Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har foreslått å redusere landets 20 110-sentraler til 11 hvor kun to er foreslått lagt til Vestlandet. Høringsfristen er svært knapp og prosessen er ment å være fullført allerede i april 2013. Svært mye tyder på at både Helse Fonna og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt vil bestå som egne enheter i fremtiden også, og dermed er det ingen logikk å legge ned 100-sentralen for brann i Haugesund. Jeg har derfor bedt statsråden sette seg grundig inn i regionens behov ved ankebehandlingen. Tilsvarende gjelder for en rekke andre regioner.
Direktoratet foreslår å redusere antall sentraler til 11 hvorav sju er foreslått til Oslo-regionen med en anslått tidsbruk på en time mellom sentralene. Resten av Norge skal få fire.
Det pågår et arbeid med et felles nødnummer og felles nødsentraler. I tillegg har man også 112- og 113-sentraler som ikke er berørt av denne omleggingen som DSB foreslår. Jeg har forståelse av at DSB vil vise handlekraft og gjennomføringsevne etter 22. juli-kommisjonens konklusjoner, men stiller meg undrende til om resten av Norge, utover Oslo-regionen, er tjent med en slik struktur som DSB legger opp til.
Det foreslås bl.a. å slå sammen 110-sentralene fra Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt selv om begge disse er store og robuste enheter fra før. Det hører også med til historien at regjeringen har utsatt saken om nye politidistrikt, samt at begge nevnte politidistrikt ikke skiller seg ut som åpenbare sammenslåingskandidater, slik situasjonen er for en god del andre politidistrikt. Det blir derfor underlig å samle deler av funksjonene på nåværende tidspunkt.
Helse Fonna har i stor grad den samme geografiske avgrensingen som politidistriktet. Dermed er strukturen i dag lagt logisk opp på flere felt innen statlige virksomheter. Det vil være en styrke at det er sammenfall mellom nødetatenes geografiske grenser for operativt ansvar.
Ny teknologi bør gjøre det enkelt og praktisk ved at ulike sentraler avlaster hverandre ved større kriser.
Selv om den teknologiske utviklingen går svært bra og etableringen av Nødnett i denne delen av landet kan komme i 2014, så er det viktig med lokalkunnskap i nød-sentralene. Et langstrakt land som Norge med mange kommuner, kyststrekninger, fylker, distrikter og ulike stedsnavn og adresser gjør det utfordrende å finne den rette balansen.
Jeg mener DSB har gått for drastisk til verks, ovenfor Vestlandet og minner om at det er knapt 10 år siden antall sentraler ble redusert fra 47 til 24. Siden er det blitt enda færre.
Det må være god bemanning og ivaretagelse av flere og større ulykker samtidig. Derfor er jeg enig i at strukturen bør revideres, slik DSB er i gang med, men jeg kan ikke se at Norge trenger kun 11 nødsentraler hvorav sju er i Oslo-regionen. Selve oppgavene som skal løses etter at ulykkes- og nødmeldinger er innmeldt skal jo fortsatt løses lokalt.
Det pågår planer om interkommunalt brannvesen for kommuner i Haugesund-regionen. Dette vil styrke en fortsatt 110-sentral som grenser til Bjørnefjorden i nord og Boknafjorden i sør med lange ferjestrekninger på begge sider. Det bor over 150.000 mennesker innenfor denne sentralens område.
Etter mitt syn har Haugesund-regionen høy kvalitet på regionens 110-sentral med en robust og faglig håndteringsevne hos operatørene som ytterligere vil bli styrket i fremtiden gjennom teknologi og samarbeid.
På denne bakgrunn har jeg bedt at statsråden og departementet følger utviklingen nøye og med regjeringens øyne ser på et bedre balansepunkt enn DSB har gjort, dersom klage fra Haugesund-regionen kommer til behandling i departementet.