Smørmangel kan enkelt unngås

Norske forbrukere har i flere uker vært vantro til at det ikke er mulig å få kjøpt smør i norske butikker i 2011.

Tine skylder på økt etterspørsel og lavere produksjon fordi været og foret har vært for dårlig. Dette er noe man har visst om lenge før butikkhyller ble tomme og lagre tømt.

I dag er tollsatsene ca 400% toll på melk og importører opplever innkjøpspriser på over kr. 25,- per kilo for smør. Jeg mener landbruksministeren burde utfordret Tine og Statens landbruksforvaltning får å umiddelbart redusere tollsatsene slik at forbrukerne får tilgang til smør til vanlig pris.

Det er kanskje betegnende for situasjonen å lese hva Tine selv skriver om sine oppgaver som markedsregulator når det er behovet for reguleringstiltak når det er ubalanse mellom tilgangen på melk og etterspørselen. Alle eksempler fra markedsregulatoren selv omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.

Tine har åpenbart gjort en for dårlig vurdering av markedssituasjonen og hatt dårlig kontakt med forbrukere, grossister og butikker som melder om tomme hyller og frustrerte kunder.

Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår.

Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.

Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.

Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen.

Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Og når regjeringen heller ikke er villig til å iverksette tiltak så vitner smørmangelen om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse fra utenlandske produsenter.

Jeg registrerer at Tine i går har sendt ut en pressemelding der de trekker tilbake påstandene om at situasjonen vil normalisere seg frem mot jul og at alle som vil ha julebakst og annen matlaging derfor kunne slappe av.

Nå resignerer altså Tine og ber om at tollsatsene reduseres for smør for alle aktører frem mot nyttår, slik at det kan importeres utenlandsk smør for å dekke markedsbehovet. I forrige uken påstod Tine at de hadde full kontroll og at smør ville snart være tilbake i butikkhyllene.

Høyre forutsetter derfor at statsråden og Statens landbruksforvaltning umiddelbart følger opp med å redusere og/eller fjerne toll på smørprodukter.

Kjære, Knut Storberget!

Du bør være svært godt orientert om at svært mange poliitdistrikt i landet har kjempemangel på politifolk.

Det går ut over sikkerheten hver dag. At du da skal gjøre andre lokalsamfunn mindre trygge for å hjelpe Oslo, vil skape flere problemer enn de du løser.

Flere politifolk er en løsning. Samarbeid med kommune, utebransje, voksne, frivillige, media, lysbruk, kollektivtrafikk, taxi og mer oppmerksomhet er andre løsninger.

Du er justisminister for hele Norge, Knut Storberget.

Flere har påpekt at det er færre politistillinger i gatene enn tidligere.

Flere har påpekt at mange politistudenter ikke vil få jobb etter endt utdanning.

Flere har påpekt at politistillinger står ubesatt fordi regjeringen mener andre forhold i politidsitriktene skal prioriteres.

Høyre har påpekt at du kan benytte deg av Politireserven. Den brukes nesten aldri. Kanskje det er en god ide å bruke den nå? Politireserven er en reservestyrke i Politiet som består av mannskaper som har fullført militær førstegangstjeneste og som deretter utfører plikttjeneste i Politireserven resten av tjenestetiden.

Politireserven kan kun besluttes brukt av Kongen i Statsråd, altså regjeringen som du er en del av. Den kan brukes ved hel eller delvis mobilisering, for å avverge eller bergrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker, samt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det.

Å "oppretteholde samfunnsorden" passer vel bra i denne saken og er en bedre løsning enn å overføre f.eks 100 politifolk fra andre deler av landet?

En bedre losordning og styrket sjøtransport

I dag har jeg hatt interpellasjon i Stortinget i forbindelse med utfordringene som mange i den maritime næringen har rundt de nye reglene for los og farledsbevis.

Selve interpellasjonen finner du her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=51006

¨
Jeg legger derfor ut hele innlegget mitt her på bloggen min.

President,
Jeg vil begynne med et sitat.

- ”Lostjenesten burde ha som formål å være et positivt bidrag til sjøtransporten. Dessverre anses systemet i mange tilfeller å være en hemsko for moderne, effektiv og rasjonell utnyttelse av sjøtransport og bidrar til å gi et dårligere og dyrere transporttilbud for norsk næringsliv som hovedbruker av sjøtransport i Norge!” sier styreleder i Gruppe for Short Sea Nils Magne Fjereide i Norges Rederiforbund.
Jeg leverte inn denne interpellasjonen i begynnelsen av juli 2011 og statsråden har derfor hatt uvanlig lang og god tid til å tenke seg om før hun kommer til Stortinget, President.

Jeg registrerer at hun for nøyaktig en uke siden i praksis svarer opp store deler av det jeg ønsket å oppnå med min interpellasjon. Flere forhold tilsier at det nå bør foretas en helhetlig gjennomgang av lostjenesten. Statsråden har derfor besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg med representanter fra ulike aktører. Det er bra, president og statsråden fortjener ros for det. Særlig fordi hun i april i år anbefalte Stortinget å si nei til Høyre og Frps forslag om: ”Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.”

I dag er alle skip over 70 meter pålagt kystlos. Sjøtransporten betaler en halv milliard kroner for lostjenesten, og denne tjenesten er fullt ut brukerbetalt.

Den nye losforskriften har vært gjeldende siden 1. januar 2011. Rederinæringen har flere ganger rapportert om forverrede vilkår for seilaser med farledsbevis til tross for mål om en forenklet prosess. Flere aktører hevder at vansker med å få utstedt farledsbevis og stadige endringer i reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men for å sikre arbeidsplasser til loser. Ordningen er også 100 pst. brukerbetalt, noe som kan resultere i feil ressursbruk. Lostjenesten er svært viktig for Norge, det er over ti år siden tjenesten ble evaluert. Dette er en periode hvor skipsførere og navigatører har både fått bedre utdanning, strengere krav og skipene flere tekniske hjelpemidler. Rederiforbundet mener at farledsbevis og los må likestilles og kritiserer saksbehandlingen knyttet til vilkårene for farledsbevis.

Formålet med min interpellasjon i dag, President er en debatt med statsråden for å legge til rette for økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt i forbindelse med varslet gjennomgang. Regjeringen har rett og slett gjort en for dårlig jobb med det regelverket som ble gjort gjeldende fra 2011. og det manglet slett ikke på advarsler, president. Det er bare å lese de svært skarpe høringsuttalelsene som kom under selve prosessen.

Utfordringen nå er at regjeringen i praksis kan stå ovenfor et handlingsvakuum i to år for lostjenesten, fordi NOU skal få ett år på seg til å legge frem sin rapport, som deretter skal ut på høring og behandling i departementet og da er vi fort forbi neste stortingsvalg før Stortinget kan ta stilling til forslagene. President, jeg mener derfor at regjeringen må være aktive i de neste to årene. Problemene som næringen beskriver forsvinner ikke fordi noen mennesker skal sitte i et utredningsutvalg. De må fortsatt løses underveis.

Losplikten er regulert i lospliktforskriften. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann denne plikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy samt at visse fartøy er unntatt. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte en navigatør med farledsbevis. Farledsbeviset er et dokument som viser at skipsfører eller navigatør om bord er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset er geografisk avgrenset, og gjelder for et eller flere skip.

Fra nyttår ble den nye losforskriften gjeldende. Forskriften skulle øke andelen skip som kunne føres med farledsbevis. Det nye regelverket har sammen med en uløst lønnskonflikt mellom Kystverket og losene ført til store ulemper for seilinger på kysten og at de politiske målsettingene om flere farledsbevisseilaser ikke har blitt oppfylt. Flere rederier sier at lokale lengdebegrensninger på skipene settes tilfeldig og dermed får man lokale variasjoner som bidrar til en helt annen retning enn innføringen av farledsbeviser skulle tilsi og føre til.

President, dette handler mye om logistikken til norsk næringsliv. Høy navigasjonssikkerhet er viktig. Lostjenesten er et virkemiddel til å opprettholde høy navigasjonssikkerhet, sammen med en rekke andre tiltak for sjøsikkerhet. Endringer i Lostjenesten er altså ikke et spørsmål om nivået på sikkerhet til sjøs, men heller et spørsmål om hvordan vi kan ivareta sikkerheten på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte og samtidig fremme den politiske målsetting om å få last fra vei til sjø.

Hele losordningen må vurderes opp mot den enorme utvikling som i de senere årene har skjedd innen navigasjonssikkerhet, både innen utdanning og trening av offiserer og teknisk utvikling. Sjøtrafikksentraler og forbedring av fyr og merkesystem er også viktige når behovet for lostjenesten skal vurderes.

Brukerne av los og sjøtrafikksentralene betaler 640 millioner kroner for dette per år. I Norge har vi fem trafikksentraler som overvåker og guider trafikk i et avgrenset område som dekker skipstrafikken langs hele norskekysten: Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Vardø.
Gode tverrpolitiske intensjoner om å få mer gods over på sjø er til nå ikke godt nok fulgt opp med konkrete tiltak. Høyre mener det er behov for en helhetlig strategi med konkrete virkemidler for å få mer gods over på sjø. Det er viktig å gjøre en full gjennomgang av virkemidlene for nærskipsfarten med tanke på å legge til rette for å få mer gods over fra land til sjø, slik Høyre flere ganger har tatt til orde for i Stortinget, både alene og sammen med andre partier, President.

President, høy sikkerhet til sjøs er svært viktig og Høyre mener lostjenesten er viktig for sikkerheten.

Det har i lang tid vært misnøye fra brukerne og betalerne av lostjenesten, både at prisen er for høy, kravene for mange og ventetider er i blant for lange. Mange opplever at losene skyver losinstituttet foran seg i en profesjonskamp for å sikre egne arbeidsplasser, til tross for at utviklingen de siste årene viser bedre skip, bedre digitale verktøy, kart og hjelpemidler på broen og bedre utdannede offiserer.

I Sunmørsposten kunne vi 1. juli i år lese at Kystverket og losvesenet ikke lengre kunne levere bekreftede bestillinger fra cruiseskip som skulle inn i norske fjorder. Dette medførte forsinkede atkomster, kanselleringer av anløp og økonomiske tap for både rederier og næringsdrivende i reiselivsnæringen på land. European Cruise Service dokumenterer 11 tilfeller av ikke møtt los på 12 dager fra 18. til 30. juni til tross for at lostjenesten er dimensjonert og organisert ut fra behov og forventet utvikling. Og 100% brukerbetalt. Hvis man har for mye å gjøre, President, så vil en stor økning i utstedelse av farledsbevis løse problemet for alle parter.

Hagland Shipping i Haugesund sier at den nye losforskriften som har vært gjeldene siden årsskiftet i år, har ført til kraftig forverring i vilkårene for seilaser med farledsbevis, mangel på forutsigbarhet, økte kostnader, stadig nye begrensninger, mye mer byråkrati i form av dispensasjonssøknader og ikke minst skjønnsmessige vurderinger av søknader som varierer fra sted til sted. Dessuten opplever mange rederier at ordningen med ”Spesielle vilkår og begrensninger” er en bevegelig regel som endrer seg ved ujevne mellomrom uten annen informasjon enn på hjemmesidene til Kystverket. President, det er helt åpenbart at det er intern uenighet i så vel Kystverket som hos losene om hvordan dette håndteres.

For mange rederier innebærer disse endringene at kapteiner som har seilt uten los i årevis nå må ha los eller det må søkes dispensasjon. Per juli 2011 var det 65 leder/havner hvor det ble innført forbud mot å seile med farledsbevis i Skagerrak losområde, mens det tidligere var tillatt. Mens går vi rett nord til Rogaland så er det ingen slike begrensninger utover det generelle kravet på 150 meter, President. Jeg har også fått i hende en oversikt som viser tilfeldigheten i regelverket. Samme farled mellom Tana og Leirvollen er lengdebegrensningene endret tre ganger på to måneder uten begrunnelse eller beskjed.

Det er derfor Høyre etterlyser politisk styring med denne prosessen. Tiden er overmoden for en full gjennomgang av ordningen.

Derfor mener Høyre det er viktig å modernisere lostjenesten, nettopp for å få et langt bedre samspill mellom skipsfører, teknologien om bord og losen.

Lostjenesten må omdefineres i takt med den kompetansemessige og teknologiske utviklingen. I dag bruker vi losressursene der de ikke trengs, samtidig som skip med behov for los ikke får behovet dekket. Blant annet mener Høyre at flere enn i dag må få, og kunne benytte farledsbevis. Dette vil frigjøre loser til skip med navigatører som trenger losens farledskunnskap. I dag må navigatører med den nødvendige lokalkunnskapen, som kunne brukt farledsbevis, ta los fordi skipet overskrider en bestemt lengde eller har en spesiell last.

Det Norske Veritas ble engasjert for å gjøre en gjennomgang av lossystemet. De la frem en rapport i 2006 som pekte på at det er et innsparingspotensial på opp mot 100 mill. kroner og en reduksjon i antallet losinger på 25 – 30 %. Dette skulle kunne gjennomføres uten at sikkerheten ble redusert. Deler av denne rapporten ble brukt som bakgrunn for de endringene som kom i ny losforskrift som ble gjeldende fra 1. januar 2011. Målsettingen var at flere skulle kunne benytte farledsbevis og at lostjenesten skulle benyttes på de skip med navigatører som ikke har tilstrekkelig lokal farledskjennskap.

Praksis av den nye forskriften viser seg å gå i motsatt retning for mange rederier. Dette særlig på grunn av retnings¬linjer for dispensasjon og geografiske lengdebegrensninger for bruk av farledsbevis. Uten høringsprosess – og i brudd med god forvaltningsskikk – har Kystverket kommet med stadige endringer i systemet, og det stilles en rekke tekniske krav til et skip som skal føres med farledsbevis, mens tilsvarende krav ikke gjelder om en los skal om bord på samme skipet.

Lostjenesten betales i sin helhet av brukerne. Det er den største statlige enkelt-avgiften som belastes næringen med samlet over 650 mill. kr. for 2012. Jeg har merket meg at i forslaget til statsbudsjett for 2012 øker regjeringen inntektsanslaget fra losavgiften med hele 150 millioner kroner. Det kan virke som om regjeringen har gitt opp satsning på farledsbevis, President.

Høyre ønsker en faglig kompetent og trygg lostjeneste, og mener skip med navigatører uten tilstrekkelig farledskompetanse skal benytte los. Flere navigatører med farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til de som faktisk har behov for los.

De endringene som hittil har kommet i losregelverket har i stor grad vært videreføring av eksisterende regelverk, slik at svakhetene i det gamle regelverket ikke har blitt endret. Dette utvalget må se på alt fra organiseringen av Kystverket, kostnadsstrukturen, regelverket for losplikt, farledsbevisordningen med utgangspunkt i sikker og effektiv trafikkavvikling langs kysten.

Høyre har bedt om at regjeringen setter i gang arbeidet med en full gjennomgang av virkemidlene for sjøtransporten med sikte på å styre konkurranseevnen for sjøtransporten. Det er også blitt nedstemt.
Høyre tar til orde for en losreform som tilpasser tjenesten etter behovet for dagens og fremtidens behov. Det er på høy tid at arbeidet med forbedret regelverk for bruk av los settes i gang.

For lite penger til veg

Høyre synes det er trist at regjeringen bruker så lite penger på veg i sine budsjetter at det blir opprør i regjeringen. På Politisk kvarter på NRK i dag morges kunne vi høre Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete ta til orde for nye metoder for å bevilge mer penger til veg.

Høyre er enig med SP i at det ikke bevilges nok penger til veg. Det er underlig at slik kritikk fra internt i regjeringen kommer fra det partiet som selv sitter med samferdelsministeren.

Høyre kommer også i årets budsjett til å komme med milliardøkning på nye veger, økt vegvedlikehold og flere midtdelere.

Men statsministeren kunne sluppet vegopprøret fra Senterpartiet om han hadde holdt seg til intensjonene i handlingsregelen.

Den sier nemlig at oljepengene først og fremst bør gå til vekstfremmende tiltak, som utdanning og forskning, samferdsel og skattelette. Det har i praksis kun skjedd i Høyres alternative budsjetter.

Regjeringen klarer heller ikke i budsjettet for 2012 å oppfylle sin egen nasjonale transportplan.

Høyre mener statsministeren kunne unngått debatt i regjeringen om oljepengebruk og manglende bevilgninger til veg dersom han hadde sluppet til nye finansieringsformer, prosjektfinanisering som f.eks OPS, nye og alternative eierformer som f.eks AS etter Avinor-modellen og holdt seg til handlingsregelens intensjon om mer til veg?

Det tror vi i Høyre. Derfor prioriterer vi mer penger til veg innenfor en ansvarlig ramme og som tolker handlingsregelen rett.

Høyres reaksjoner på fagbudsjettene for 2012

Her kommer en kort innføring i Høyres synspunkter på dagens statsbudsjett delt inn i hovedpunkt for hvert departement. Mer kommer når vi får lest mer.



Høyres reaksjoner på fagbudsjettene for 2012

Høyre vil trygge fremtiden ved å satse mer på kunnskap og konkurransekraft. I løpet av dagen vil det også komme flere, og utdypende synspunkter om budsjettet.



Kunnskap og forskning

Kunnskapsministerens forsikringer i valgkampen om at regjeringen vil satse på lærerne, viser seg nå å være null verdt. Bevilgningene til etter- og videreutdanning står på stedet hvil for tredje år på rad, noe som betyr en klar realnedgang. Kunnskap og kvalitet i skolen er avgjørende for å heve elevenes læringsutbytte og for å forebygge frafall. Skal vi løfte norsk skole er det helt avgjørende at mange flere lærere kan få oppfylt sitt ønske om videreutdanning i sentrale skolefag.

- Høyre vil trappe opp bevilgningene og øke statens andel av spleiselaget til videreutdanning, slik at enda flere kommuner skal kunne tilby kompetanseheving til enda flere lærere, sier Elisabeth Aspaker, Høyres kunnskapspolitiske talskvinne. Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning.



Politi og justis

Trygge lokalsamfunn forutsetter et nært og tilstedeværende politi. Statsbudsjettet gir ikke økt handlingsrom for politidistriktene. Vi frykter at dette vil medføre nedbemanninger mange steder i landet, og ikke den opptrappingen som Høyre har etterlyst. Det er store kostnader ved utbedringer av politiets IKT- systemer, men dette må ikke gå på bekostning av politiets operative kapasitet, uttaler André Oktay Dahl, andre nestleder i justiskomiteen. Høyre vil gå nøye gjennom politibudsjettet, og styrke politikapasiteten. Vi kan ikke godta enda et år med svekket politikapasitet.

- Høyre støtter økningene som kommer til særorganene i politiet og økt beredskap for politihelikopteret i Oslo. Vi håper politihelikopteret nå vil ha døgnberedskap, slik det opprinnelig var forutsatt fra Stortinget.



Næringspolitikk

Regjeringen sier i budsjettet at den vil legge til rette for et nyskapende næringsliv, men forskningssatsingen er lav og for næringslivet er det lite å hente ut over Giskes valgflesk om økt kapital til Investinor AS.

- Skal Norges konkurransekraft øke i årene fremover må det tas modigere grep, og Høyre etterlyser både den varslede økningen i såkornfondene og en økning i risiko- og innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge, sier Svein Flåtten, Høyres næringspolitiske talsmann.

Regjeringen sier i budsjettet at den vil tilby eksportnæringen gode låne- og garantiordninger, men Eksportfinans kan som institusjon opphøre som vi kjenner den fra nyttår. Dette er svært alvorlig for kyst-Norge, og underslås av regjeringen i budsjettet.

Høyre mener regjeringen umiddelbart må sørge for de nødvendige tilpasninger til nytt EU-regelverk, slik at norske arbeidsplasser trygges.



Samferdsel

For første gang investerer bilistene mer enn staten i riksveiene våre. I 2012 vil nemlig bompengeselskapene våre legge mer penger på bordet enn hva Stoltenberg-regjeringen bevilger til riksveiinvesteringer.

Regjeringen klarer ikke å oppfylle sin egen transportplan frem mot 2013, og etterslepet er nå på godt over 2 milliarder kroner. Kun 17 kilometer midtrekkverk vil fullføres i 2012. Vei- og jernbaneinvesteringer ligger langt bak skjema. Dette viser at det et stort behov for modernisering innen samferdselssektoren. Gjennom bruk av mer effektive løsninger som offentlig-privat samarbeid (OPS) vil vi klare å bygge en førsteklasses infrastruktur. Det er helt nødvendig når vi skal sikre trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.



Helse og omsorg

Samhandlingsreformen er et eksperiment som skaper usikkerhet blant pasienter og helsepersonell. Regjeringen gir kommunene 5,5 mrd kr med den ene hånden, men sender en like stor regning med den andre.

- Høyre vil heller ruste opp helsetjenesten med bedre tilbud og mer kompetanse, i stedet for å innføre kompliserte og byråkratiske finansieringsordninger, sier Bent Høie, Høyres helsepolitiske talsmann.

Helsekøene har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg, samtidig som private klinikker har ledig kapasitet. Høyre vil samarbeide mer med organisasjoner og private aktører for å gi pasientene raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Høyre vil også satse mer på kvalitet og pasientsikkerhet, slik at helsetjenesten blir bedre og tryggere.



Kommunene

Budsjettet for kommunene er stramt, og det blir dermed viktig at kommunene får økte muligheter til å disponere egne midler. Høyre vil la kommunene beholde en større andel av egne inntekter, som selskapsskatten, samt føre en politikk der kommunene i større grad kan prioritere lokale behov. Høyre vil gi kommunene mer makt på bekostning av staten.



Familie og kultur

Regjeringens budsjett fører til at flere private barnehager vil trues av nedleggelse, samtidig som flere barn vil ha behov for barnehageplass fordi regjeringen har fjernet kontantstøtten for 2-åringer.

Det er en klar forskjellsbehandling av de private og kommunale barnehagene. Halvparten av alle barn går i en privat barnehage, og forskjellsbehandlingen rammer barna, sier familiepolitisk talskvinne for Høyre Linda Hofstad Helleland. Høyre ønsker en likebehandling av private og kommunale barnehager, og en videreføring av kontantstøtten.



Forsvar og utenriks

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 inneholder positive elementer, men skjuler en ubalanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Det er positivt at regjeringen omsider leverer 283 millioner kroner til oppfølging av inneværende langtidsplan, men disse midlene, som vil komme i siste år av planperioden, skal dekke utgifter som har løpt fra dag én – 1.1.2009.

- Når regjeringen skriver at langtidsplanen ”ferdigfinansieres”, skjuler den at de økonomiske forutsetningene i planen ikke var bærekraftige i utgangspunktet, og at den løpende underdekningen av drift, øvelse og aktivitet har store konsekvenser for operativ evne, tilgjengelighet, og på mannskapenes motivasjon, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann, Ivar Kristiansen.

Budsjettforslaget for 2012 viderefører kjente linjer fra den rødgrønne regjeringen, hvor betydelige norske utviklingsmidler spres på for mange land, tematiske områder og organisasjoner.

- Høyre ønsker en mer effektiv og målrettet norsk utviklingspolitikk, hvor innsatsen systematisk vris mot færre mottakerland og organisasjoner som vi vet leverer i tråd med norske prioriteringer. Dette er viktigere enn symbolske prosentmål, sier Peter Gitmark, Høyres utviklingspolitiske talsmann.

Høyre imøteser den lovede satsningen på demokrati og menneskerettigheter, som vi har etterspurt lenge. Likevel er det dessverre lite i budsjettforslaget som tyder på at man fra norsk side vil sette strengere krav til mottakerland på disse områdene.



Arbeid og sosial

Under Regjeringen Stoltenberg har urovekkende mange unge og voksne blitt skjøvet ut av arbeidslivet og over i uføretrygd. Høyre vil sørge for at flere kommer i arbeid og færre på trygd. Det bør innføres en permanent ordning med arbeids- og utdanningsreiser, og det må satses mer på rehabilitering.



Energi og miljø

Regjeringen prioriterer ikke det som skal skape fremtidig vekst og utvikling, sier Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling, og viser til at regjeringen kutter i forskning og bare foreslår en svak styrking av Petoro.

Regjeringen nedprioriterer det klassiske miljø- og naturvernet i statsbudsjettet for 2012, sier Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. Mens regjeringen øker bevilgningene til miljøadministrasjon, så kutter den samtidig betydelig i bevilgningene til både nytt skogvern og til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn som er forurenset av farlige miljøgifter.

Er du fortsatt en pappaperm-tyv, Lysbakken?

Jeg viser til mitt spørsmål datert 30.08.11 der jeg ønsket at NAV endrer praksis for fedre som mister fedrekvoten fordi de søker for sent. NAV har i ettertid bare delvis endret praksis. Fedre som ikke har fått brev tilsendt direkte til seg får nå mulighet til å søke på ny, mens de som har fått brev og glemt søknadsfristen fortsatt ser ut til å miste fedrekvoten. Vil statsråden straks sørge for at alle fedre kan få fedrekvoten sin så lenge de søker innen fristen på tre år, slik NAV skriver til statsråden den 07.09.11?

Begrunnelse
Jeg vil først benytte anledningen til å rose NAV fordi etaten raskt endret praksis etter at jeg den 30.08.11 sendte et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren hvor jeg påpekte svært uheldige sider ved tolkningen av konsekvenser for fedre som søker om fedrekvote for sent. Den familien som kontaktet meg og som var bakgrunn for spørsmålet mitt, samt stilte opp i Dagsrevyen den 31.08.11, har denne uken fått klagen sin godkjent. Det er veldig hyggelig.

Samtidig har svært mange andre familier i samme situasjon kontaktet meg og fortalt at de fortsatt får avslått søknader hos sine NAV-kontorer selv om også disse fedrene ikke har fått egne brev.

Jeg mener derfor statsråden og NAV må ta initiativ til at alle disse fedrene får sakene sine omgjort, også de som ikke har flere klagemuligheter, samt de som ikke er oppmerksomme på nytt regelverk. Men det er dessverre slik at NAV sine nye retningslinjer skiller mellom fedre som ikke har fått eget tildelingsbrev og de som har fått det.

Hovedproblemet gjenstår dermed forsatt etter mitt syn; nemlig at fedre kan miste en lovfestet rettighet kun fordi de glemmer en tidsfrist, selv om det kan være to år igjen av fristen på tre år for å fullføre den. Jeg kan ikke se at dette er lovgivers intensjon, og jeg forstår det også slik at mange i NAV er av samme oppfatning.

At fedre som glemmer en kunstig satt tidsfrist skal miste en lovfestet rettighet i stedet for at konsekvensen blir utsatt saksbehandling, er nesten ikke til å tro. Etter mitt syn er det mer enn tilstrekkelig å ikke operere med en søknadsfrist utover de tre årene permisjonen må fullføres innenfor. Dermed kan familier og fedre selv velge når permisjonen skal tas ut innenfor hele perioden på tre år. Jeg kan ikke se at dette vil påvirke NAV sine systemer negativt, snarere tvert i mot.

Derfor er det gledelig å lese NAV-direktørens brev til departementet datert den 7. september 2011. I brevet som jeg siterer nedenfor fremkommer det at NAV godt kan leve med ingen søknadsfrist, men kun basere seg på tre-års-regelen. Sitat: "Direktoratet benytter anledningen til å minne om vårt forenklingsbrev av 22. juni 2010. I punktene "B. Forslag på lang sikt — større regelverksendringer" og "C. Andre forslag — omlegging av ordningen og modernisering av IKT systemene", tar vi opp problemstillingen om utsettelse av stønadsperioden generelt og fedrekvoten spesielt. Det er lite brukervennlig at faren må søke om utsettelse av fedrekvoten innen siste dag i fellesperioden for ikke å miste stønadsdager. Vi foreslår i brevet at det ikke skal stilles krav til hva vedkommende gjør i den perioden vedkommende ønsker å utsette perioden med foreldrepenger. Det vil effektivisere ordningen og gjøre den vesentlig mer brukervennlig"

Med andre ord så ligger denne ballen nå kun hos Audun Lysbakken.

Hvis statsråden ønsker det, kan alle fedre selv bestemme når kvoten skal tas ut innenfor tre år etter barnets fødsel. Svært mange familier er derfor avhengig av at statsråden gir klarsignal til at alle som har mistet fedrekvoten får den tilbake, at alle som har klager til behandling får dem innvilget og at alle fedre i fremtiden selv skal kunne velge med god hjelp og støtte fra NAV.

Formuesskatten må bort!

Formueskatten må bort
I torsdagens Haugesunds Avis kan vi lese hvilke utslag regjeringens politikk har for lokale bedrifter. Som veldig mange andre bedrifter har Hatteland-gruppen merket finanskrisen og selskapet tok store avskrivninger i regnskapet for 2008 og påvirket selvsagt også resultatene for 2009 og 2010.

Heldigvis har Hatteland og de ansatte drevet firmaet så bra at de har opparbeidet seg en så solid egenkapital, at de slipper å løpe til regjeringen for å få krisetiltak, og klarer seg derfor gjennom kneiken. 

Men konsekvensen av å ha spart seg til mye egenkapital er en rødgrønn baksmell. I stedet for å få krisehjelp, er de med på å finansiere bedrifter som ikke har lykkes i samme grad. Når regjeringen ikke kan få skatt på overskudd i bedriftene, går de selvsagt inn og skattelegger egenkapitalen som mange gjennom lang tid har bygget opp. For å være en buffer for fremtiden. For å ha som egenkapital når investeringer skal gjøres. For å sikre bedriftens utvikling og trygge arbeidsplassene. Eller slikt ser i alle fall Høyre og jeg på saken. 

Regjeringen vil derimot ha formueskatt, slik at bedrifters evne til å klare seg selv blir redusert. Det som da skjer er at eiere i bedriften må ta ut utbytte fra bedriften for å betale skatt, på penger de har på bok og de har skattet av fra før. Konsekvensen er jo at bedriftene mister enda mer egenkapital, blir mindre solide og vil kanskje utsette andre investeringer og dermed ikke skape nye arbeidsplasser. Dette er konsekvensen av å ha en rødgrønn regjering for Jakob Hatteland og svært mange andre lokale eiere. De ber ikke om subsidier og fordeler fra regjeringen. De ber bare om å få beholde pengene de har satt av for fremtiden, slik at de kan fortsette å skape arbeidsplasser. 

De det går mest ut over er vi som er avhengig av at noen satser liv, helse, økonomi og av og til hus og hjem for at vi skal ha en jobb å gå til. Høyre tror det blir flere arbeidsplasser for alle dersom grundere og bedrifter slipper å betale formueskatt og arveavgift. derfor er det trist  lese at en av barna til Hatteland ønsker å bosette seg i Sveits grunnet dette.

Høyre går til valg på å fjerne arveavgiften og formueskatten fordi dette skaper og redder arbeidsplasser. Vi har et svært oppegående næringsliv i Haugesund-regionen.

Jeg vil bidra til at næringslivet får bedre betingelser for å skape og beholde arbeidsplasser. Slike konsekvenser av rødgrønn politikk som Hatteland viser i torsdagens avis viser at det betyr noe for veldig mange hvem som sitter i regjering. Formueskatten skal bort om Høyre kommer i regjering neste gang.