Av: Arve Kambe, stortingsrepresentant, Høyre, medlem av Finanskomiteen
Forbrenningsavgiften må fjernes
I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.
For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.
Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.
På bakgrunn av dette har det blitt bygget en rekke anlegg for forbrenning av avfall i Norge. 11 anlegg er for tiden under bygging eller planlegging med leveranse til fjernvarme, mens tre anlegg er under bygging eller planlegging med leveranse av industridamp. Totalt er det foretatt seks til åtte milliarder kroner i private og offentlige investeringer. Myndighetene har klart ønsket og tilrettelagt for utbygging av fjernvarme. Mye av disse investeringene har derfor skjedd med statlig støtte. Av totalt 8 investerte milliarder har staten gjennom ENOVA gitt tilskudd på kr. 2 milliarder.
Da er det ironisk at forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.
Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.
Den særnorske forbrenningsavgiften er en vesentlig årsak til avfallslekkasjen til Sverige. Avgiften bidrar til at norske anlegg får dårligere konkurransevilkår enn det svenske anlegg har. Avgiften virker motsatt av statens store satsing på fornybar energi og fjernvarmeutbygging. Det er derfor nødvendig å fjerne avgiften for å sikre en videre vekst i fjernvarme, å oppfylle Regjeringens fornybarmål og å utnytte en viktig energiressurs.
Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall. Arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 20- 30.000 flere trailere må rulle på norske veger.
Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.
Det er viktig å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for at markedet skal bli intressert i å ta tunge investeringer som på sikt kan være lønnsomme og miljøriktige. For å skape interesse og få frem risikovilling kapital for store investeringer er det behov for stabilitet. Avfallsforbrenning og fjernvarme er begge deler typiske eksempler på slike investeringer, og den uklarhet som er rundt rammebetingelsene på dette området er derfor problematisk.
onsdag 30. desember 2009
mandag 14. desember 2009
Følg meg på Twitter fra i kveld!
kl. 18.00 skal jeg skoleres i å bruke twitter.
Så i kveld kan de som vil starte å følge meg.
Jeg har valgt følgende kreative navn på twitter: arvekambe
Så i kveld kan de som vil starte å følge meg.
Jeg har valgt følgende kreative navn på twitter: arvekambe
Høyre er best for skipsfarten
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Else-May Botten har i flere av landets regionaviser kommet med anklager om Høyres skipsfartspolitikk, som viser at hun ikke kjenner den maritime næringens behov godt nok.
Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til bosettingen i distriktene og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.
For å sikre næringens konkurransedyktighet og beholde maritim kompetanse i Norge mener Høyre at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Vi ønsker EU-medlemsskap fordi det vil være positivt for norske sjøfolk og rederier. Et vesentlig poeng som gjør at mange ikke flagger inn til Norge er den særnorske formueskatten. Høyre vil fjerne formueskatten for alle, både for pensjonister, småbedrifter og rederier. I tillegg støttet ikke Høyre regjeringens bakholdsangrep på rederiene som tok fra dem over 14 milliarder kroner over natten. Dette emnet pågår det nå to rettssaker på og har tappet rederiene for svært viktig egenkapital i de tider hele bransjen er inne i. Mange rederier er også familieeide og Høyre har foreslått å avvikle arveavgiften med virkning fra 1.1.2010.
På den annen side, har Høyre en annen nettolønnsordning enn regjeringen. Mens Venstre vil avskaffe hele ordningen, og Arbeiderpartiet kutter 3.5% i nettolønnsordningen i 2010, ønsker Høyre å sikre de nordmenn med offiserutdanning nettolønnsordning. I sum er Høyres politikk betydelig bedre for den maritime næringen. Høyre ønsker også oljeleting utenfor Lofoten som vil gi hele vår lokale leverandørindustri, inkludert rederiene, store oppdrag i utbygging, lete - og driftsfasen. I tillegg ønsker Høyre å heve avskrivningssatsene i vårt statsbudsjett for å bistå næringen og øke nyinvesteringene. Våre skipsverft langs kysten og eksportrettet industri er avhengig av en regjering som ikke fører en økonomisk politikk hvor det offentlige stikker av med alle pengene, og lar industrien betale med en økt kronekurs, økte lønninger og økt rente.
I de siste årene har man kommet et stykke på veg i den maritime politikken, men jeg er bekymret for fremtiden. Det som Botten ikke forteller leserne er at regjeringen og Arbeiderpartiet har engasjert konsulentselskapet Econ Pöyry til å vurdere nettolønnsordningen. Det vi alle vet er at når Arbeiderpartiet ber om evalueringer, så er det fordi de vil ha et faglig grunnlag for å kutte i neste omgang. Derfor blir det interessant å følge representanten Bottens ordbruk når neste års statsbudsjett legges frem.
Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til bosettingen i distriktene og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.
For å sikre næringens konkurransedyktighet og beholde maritim kompetanse i Norge mener Høyre at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Vi ønsker EU-medlemsskap fordi det vil være positivt for norske sjøfolk og rederier. Et vesentlig poeng som gjør at mange ikke flagger inn til Norge er den særnorske formueskatten. Høyre vil fjerne formueskatten for alle, både for pensjonister, småbedrifter og rederier. I tillegg støttet ikke Høyre regjeringens bakholdsangrep på rederiene som tok fra dem over 14 milliarder kroner over natten. Dette emnet pågår det nå to rettssaker på og har tappet rederiene for svært viktig egenkapital i de tider hele bransjen er inne i. Mange rederier er også familieeide og Høyre har foreslått å avvikle arveavgiften med virkning fra 1.1.2010.
På den annen side, har Høyre en annen nettolønnsordning enn regjeringen. Mens Venstre vil avskaffe hele ordningen, og Arbeiderpartiet kutter 3.5% i nettolønnsordningen i 2010, ønsker Høyre å sikre de nordmenn med offiserutdanning nettolønnsordning. I sum er Høyres politikk betydelig bedre for den maritime næringen. Høyre ønsker også oljeleting utenfor Lofoten som vil gi hele vår lokale leverandørindustri, inkludert rederiene, store oppdrag i utbygging, lete - og driftsfasen. I tillegg ønsker Høyre å heve avskrivningssatsene i vårt statsbudsjett for å bistå næringen og øke nyinvesteringene. Våre skipsverft langs kysten og eksportrettet industri er avhengig av en regjering som ikke fører en økonomisk politikk hvor det offentlige stikker av med alle pengene, og lar industrien betale med en økt kronekurs, økte lønninger og økt rente.
I de siste årene har man kommet et stykke på veg i den maritime politikken, men jeg er bekymret for fremtiden. Det som Botten ikke forteller leserne er at regjeringen og Arbeiderpartiet har engasjert konsulentselskapet Econ Pöyry til å vurdere nettolønnsordningen. Det vi alle vet er at når Arbeiderpartiet ber om evalueringer, så er det fordi de vil ha et faglig grunnlag for å kutte i neste omgang. Derfor blir det interessant å følge representanten Bottens ordbruk når neste års statsbudsjett legges frem.
mandag 7. desember 2009
Fra Brustad-bu på land til Solheim-bod i 100-meterssonen?
Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.
Før forskriften er endelig vedtatt, rapporteres det at ulike fylkesmenn praktiserer tolkninger av naust, kaier og brygger ulikt og at innstramninger allerede gjøres. I naustområder skal det ikke tillates kai eller brygge foran naustet. Fylkesmannen i Hordaland vil at vi skal slutte å bruke ordet naust og kalle det for en bod på inntil 30-40 m2.
På onsdag 9.12 må statsråden svare meg på dette spørsmålet i Stortingets spørretime:
Vil statsråden følge høringsuttalelsene fra vestlandets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning og mer lokalt selvstyre?
Jeg får to tilleggsspørsmål og skal presse på for at regjeringen gjør det enklere, ikke vanskeligere, å bo langs kysten.
Før forskriften er endelig vedtatt, rapporteres det at ulike fylkesmenn praktiserer tolkninger av naust, kaier og brygger ulikt og at innstramninger allerede gjøres. I naustområder skal det ikke tillates kai eller brygge foran naustet. Fylkesmannen i Hordaland vil at vi skal slutte å bruke ordet naust og kalle det for en bod på inntil 30-40 m2.
På onsdag 9.12 må statsråden svare meg på dette spørsmålet i Stortingets spørretime:
Vil statsråden følge høringsuttalelsene fra vestlandets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning og mer lokalt selvstyre?
Jeg får to tilleggsspørsmål og skal presse på for at regjeringen gjør det enklere, ikke vanskeligere, å bo langs kysten.
mandag 30. november 2009
Hvorfor eksportere søppel?
For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri.
I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009.
Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.
Høyre viser til at Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.
Forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.
Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.
Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.
Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall, arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 15.000 flere trailere må rulle på norske veger.
Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.
I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009.
Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.
Høyre viser til at Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.
Forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.
Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.
Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.
Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall, arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 15.000 flere trailere må rulle på norske veger.
Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.
torsdag 26. november 2009
"All makt på første rad i denne sal"
Stortingspresidenten benyttet anledningen under trontalen til å presisere at regjeringen er utgått av Stortinget.
Statsministeren sa i trontaledebatten at han håpet på et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den forrige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og svært dårlig samarbeid med Stortinget.
Etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett har det derfor vært forventet at Stortinget skulle få mulighet til å forbedre budsjettet underveis, både ved at regjeringen kunne støtte gode forslag fra opposisjonen, men også bidra til at regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle få noe å gjøre på i Stortinget. Det har ikke skjedd i det hele tatt, og er stikk i strid med Presidentens oppfordring til landets statsminister.
Johan Sverdrups ”All makt i denne sal” er blitt til, ”All makt på første rad i denne sal.” Men de har ikke stemmerett i denne sal, en av dem har ikke engang konstitusjonelt ansvar ovenfor Stortinget og mange melder forfall til Stortingets spørretime.
I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stoltenberg hver for seg har gitt oss et ”de-ja-vu” i forhold til den Hønsvaldske parlamentarisme fra 1961.
Parlamentarisk leder for Ap Nils Hønsvald sa den gang, (sitat fra Wikipedia):
«Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.»
Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til ”den Stoltenbergske parlamentarisme”
Statsministeren sa i trontaledebatten at han håpet på et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den forrige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og svært dårlig samarbeid med Stortinget.
Etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett har det derfor vært forventet at Stortinget skulle få mulighet til å forbedre budsjettet underveis, både ved at regjeringen kunne støtte gode forslag fra opposisjonen, men også bidra til at regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle få noe å gjøre på i Stortinget. Det har ikke skjedd i det hele tatt, og er stikk i strid med Presidentens oppfordring til landets statsminister.
Johan Sverdrups ”All makt i denne sal” er blitt til, ”All makt på første rad i denne sal.” Men de har ikke stemmerett i denne sal, en av dem har ikke engang konstitusjonelt ansvar ovenfor Stortinget og mange melder forfall til Stortingets spørretime.
I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stoltenberg hver for seg har gitt oss et ”de-ja-vu” i forhold til den Hønsvaldske parlamentarisme fra 1961.
Parlamentarisk leder for Ap Nils Hønsvald sa den gang, (sitat fra Wikipedia):
«Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.»
Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til ”den Stoltenbergske parlamentarisme”
tirsdag 13. oktober 2009
Innlegg i trontalen - mitt første innlegg i Stortinget
Ærede President,
Som helt ny stortingsrepresentant for Høyre, medlem i Finanskomiteen og Høyres avgiftspolitiske talsmann gleder jeg meg til å bidra med mitt i fire år.
Det vært Høyres politikk å bidra å legge forholdene til rette for etablering av norsk gassindustri. Utviklingen av bruk av gass i Norge, er en politisk ønsket utvikling.
Men så kom en rødgrønn regjering.
I statsbudsjettet er det innført CO2-avgift på gass med unntak for gass til annen bruk enn oppvarming. Avgiften skulle egentlig tre i kraft fra 1. juli 2007.
ESA har sagt at dette er konkurransevridende og regjeringen har ikke vært i stand til å skjære gjennom.
Men innføring av en CO2-avgift medfører at det den gode intensjon blir det godes fiende, fordi for mange blir det da billigere å gå tilbake til oljefyring, og færre skip vil konvertere fra tungolje til gass.
Uten avgift er gass konkurransedyktig med olje.
Av total norsk gassbruk blir ca 72 % levert til idsutri, 20 % til samferdsel (gassferjer og nye skip) , 8 % til tjenesteytende sektor. Bare ca 2 % går til oppvarming av boliger.
Derfor utgjør heller ikke gass noen stor trussel for fornybare energikilder.
Norsk gassindustri har etablert over 30 mottaksterminaler for naturgass over hele Norge I Haugesunds- og i Stavanger -regionene er det bygd ut ledningsbasert distribusjonsnett på til sammen ca. 600 km.
Det kan være tre prinsipielle utfall i behandlingen av avgiftsspørsmålet:
1. Ingen avgift på bruk av gass – dvs man går tilbake til situasjonen før avgift ble introdusert. Dette vil Høyre støtte.
2. Opprettholde avgiften på gass til oppvarming og innføre EUs minimumsavgift på annen bruk. Dette vil føre til utfordringer for ferjetrafikk, gartnerier, næringsmiddelproduksjon og den store miljøsatsningen i skipsfarten.
3. Innføre ”full” avgift på all bruk av gass, noe Høyre frykter blir resultatet dersom SV får for mye innflytelse på morgendagens statsbudsjett.
Høyre forventer at regjeringen nå rydder opp og fjerner usikkerheten for norsk gassbransje.
På sikt er det riktig med en CO2-avgift på gass, men så lenge økt bruk av gass gir redusert bruk av oljeprodukter bør rammebetingelsene for norsk gassindustri bedres og ikke forverres.
Som helt ny stortingsrepresentant for Høyre, medlem i Finanskomiteen og Høyres avgiftspolitiske talsmann gleder jeg meg til å bidra med mitt i fire år.
Det vært Høyres politikk å bidra å legge forholdene til rette for etablering av norsk gassindustri. Utviklingen av bruk av gass i Norge, er en politisk ønsket utvikling.
Men så kom en rødgrønn regjering.
I statsbudsjettet er det innført CO2-avgift på gass med unntak for gass til annen bruk enn oppvarming. Avgiften skulle egentlig tre i kraft fra 1. juli 2007.
ESA har sagt at dette er konkurransevridende og regjeringen har ikke vært i stand til å skjære gjennom.
Men innføring av en CO2-avgift medfører at det den gode intensjon blir det godes fiende, fordi for mange blir det da billigere å gå tilbake til oljefyring, og færre skip vil konvertere fra tungolje til gass.
Uten avgift er gass konkurransedyktig med olje.
Av total norsk gassbruk blir ca 72 % levert til idsutri, 20 % til samferdsel (gassferjer og nye skip) , 8 % til tjenesteytende sektor. Bare ca 2 % går til oppvarming av boliger.
Derfor utgjør heller ikke gass noen stor trussel for fornybare energikilder.
Norsk gassindustri har etablert over 30 mottaksterminaler for naturgass over hele Norge I Haugesunds- og i Stavanger -regionene er det bygd ut ledningsbasert distribusjonsnett på til sammen ca. 600 km.
Det kan være tre prinsipielle utfall i behandlingen av avgiftsspørsmålet:
1. Ingen avgift på bruk av gass – dvs man går tilbake til situasjonen før avgift ble introdusert. Dette vil Høyre støtte.
2. Opprettholde avgiften på gass til oppvarming og innføre EUs minimumsavgift på annen bruk. Dette vil føre til utfordringer for ferjetrafikk, gartnerier, næringsmiddelproduksjon og den store miljøsatsningen i skipsfarten.
3. Innføre ”full” avgift på all bruk av gass, noe Høyre frykter blir resultatet dersom SV får for mye innflytelse på morgendagens statsbudsjett.
Høyre forventer at regjeringen nå rydder opp og fjerner usikkerheten for norsk gassbransje.
På sikt er det riktig med en CO2-avgift på gass, men så lenge økt bruk av gass gir redusert bruk av oljeprodukter bør rammebetingelsene for norsk gassindustri bedres og ikke forverres.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
