Hva kan vi lære av kvinnelige grundere?

Er du en kvinne og har startet for deg selv i Haugesund-regionen? Erna Solberg og jeg inviterer deg til to-timers møte i Haugesund tirsdag 5. februar 2013 14.30 - 16.30.

 

Vi serverer enkel mat og noe å drikke, og vi vil høre din historie om hva Høyre kan gjøre for å gjøre det enklere å starte og drive egen virksomhet. Er det noen særtrekk ved kvinnelige grundere? Alle bransjer er velkomne.

Jeg fikk ideen til et slikt møte etter at jeg brukte en dag i Tysvær og besøkte tre kvinnelige grundere som alle fulgte drømmen sin og satset. Noen slet i begynnelsen. Noen fikk det til. Noen fikk det ikke til. Men alle våget å bryte opp fra det faste mønsteret som lønnsmottaker fra andre.

Er det noen særpreg ved de som tør å starte for seg selv? Er det eventuelt en forskjell på menn og kvinner som starter for seg selv? Er menn flinkere til å skaffe seg finansiering og kaste seg ut i det med lånte penger? Hvordan er det offentlige virkemiddelapparatet innrettet mot kvinner med ambisjoner om å skape noe? Hvilke type jobber skapes og hva kan vi lære av dem som allerede har vært i gang?

 Vi kommer tilbake til hvor det skal være. Påmelding kan sendes til meg på epost: arve.kambe@stortinget.no

 Vi håper mange kvinner melder seg på og tips gjerne venninner som du mener bør vite noe om dette.

La kirken beholde sin vigselsrett!

Kall meg gammeldags, men jeg synes faktisk at Den norske kirken skal få beholde sin vigselsrett.

Et regjeringsutnevnt utvalg vil ha overgang til borgerlige vigsler for alle. Det vil jeg jobbe mot når Høyre skal vedta vårt program på landsmøtet vårt i mai. 

Jeg er heller ikke begeistret for forslagene om å redusere ordningen med både sykehusprest på dødsleiet, fengselsprest og at prest skal være med når triste budskap om f. eks uventede dødsfall skal overrekkes de nærmeste pårørende.
Jeg må også si at utvalgets forslag om å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer er å gå alt for langt. Vi er mange som ikke går i kirken til vanlig som samles i hopetall, både når lokale trafikkulykker, minnemarkeringer og andre ulykker og tragedier inntreffer. 

Både menigheter og prester er en slags usynlig indre beredskap for oss alle, som vi ikke reflekterer over før noe skjer med oss selv eller noen vi kjenner. Jeg kjenner derfor at utvalget har satt noen grensestolper for meg. Som det er godt å kjenne på. Dagfinn Høybråten sa det svært god i Vårt Land; ”Kirken som sentral arena for sorg og fellesskap var folkets valg, ikke myndighetenes.”

Utvalget argumenterer for et livssynsåpent samfunn. Etter mitt syn er det ingen motsetning mellom å beholde de ordningene og skikkene som vi er vant til, og å åpne opp for at andre religioner og de som ikke tror på noen religion skal føle seg inkludert i hverdag, sorg og fest.

Jeg forstår heller ikke at utvalget vil fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt nettopp disse.

Båndet mellom stat og kirke har sakte løsnet år for år, noe ikke minst grunnlovsendringen i fjor sørget for. En endring jeg stemte for. Men vi som stemte for å oppheve statskirken, stemte ikke nødvendigvis for at Norge skal kaste vår kristne kulturarv ut, enten fullt og helt eller stykkevis og delt. Jeg gjorde helt sikkert ikke det. Jeg støtter fortsatt skolegudstjenester. I Grunnlovens nye paragraf 16 heter det ”Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten”. Jeg kan ikke se at Stålsett-utvalget har heftet seg nevneverdig med dette.

Men heldigvis er det Stortinget som bestemmer. Jeg vet hva jeg skal stemme for.

Først på Høyres landsmøte i mai.

Deretter når saken kommer til Stortinget.

 

Regjeringens "tilfeldige utgifter" som valgkampfond?

Litt finlesing i budsjettdokumentene avslører at regjeringen siden de la frem budsjettet i oktober har økt potten "Tilfeldige utgifter" med 221 millioner. Uten grunn.

Høyre mistenker denne posten er satt av til ulike valgkampstunts for en rekke statsråder fremover mot valget. Derfor sendte jeg i går dette spørsmålet  til finansministeren.

I Prop. 1 S Tillegg 3 (2012-2013 foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter med kr. 221 millioner. Jeg ber om en redegjørelse for bruken av denne utgiftsposten i 2011 og hittil i 2012. Hva er det som gjør at regjeringen øker posten for tilfeldige utgifter, er det en reell situasjon som er analysert, eller er dette en valgkampkasse til bruk for ulike statsråder fremover mot stortingsvalgkampen?

Høyre forutsetter at regjeringen er åpne om politiske prioriteringer og veivalg i statsbudsjettet. Ved å øke denne potten noen måneder før stortingsvalgkampen for 2013, gjør regjeringen det for enkelt for seg selv og samtidig svært uoversiktlig for Stortinget, ettersom det er en pott penger de tydeligvis har en mening med.

Høyres mistanke er rett og slett at posten "tilfeldige utgifter" slett ikke er tilfeldige. Hvis de er planlagte politiske markeringer for statsråder på reiser i utvalgte fylker, så burde man heller sagt det.

Når staten nekter refusjon av feilinnbetaling

Et samboerpar i Vindafjord skulle overføre bil nummer to fra kvinnen til mannen. Svært sent i prosessen avdekket banken at dette likevel ikke var lov i henhold til hvitvaskingsloven. 

I mellomtiden hadde paret betalt omregistreringsavgift for bilen. Denne ble da tilbakekalt én time etter registreringen ble utført. Tollregion Oslo og Akershus har nektet å refundere avgiften på 6 512 kroner. Etter mitt syn strider vedtaket mot lovgivers intensjoner og er dårlig for skattemoralen. Vil statsråden bidra til at dette, og lignende, vedtak endres, spurte jeg finansministeren i forrige uke.

Saken gjelder et samboerpar i Vindafjord kommune som skulle ha bil nummer to. Bilen  skulle da føres over fra kvinnen til mannen, det samme skulle resterende lån og forsikring. Kvinnen hadde nemlig kjøpt en annen bil, og denne skulle nå stå i hennes navn.

Lån var innvilget, lånedokumenter signert, kjøpekontrakt var skrevet og neste steg var omregistrering før utbetaling/låneopptak kunne effektueres. Torsdag 20.09.12 var begge hos Statens vegvesen for å omregistrere. Da de skulle ringe sin bank for å bekrefte omregistrering slik at de kunne effektuere transaksjonen, fikk de da beskjed fra banken om at dette gikk på tvers av hvitvaskingsloven og at det derfor ikke var mulig. Banken har i ettertid beklaget at dette ikke ble avdekket i prosessen frem mot lånetilsagn.

Lånet var allerede innvilget og kjøpekontrakt innsendt. Etter å ha fått denne beskjeden, bar det rett tilbake til Statens vegvesen. Det hadde gått under en halvtime siden de forlot stedet. De møtte på den samme saksbehandler, og forklarte hva som hadde skjedd. Saksbehandler fortalte at hun fort kunne ordne at bilen igjen ble registrert på kvinnen, men at de med en gang måtte ringe Tollvesenet for å høre om de kunne få refundert omregistreringsavgiften. Der fikk de beskjed om at de ikke ville få refusjon, selv om registreringen ble tilbakekalt mindre enn en time etterpå.

Samboerparet benyttet sin klagerett, men den 12.10.12 avviste Tollregion Oslo og Akershus søknaden om refusjon av avgiften på kr. 6.512,-.

Dette gjelder ikke fritak for omregistreringsavgift for samboere. Den var jo allerede betalt. Saken gjelder refusjon av et beløp som ble betalt inn feilaktig og som aldri skulle finne sted.

Det er i dag en dispensasjonsadgang fra avgiftsplikten. Det er et krav at det må være et enkelttilfelle og en situasjon som ikke var overveid da avgiftsvedtaket var truffet. Etter mitt syn er det helt åpenbart at Tollregionen her burde sett at avgiften burde vært refundert. Kjøpet ble faktisk hevet og i Stortingets vedtak om tilfeller det kan gis avgiftsfritak er faktisk når kjøpet heves. Dette kjøpet ble hevet i løpet av en time. Hvordan Tollregion Oslo og Akershus kan uttale følgende ”…kan derfor ikke se at det her har oppstått et enkelttilfelle som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet.” er knapt til å tro.

Tollregionen hevder også at et annet krav er at avgiften skal få en utilsiktet virkning. Jeg vil bli svært overrasket om finansministeren hevder denne betalingen er tilsiktet og at staten skal profitere på slike saker. Etter mitt syn må klager få medhold og statsråden må sikre at tolkningspraksis følger lovgivers intensjon.

Slike saker som dette setter norske skatte- og avgiftsmyndigheter i et dårlig lys, strider mot allmenn rettsoppfatning og er negativ for skattemoralen. 

Det kan umulig være statsrådens ønske at private tabber som korrigeres umiddelbart skal være til gunst for staten.

Saft suse, for en avgift!

På NRK i dag går det en sak om avgifter på alkoholfritt drikke. 

Høyre kommer med to forslag i vårt alternative budsjett som legges frem på torsdag i neste uke. De er et alternativ til regjeringens politikk og budsjett.

Høyre fritok produkter laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, for produktavgiften da vi satt sist i regjering.

Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og har ingen tydelig virkning på brus, men går ut over de sunneste alternativene. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse har hatt en nedgang på salget.

Dette går ut over norske fruktbønder og produsenter, f.eks Lerum. 

Regjeringen lar fruktbøndene betale for melkebøndene, siden melk tilsatt sukker har avgiftsfritak. Høyre vil derfor både halvere produktavgiften som ble innført i 2007 og halvere årets generelle avgiftsøkning.

Etter Høyres vurdering vil dette gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil bidra til å styrke norsk landbruk og arbeidsplasser. 

I Høyres alternative statsbudsjett som legges frem i neste uke vil produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bli plassert i egen avgiftsgruppe med halvert produktavgift. I tillegg vil vi halvere den generelle økningen som regjeringen påfører norske fruktbønder, saftprodusenter og forbrukere.

Fornøyd med bonusvedtaket!

Jeg er fornøyd med at regjeringen støtter mitt krav om nei til bonuspoeng.

 

Dette vil bidra til fortsatt lave priser, et godt tilbud med god frekvens samt sikre konkurranse i markedet.

 

Det er bra for hele reiselivsnæringen og alle landets flyplasser, i tillegg til passasjerer og næringsliv.

 

Jeg vil benytte anledningen til å rose statsråd Rigmor Aasrud og regjeringen som har valgt å lytte og følge de rådene hun har fått fra Høyre og meg.

 

Bonuspoeng øker kostnadene ved å bytte flyselskap og reduserer kundens pris­følsom­het.

 

Forbudet ble innført av Høyres Victor Norman i 2002. Dette resulterte i at prisene sank drastisk. Nye ruter og nye selskaper kom inn i markedet.

 

Jeg argumenterte med at Konkurransetilsynets forslag om bonuspoeng for flyruter til og fra Oslo til Bergen/Stavanger/Trondheim i praksis ville medført statsstøtte til fire flyplasser. De fire flyplassene som i dag går best, ville blitt ytterligere styrket gjennom statlig inngripen på bekostning av alle andre flyplasser i Norge.

 

Alle andre flyplasser ville tapt indirekte fordi kurs- og konferansemarkedet i enda større grad vil legges til steder rund t storbyene fordi billettene blir enda billigere og fordi ansatte opptjener bonuspoeng på å delta på konferanser i disse områdene.

 

Min anbefaling til regjeringen var å tenke på norske forbrukere , norsk reiselivsnæring og konkurranse i markedet og beholde suksessen med bonusforbud på flyreiser.

 

Dette var et godt vedtak fra regjerinngen og jeg er fornøyd med mitt bidrag til sakens løsning gjennom spørsmål i Stortinget, interpellasjon i Stortinget, dialog med politikere og næringsliv.

Gratulerer til EU!

I dag fikk EU Nobels fredspris for 2012 gjennom seks tiårs fredsarbeid.

I 1950 kom Schuman-erklæringen. Hensikten med planen var å gjøre det «ikke bare utenkelig, men også praktisk umulig» for nasjonalstatene å kunne kaste kontinentet ut i enda en storkrig. Bruk av våpenmakt skulle for fremtiden synes irrasjonelt fordi sammenslutningen ville skape gjensidig avhengighet og solidaritet. 

I et fredsperpsektiv har EU vært svært vellykket. 

Kontinentet som startet to verdenskriger har gjennom EU et rammeverk hvor det ikke kommer til å skje igjen.

Gratulerer med dagen til EU! 

En viktig vitamininnsprøytning for et Europa som står foran store utfordringer.

Et forpliktende samarbeid gir resultater over tid. 

For alle.

Gratulerer med dagen til EU!