Griske Giske

I dagens VG kommer næringsminister Trond Giske med et varsel om omkamp mot rederiene.

http://e24.no/makro-og-politikk/article3523893.ece

Regjeringen gikk på en historisk blemme da Høyesterett i forrige uke dømte regjeringens håndtering av rederiskatten som grunnlovsstridig. Akkurat slik vi i Høyre har hevdet lenge.

Nå ønsker Griske Giske å finne en annen bakvei virker det som.

Fra Høyres side er saken klar. Høyre mener at skatt kun skal betales iht avtalen.

Altså dersom rederiene bevilger utbytte til eierne. Eller trer ut av ordningen og flagger ut av Norge.

Regjeringen må gi seg og fokuserer på hvordan maritim sektor kan komme seg ut av krisen, ikke prøve å dukke dem under vann igjen når de endelig har fått luft.

Gratulerer med dagen - norsk skipsfart!

Dommen fra Høyesterett er riktig.

Jeg er svært spent på hvordan regjeringen håndterer tapet og setter som en klar forutsetning av at ikke regjeringen sender en ny regning til bransjen som går ut over norske rederier, norske sjøfolk og den maritime klyngen.

Dette var en av de viktige sakene i min valgkamp og en sak jeg har fulgt tett og støttet rederne i.

Gratulerer med dagen til Haugesund rederiforening i dobbel forstand. Foreningen feirer i kveld sin 100-årsdag med festmiddag og jeg gleder meg til å tilbringe en historisk kveld med rederiforeningen!

De rødgrønne prøvde å kuppe til seg flere milliarder til statskassen ved å la en ny lov få tilbakevirkende kraft. Heldigvis har Høyesterett vernet vårt næringsliv og bidrar med dette til å gjøre situasjonen svært mye bedre for landets rederier som nå opplever utfordringer rundt markedet, likviditet og krav til økt egenkapital.
Det er nyttig for meg å sitte i finanskomiteen i denne saken og jeg skal bidra til at den maritime næringen ikke får regningen i retur fra finansministeren.

Bidra til Høyres forenklingsutvalg!

Jeg er blitt leder av Høyres forenklingsutvalg. Hjelp oss å hjelpe. Tips oss i Høyre. Følg linken. http://tinyurl.com/yczvedo. Bli gjerne venn med utvalget på Facebook!

Utvalget som skal jobbe med å frigjøre økonomisk handlingsrom for vekstfremmende investeringer, ta initiativ til reformer, samt markedsføre og dokumentere Høyres arbeid for forenkling og avbyråkratisering.

Utvalget skal bidra til å synliggjøre at det er mulig å bruke skattebetalernes midler mer effektivt, slik at premisset om at all politikk er et valg mellom velferd og skatt blir avslørt som feilaktig.

Har du erfaring med:

•unødendig byråkrati?
•dyre og meningsløse rapporteringer?
•dyre og meningsløse skjemaer som må sendes inn til myndighetene?
Da er Høyre interessert i å høre fra deg! Fortell oss om dine erfaringer, eller kom med forslag til hvordan vi kan gjøre Norge enklere og billigere. E-posten sender du til politikk@hoyre.no.

Bakgrunn
I 2006 avdekket undersøkelser at rapportering til det offentlige koster 75 milliarder kroner i året. 3 år senere var dette redusert med kun 0,5%. Da Børge Brende var næringsminster ble det lagt frem en handlingsplan "Et enklere Norge" hvor målet var at disse kostnadene skulle reduseres med 25% ila få år. Dessverre har det skjedd lite under den rødgrønne regjeringen.

Behovet for forenkling og avbyråkratisering er med andre ord stort. Det synes også NHO.

Delta også på Facebook.

Kontaktpersoner:

Arve Kambe (leder) Tlf: 2231 3217, e-post: ark@stortinget.no

Medlemmer:
Michael Tetzschner: mit@stortinget.no
Elisabeth Aspaker: elia@stortinget.no
Torbjørn Røe Isaksen: ti@stortinget.no
Svein Flåtten: saf@stortinget.no

Rådgivere:
Terje Strøm tst@stortinget.no
Lars Øy: la@stortinget.no

Statlig overtramp i strandsonen

Jeg har sendt inn min første interpellasjon til Stortinget. Den handler om regjeringens nye forskrift om strandsonen, og et siste forsøk fra meg og Høyre for å stå opp for det lokale selvstyret, ønsket om å utnytte kysten til bosetting, hytter, naust, båtplasser, reiseliv og naturopplevelser.

Interpellasjonen lyder:
Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I påvente av utarbeidelse av endelig forskrift har ulike statsråder vist ulike vurderinger i media. Hvordan vil statsråden følge høringsuttalelsene fra landets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning av regelverket og som protesterer mot å bli inkludert i samme kategori som Indre Oslofjord i forhold til utbyggingsbegrensninger, vil statsråden i tillegg bidra til økt lokalt selvstyre i forbindelse med ny forskrift eller vil forskriften øke fylkesmannens makt overfor innbyggere og lokaldemokrati, og når ser statsråden det som sannsynlig at ny forskrift vil komme?

Den vil bli behandlet i Stortinget torsdag 18. februar 2010.

Finanspolitisk rådgiver til Stortinget

Finanspolitisk rådgiver til Stortinget

En rettsstat verdig

Min VG-kronikk om at jeg er positiv til datalagringsdirektivet dersom Stortinget tilpasser det til norske krav har ført til debatt. Heidi Nordby Lunde kom med visitter til meg i både VG, blogger, Facebook og Twitter, samt min egen blogg www.arvekambe.no.

Etter mitt syn er det ingen sammenheng mellom å være positiv til datalagringsdirektivet og være for en uthuling av personvernet i fremtiden. Alternativet til datalagringsdirektivet er ikke ingenting, slik man får inntrykk av. Mange av de som er i mot direktivet argumenterer på en måte som gir inntrykk av å støtte i praksis ingen overvåkning. Men mange av dem er også villige til å akseptere å gi slipp på noen friheter for å få reell frihet og trygghet. Nordby Lunde siterer den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som jeg også fullt ut støtter. Men dermed er debatten ikke lengre bare prinsipiell. Debatten blir også en debatt om det er en liberal rettsstat verdig å lagre data i 3-5 måneder, som selskapene gjør i dag med mulighet for politiinnsyn, eller om det er et statlig overtramp på vei mot et overvåkningssamfunn hvis perioden utvides til 6 til 12 måneder. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

All lagring av informasjon medfører fare for misbruk. I det videre lovgivningsarbeidet i Norge bør vi derfor bruke mye energi på å utvikle rettssikkerhetsgarantiene og hvordan fjerne muligheten for misbruk av informasjonen. Det er en svakhet med direktivet i dag. Likeså synes jeg høringsperioden må behandle følgende problemstilling: Hvorfor skal man betale for ekstra e-posttjenester hos Telenor hvis man kan flytte over til Gmail, hvorfor bruke IP-tjenester hos Nextgentel når man bruke Skype og unngå datalagringen? Hvorfor bruke kontantkort eller teleskrittbaserte mobilabonnement når man kan velge fastprisabonnement og unngå datalagring? Dette må vi få gode svar på i høringen.

I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Et poeng med etterforskning er ikke bare å finne skyldige i kriminelle handlinger, men også å utelukke uskyldige. Derfor vil direktivet gjøre det lettere å utelukke mistenkte.

Debatten bør dreie seg om å gjøre direktivet bedre i en norsk setting, i stedet for å avvise det totalt. Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet har utviklet seg slik at myndighetene trenger nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder.

En positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet

Positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet
Mens vi venter på at regjeringen skal sende ut høringsutkastet om EUs datalagringsdirektiv, har vi som har en positiv innfallsvinkel til direktivet latt en del argumenter bli stående uimotsagt.
Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata og er innført av de aller fleste EU-land etter vedtaket i 2006. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett-tilgang. Lagring skal bare skje som rådata og kun gjøres tilgjengelig for nasjonale myndigheter basert på nasjonal lovgiving. Norge kan legge inn egne nasjonale begrensninger i direktivet. Derfor er det svakt av regjeringen ikke å ha klart et høringsutkast.
Datalagringsdirektivet er et rammeverk som kan tilpasses hvert land. Jeg ønsker å påvirke og begrense hvilke områder det skal gjelde. Det er viktig at direktivet ikke undergraver det samfunnet som det skal legge til rette for å gjøre bedre.

Strider direktivet mot den liberale rettsstat, eller har motstanderne tiltatt seg retten å bruke begrepet? Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten.

Hva ville konservative og liberale ideologer sagt i dag om direktivet? Kanskje individets frihet til å begå straffbare handlinger mot andre er kommet så langt, fordi samfunnet har glemt ansvarsbegrensningen og redusert vektleggingen av individets behov for trygghet fra inngrep fra andre enn bare staten? I en moderne verden må man ha felles rammer som går utenpå nasjonalstaten for å verne om individet.

For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Jeg er opptatt av at Stortinget i debatten om direktivet tar stilling til om det er staten eller leverandørene som skal lagre og om hvordan dette skal utføres. Stortinget kan selv sette lagringsperioden til mellom seks og 24 måneder og vurdere hvordan lagringen skal organiseres. Det er viktig å sikre uavhengighet og innbruddssikring samt ha klare begrensinger på hvem som har innsyn og kontroll. Jeg synes også det må være et skille mellom lagring til faktura og til eventuell innsyn for politi.

Hvordan kan man sikre seg mot misbruk må vi ta på alvor og lytte til faglige innspill. Hvem som skal betale blir også en viktig debatt. Hvilken type kriminalitet og basert på hvilken strafferamme skal man kunne få tilgang til dataene? Vi må få klare retningslinjer for hva man kan få lov til å få innsyn i. Listen bør være offentlig tilgjengelig. Reglene for direktivet må være demokratisk forankret og kunne evalueres underveis, og gjerne endres. Jeg tror en årlig rapport til Stortinget vil sikre en offentlig debatt og evaluering. Hvem den eventuelt nye enheten skal rapportere til er en del av debatten. Jeg vil synes det er naturlig at det er Stortinget.

Hva ville liberale filosofer sagt om slike bankran, angrep på eiendomsretten og terrorhandlinger? Ville man skilt mellom at politiet må løpe etter kriminelle i stedet for at politiet kan søke seg frem til de kriminelle?

Politiet får i dag ikke nok tid til å finne frem til mistenkte fordi dataene lagres for kort. Før gikk politiet rundt og spurte vitner for å bekrefte bevegelsene til mistenkte. I dag kan mye utføres via internett og serverlogger er blitt nåtidens vitner. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje.

Reglene som gir politiet rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Tvert i mot. Reglene blir styrket slik at rettssikkerheten blir bedre enn i dag.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt. Jeg tror mye av motstanden dermed baserer seg på feil grunnlag, fordi det er dette folk er bekymret for.

Myndighetene må ta den nye trusselutfordringen på alvor og effektivt dekke borgernes behov for å leve i fred og sikkerhet innenfor personvernets rammer i en liberal rettsstat. Når vi har fått forslaget fra regjeringen, gjennomført høringsperioden og fått svar på Høyres mange spørsmål til regjeringen er Høyre klare til å konkludere. Jeg er tilhenger av datalagringsdirektivet dersom de punktene jeg tar opp her blir betryggende besvart. I det videre arbeidet bør vi bruke energi på å forbedre direktivet som EU har innført, og ikke sette norsk internasjonalt politisamarbeid og hele EØS-avtalen i fare. Norge trenger EU mer enn EU trenger oss.