Ønsker regjeringen at bønder med samdrift skal gå konkurs?

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen kan sitte lengre med hendene i kryss. Dette har Høyre og jeg tatt opp med regjeringen siden sommeren 2011 og siden gjentatte ganger med både landbruksministeren og flere rødgrønne stortingsrepresentanter.

Alternativet til samdrift er ofte nedleggelser, svært urasjonell drift og ingen nyinvesteringer. I en næring som skriker etter nybygg, samarbeidsløsninger og større enheter.

I Norge er det ca 1.500 samdrifter i norsk landbruk. Dette er bønder som har slått sammen kvoter, beiter, maskiner, utstyr og arbeidskraft for å møte utfordringer gårdsdrift.

Flere er blitt overrasket over at lokale skattekontor ønsker å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift fordi driftsbygningen ansees å være utleieeiendom og dermed unntatt kravet om merverdiavgift. For bønder gjelder dette flere millioner kroner. Penger de selvsagt ikke har.

Dette antas å gjelde hundrevis av aktører og er blitt et helt uakseptabelt problem som regjeringen må løse straks.

Bygging og betaling av f.eks en driftsbygning i samdriftstilfellene vil ofte være å anse som det som skattemyndighetene kaller en innsatsfaktor i eksisterende avgiftspliktig virksomhet.

En etablering av samdrift gir fordelaktige virkninger for alle deltakere. F.eks. vil en deltaker som produserer grovfôr, få avsetning for graset i samdriften. Videre vil det faktum at melkekvoten tilhører den enkelte deltaker og ikke samdriften, kunne ha betydning; utnyttelsen av kvoten sammen med andres kvoter gir en fordelaktig drift – ikke bare i bedriftsøkonomisk målestokk.

Også for distriktene er dette en god og ønskelig utvikling, for å sikre bosetting, kulturlandskap, investeringer og arbeidsplasser i norsk jordbruk. De senere årene har Norges Bondelag fått en del henvendelser angående utleie av driftsbygning til (egen) samdrift.

Mange samdriftsdeltakere, og deres revisorer, har glemt, eller vært for sene med, å registrere seg etter forskrift nr 117.

En tilbakeføring alene på grunnlag av for sen registrering etter forskrift nr 117 er en overreaksjon etter Høyres syn. I praksis betyr dette at en stund etter at en driftsbygning er oppført og byggelånet konvertert, så kommer staten og tar tilbake hele momsrefusjonen på 25% som "alle" andre i bransjen får. Dette holder ikke og vil medføre at svært mange bønder vil gå konkurs de neste årene.

En driftsbygning er jo i høyeste grad relevant og i de fleste tilfeller en forutsetning for avgiftspliktig virksomhet.

Jeg er kjent med at Norges Bondelag mener denne saken er så viktig at man vurderer å støtte bønder økonomisk om de ønsker å gå til rettssak mot staten hvis noen av deres medlemmer får tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift i en utleiesak på en bygning de selv eier via samdriften.

Staten har tapt en god del viktige skatte- og avgiftssaker i rettssystemet de siste årene. Flere i Høyesterett. Det kan derfor være en fordel for alle involverte om finansministeren ber om en ny og politisk gjennomgang av Skattedirektoratets tolkning og rundskriv.

Høyre ber regjeringen rydde opp og sørge for at alle bygninger i samdrift får momskompensasjon.

Rogfast og Haukeli-tunnelene skal på plass!

Dette er en svart dag for E39 Rogfast og E134 Haukelivegen på Vestlandet!

At Statens vegvesen ikke finner plass til de to tunnelene over Haukeli er oppsiktsvekkende og helt uakseptabelt.

NTP legger opp til at den første tunnelen kanskje kan ha byggestart mellom 2018 og 2023 dersom hele transportplanen for Norge økes med 45%!

Dette blir min viktigste kamp fremover! Tunnelene skal inn i nasjonal transportplan og mitt mål er byggestart for den første tunnelen over Haukeli rundt årsskiftet 2014/2015.

Nå maner jeg alle gode krefter i alle partier til felles innsats for E134 Haukelivegen og Rogfast!

Vi er i rute med alle planer og har gode argumenter for at denne strekningen løftes av regjering og Stortinget fremover til neste år når den skal sluttbehandles i Stortinget.

Når det gjelder Stordalstunnelen, så trodde jeg knapt mine ører når det nå foreslås minimum seks års utsettelse! Dette er en tunnel som hovedsakelig skal finansieres av bompenger og som er så godt planlagt at man kunne hatt byggestart til sommeren 2013. Regjeringen har utsatt denne flere ganger tidligere og jeg forventer derfor at regjeringen og Stortinget også setter denne opp med byggestart senest i 2014.

Jeg hadde ikke i min verste drøm forestilt meg at E134 Haukelivegen skulle bli så motarbeidet av transportetatene og jeg lover stor innsats for at Stortinget skal prioritere denne viktige vegstrekningen.

At Rogfast heller ikke får starte opp er nesten ikke til å tro!

Hele Vestlandet krever byggestart i 2015 og tunnelen vil i svært stor grad være bompengebetalt. Derfor er det sjokkerende at Rogfast ikke bare er tatt ut av planen, men faktisk ikke ligger inne under alternativet med 20% økning i planrammen en gang.

Dette er helt uakseptabelt og knapt til å tro. Dette er et uvirkelig forslag som aldri kan passere Stortinget.

Høyre vil jobbe for at Rogfast skal ha byggestart i 2015. Om det må regjeringsskifte til for å få det til gjenstår å se.

Er det for vanskelig å få hemmelig adresse?

Etter folkeregisterforskriften kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Mange nordmenn opplever trusler, uønskede besøk og innbrudd fordi det er vanskelig og byråkratisk å få hemmelig adresse. Adressen må selvsagt være tilgjengelig for offentlige myndigheter og eventuelle kreditorer.

Jeg har utfordret justisminister Grete Faremo om hvordan statsråden vil ivareta sikkerheten til privatpersoner ved å gjøre det lettere å få adressesperre ovenfor privatpersoner enn det er i dag.

Etter folkeregisterforskriften av 4. mars 1994 nr. 161 § 37 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Det er vanskelig å få adressesperre i Folkeregisteret, og vilkåret er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse». Her kreves det ofte en trusselvurdering fra politiet. Slik som samfunnet har utviklet seg med en rekke kriminelle individer og organisasjoner i Norge, samt at vi har en rekke kriminelle som forflytter seg over landegrensene for å begå kriminelle handlinger, er det blitt flere som har behov for adressesperre.

Ovennevnte regelverk gjør det vanskelig å beskytte seg mot at bopeladressene blir lett tilgjengelige på nettet. Man kan nå få bort bopeladressen fra telefonselskapenes sine register, men tidligere var også dette problematisk. Jeg ønsker økt oppmerksomhet for de som av ulike årsaker ikke ønsker navnet sitt bekjentgjort fra Folkeregisteret. Det kan være alt fra leger, barnevernsansatte, politifolk, profilerte mennesker, rike mennesker som profileres gjennom offentliggjorte skattelister som kan bli utsatt for angrep, represalier, hærverk og innbrudd.

Registrerer man et firma i Brønnøysundsregistrene kommer bopeladressen til styreleder opp på nettsøk. Brønnøysundregisteret sier at de ikke kan gjøre noe med det, da de innhenter bopeladresse fra Folkeregisteret. Dette bør statsråden se på. Slik som reglene nå er, må folk som etter en omstendelig prosess har fått sperret adresse i inntil ett år, søke på nytt igjen når tiden utløper. Dette krever at mange ansatte i byråkratiet bruker mye tid på saksbehandling som kunne vært unngått ved enklere prosedyrer og lengre varighet på sperretiden. Trusselvurdering fra politiet, og deretter saksbehandling hos Folkeregisteret tar mye ressurser.

Mange glemmer å søke om å fornye sperren når ettårsfristen er gått ut og da kan bli utsatt for uønskede hendelser. Hemmelig adresse vil selvsagt ikke løse problemet for veldig mange av dem det gjelder, men vil bidra positivt for økt trygghet for mange. Jeg er bekymret for at det er for enkelt å få ut offentlig informasjon om enkeltmennesker hvis man har tilgang til et fødselsnummer og navn. Det bør også opplyses bedre at oppføring i nettkataloger bør begrense seg til navn og telefonnumre.

Jeg ber derfor på denne bakgrunn om at statsråden vurderer ulike måter å gjøre ordningen med adressesperre bedre kjent, at ordningen forenkles for både søker og offentlige etater, at dokumentasjonskravet lempes på, at tidsperioden økes betydelig, at man tar hensyn til at offentlige virksomheter og kreditorer kan nå vedkommende og at ordningen utvides til ikke bare å gjelde ved skade på liv, legeme eller helse.

Derfor må formueskatten bort

Formueskatten skal bort
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet er i en kronikk i Haugesunds Avis den 19. januar kritisk til at Høyre vil fjerne den uheldige formueskatten. Høyre er tilhengere av et skattesystem hvor vi skal betale skatt etter evne, selv om vi selvsagt kan være uenig om prosentsatser. Har man høy inntekt, skal det også betales en høyere prosentsats enn skattytere med lavere inntekt, fordi man da har råd til å bidra litt mer til fellesskapet og fordi man har penger til å betale skatten.
 
Formuesskatten er blitt en særnorsk skatt på arbeidsplasser eiet av nordmenn. Når bedrifter selges, enten fra Orkla, LO eller andre eiere, ser vi at det ikke finnes et norsk eiermiljø som har muskler til å kjøpe levedyktige norske bedrifter. Resultatet blir at norske bedrifter havner på utenlandske hender. De utenlandske eierne er ikke like avhengige av å tappe bedriften for utbytte hvert år, ettersom utenlandske eiere av norske selskaper ikke betaler formuesskatt. Ironisk nok kan det være mer positivt for bedriften å ha utenlandske eiere. Men det er ikke vanskelig å forstå at det for mange lokalsamfunn og staten er mer positivt for norsk næringsutvikling om norske bedrifter kan fortsette å ha norske eiere. Da mener vi i Høyre at vi ikke kan ha et skattesystem som motarbeider norsk eierskap.
 
Mange av dem som betaler formuesskatt er i en situasjon at de har lavere inntekt enn det de må betale i formueskatt. De har bygget opp en bedrift, og ofte overført overskuddet tilbake i bedriften for å få råd til maskiner, teknologi, råvarer og annet som er nødvendig for å drive verdiskaping. I venstresidens øyne er traktorer, frysebokser, maskiner, butikkinnredninger og lageret av usolgte varer en stor formue som må skattlegges med formueskatt. Høyre vet at det betyr at bedriften må tappes for kapital gjennom utbytter. I tillegg er det slik at man betaler formueskatt selv om bedriften går med underskudd! Da må man tappe egenkapitalen som i stedet kunne vært brukt som egenkapital for nye investeringer, og dermed enda flere arbeidsplasser.
 
Enda verre er det for grundere som har gjennomført en vellykket utvikling av en ny industriprosess. Da må man investere i produksjonsutstyr. En slik investering skjer før produksjonen kan starte og bedrifter kan få inntekt. Men skattbar formuesverdi i bedriften øker i takt med investeringene, slik at formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått inntekter. Høyres påstand er derfor at færre bedrifter blir skapt, færre blir videreutviklet og flere blir solgt ut av landet grunnet formueskatten. Høyre vil ha mer satsning på privat næringsliv fordi nasjonen trenger vekst i denne næringen i fremtiden.
 
Mesteparten av utbyttet som bedriftseieren tar ut til å betale formuesskatt, går til Oslo. Lokalsamfunnene blir dermed tappet for kapital, og det går ut over investeringene i gode lokalmiljø. Høyre vet at lokale eiere er mer villige til å investere lokalt enn en eier som sitter i Oslo eller i København. Ville noen investert hundrevis av millioner i arbeidsplasser på Åmsosen i Nedre Vats, om det ikke var for at Jakob Hatteland kommer derfra?
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet velger i sitt innlegg å se helt bort fra behovet for å ha et konkurransekraftig næringsliv som kan skape verdier i samfunnet. For henne blir skatten et spørsmål om fordeling, og å ”ta de rike”. Men formuesskatten er ikke først og fremst et problem for Stein Erik Hagen og Petter Stordalen, men for gründere, småbedriftseiere og deres ansatte. Det kan virke som om denne skatten blir et mål i seg selv for venstresiden. Høyre vil starte arbeidet med å fjerne formueskatten dersom vi får tillit av velgerne til å sitte i regjering i 2013.

Bedre informasjon om kolonnekjøring

Årets vinter har medført jevnlige kolonnekjøringer over de fleste fjellovergangene mellom Vestlandet og Østlandet. Statens vegvesen har innført nye regler for kolonnekjøring og gir god informasjon om hvordan man bør forberede seg. Mange er likevel svært misfornøyd med manglende informasjon om forventet ventetid, antall biler per kolonne og antatt tidsbruk mellom kolonnene. Dagens teknologi gjør det mulig med mer detaljert informasjon. Jeg har derfor utfordret samferdelsministeren om det er vilje til å forbedre informasjonen til bilister som står fast i kolonner.

Været på fjellet er ustabilt og værhardt. Det får konsekvenser for både persontransport og godstransport. På mange fjelloverganger er det svært ofte vanlig med kolonnekjøring. På E-134 Haukelivegen er det ofte kolonnekjøring og statsråden har derfor en gylden mulighet til å redusere denne type kjøring ved å legge inn de to planlagte tunnelene mellom Røldal og Vågslid når Nasjonal transportplan legges frem 29. februar. Da vil man få en mer vintersikker og driftssikker veg, i tillegg til redusert veilengde, reduserte stigninger, innspart kjøretid og lavere miljøutslipp.

De fleste som skal kjøre over fjellet i dag oppdaterer seg på værmeldinger på forhånd og underveis via internett på mobil og nettbrett. I tillegg følger folk de gode rådene som ligger på Statens vegvesen sine hjemmesider om full tank på bilen, varme klær, sko, mat og drikke, tepper og enkelt utstyr. Dessuten har Statens vegvesen gode og hyppige oppdateringer om bl.a. vær, vind, snø og is samt status om vegen er åpen, stengt eller har kolonnekjøring.

Derfor opplever mange bilister i kolonnekjøring det som svært spesielt at man i praksis får ingen informasjon når man faktisk står og venter på å få kjøre videre i kolonnene. Jeg har forståelse for at været skifter raskt og ustabilt på fjellovergangene. Kolonnekjøring kan også være svært forskjellig. Alt fra null sikt og 10 biler i kolonnen, til at det kjøres kolonne for kun å ha trafikk i en retning og da tar de med seg hele køen. Men det burde være rimelig enkelt å legge ut informasjon på de samme sidene om hvor lenge man forventer at kolonnekjøringen skal pågå, hvor mange biler man regner med å ha med i hver kolonne, anslag på hvor mange biler som står i kolonnen og eventuelt annen oppdatering.

Bedre informasjon vil gjøre situasjonen for de ventende betydelig bedre. For en småbarnsfamilie er det av stor betydning om ventetiden er en time eller åtte timer. Men dette vet man svært sjelden i dag. Tilsvarende er det viktig også for andre enten de skal i private oppdrag eller frakter gods over fjellet. Bedre informasjon kan også føre til at flere utsetter turen, snur i god tid eller finner alternativ reiserute eller reisemåte.

Flere fjelloverganger har i år opplevd at biler enten kjører ut av kolonner eller selv kjører forbi køene, tar opp bommer og kjører på rødt lys og alene mot kjøreretningen. Bedre informasjon kan dermed også være forebyggende, samt redusere antall henvendelser på Vegmeldingstjenestens telefonnummer 175. Man gir også informasjon via NRK radio og tekst-tv, men svært sjelden annen og mer detaljert informasjon slik mange har behov for.

Mange opplever at man med alle teknologiske muligheter som finnes i 2012 så er det overraskende og irriterende at man ikke får bedre informasjon, selv om de fleste vet at den informasjonen selvsagt ikke kan være helt garantert korrekt. Mange får i dag uoffisielle og subjektive oppdateringer via Facebook og Twitter, mens de står i kø. Dette kunne kanskje være gode og supplerende informasjonskanaler for Statens vegvesen i slike situasjoner, i tillegg til mer detaljinformasjon på hjemmesidene.

Jeg håper derfor statsråden vil bidra til at informasjonsarbeidet i forbindelse med kolonnekjøringer styrkes i fremtiden.

Alle skal med i arveavgiften

Det er viktig at statsministeren holder seg til de samme reglene som han har innført for andre.

Beregning av salgsverdi for hytteeiendommer er komplisert og fører til mye advokatmat og byråkrati hos skattemyndighetene. Mange har ikke råd til å overta tilsvarende familiehytter som Stoltenberg nå arver.

Jeg har ikke grunnlag for å vite om rett takst, men registrerer faglig uenighet for hytteeiendommen i Hvaler. Men statsministereren må være sikker på at hans takst ikke er satt for å unngå arveavgift, men forholde seg slik som han mener andre innbyggere skal gjøre.

Høyre vil fjerne hele arveavgiften.

Det vil løse slike situasjoner og fjerne all tolkning.

På tide med debatt om rollene som markedsregulator?

Det er bred enighet om at Tine har sviktet sin jobb som markedsregulator i 2011 ettersom smørmangelen er vedvarende. Tine har ikke økt kvotene for melkebøndene, ikke bedt om økt import eller brukt overproduksjonsavgiften / omsetningsavgift som virkemiddel før det var for sent.
 
I 2011 opplever vi tomme butikkhyller for et hverdagsprodukt som smør. Tine er suverent største aktør og har monopol på rollen som markedsregulator.
 
Regjeringen har nettopp lagt frem landbruksmeldingen hvor både importvern og landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator gjennom Tine, Nortura og Prior nevnes som viktige virkemidler i landbrukspolitikken.
 
Norske forbrukere betaler høyere matpris enn de kunne dersom det hadde vært lavere tollsatser. At Norge likevel, med blant annet Høyres støtte, har ønsket dette har vært begrunnet med mål om landbruk i hele landet, høy matvarekvalitet, matvaresikkerhet, distriktspolitikk, kortreist mat og selvberging.
 
Derfor er det svært viktig at de som har fått rollen som markedsregulator klarer å balansere produsentens interesser og forbrukernes interesser.
 
Det er helt åpenbart at det denne høsten er avdekket svakheter ved ordningen som markedsregulator. Likeså har Statens landbruksforvaltning som er delegert myndigheten til å justere tollsatsene heller ikke gjort vedtak på et tidligere tidspunkt. Det er også klart at Landbruksdepartementet har sittet taust og helt rolig observert utviklingen uten politiske initiativ.
 
Denne rollefordelingen hvor alle aktører har ventet på hverandre har etter mitt syn resultert i dagens situasjon og åpner opp for en debatt om vi har gode nok systemer til å få hele markedet til å fungere.
 
Landbrukssamvirket er best tjent med at innbyggerne har tillit til at de forvalter sin makt til beste for alle når de utøver den på vegne av alle.
 
Forutsetningen for dagens markedsreguleringssystem er beskyttelse av det norske matvaremarkedet gjennom et effektivt og forutsigbart importvern. I dag bygger importvernet på høye tollsatser.
 
Rollen som markedsregulator pålegger også Tine å motta melk fra alle melkeprodusentene i landet. Dette gjelder også de som leverer til andre meieriaktører når disse har overskudd av melk fra sine leverandører. Dette understreker at markedsordningen skal sikre produsentene avsetning på melken. Samtidig innebærer forsyningsplikten at Tine som markedsregulator har plikt til å forsyne andre meieriaktører med melkeråvaren til samme pris som Tines industrivirksomhet betaler for den.
 
Tine opplyser på sine hjemmesider at markedsreguleringen kostet i 2010 rundt 150 millioner kroner, eller ca 10 øre pr. liter fordelt på all melk. Om lag 2/3 av kostnadene er knyttet til ulike reguleringstiltak, mens resten er kostnader i forbindelse med ulike faglige tiltak, opplysningsvirksomhet og skolemelkordningen.
 
Alle eksempler som Tine nevner på sine hjemmesider om rollen som markedsregulator omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.
 
Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår. Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.
 
Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.
 
Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen. Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Smørmangelen vitner om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse.
 
Jeg mener derfor at vi bør diskutere om vi er tjent med at de største produsentene også er markedsregulatorer. Dersom vi skal beholde disse ordningene må vi sikre at vi har bedre systemer enn i dagens ordning. Tomme butikkhyller er et signal fra markedet. I Høyre tar vi signaler på alvor.