Nei til ny cruisebåt-avgift!

Arbeiderpartiet foreslår i dag nok en ny avgift. I dag er det en ny avgift på reiselivssatsningen.

Arbeiderpartiet foreslår, som en start, at alle som er passasjerer på en cruisebåt som kommer inn i norske fjorder og havner skal betale en avgift, i tillegg til allerede høye billettpriser og generelt høyt norsk kostnadsnivå.

Det er indrefileten av Norge de skal få se, og det skal de betale for, sier Arbeiderpartiets reiselivspolitiske talskvinne til NRK i dag.


Etter en uke med streik hvor cruisebåter har forlatt Norge så er jo dette litt av en oppfølger vi får fra Arbeiderpartiet.

Høyre synes det er positivt at flere rederier øker sin satsning på Norge. Dette gir rom for et bedre tilbud og utvikling av flere destinasjoner etter Høyres syn. Vi vet at cruisepassasjerer legger igjen mye penger når de går i land rundt om på norskekysten.

Jeg frykter at cruisetrafikken går drastisk ned med nok en ny norsk særavgift for reiselivet. Det vil ingen være tjent med hverken Norge, butikker, hoteller, busselskaper, havner eller statskassen.

For svært mange av de som velger cruise som sin ferie, så er ikke hotellferie et alternativ. Da går trafikken i stedet til andre land.

Cruisepassasjerene legger allerede igjen kr 2 milliarder i Norge årlig. Likevel ønsker de å bruke enda mer penger under sine besøk langs norskekysten. Det viser en rapport om næringen, utarbeidet på vegne av Nærings- og handelsdepartementet som konkluderer med stort potensial for denne typen reiseliv i Norge. Rett og slett fordi passasjerene bruker mindre penger i land enn de på forhånd har forventet, de er med på færre aktiviteter i land enn de på forhånd har forventet og for få aktører i reiselivsnæringen har satset særskilt mot denne kundegruppen.

Cruiseturister står for rundt 13 prosent av det totale forbruket utenlandske turister har i Norge. Cruise virksomhetenes totale bidrag til sysselsettingen er anslått til 1592 arbeidsplasser i sesongen og 1088 arbeidsplasser utenfor sesongen.  Ut over denne direkte effekt vil det være en indirekte effekt og som vil medføre en fordobling .

At norske priser er en del av forklaringen er nok svært sannynlig, men dette viser også det storepotensialet for de som vil utvikle tilbud på land som frister de som er om bord. Men at en ny norsk avgift skal bidra til dette, blir helt feil.

I Norge har antall havner som er involvert i mottagelse av cruiseskip nå økt til 35.  Høyre håper at dette vil øke i fremtiden. Og det ser ut til å kunne forsette fordi den årlige gjennomsnittsveksten i de siste årene har vært 11.5 %. Særig er det verdt å merke seg at besøket til små og mellomstore havner har steget sterkt. Antall små anløpshavner har øket fra 4 i 2006 til 16 i 2010. Dette viser at flere regioner melder seg på og utvikler gode regionale reiselivsprodukter.

Det er synd at Arbeiderpartiets ryggmargsrefleks alltid er skatte- og avgiftsøkninger når man skal prøve å være kreative. Høyre tror flere cruisepassasjerer gir økt inntekter til norske små- og mellomstore bedrifter på land og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge.

Passasjerer betaler allerede i dag avgifter til Norge i form av havneavgifter, samt avgifter til Kystverket på over 70 millioner og ytterligere 70 millioner i NOx-avgift. I tillegg til innkjøp.

Analysen som jeg bruker er laget på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartmentet (NHD) og utarbeidet av Grontmij / Carl Bro og anslår videre at de 1.7 million cruisebesøkende til norske havner brukte kr 468 millioner, noe som tilsvarte ganske lave gjennomsnittstall på kr. 273 per havn og en drøy tusenlapp i snitt per tur. Rapporten finner du her:

http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter2011/gjesteunders_cruise_februar2011.pdf

Utenlandske turister bør ikke hilses velkommen med en avgift, men med et smil, service, åpenhet, vennlighet og en grunderånd som gjør at turister åpner lommeboken og henter frem kredittkortene.

Samt at de kommer tilbake og anbefaler Norge som reisemål til andre når de kommer hjem igjen.

Derfor vil jeg fortsette på Stortinget

 
Tiden flyr, tenkte jeg. Igjen.

Denne gangen skyldes det at jeg fikk brev fra nominasjonskomiteen i Rogaland Høyre som nå har startet sitt arbeid for å sette sammen listen til neste stortingsvalg i 2013. Jeg har jo nettopp startet i mitt verv som stortingsrepresentant for regionen min, fylket mitt og partiet mitt. Tenkte jeg. Om litt over ett år er det valg igjen og jeg må altså bestemme meg for om jeg har lyst på en periode til. Svaret på det er ja og jeg vil fortelle litt hvorfor.

 
Jeg trives med å jobbe for Høyre. Jeg liker å jobbe for Rogaland. Jeg er stolt av å jobbe for Haugesundregionen. Jeg er privilegert som har fått tillit fra Høyre og velgerne i fire år og mener jeg har lært så mye at jeg vil kunne gjøre en enda bedre jobb i neste periode. Jeg ser at det er viktig at Høyre er representert fra hele landet og fra hele Rogaland. Jeg ser ukentlig at det er viktig at det er representanter fra Haugesundregionen på Stortinget. Uansett parti.
 

Jeg ser at det er mange saker som etter 2013 er viktige for vår region, vårt fylke og vår landsdel og som enda ikke har funnet sin løsning. E134 Haukelivegen trenger venner på Stortinget som kan kjempe for tunneler. Det er mye som kommer til å skje i helsepolitikken fremover, også innen Helse Fonna. Rogfast må ha byggestart i neste periode. Det må åpnes for leting etter olje og gass utenfor Lofoten. Det er viktig å ha en god skolepolitikk. Grunneiere som vil bygge mer i 100-metersonen og ellers på egne eiendommer må i større grad få lov til dette. Formueskatten som skaper store vansker for arbeidsplasser og norsk eierskap må fjernes. Skjemavelde for de som skaper arbeidsplasser for andre mennesker og skatteinntekter til staten må forenkles. Det er behov for et nytt fengsel i Haugesundregionen. Det er behov for moderne rammebetingelser for kraftkrevende industri, slik at produksjon kan beholdes og investeringer foretas. Jeg ser at det er behov for en sterk maritim næring i Norge og Stortinget trenger politikere som er ekte interessert i dette området.
 

Jeg har opplevd at mange enkeltmennesker, bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre kontakter meg for hjelp, råd og bistand i sin hverdagssituasjon. Rollen som ombudsmann for vår befolkning er viktig for meg som stortingsrepresentant. Aldri blir jeg mer oppmerksom på min rolle som folkevalgt som når folk åpner seg og trenger hjelp. I en kamp mot systemet. Det er viktig å ta seg tid til både store og små saker mener jeg. Da får jeg en større innsikt i hele bildet.

 
Jeg har etter hvert opparbeidet meg god erfaring etter snart fire år i finanskomiteen. Her er det svært mye som skjer. Jeg kjenner systemet, det politiske miljøet, kolleger i alle partier, departementene, regjeringsapparatet og i stadig større grad riksmediene.
 

Jeg får også lov av familien min under forutsetning at jeg fortsetter den gode trenden med å komme hjem så ofte som jeg kan og mer enn i begynnelsen. Skal jeg gjøre en god innsats er jeg nødt til å tilbringe så mye tid som mulig med familien min. Ellers rives jeg i hjel. Er derfor takknemlig for alle som inviterer meg på møter i regionen. Det er svært viktig å ha jevn og god kontakt med de som jeg representerer.
 

For noen av disse utfordringene jeg har nevnt trengs et sterkt Høyre og en ny regjering for å løse. For andre av disse utfordringene trengs det folk fra Haugesundregionen på Stortinget for å løse. Derfor ønsker jeg å fortsette for Høyre på Stortinget etter 2013. Jeg vil fortsette å jobbe for at jeg skal kunne være regionens mann på Tinget, slik jeg lovet i valgkampen i 2009. Og ingenting hadde vært bedre hvis jeg kunne gjøre det, mens Høyre sitter i regjering. Til det trenger jeg først tillit fra Høyres medlemmer i Rogaland. Deretter av velgerne i Rogaland. Jeg er klar til fornyet innsats i fire år til.

Minst!

Færre skjema, er Høyres tema!

Norske bedrifter bruker hvert år store ressurser på å etterleve offentlige krav og regler.

Nærings- og handelsdepartementet anslår selv at bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av offentlige krav og regler beløper seg til rundt 54 milliarder kroner årlig.

Denne administrative byrden svekker konkurransekraften til norsk næringsliv og en reduksjon av de administrative kostnader vil kunne frigjøre tid til viktig verdiskaping.

Etter syv år med rødgrønt styre er det på tide med borgerlig politikk som tenker mer på de som er omfattet av alle skjema, regler, rundskriv og kontrolltiltak.

Høyre vil få frem felles løsninger som kan realiseres ved borgerlig flertall i neste periode.

Det er derfor kjekt å bidra til en god stemning på borgerlig side som kan gjenspeiles i slike felles forslag vi klarte i Stortinget i dag synes jeg.

Regelrådet skal være et uavhengig rådgivende organ og kan gi råd og informasjon som kan fremme en kostnadseffektiv regel- og lovgivning. Regelrådet skal vurdere utformingen av forslag til nye regler og endringer i eksisterende regler som kan få betydning for bedriftenes administrative belastninger, konkurransefortrinn eller øvrige forhold. NHO har vært en av pådriverne for å innføre regelråd. Høyres finansfraksjon besøkte Sveriges Regelråd i mai i fjor og ble inspirert av det de hadde fått til der.

I dag krever oppbevaring av regnskapsinformasjon stor lagerkapasitet og påfører unødvendige kostnader for bedriften. Regnskapsmateriale må lagres i 10 år, men i praksis blir så gamle regnskap sjeldent brukt. Det foreslås derfor å redusere oppbevaringstiden til fem år.

Forbedret Altinn-løsning, forenklet lønnsrapportering og enklere statistikkrapportering, er noen av tiltakene for enklere rapportering for bedriftene.

Har du innspill til Høyre om enda flere gode forslag for å gjøre hverdagen bedre for de som skaper jobber og skatteinntekter for staten, så kontakt oss om tips på denne e-postadressen: politikk@hoyre.no

Her kan du lese alle de fire forslagene som ble fremmet for Stortinget i dag.

http://www.hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/Forenkling+med+borgerlige+fellesforslag.d25-TMtDM0Y.ips

Stordalstunnelen kan bygges i 2013 likevel

Etter fremleggelsen av utkast til Nasjonal transportplan fra fagetatene er det på ny medført usikkerhet for den viktige Stordalstunnelen i Etne kommune langs E134 Haukelivegen. Regjeringen bør være kjent med at Statens vegvesen har forberedt byggestart rundt sommeren 2013 og at en stortingsproposisjon kan være klar denne sesjonen. Jeg har derfor utfordret samferdelsminister Magnhild Meltveit Kleppa om hvordan hun vil sikre at Stordalstunnelen kan ha byggestart slik vegvesenet har planlagt.

Byggingen av Stordalstunnelen på E134 i Etne kommune var opprinnelig en del av bompengeprosjektet Teigland – Håland langs Åkrafjorden. Tunnelen var beregnet fullfinansiert og sluttført i perioden 1998 - 2001. På grunn av kostnadsøkning ble byggingen utsatt. Prosjektet er nå inne i gjeldende Nasjonal Transportplan 2010 - 2019, med bevilgning i perioden 2011 – 2013. 

Prioriteringen av prosjektet i NTP var betinget av at det ble lokal tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dette bør statsråden kjenne til at er på plass. I tillegg er også reguleringsplanen vedtatt i Etne kommune. Kleppa bør være like forbauset som meg over at et vegprosjekt med en bompengeandel på ca. 60 % og et prosjekt som ligger inne med byggestart neste år i gjeldene NTP er tatt ut av planen og attpåtil er avhengig av ekstra midler og fremdeles er utsatt i ytterligere minst seks år. 

Jeg forventer derfor at statsråden frem til juni 2013 styrer på grunnlag av gjeldende NTP hvor prosjektet faktisk er finansiert. 

Jeg forutsetter dermed også at statsråden i forbindelse med de pågående budsjettforhandlingene i regjeringen får på plass de statlige midlene som skal til for å få byggestart i henhold til planen i 2013. 

Avdelingssjef Astri Eide i Statens vegvesen region vest sier til lokalavisen Grannar den 29.02.12 at: ” Stortinget kan bestemme at Stordalstunnelen skal starte neste år dersom politikerne vil.” 

Det synes jeg var godt sagt og jeg ser frem til at statsråden bidrar til å legge frem saken for Stortinget så snart som mulig slik at byggestart kan skje innen ett års tid. 

Jeg vil også fremheve at det ikke må bli et vegbyggingsvakuum fra og med fremleggelsen av NTP den 29.02.12 og til Stortinget endelig har vedtatt planen i juni 2013. 

Det betyr med andre ord at statsråden må benytte seg av muligheten til å bygge mest mulig veg før den tid. 

Stordalstunnelen ligger derfor godt til rette for byggestart før NTP sluttbehandles ettersom finansieringen, planleggingen og rammeverket er på plass. 

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om samferdelsministerens vurdering og fremdriftsplan for ny Stordalstunnel i Etne kommune.

Ønsker regjeringen at bønder med samdrift skal gå konkurs?

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen kan sitte lengre med hendene i kryss. Dette har Høyre og jeg tatt opp med regjeringen siden sommeren 2011 og siden gjentatte ganger med både landbruksministeren og flere rødgrønne stortingsrepresentanter.

Alternativet til samdrift er ofte nedleggelser, svært urasjonell drift og ingen nyinvesteringer. I en næring som skriker etter nybygg, samarbeidsløsninger og større enheter.

I Norge er det ca 1.500 samdrifter i norsk landbruk. Dette er bønder som har slått sammen kvoter, beiter, maskiner, utstyr og arbeidskraft for å møte utfordringer gårdsdrift.

Flere er blitt overrasket over at lokale skattekontor ønsker å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift fordi driftsbygningen ansees å være utleieeiendom og dermed unntatt kravet om merverdiavgift. For bønder gjelder dette flere millioner kroner. Penger de selvsagt ikke har.

Dette antas å gjelde hundrevis av aktører og er blitt et helt uakseptabelt problem som regjeringen må løse straks.

Bygging og betaling av f.eks en driftsbygning i samdriftstilfellene vil ofte være å anse som det som skattemyndighetene kaller en innsatsfaktor i eksisterende avgiftspliktig virksomhet.

En etablering av samdrift gir fordelaktige virkninger for alle deltakere. F.eks. vil en deltaker som produserer grovfôr, få avsetning for graset i samdriften. Videre vil det faktum at melkekvoten tilhører den enkelte deltaker og ikke samdriften, kunne ha betydning; utnyttelsen av kvoten sammen med andres kvoter gir en fordelaktig drift – ikke bare i bedriftsøkonomisk målestokk.

Også for distriktene er dette en god og ønskelig utvikling, for å sikre bosetting, kulturlandskap, investeringer og arbeidsplasser i norsk jordbruk. De senere årene har Norges Bondelag fått en del henvendelser angående utleie av driftsbygning til (egen) samdrift.

Mange samdriftsdeltakere, og deres revisorer, har glemt, eller vært for sene med, å registrere seg etter forskrift nr 117.

En tilbakeføring alene på grunnlag av for sen registrering etter forskrift nr 117 er en overreaksjon etter Høyres syn. I praksis betyr dette at en stund etter at en driftsbygning er oppført og byggelånet konvertert, så kommer staten og tar tilbake hele momsrefusjonen på 25% som "alle" andre i bransjen får. Dette holder ikke og vil medføre at svært mange bønder vil gå konkurs de neste årene.

En driftsbygning er jo i høyeste grad relevant og i de fleste tilfeller en forutsetning for avgiftspliktig virksomhet.

Jeg er kjent med at Norges Bondelag mener denne saken er så viktig at man vurderer å støtte bønder økonomisk om de ønsker å gå til rettssak mot staten hvis noen av deres medlemmer får tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift i en utleiesak på en bygning de selv eier via samdriften.

Staten har tapt en god del viktige skatte- og avgiftssaker i rettssystemet de siste årene. Flere i Høyesterett. Det kan derfor være en fordel for alle involverte om finansministeren ber om en ny og politisk gjennomgang av Skattedirektoratets tolkning og rundskriv.

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

Rogfast og Haukeli-tunnelene skal på plass!

Dette er en svart dag for E39 Rogfast og E134 Haukelivegen på Vestlandet!

At Statens vegvesen ikke finner plass til de to tunnelene over Haukeli er oppsiktsvekkende og helt uakseptabelt.

NTP legger opp til at den første tunnelen kanskje kan ha byggestart mellom 2018 og 2023 dersom hele transportplanen for Norge økes med 45%!

Dette blir min viktigste kamp fremover! Tunnelene skal inn i nasjonal transportplan og mitt mål er byggestart for den første tunnelen over Haukeli rundt årsskiftet 2014/2015.

Nå maner jeg alle gode krefter i alle partier til felles innsats for E134 Haukelivegen og Rogfast!

Vi er i rute med alle planer og har gode argumenter for at denne strekningen løftes av regjering og Stortinget fremover til neste år når den skal sluttbehandles i Stortinget.

Når det gjelder Stordalstunnelen, så trodde jeg knapt mine ører når det nå foreslås minimum seks års utsettelse! Dette er en tunnel som hovedsakelig skal finansieres av bompenger og som er så godt planlagt at man kunne hatt byggestart til sommeren 2013. Regjeringen har utsatt denne flere ganger tidligere og jeg forventer derfor at regjeringen og Stortinget også setter denne opp med byggestart senest i 2014.

Jeg hadde ikke i min verste drøm forestilt meg at E134 Haukelivegen skulle bli så motarbeidet av transportetatene og jeg lover stor innsats for at Stortinget skal prioritere denne viktige vegstrekningen.

At Rogfast heller ikke får starte opp er nesten ikke til å tro!

Hele Vestlandet krever byggestart i 2015 og tunnelen vil i svært stor grad være bompengebetalt. Derfor er det sjokkerende at Rogfast ikke bare er tatt ut av planen, men faktisk ikke ligger inne under alternativet med 20% økning i planrammen en gang.

Dette er helt uakseptabelt og knapt til å tro. Dette er et uvirkelig forslag som aldri kan passere Stortinget.

Høyre vil jobbe for at Rogfast skal ha byggestart i 2015. Om det må regjeringsskifte til for å få det til gjenstår å se.

Er det for vanskelig å få hemmelig adresse?

Etter folkeregisterforskriften kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Mange nordmenn opplever trusler, uønskede besøk og innbrudd fordi det er vanskelig og byråkratisk å få hemmelig adresse. Adressen må selvsagt være tilgjengelig for offentlige myndigheter og eventuelle kreditorer.

Jeg har utfordret justisminister Grete Faremo om hvordan statsråden vil ivareta sikkerheten til privatpersoner ved å gjøre det lettere å få adressesperre ovenfor privatpersoner enn det er i dag.

Etter folkeregisterforskriften av 4. mars 1994 nr. 161 § 37 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Det er vanskelig å få adressesperre i Folkeregisteret, og vilkåret er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse». Her kreves det ofte en trusselvurdering fra politiet. Slik som samfunnet har utviklet seg med en rekke kriminelle individer og organisasjoner i Norge, samt at vi har en rekke kriminelle som forflytter seg over landegrensene for å begå kriminelle handlinger, er det blitt flere som har behov for adressesperre.

Ovennevnte regelverk gjør det vanskelig å beskytte seg mot at bopeladressene blir lett tilgjengelige på nettet. Man kan nå få bort bopeladressen fra telefonselskapenes sine register, men tidligere var også dette problematisk. Jeg ønsker økt oppmerksomhet for de som av ulike årsaker ikke ønsker navnet sitt bekjentgjort fra Folkeregisteret. Det kan være alt fra leger, barnevernsansatte, politifolk, profilerte mennesker, rike mennesker som profileres gjennom offentliggjorte skattelister som kan bli utsatt for angrep, represalier, hærverk og innbrudd.

Registrerer man et firma i Brønnøysundsregistrene kommer bopeladressen til styreleder opp på nettsøk. Brønnøysundregisteret sier at de ikke kan gjøre noe med det, da de innhenter bopeladresse fra Folkeregisteret. Dette bør statsråden se på. Slik som reglene nå er, må folk som etter en omstendelig prosess har fått sperret adresse i inntil ett år, søke på nytt igjen når tiden utløper. Dette krever at mange ansatte i byråkratiet bruker mye tid på saksbehandling som kunne vært unngått ved enklere prosedyrer og lengre varighet på sperretiden. Trusselvurdering fra politiet, og deretter saksbehandling hos Folkeregisteret tar mye ressurser.

Mange glemmer å søke om å fornye sperren når ettårsfristen er gått ut og da kan bli utsatt for uønskede hendelser. Hemmelig adresse vil selvsagt ikke løse problemet for veldig mange av dem det gjelder, men vil bidra positivt for økt trygghet for mange. Jeg er bekymret for at det er for enkelt å få ut offentlig informasjon om enkeltmennesker hvis man har tilgang til et fødselsnummer og navn. Det bør også opplyses bedre at oppføring i nettkataloger bør begrense seg til navn og telefonnumre.

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om at statsråden vurderer ulike måter å gjøre ordningen med adressesperre bedre kjent, at ordningen forenkles for både søker og offentlige etater, at dokumentasjonskravet lempes på, at tidsperioden økes betydelig, at man tar hensyn til at offentlige virksomheter og kreditorer kan nå vedkommende og at ordningen utvides til ikke bare å gjelde ved skade på liv, legeme eller helse.