Et regjeringsutnevnt utvalg vil ha overgang til borgerlige vigsler for alle. Det vil jeg jobbe mot når Høyre skal vedta vårt program på landsmøtet vårt i mai.
Jeg er heller ikke begeistret for forslagene om å redusere ordningen med både sykehusprest på dødsleiet, fengselsprest og at prest skal være med når triste budskap om f. eks uventede dødsfall skal overrekkes de nærmeste pårørende.
Jeg må også si at utvalgets forslag om å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer er å gå alt for langt. Vi er mange som ikke går i kirken til vanlig som samles i hopetall, både når lokale trafikkulykker, minnemarkeringer og andre ulykker og tragedier inntreffer.
Både menigheter og prester er en slags usynlig indre beredskap for oss alle, som vi ikke reflekterer over før noe skjer med oss selv eller noen vi kjenner. Jeg kjenner derfor at utvalget har satt noen grensestolper for meg. Som det er godt å kjenne på. Dagfinn Høybråten sa det svært god i Vårt Land; ”Kirken som sentral arena for sorg og fellesskap var folkets valg, ikke myndighetenes.”
Utvalget argumenterer for et livssynsåpent samfunn. Etter mitt syn er det ingen motsetning mellom å beholde de ordningene og skikkene som vi er vant til, og å åpne opp for at andre religioner og de som ikke tror på noen religion skal føle seg inkludert i hverdag, sorg og fest.
Jeg forstår heller ikke at utvalget vil fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt nettopp disse.
Båndet mellom stat og kirke har sakte løsnet år for år, noe ikke minst grunnlovsendringen i fjor sørget for. En endring jeg stemte for. Men vi som stemte for å oppheve statskirken, stemte ikke nødvendigvis for at Norge skal kaste vår kristne kulturarv ut, enten fullt og helt eller stykkevis og delt. Jeg gjorde helt sikkert ikke det. Jeg støtter fortsatt skolegudstjenester. I Grunnlovens nye paragraf 16 heter det ”Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten”. Jeg kan ikke se at Stålsett-utvalget har heftet seg nevneverdig med dette.
Men heldigvis er det Stortinget som bestemmer. Jeg vet hva jeg skal stemme for.
Først på Høyres landsmøte i mai.
Deretter når saken kommer til Stortinget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar