. Da er det viktig å gi våre signaler så tidlig som mulig.

Dette blir en viktig sak i neste stortingsperiode å jobbe med for meg!

 

 

Styringsfart 2020 - Høyres maritime strategi

Høyre ønsker flere norske sjøfolk på flere norske skip, og vi la nylig frem Høyres maritime strategi som skal gi styringsfart for den maritime næringen fremover mot 2020. Maritim næring har vært Norges stolthet gjennom nasjonsbygging og verdenskriger. Høyre har høye ambisjoner for den maritime næringen.  Høyres maritime strategi er bl. a utarbeidet fordi vi ønsker flere norske sjøfolk på flere norske skip.

Link til hele dokumentet vårt anbefales og her finner du Styringsfart 2020 - Høyres maritime strategi

http://www.hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/Store+ambisjoner+for+den+maritime+n%C3%A6ringen.d25-TNlvW1K.ips

 

Strategien har en helhetlig tilnærming til maritim næring, og den har en rekke forslag på områder som utdanning, skatt og infrastruktur. Høyre vil videreføre rederiskatteordningen og vi vil trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten. Maritim næring har svært høy privat eierandel. Dette er «patriotisk» kapital, og mange eiere bruker pengene sine til å starte opp andre virksomheter og investere i lokalsamfunnene langs hele norskekysten. Høyre vil sikre drift av Hurtigruten og vi støtter den avtalen som er inngått mellom den norske stat og Hurtigruten fra 2012 til 2019, inkludert dagens nettolønnsordning for Hurtigruten. Norge skal ha en lederrolle i internasjonale organisasjoner innenfor de maritime næringene.

 

Høyre vil ha en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning, og i strategien har vi en rekke konkrete forslag på dette området. Vi vil flytte finansieringen av maritim utdanning  fra fylkeskommunene tilbake til staten for å sikre en stabil og god finansiering. Vi vil stille krav om opplæringsstillinger i kontrakter der rederiene utfører oppdrag for det offentlige og vil sikre en stabil finansiering av skoleskipene, som MS Gann og Skoleskipet Sjøkurs.

 

Høyre mener vi skal være stolte av en næring kjennetegnet av god vekstevne, god lønnsomhet, høy produktivitet og stor omstillingsevne. Det arbeider rundt 100.000 arbeidstakere, og dette er arbeidsplasser som til dels er utsatt for sterk internasjonal konkurranse. Hvis vi skal sikre disse arbeidsplassene for fremtiden, er det viktig å se med åpne øyne på dagens situasjon.

 

Tilbakemeldinger Høyre får viser at dagens ordning med fartsområdebegrensninger i kombinasjon med ulike nettolønnsordninger har svakheter. Hvor god dagens ordninger er, oppleves ulikt for rederi i passasjerfart mellom norsk og internasjonal havn, for rederier i fart mellom sokkelen og norsk havn, samt mellom norske havner. For å ta vare på norsk maritim kompetanse, mener Høyre derfor det er behov for å se på alle sider av regelverket.

 

Rutinemessig har Høyres meningsmotstandere angrepet strategien, og påstander om at det vil bli færre sjøfolk fremsettes av noen fagforeninger.  Dette er det grunn til å tilbakevise på det sterkeste.

 

For å beholde maritim kompetanse i Norge mener Høyre at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Vi vil sikre en konkurransedyktig nettolønnsordning for norske sjøfolk og ønsker ikke å videreføre kompetansemodellen fra Bondevik-regjeringen. En nettolønnsordning må inkludere offiserer, motormenn, matroser og opplæringsstillinger.  Dette innebærer også at Høyre viderefører dagens nettolønnsordning for offshore-flåten, inkludert forpleiningspersonell.

 

Høyre har støttet dagens fartsområdebegrensninger i NIS siden NIS ble opprettet i 1987. Svekkelsen av NIS som norsk register har ført til færre norske skip og færre norske sjøfolk. Vi ønsker derfor at et utvalg skal legge frem forslag til en konkurransedyktig nettolønnsordning i både NIS og NOR, i kombinasjon med en vurdering av områdebegrensningene. Vi ser ulempene med fartsområdebegrensningene, men er også godt kjent med frykten for at en oppheving, særlig på sokkelen, vil kunne medføre færre norske sjøfolk i underordnede stillinger.

 

Hvis utvalgets arbeid viser at Høyres mål om flere norske sjøfolk på flere norske skip ikke vil la seg realisere gjennom å oppheve fartsområdebegrensningene kombinert med at det stilles betingelser om norsk mannskap, vil Høyre selvfølgelig lytte til dette. For Høyre står målet om å sikre norsk maritim kompetanse og kapital fast.

  

 

Regjeringen svikter Haukeli-tunnelene!

Disse uttalelsene har jeg i dag sendt ut som min reaksjon på det rødgrønne sviket på Haukeli-tunnelene.

- Et svik fra regjeringen og de lokale rødgrønne politikerne, sier Høyres Arve Kambe.

- En bevilgning på 900 millioner om i beste fall 6 år, for et prosjekt som er kalkulert til 6 milliarder er rett og slett skandaløst dårlig, sier Høyres Arve Kambe. Prosjektet vil være byggeklart i løpet av et år og to, og da har vi ingen tid å miste!

- det er ikke til å tro at regjeringen nekter å satse på E134 gjennom nye tunneler over Haukeli, sier en svært skuffet og overrasket Arve Kambe.

- dette er et gedigent mageplask for de rødgrønne og det viser at det trengs en ny regjering med økt satsning på veg, samt nye og bedre løsninger, sier Kambe.

- hvor i alle dager har de lokale rødgrønne representanter og kandidater hvert, undrer Arve Kambe seg. Dette er slett håndverk og viser igjen denne regionens manglende gjennomslag under denne regjeringen.

- Jeg vil nå jobbe for at Valldalstunnelen får til byggestart i 2015 og den andre tunnelen noen år etterpå, sier Arve Kambe.

- Regjeringens NTP er så dårlig for oss at jeg gleder meg til å delta i å utarbeide Høyres alternative transportplan.

Forventninger til NTP

Mine forventninger til Nasjonal Transportplan som legges frem på fredag!

-

Jeg er veldig fornøyd med at Rogfast nå endelig får sin beslutning i Stortinget før sommeren. Det er Vestlandets viktigste prosjekt og noe som vi tverrpolitisk har kjempet frem. Den har hatt Høyres fulle støtte hele tiden og jeg ser frem til at vi kan starte prosjektet fra regjeringskontorene. For meg blir det viktig å ha fokus på fire felt med midtdeler fra Arsvågen til Aksdal og deretter videre til Stord.

-

Jeg er bekymret over at ingen lekkasjer er kommet omE134 Haukelivegen. Det er knapt et prosjekt som regjeringen ikke har lekket fra før den legger frem Nasjonal transportplan, så derfor er jeg mer urolig nå enn tidligere.

-

Det viktigste som gjenstår for Haugesund-regionen er nåny E134 over Haukelifjell. Det er her snakk om to storetunneller hvorav jeg forventer at regjeringen slrger for byggestart for den første i 2015. Deretter må den andre komme så tidlig som mulig i planperioden. Det beste vil selvsagt være å starte på begge samtidig

-

Jeg forventer at Stordals-tunnelen i Etne kommer til sluttbehandling i Stortinget før sommeren og at byggestart kan skje senhøsten 2013. Her har regjeringen hatt åtte år på seg for å bygge Stordals-tunnelen, uten å lykkes hittil. Jeg forutsetter derfor at den er på plass. Her skal bompenger finansiere om lag halvparten av midlene så saken bør være relativt enkel å få på plass for regjeringen.

-

Jeg forventer likeså at regjeringen ikke tar omkamp om de prosjektene som allerede er vedtatt i inneværende Nasjonal transportplan og statsbudsjett. Dette gjelder i tillegg til Stordalen, helt ny veg gjennom Kongsberg på E134 og ikke minst en lang tunnell mellom Århus ogGvammen som vil fjerne stigningen på Nutheim ved Flatdal. Den skal fullfinansieres av staten.

-

Jeg er ganske sikker på at også Hordfast, en fastlandsforbindelse mellom Sunnhordland og Bergensregionen blir omtalt og planlagt slik at visjonen om en ferjefri E39 kan nås så snart som mulig, slik Høyre ønsker.

-

Jeg forutsetter at regjeringen følger opp sine forpliktelser i Haugalandspakken slik at en rekke prosjekter kan få den fremdriften Haugesund-regionen og Fylkestinget har vedtatt og finansiert.

-

Jeg håper også at regjeringen får på plass nødvendigeplanleggingsmidler til Statens vegvesen slik at prosjekter ikke blir stoppet opp grunnet manglende planverk. Jeg tenker da særlig på behovet for å bedre vegen fra Kyrping ved starten på Åkrafjorden til Etne sentrum. Det er kanskje den dårligste vegstrekningen på hele E134 og her må vi komme i gang.

E134 Haukelivegen er svært viktig for Haugesund-regionen, Vestlandet og Norge. En rekke av disse prosjektene vil bidra til en halvtimes kortere kjøretur på veg til Oslo, betydelig mer vintersikker veg og færre miljøutslipp.

Jeg håper derfor at Stortinget kan samle seg om en rekke viktige saker for E134 Haukelivegen når vi nå får den til behandling i Stortinget fra og med fredag 12.04.13.

Et tidsvindu på 10 år!

Om 10 år vil svært mye ha skjedd som vil endre Haugesund-regionen til det bedre.

 

Rogfast vil være åpen. Kanskje også Hordfast. E134 Haukelivegen vil være i vesentlig bedre stand. Vi vil være i en region som har tatt større plass på den nasjonale agendaen og i følge tall fra Statistisk sentralbyrå vil vi ha 25.000 flere innbyggere i de kommuner som i dag er med i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

 

Det betyr at vi har et tidsvindu på 10 år for å rigge regionen til å kunne ta på seg større oppgaver. Innimellom dette skal det avholdes tre stortingsvalg og tre kommune- og fylkestingsvalg. Befolkningsutviklingen vil fortsette å vokse mest i de ytre strøkene. Tomteområder til bolig og næringsliv må samordnes. Likeså vil utfordringen rundt kollektivtrafikken også nå vår region. Statlige rammebetingelser avgjøres både av om regionen har en objektiv god sak, om vi makter å jobbe sammen og knytte bånd og ha regionale representanter der beslutninger fattes. Vi bor, jobber, lever og har hytter hos hverandre i regionen. Vi har felles interesser for videregående skoler, Høgskolen, Politiet, sykehustilbudet, flyplass, veger, tomteutvikling, havneutvikling, næringsutvikling og brann- og beredskapsarbeid. 

Sveios ordfører vil flytte kommunen til Rogaland. Det er jeg helt enig i!

Mange av de gamle fysiske grensene som ble tegnet for en annen tid er borte. Om 10 år vil enda flere offentlige tjenester være nettbasert og automatisert. Vi vil besøke «kommunen» sjeldnere slik vi i dag knapt besøker postkontor og bankkontor.

Vi har nå et tidsvindu på 10 år til for å bygge tillit til hverandre, bli enige om mål, prosesser og strategier. Innbyggere, organisasjoner, næringsliv og forskere må tas med på råd. Målet må være klart.

Neste kommunevalg i vår region må løftes frem som en samarbeidsregion som om ikke så alt for lenge er blitt robuste kommuner som tilbyr sine innbyggere bedre tjenester og som gir større innflytelse for regionen på den nasjonale agenda. Kombinert med at Rogaland og Hordaland fylkeskommune legges ned som forvaltningsnivåer. Og ved at makten til Fylkesmennene, direktoratet og departementet blir sterkt redusert i favør av lokalt selvstyre.

Jeg ser for meg at Sveio, Haugesund, Tysvær og Bokn blir en kommune. Gjerne også Karmøy, men tror ikke de vil være med.

Deretter bør Etne følge med inn i Rogaland og bli en del av Vindafjord kommune.

Åpning av Sandsbruen vil også aktualisere at også Suldal og Sauda bør slås sammen, gjerne sammen med en forstørret Vindafjord kommune.

Jeg er enig med Utsira-ordføreren. Det er ingen vits å slå Utsira sammen med andre kommuner. Den vil uansett være liten og bør være selvstyrt.

Stord, Fitjar og Bømlo bør også kunne bli en kommune. Tilsvarende også i andre deler av Sunnhordland, eventuelt gå for en storkommune i Sunnhordland som vil utnytte Hardangerbru, Jondals-tunell, Folgefonn-tunell, bro over Bjørnafjorden og ny E134.

Uansett partifarge så vil det være delte meninger om slike ting.

 

Mitt ønske er at det ved neste kommunevalg velges politikere fra alle partier som ønsker å løfte blikket, sette klare mål og jobbe sammen for å gi alle innbyggerne bedre tjenester og styrke hele regionen.

 

Vi trenger politikere som vil sette en kurs mot et felles mål. De politikere finnes i alle partier.

 

Jeg håper de gir seg til kjenne og blir valgt.


 

Blir det for få i stedet for mange 110-sentraler?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har foreslått å redusere landets 20 110-sentraler til 11 hvor kun to er foreslått lagt til Vestlandet. Høringsfristen er svært knapp og prosessen er ment å være fullført allerede i april 2013. Svært mye tyder på at både Helse Fonna og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt vil bestå som egne enheter i fremtiden også, og dermed er det ingen logikk å legge ned 100-sentralen for brann i Haugesund. Jeg har derfor bedt statsråden sette seg grundig inn i regionens behov ved ankebehandlingen. Tilsvarende gjelder for en rekke andre regioner.

Direktoratet foreslår å redusere antall sentraler til 11 hvorav sju er foreslått til Oslo-regionen med en anslått tidsbruk på en time mellom sentralene. Resten av Norge skal få fire.

Det pågår et arbeid med et felles nødnummer og felles nødsentraler. I tillegg har man også 112- og 113-sentraler som ikke er berørt av denne omleggingen som DSB foreslår. Jeg har forståelse av at DSB vil vise handlekraft og gjennomføringsevne etter 22. juli-kommisjonens konklusjoner, men stiller meg undrende til om resten av Norge, utover Oslo-regionen, er tjent med en slik struktur som DSB legger opp til.

Det foreslås bl.a. å slå sammen 110-sentralene fra Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt selv om begge disse er store og robuste enheter fra før. Det hører også med til historien at regjeringen har utsatt saken om nye politidistrikt, samt at begge nevnte politidistrikt ikke skiller seg ut som åpenbare sammenslåingskandidater, slik situasjonen er for en god del andre politidistrikt. Det blir derfor underlig å samle deler av funksjonene på nåværende tidspunkt.
Helse Fonna har i stor grad den samme geografiske avgrensingen som politidistriktet. Dermed er strukturen i dag lagt logisk opp på flere felt innen statlige virksomheter. Det vil være en styrke at det er sammenfall mellom nødetatenes geografiske grenser for operativt ansvar. 

Ny teknologi bør gjøre det enkelt og praktisk ved at ulike sentraler avlaster hverandre ved større kriser.

Selv om den teknologiske utviklingen går svært bra og etableringen av Nødnett i denne delen av landet kan komme i 2014, så er det viktig med lokalkunnskap i nød-sentralene. Et langstrakt land som Norge med mange kommuner, kyststrekninger, fylker, distrikter og ulike stedsnavn og adresser gjør det utfordrende å finne den rette balansen. 

Jeg mener DSB har gått for drastisk til verks, ovenfor Vestlandet og minner om at det er knapt 10 år siden antall sentraler ble redusert fra 47 til 24. Siden er det blitt enda færre.

Det må være god bemanning og ivaretagelse av flere og større ulykker samtidig. Derfor er jeg enig i at strukturen bør revideres, slik DSB er i gang med, men jeg kan ikke se at Norge trenger kun 11 nødsentraler hvorav sju er i Oslo-regionen. Selve oppgavene som skal løses etter at ulykkes- og nødmeldinger er innmeldt skal jo fortsatt løses lokalt.

Det pågår planer om interkommunalt brannvesen for kommuner i Haugesund-regionen. Dette vil styrke en fortsatt 110-sentral som grenser til Bjørnefjorden i nord og Boknafjorden i sør med lange ferjestrekninger på begge sider. Det bor over 150.000 mennesker innenfor denne sentralens område.
Etter mitt syn har Haugesund-regionen høy kvalitet på regionens 110-sentral med en robust og faglig håndteringsevne hos operatørene som ytterligere vil bli styrket i fremtiden gjennom teknologi og samarbeid.

På denne bakgrunn har jeg bedt at statsråden og departementet følger utviklingen nøye og med regjeringens øyne ser på et bedre balansepunkt enn DSB har gjort, dersom klage fra Haugesund-regionen kommer til behandling i departementet.