Rammebetingelser for Oslo Børs

President,
 
Børser og verdipapirsentraler utgjør en viktig del av et lands finansielle infrastruktur. Det er staten som godkjenner og gir konsesjon.
 
I 2001 ble Oslo Børs privatisert. Børsen fusjonerte deretter med Verdipapirsentralen i 2007. I dag er Oslo Børs den eneste selvstendige børsen i Norden. Stortingets finanskomite hadde møte med Oslo Børs VPS i deres lokaler tirsdag 15. mars 2011. Her ble det gitt informasjon og oppdateringer som jeg og Høyre ønsker å ta mer tak i enn regjeringen til nå har ønsket å gjøre.
 
I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser.
Amerikanske børser eier i dag 11 nasjonale europeiske børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse med ny regulering som åpner konkurransen for  børs, og ny regulering som åpner konkurransen for oppgjør og registrering av verdipapirer er under utarbeidelse. Samtidig er kravene til rask og moderne teknologi i en kraftig forandring. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse, og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med andre konsern i Europa som har stordriftsfordeler, mindre detaljregulering og færre begrensninger. Dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren.
 
Derfor vil jeg i dag utfordre finansministeren til en debatt om Oslo Børs i Stortinget. Jeg er nysgjerrig på hvilken strategi finansministeren har for å styrke Oslo Børs VPS i en tid der europeiske børser, clearingvirksomheter og oppgjørsmarkeder er i en kritisk fase.
 
Oslo Børs VPS er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter.  Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskapning og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur for det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med konkurrentene.  
 
 
Som nevnt ba Oslo Børs VPS  i et brev 10. august 2009 finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser. Det ble sendt en etterlysning av et svar til departementet i januar 2011. Begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet.
 
Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg inviterer statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom flere år uten å bli verken hørt eller kommentert, så er det etter Høyres syn svært kritikkverdig.
 
 
President, Oslo Børs VPS skriver i sin årsmelding for 2010 at ” Fremveksten av konkurrerende markedsplasser gjør at det ikke er sannsynlig at konsernet vil beholde den markedsandelen det har i dag. Det forventes dog at Oslo Børs i strategiperioden fortsatt vil være hovedmarkedsplassen for de noterte verdipapirene og at oppgjør og registertjenestene i stor grad vil skje i VPS”. Videre: ”Samlet sett vil disse forholdene medføre en betydelig redusert lønnsomhet på handel og oppgjør. Dette stiller krav til effektivisering av virksomhetene generelt, og kjernevirksomheten spesielt.”  Og det er her utfordringen ligger for Oslo Børs, President.

President, flere internasjonale verdipapirforetak har etablert en infrastruktur med ordreroutere som er koblet opp til en rekke markedsplasser. Mindre verdipapirforetak gis tilbud om oppkobling til denne infrastrukturen. Dette bidrar ytterligere til at de tradisjonelle børsene opplever økt konkurranse og økt prispress på handel. Verdipapirforetakene ønsker alternative markedsplasser for å sikre konkurranse, og det er sterke krav om ett felles europeisk verdipapiroppgjør og valgfri bruk av verdipapirregistre. Innføring av nytt EU-regelverk forventes derfor å endre vesentlige elementer i finansmarkedet i årene fremover. President, økt konkurranse for børsene er noe Høyre er tilhengere av. Oslo Børs har påpekt ovenfor norske myndigheter at deres konkurransebetingelser svekkes av særnorske regler og medfører ulemper som konkurrentene ikke har.
 
Konsernet har en sterk stilling i dag, det er fra denne posisjonen de må tilpasse seg det nye konkurransebildet i Europa og den påvirkning det har på den norske verdikjeden, både når det gjelder notering, handel, clearing og oppgjør.
 
Konsekvenser av fusjonsbetingelser for konsernet er :
 
• Ikke lov å utkontraktere kjernevirksomhet, heller ikke innenfor konsernet). Konsekvens: 3 konsesjonsselskaper = 3 IT-avdelinger, 2 økonomifunksjoner, 2 juridiske avdelinger
• Utlån av enkeltpersoner til oppgaver på tvers av selskapene skal forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet.
• Oppgaver som ønskes gjort i fellesskap, eksempelvis leie av maskinrom, må forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet
• Leie av systemer/drift fra eksterne må forhåndsgodkjennes av tilsynet
• Forhåndsgodkjennelse av utbytte fra VPS
 
- Selskapenes styrer er fratatt beslutningsmyndighet
- Normal styring ved tilsyn og IKT forskrift mv er tilsidesatt
- Tidshorisonten pr beslutning blir ofte svært lang
- Dyrere og dårligere løsninger blir valgt
- Planlegging blir usikkert. Det meste skal godkjennes av Finanstilsynet, som i tillegg har lang saksbehandlingstid.
- Kostnader med byråkrati har vokst og kostnader for byråkratiet har vokst.
 
Man kunne innført meldeplikt og ikke godkjenningsplikt i stedet, President.
Slikt sett er nå situasjonen i Oslo Børs VPS sammenlignbar med andre finansielle foretak underlagt løpende kapitaldekningskrav, hvor det ikke er lagt opp til en slik forhåndsgodkjennelse. Jeg er ikke sikker på at det foreligger grunnlag for en fortsatt særbehandling , og at foretakets styre og eiere nå i stedet på vanlig måte burde kunne gis ansvaret for å fastsette utbytte og konsernbidrag innenfor gjeldende konsesjonsvilkår og regelverk. Finanstilsynet vil føre løpende tilsyn med kapitalsituasjonen i foretaket, og vil således kunne gi pålegg dersom det skulle avdekkes brudd med gjeldende regelverk. Dette er en arbeidsdeling som fungerer godt for finansnæringen for øvrig, og som etter Høyres vurdering har gode grunner for seg. En ordning hvor myndighetene konkret vurderer nivået på utbytte og konsernbidrag bryter dessuten med fundamentale prinsipper om styrets og eiernes ansvar. Videre innebærer dagens ordning betydelige administrative byrder for både tilsynsmyndigheter og foretaket. Det er også begrensninger på at konsernbidraget sammen med utbytte ikke kan overstige forsvarlig utbetaling basert på det enkelte års drift”. Dette innebærer at konsernbidraget ikke kan overstige årsoverskuddet i det aktuelle året, selv om foretakets underliggende soliditet er god og overstiger kapitalkravene. Dette reduserer foretakets og konsernets fleksibilitet i betydelig grad, f.eks når man i enkelte år vil vurdere det viktig å bygge opp buffere og i etterfølgende år kan redusere disse.
 
Konsernets fusjonsbetingelser innebærer dessuten blant annet et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som for eksempel IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. I praksis kan for eksempel ikke VPS’ IT-avdeling drifte Oslo Clearings clearingsystem. Oslo Clearing måtte derfor etablere en egen IT-avdeling for å kunne starte med aksjeclearing for det norske markedet i 2010. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.
 
 
Det fusjonerte Oslo Børs VPS ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et relativt lite marked i europeisk sammenheng.
 
Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige verdipapirsentraler i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.
 
Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre ’nasjonale’  børs og verdipapirkonsern. Oslo Børs og Oslo Clearing har allerede vært konkurranseutsatt i flere år og ytterligere regulering kan ventes om kort tid, noe som åpner for fri konkurranse også innen VPS’ kjerneområder oppgjør og registrering av verdipapirer. Bl.a vil den europiske sentralbanken ’overta’ rollen som verdipapiroppgjørssentral om få år.  Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse.
 
Det er derfor et behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs sine rammebetingelser, noe som jeg ikke kan se å ha vært tilfelle i denne stortingsperioden.
 
Oslo Børs VPS har i dag en sterk stilling i sitt marked. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs. Utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene. Dette er myndighetenes ansvar. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette bedre enn de hittil har vært i stand til.
 
Statistikken viser at nesten halvparten av private aksjonærer på Oslo Børs er over 60 år. Over tre av fire er menn. Og over halvparten er eid av folk fra Oslo, Rogaland, Akershus og Hordaland. Høyre ønsker å stimulere til at flere bruker aksjemarkedet som sparing, President. Enten sparing i enkeltaksjer eller i ulike fondsløsninger. Det er viktig for næringslivet og staten at flere nordmenn investerer i våre bedrifter, i stedet for å fokusere på bolig, hytte, bil og båt, President. Selveierdemokratiet står sterkt i Høyre og vi har en mer ambisiøs politikk for å gjøre dette enklere og mer lønnsomt for folk enn regjeringen dessverre har vist. For småaksjonærene tror jeg det er viktig at terskelen for å investere i aksjer er lavest mulig. Da tror Høyre og jeg at det er viktig med en selvstendig norsk børs for svært mange av fremtidens aksjonærer. Flere unge og flere kvinner, samt flere landsdeler må inn i aksjemarkedet, President. Det vil være bra for næringslivet som vil få tilgang på mer kapital, men også for at flere vil få forståelse av viktigheten av privat eierskap og sunn drift av bedrifter i et fritt marked, President. Den særnorske formueskatten gjør det dessuten mer lønnsomt for utlendinger å eie aksjer i norske bedrifter enn nordmenn, men det er en annen debatt, President.
 
Aksjene i Oslo Børs VPS er fritt omsettelige og er eid av norske og utenlandske selskaper. For at Oslo Børs VPS skal forbli  selvstendig  er man avhengig av å ha fornøyde, gode og kompetente eiere, President. Derfor kan det være lurt å lytte til styret i Oslo Børs VPS som ønsker at det er styret som selv skal fastsette størrelsen på eventuelle utbytter fra selskapet. Selvsagt begrenset av krav til egenkapital, bufferkapital og andre krav som stilles til selskapet. Poenget er at eierne innenfor regelverket selv kan styre dette.
 
2010 har vært preget av økt konkurranse i internasjonale børser, spesielt innenfor aksjehandel. 20 nye selskap ble tatt opp til notering på Oslo Børs som anses av de aller fleste norske selskap som et naturlig noteringssted.
 
En børsnotering gir større muligheter for tilgang til kapital og gjør aksjene mer likvide. Mange investorer investerer kun i børsnoterte selskaper, blant annet fordi noterte selskaper er underlagt strengere krav enn andre, noe som gir investorene en større trygghet. Mer enn halvparten av meglerhusene på Oslo Børs er utenlandske, og internasjonale investorer dominerer den daglige handelen. Dette gjør at noterte selskaper har et godt utgangspunkt for å tiltrekke seg internasjonal kapital. For aksjeeiere er det også av verdi at aksjen er rimelig lett omsettelig dersom man av ulike årsaker ønsker å selge. Derfor er det viktig at svært mange meglerhus handler på Oslo Børs og skaper interesse og omsetning for aksjer i norske bedrifter, President.

Norge er verdens 3. største gasseksportør og 5. største oljeeksportør, og er dermed en ledende nasjon innen produksjon og handel av energi. Dette gjenspeiles også på Oslo Børs. Målt i antall noterte selskaper er Oslo nest størst i Europa på energi generelt og nest størst i verden innen oljeservice spesielt.

Norge er i dag verdens 5. største maritime nasjon. Dette gjenspeiler seg også på Oslo Børs. Målt i antall noterte selskaper er Oslo nest største shippingbørs i Europa og 3. størst i verden.

Norge er verdens nest største eksportør av fisk og sjømatprodukter. Dette gjenspeiles også på Oslo Børs som er vokst frem som verdens største og viktigste finansielle markedsplass for sjømatsektoren.

For å utvikle tilbudet innen disse sektorene er det dessuten inngått samarbeidsavtaler med Singapore Exchange (SGX) og Toronto Stock Exchange/TSX Venture Exchange som blant annet legger til rette for sekundærnotering på Oslo Børs for selskap notert på disse samarbeidsbørsene. Børsen har også et strategisk samarbeid med London Stock Exchange (LSE) om handelssystemer og økt synlighet for internasjonale investorer.

Nasjonale og internasjonale selskaper har mange børser å velge i når de skal på børsmarkedet. Ingen velger en børs for å være hyggelig med børsen og dens eiere, men er en markedsmessig vurdering hvor mange faktorer spiller inn. Felles for disse er at de skal styrke selskapet. Tilgang til potensielle investorer, både ut fra økonomisk evne og forståelse av bransjen er viktig. Like konkurransevilkår er også viktig. En proff børs er svært viktig. At ikke kostnadsnivået, f. eks i form av introduksjonsavgift og årlig kursnoteringsavgift, ikke er for høyt, selv om det for store selskaper har minimal betydning. Både Oslo Børs og Verdipapirsentralen er som infrastrukturbedrifter preget av en høy andel av faste kostnader som ikke varierer med aktivitetsnivået. Det fokuseres derfor sterkt på kostnadsstyring. Kundenes krav til moderne og stadig raskere teknologi er også en sterk kostnadsdriver som for en liten aktør krever at man kan dele teknologi med andre hvis man skal stå selvstendig.  

 

Med en global konkurranse om kapitalen er det viktig for et lite marked som det norske at ikke bare det enkelte selskap, men også aksjemarkedet som helhet fremstår som attraktivt. Høyre synes derfor det er et gode for Norge og norsk næringsliv at vi har en selvstendig Oslo Børs.

 
Det er 10 år siden børsen ble privatisert og fire år siden fusjonen med Verdipapirsentralen. Høyre synes det er på tide med en gjennomgang av betingelser, vilkår og regelverk. Vi mener også det er på tide med en større politisk debatt om hva vi ønsker at Oslo Børs skal være. Høyre er bekymret over at de rødgrønne fokuserer stort sett på offentlig sektor og mindre fokus på behovet for en sterk norsk børs.

Oslo Børs er viktig for norsk næringsliv!

Oslo Børs ble privatisert i 2001 og fusjonerte med Verdipapirsentralen i 2007. I dag er Oslo Børs den eneste selvstendige børsen i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse med ny regulering som åpner konkurransen for både børs, oppgjør og registrering av verdipapirer. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse, og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med andre konsern i Europa som har stordriftsfordeler, mindre detaljregulering og færre begrensninger. Dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren. Torsdag 19. mai utfordrer jeg finansministeren til en debatt om Oslo Børs i Stortinget. Jeg er nysgjerrig på hvilken strategi finansministeren har for å styrke Oslo Børs VPS i en tid der europeiske børser, clearingvirksomheter og oppgjørsmarkeder er i en kritisk fase.

Oslo Børs VPS er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter, kanskje særlig til små og mellomstore bedrifter. Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskapning og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur for det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med konkurrentene.

Børsens fusjonsbetingelser innebærer blant annet et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som for eksempel IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. I praksis kan for eksempel ikke VPS’ IT-avdeling drifte Oslo Clearings clearingsystem. Oslo Clearing måtte derfor etablere en egen IT-avdeling for å kunne starte med aksjeclearing for det norske markedet i 2010. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.

Konsernets tre konsesjonsselskaper er også underlagt tilsyn av disse forholdene. Slik det er i dag vil tilsynet delvis ha tilsyn med egne og departementets beslutninger, der de har trådt inn i styrets normale beslutningsrolle. Eksempelvis gjelder dette ansvaret for å holde en tilstrekkelig ansvarlig kapital i selskapet.

Oslo Børs VPS ba i august 2009 Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser. Børsen tok til orde for en likebehandling med andre børser og verdipapirkonsern i Europa, som er underlagt mindre detaljregulering og har færre begrensninger. Det ble sendt en fornyet henvendelse til departementet i januar 2011. Begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet. Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg inviterer statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom flere år uten å bli verken hørt eller kommentert, så er det etter Høyres syn svært kritikkverdig.

Det fusjonerte Oslo Børs VPS ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et relativt lite marked i europeisk sammenheng.

Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige verdipapirsentraler i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.

Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre ’nasjonale’ børs og verdipapirkonsern. Oslo Børs og Oslo Clearing har allerede vært konkurranseutsatt i flere år og ytterligere regulering kan ventes om kort tid, noe som åpner for fri konkurranse også innen VPS’ kjerneområder oppgjør og registrering av verdipapirer. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse.

Det er derfor et behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs sine rammebetingelser, noe som jeg ikke kan se å ha vært tilfelle i denne stortingsperioden.

Oslo Børs VPS har i dag en sterk stilling i sitt marked. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs. Utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette bedre enn de hittil har vært i stand til. Dette er myndighetenes ansvar.

Skilttull fra Statens Vegvesen

I Haugesunds Avis 12.04.11 fremkommer det at Statens vegvesen, region Vest, ikke har satt av penger til skilt langs riksveger og europaveger, hverken i 2010 eller 2011.

Flere reiselivsbedrifter fortviler og turister går glipp av flotte opplevelser og norsk reiseliv går glipp av inntekter. Til tross for enighet om skiltavtaler kommer ikke skilt opp og private får heller ikke mulighet til å forskuttere slike skilt.

Jeg har derfor utfordret statsråd Kleppa med et skriftlig spørsmål for å sørge for at bedrifter kan forskuttere skilt og eventuelt åpne opp for at de selv kan ta kostnaden.

Vegskilt finansieres enkelt i forbindelse med nye veger da dette inngår i total utbyggingskostnad. Det oppstår utfordringer knyttet til skilter etter hvert som ønskede virksomheter etablerer seg nær våre hovedveger.

For svært mange av dem er det viktig for eksistensen at det gir opplysninger til bilister at tilbud om mat, overnatting, opplevelser og servicetilbud finnes.

Dette er svært viktige steder for et godt norsk reiselivsprodukt og god distriktspolitikk. Derfor synes jeg det er underlig at staten ikke er mer løsningsorientert når det finnes lokale ønsker som er løst gjennom en skiltavtale, mens det er Vegdirektoratet som setter foten ned for at skiltet kan komme opp umiddelbart dersom private forskutterer kostnaden.

På prinsipielt grunnlag vil jeg også bemerke at det kan være grunn til en diskusjon om det er staten som skal ta kostnaden for å drive markedsføring via skilter for private bedrifter. Dersom private bedrifter selv kunne betalt for disse skiltene, men med en forutsetning av at Staten vegvesen godkjenner utforming, omfang, skrift og plassering ville slike skilt ikke gått ut over vedlikehold av vegene, slik Vegvesenet i dag hevder det gjør.

Mange vil derfor sette opp egne hjemmelagde skilt i mellomtiden som både ikke alltid passer i forhold til stedets flotte natur, men også kan settes opp på steder som kan medføre trafikkfarlige situasjoner.

Dersom Statens vegvesen hadde vært raskere med sin saksbehandling og ikke minst selve monteringsarbeidet, ville slike mellomløsninger vært unngått.

Jeg synes det er trist at flotte lokale bedrifter som Rullestad Aktiv Fritid, som driver med kafé, lefsebakeri, campingplass, butikk og guiding, må vente i årevis på noe som kunne vært fullført på en ukes arbeid med gode statlige rutiner.

Jeg ber på denne bakgrunn at statsråden sørger for at skiltet kommer på plass umiddelbart og at statsråden vurderer andre måter å finansiere slike veiskilt på.

Selve spørsmålet finner dere her; http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=50112

Svar er ventet å foreligge mandag eller tirsdag i uke 16, altså neste uke.

Opel Amera til Stortinget!

Jeg utfordret denne uken finansministeren om et stort problem som har dukket opp for Opel Ampera.

Opel Norge har søkt om avgiftsregistrering av Opel Ampera. Bilen er i hovedsak en el-bil, men med innebygd teknologi for bensindrevet aggregat slik at bilen kan ha rekkevidde på 500 km, mens batteridistanse er opp til 80 km. Toll- og avgiftsdirektoratet har konkludert med at bilen hverken er el-bil eller hybridbil og har avgiftsklassifisert den som en personbil. Flere bilfabrikanter vil lansere lignende biler og lanseringer er i fare. Vil statsråden endre regelverket slik at denne kategorien biler får ny avgift?

Opel Ampera har mulighet til å bli den første fullverdige familiebilen med elektrisk drift, ettersom den både har en størrelse, forventet sikkerhetsnivå og miljøutslipp som vil bidra til at slike biler blir hovedbil i familien fremfor en suppleringsbil for svært korte turer. Bilen har en rekkevidde på 40-80 km på batteri som kan lades i en vanlig stikkontakt. Når batterinivået synker, vil et bensindrevet aggregat starte opp for å forhindre at bilen stopper opp og kunne nå distanser opptil 500 km.

Bilen vil fungere uavhengig av ladestasjoner og de begrensninger mangel på infrastruktur for disse medfører over hele landet. Det er grunn til å tro at andre bilprodusenter også vil lansere lignende modeller i det norske markedet. Jeg viser til Norges målsetning om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken skal være 120 g/km innen 2012. Det er fortsatt et stykke til dette måles nås og det må tas et krafttak i samspill mellom myndigheter, bilimportører og bilkjøpere. Derfor mener jeg at avgiftspolitikken er godt egnet for å få til endringer i etterspørselen etter miljøvennlige biler.

Toll- og avgiftsdirektoratets (TAD) avgiftsklassifisering vil medføre enorme priskonsekvenser som vil slå ut for potensielle bilkjøpere. Hvis bilen hadde vært klassifisert som en vanlig el-bil, ville den kunne bli solgt for kr. 285.000,-. Hvis den hadde blitt klassifisert som en hybridbil ville den blitt solgt for kr. 384.000, mens med gjeldende klassifisering står den i fare for å bli solgt for kr. 450.000,-. Dette er altså samme bil, men med ulik definisjon som påvirker salgsmulighetene.

Ettersom dette er en biltype som er sterkt ønsket, både av myndigheter og forbrukere, bør norske myndigheter sørge for at lanseringen av disse bilmodellene ikke blir et miljøpolitisk mageplask hvor kun den øvre middelklassen har råd til bilen. Opel Ampera vil ha et forbruk på 0.14 liter bensin per mil basert på blandet kjøring (EU syklus), mens tilsvarende utslipp av CO2 vil være svært lave 33 g/km! Det er helt åpenbart for meg at slike biler med slike miljøresultater er nødvendige for at miljøutslipp fra biltrafikken skal reduseres drastisk. Det kan se ut som om den teknologiske utviklingen har løpt foran norske avgiftsmyndigheter, uten at regjeringen har justert klassifiseringene underveis.

Det fremkommer i brevet fra TAD til Opel Norge at teknologien ikke omfattes av ordlyden i noen av de gjeldende bestemmelsene, at det antas at lignende kjøretøy vil komme og at ingen av disse vil være dekket av ordlyden i stortingsvedtaket.

Norge bør være i forkant av utviklingen og ha et avgiftssystem som premierer slike biler fremfor vanlige personbiler.

Biltypen gir 0 utslipp på de første 60 km, og de fleste bilturene som tas er innenfor dette. Jeg synes på denne bakgrunn at statsråden må utarbeide et eget system for slike biler og også se på sammensetningen av engangsavgiften i forhold til vektkomponenten og samtidig se på årsavgiftsdifferensiering ala el-biler.

Mer selvstyre i strandsonen!

Regjeringen vedtok 25. mars nye retningslinjer for strandsonen. Landet er nå delt inn i tre områder og det er en forbedring for vår region, særlig for Sunnhordland. Regjeringen foreslo som kjent å plassere oss i samme kategori som Oslofjorden, men det er vi mange som har jobbet hardt for å unngå. Men Haugesund, Karmøy og Tysvær er likevel havnet i en streng kategori. Regjeringen mener nemlig at presset på arealer her hos oss er så stort at lokale myndigheter ikke selv kan få ansvaret til å si ja og nei til hus, hytter, naust og reiselivsanlegg.
 
De rødgrønne foreslo først et dramatisk inngrep i muligheten til å bygge på egne eiendommer i strandsonen. Deretter modererte de seg nå. Men det er likevel strengere enn vi har hatt det før. Likevel prøver de å fremstå som at Vestlandet har vunnet en seier. Det er som om en dommer dømmer en uskyldig til fengsel i 21 år, og beklager sin feil i ankesaken med å redusere straffen til 15 år. Men vedkommende er fortsatt uskyldig. Slik vil Haugesund, Karmøy og Tysvær, samt mange andre kommuner føle det nå. Det er uansett blitt vanskeligere å få til noe i strandsonen under denne regjeringen, enn det var for noen uker siden. Det sier egentlig det meste. Reglene ble nemlig iverksatt umiddelbart.
 
Høyre har som kjent andre løsninger. Vi vil avskaffe fylkesmannens muligheter til innsigelser mot godkjente reguleringsplaner i kommunene. Vi ønsker i tillegg å styrke privat eiendomsrett og gjøre det noe enklere enn i dag, og strengt tatt før også, å bygge hus, hytter, naust og båtplasser. Ja endatil reiselivsanlegg og campingplasser.
 
I de nye retningslinjene som er iverksatt med umiddelbar virkning gjelder byggeforbudet i 100-metersonen generelt hos oss. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og unngås i sentrale områder i våre kommuner. I tillegg har Fylkesmannen styrket sin innsigelsesmulighet både på kommuneplaner, reguleringsplaner og særlig dispensasjoner.
 
Allerede godkjente tomter innenfor 100-metersonen kan trekkes tilbake i kommuneplaner om de strider mot dagens nye retningslinjer. Regjeringen skriver” Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves”. Tenk det! Har du pustet lettet ut og kommet gjennom nåløyet før forrige uke? Ingen grunn til å slappe av. Hvor blir det av forutsigbarheten for grunneiere og utbyggere? Dette står altså i retningslinjene for Haugesund, Karmøy og Tysvær og det synes Høyre og jeg er ille.
 
Andre krav som listes opp gir også grunn til redusert optimisme i forhold til hva mange av oss ønsket og håpet i høringsprosessen. Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål. Dette gir svært store tolkningsmuligheter for Fylkesmannen og Miljøverndepartementet. Nye bygninger bør dessuten trekkes så langt unna sjøen som mulig og eventuelle påbygg skal vende bort fra sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Kommunene våre instrueres til å ha en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende i områder med press. Fortetting må være godkjent i kommuneplan og reguleringsplan. Fra en bolig- eller hyttedrøm oppstår til du kan flytte inn kan det gå svært mange år. I beste fall.
 
Selv om de nye retningslinjene er noe forbedret enn regjeringens opprinnelige utkast, så er det dessverre langt igjen. Høyre ønsker mer makt til kommunene, mindre makt til Fylkesmannen og Miljøverndepartementet og vi ønsker en større mulighet for grunneiere og utbyggere til å leve ut sin drøm på egen eiendom. Det må en ny regjering til før vi får endret dette.
 

Tre utfordringer til Stortinget om 1%-klubbene

I går sendte jeg følgende spørsmål til Storberget der jeg utfordret om tre ting

- flere stillinger til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt

- tiltakspakke for å styrke Politiet i kamp mot MC-kriminalitet

- et besøk til Haugesund for å se og bidra i kampen mot etablering av slike miljøer

Spørsmålet
I disse dager er justiskomiteen og mange ordførere i København for å sette seg inn i hvordan man kan stoppe utviklingen av enprosentklubbene i MC-miljøet. Opplegget er i regi av Kommunens Sentralforbund. I Haugesund har nå klubber underlagt Hells Angels og Outlaws svært nylig etablert seg. Politidistriktet har Norges nest laveste bemanning per innbygger. Hva vil justisministeren gjøre for å enten øke bemanningen fast eller for å sette politidistriktet i stand til å møte utfordringen med ekstra prosjektmidler?


Begrunnelse
Kommunene i regionen tar utfordringen på alvor både med et utstrakt samarbeid med politiet og utelivsbransjen.

I tillegg brukes plan- og bygningsloven for det den er verdt for å hindre etableringer. Samarbeid med skatte- og avgiftsmyndigheter, NAV og andre offentlige kontorer er også nødvendig for å bidra til at miljøet ikke får slå seg til ro og videreutvikle seg.

Justisministeren er godt kjent med at Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt får alt for lite stillinger etter alle måleparametere, og har landets nest laveste politidekning per innbygger.

Det danner et dårlig bakteppe når regionen skal samle seg til samfunnsdugnad mot etablering og utvikling av slike miljøer.

Enten må Politiet ta av allerede begrensede ressurser og dermed svekke den generelle kriminalitetsbekjempelsen, eller så må innsatsen bli mindre innen kampen mot organisert kriminalitet generelt sett og kamp mot etablering av enprosentklubbene spesielt.

Jeg håper derfor at justisministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges frem fredag 13. mai 2011 enten styrker politidistriktet gjennom økte stillinger eller kommer med en tiltakspakke som kan bistå politidistriktet til å ha en større offensiv mot miljøet.

Jeg forutsetter at justisministeren setter seg godt inn i utfordringene mange kommuner nå har, følger opp de signalene som kommer fra Københavnmøtet og gjør politiet i stand til å prioritere denne utfordringen, slik at det ikke går ut over andre politioppgaver.

Jeg vil også benytte anledningen til å invitere justisministeren til Haugesund hvor han kan få mulighet til raskt å se hvordan et lokalsamfunn prøver å få til en samfunnsdugnad mot kriminelle enprosentklubber. Da ville støtte fra Justisdepartementet vært et nyttig verktøy å ha med seg.

Hvorfor ja til datalagringsdirektivet?

Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det.