Regjeringens "tilfeldige utgifter" som valgkampfond?

Litt finlesing i budsjettdokumentene avslører at regjeringen siden de la frem budsjettet i oktober har økt potten "Tilfeldige utgifter" med 221 millioner. Uten grunn.

Høyre mistenker denne posten er satt av til ulike valgkampstunts for en rekke statsråder fremover mot valget. Derfor sendte jeg i går dette spørsmålet  til finansministeren.

I Prop. 1 S Tillegg 3 (2012-2013 foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter med kr. 221 millioner. Jeg ber om en redegjørelse for bruken av denne utgiftsposten i 2011 og hittil i 2012. Hva er det som gjør at regjeringen øker posten for tilfeldige utgifter, er det en reell situasjon som er analysert, eller er dette en valgkampkasse til bruk for ulike statsråder fremover mot stortingsvalgkampen?

Høyre forutsetter at regjeringen er åpne om politiske prioriteringer og veivalg i statsbudsjettet. Ved å øke denne potten noen måneder før stortingsvalgkampen for 2013, gjør regjeringen det for enkelt for seg selv og samtidig svært uoversiktlig for Stortinget, ettersom det er en pott penger de tydeligvis har en mening med.

Høyres mistanke er rett og slett at posten "tilfeldige utgifter" slett ikke er tilfeldige. Hvis de er planlagte politiske markeringer for statsråder på reiser i utvalgte fylker, så burde man heller sagt det.

Når staten nekter refusjon av feilinnbetaling

Et samboerpar i Vindafjord skulle overføre bil nummer to fra kvinnen til mannen. Svært sent i prosessen avdekket banken at dette likevel ikke var lov i henhold til hvitvaskingsloven. 

I mellomtiden hadde paret betalt omregistreringsavgift for bilen. Denne ble da tilbakekalt én time etter registreringen ble utført. Tollregion Oslo og Akershus har nektet å refundere avgiften på 6 512 kroner. Etter mitt syn strider vedtaket mot lovgivers intensjoner og er dårlig for skattemoralen. Vil statsråden bidra til at dette, og lignende, vedtak endres, spurte jeg finansministeren i forrige uke.

Saken gjelder et samboerpar i Vindafjord kommune som skulle ha bil nummer to. Bilen  skulle da føres over fra kvinnen til mannen, det samme skulle resterende lån og forsikring. Kvinnen hadde nemlig kjøpt en annen bil, og denne skulle nå stå i hennes navn.

Lån var innvilget, lånedokumenter signert, kjøpekontrakt var skrevet og neste steg var omregistrering før utbetaling/låneopptak kunne effektueres. Torsdag 20.09.12 var begge hos Statens vegvesen for å omregistrere. Da de skulle ringe sin bank for å bekrefte omregistrering slik at de kunne effektuere transaksjonen, fikk de da beskjed fra banken om at dette gikk på tvers av hvitvaskingsloven og at det derfor ikke var mulig. Banken har i ettertid beklaget at dette ikke ble avdekket i prosessen frem mot lånetilsagn.

Lånet var allerede innvilget og kjøpekontrakt innsendt. Etter å ha fått denne beskjeden, bar det rett tilbake til Statens vegvesen. Det hadde gått under en halvtime siden de forlot stedet. De møtte på den samme saksbehandler, og forklarte hva som hadde skjedd. Saksbehandler fortalte at hun fort kunne ordne at bilen igjen ble registrert på kvinnen, men at de med en gang måtte ringe Tollvesenet for å høre om de kunne få refundert omregistreringsavgiften. Der fikk de beskjed om at de ikke ville få refusjon, selv om registreringen ble tilbakekalt mindre enn en time etterpå.

Samboerparet benyttet sin klagerett, men den 12.10.12 avviste Tollregion Oslo og Akershus søknaden om refusjon av avgiften på kr. 6.512,-.

Dette gjelder ikke fritak for omregistreringsavgift for samboere. Den var jo allerede betalt. Saken gjelder refusjon av et beløp som ble betalt inn feilaktig og som aldri skulle finne sted.

Det er i dag en dispensasjonsadgang fra avgiftsplikten. Det er et krav at det må være et enkelttilfelle og en situasjon som ikke var overveid da avgiftsvedtaket var truffet. Etter mitt syn er det helt åpenbart at Tollregionen her burde sett at avgiften burde vært refundert. Kjøpet ble faktisk hevet og i Stortingets vedtak om tilfeller det kan gis avgiftsfritak er faktisk når kjøpet heves. Dette kjøpet ble hevet i løpet av en time. Hvordan Tollregion Oslo og Akershus kan uttale følgende ”…kan derfor ikke se at det her har oppstått et enkelttilfelle som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet.” er knapt til å tro.

Tollregionen hevder også at et annet krav er at avgiften skal få en utilsiktet virkning. Jeg vil bli svært overrasket om finansministeren hevder denne betalingen er tilsiktet og at staten skal profitere på slike saker. Etter mitt syn må klager få medhold og statsråden må sikre at tolkningspraksis følger lovgivers intensjon.

Slike saker som dette setter norske skatte- og avgiftsmyndigheter i et dårlig lys, strider mot allmenn rettsoppfatning og er negativ for skattemoralen. 

Det kan umulig være statsrådens ønske at private tabber som korrigeres umiddelbart skal være til gunst for staten.

Saft suse, for en avgift!

På NRK i dag går det en sak om avgifter på alkoholfritt drikke. 

Høyre kommer med to forslag i vårt alternative budsjett som legges frem på torsdag i neste uke. De er et alternativ til regjeringens politikk og budsjett.

Høyre fritok produkter laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, for produktavgiften da vi satt sist i regjering.

Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og har ingen tydelig virkning på brus, men går ut over de sunneste alternativene. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse har hatt en nedgang på salget.

Dette går ut over norske fruktbønder og produsenter, f.eks Lerum. 

Regjeringen lar fruktbøndene betale for melkebøndene, siden melk tilsatt sukker har avgiftsfritak. Høyre vil derfor både halvere produktavgiften som ble innført i 2007 og halvere årets generelle avgiftsøkning.

Etter Høyres vurdering vil dette gi ønsket effekt ernæringsmessig og vil bidra til å styrke norsk landbruk og arbeidsplasser. 

I Høyres alternative statsbudsjett som legges frem i neste uke vil produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bli plassert i egen avgiftsgruppe med halvert produktavgift. I tillegg vil vi halvere den generelle økningen som regjeringen påfører norske fruktbønder, saftprodusenter og forbrukere.

Fornøyd med bonusvedtaket!

Jeg er fornøyd med at regjeringen støtter mitt krav om nei til bonuspoeng.

 

Dette vil bidra til fortsatt lave priser, et godt tilbud med god frekvens samt sikre konkurranse i markedet.

 

Det er bra for hele reiselivsnæringen og alle landets flyplasser, i tillegg til passasjerer og næringsliv.

 

Jeg vil benytte anledningen til å rose statsråd Rigmor Aasrud og regjeringen som har valgt å lytte og følge de rådene hun har fått fra Høyre og meg.

 

Bonuspoeng øker kostnadene ved å bytte flyselskap og reduserer kundens pris­følsom­het.

 

Forbudet ble innført av Høyres Victor Norman i 2002. Dette resulterte i at prisene sank drastisk. Nye ruter og nye selskaper kom inn i markedet.

 

Jeg argumenterte med at Konkurransetilsynets forslag om bonuspoeng for flyruter til og fra Oslo til Bergen/Stavanger/Trondheim i praksis ville medført statsstøtte til fire flyplasser. De fire flyplassene som i dag går best, ville blitt ytterligere styrket gjennom statlig inngripen på bekostning av alle andre flyplasser i Norge.

 

Alle andre flyplasser ville tapt indirekte fordi kurs- og konferansemarkedet i enda større grad vil legges til steder rund t storbyene fordi billettene blir enda billigere og fordi ansatte opptjener bonuspoeng på å delta på konferanser i disse områdene.

 

Min anbefaling til regjeringen var å tenke på norske forbrukere , norsk reiselivsnæring og konkurranse i markedet og beholde suksessen med bonusforbud på flyreiser.

 

Dette var et godt vedtak fra regjerinngen og jeg er fornøyd med mitt bidrag til sakens løsning gjennom spørsmål i Stortinget, interpellasjon i Stortinget, dialog med politikere og næringsliv.

Gratulerer til EU!

I dag fikk EU Nobels fredspris for 2012 gjennom seks tiårs fredsarbeid.

I 1950 kom Schuman-erklæringen. Hensikten med planen var å gjøre det «ikke bare utenkelig, men også praktisk umulig» for nasjonalstatene å kunne kaste kontinentet ut i enda en storkrig. Bruk av våpenmakt skulle for fremtiden synes irrasjonelt fordi sammenslutningen ville skape gjensidig avhengighet og solidaritet. 

I et fredsperpsektiv har EU vært svært vellykket. 

Kontinentet som startet to verdenskriger har gjennom EU et rammeverk hvor det ikke kommer til å skje igjen.

Gratulerer med dagen til EU! 

En viktig vitamininnsprøytning for et Europa som står foran store utfordringer.

Et forpliktende samarbeid gir resultater over tid. 

For alle.

Gratulerer med dagen til EU!

Bonuspoeng gir høyere priser!

I dag kommer min interpellasjon om innføring av bonuspoeng på innenriks flyruter opp til behandling i Stortinget.

Regjeringen er i sluttspurten av behandlingen om forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter skal avvikles, justeres eller fortsette. Det skjer gjennom en forskrift og skal bestemmes politisk av regjeringen. Jeg har en interpellasjon i Stortinget om emnet torsdag 11. oktober. Min klare anbefaling er at forbudet mot bonuspoeng bør videreføres.

Bonusforbudet ble innført av Høyres Victor Norman i 2002. Dette resulterte i at prisene sank drastisk. Nye ruter og nye selskaper kom inn i markedet. Dette har holdt seg til 2012.

Konkurransetilsynet finner at det på de små og mellomstore rutene er fare for betydelig svekket konkurranse. Derfor foreslår de kun bonuspoeng på tre ruter mellom Oslo, Gardermoen og Trondheim, Bergen og Stavanger.

Konkurransetilsynets forslag er etter mitt syn svært dårlig fordi en bieffekt av forslaget er at det blir konkurransevridning på to nye felt som ikke er omtalt. I tillegg til høyere priser og dårligere tilbud.

Det vil resultere i statsstøtte til fire flyplasser. De fire flyplassene som i dag går best, vil bli ytterligere styrket gjennom statlig inngripen på bekostning av alle andre flyplasser i Norge. Noen flyplasser som ligger nær disse fire, f.eks. Rygge, Sandefjord, Kristiansand, Haugesund og Stord vil tape sterkt direkte.

I tillegg vil disse og alle andre flyplasser tape indirekte fordi kurs- og konferansemarkedet i enda større grad vil legges til steder rundt storbyene fordi billettene blir enda billigere og fordi ansatte opptjener bonuspoeng på å delta på konferanser i disse områdene. Særlig Nord-Vestlandet og Nord-Norge vil tape. Både fordi forretningstilbudet vil bli redusert, antall ruter vil bli redusert og prisene vil kunne stige til gamle høyder. Dermed blir det enda dyrere og enda mer tungvint å delta på konferanser i disse deler av Norge. Det er sterk konkurranse om kurs- og konferansegjester i hele Norge. Det er små marginer, stor prisfølsomhet og viktig med flyruter med gode returforbindelser. Derfor er reiselivet sterkt imot å gjeninnføre bonuspoeng. Svekkede flyplasser vil være negativt for reiseliv og næringsliv i hele landet.

Etter mitt syn vil et bonusprogram redusere kundens motivasjon for å søke i markedet etter alternativer. Det blir vanskeligere å sammenlikne ulike alternativer når kunden må sette seg inn i de ulike programmene. Bonuspoeng øker kostnadene ved å bytte flyselskap og reduserer kundens pris­følsom­het. Kundene vil derfor lettere akseptere høyere priser, forsinkelser, redusert service og kanselleringer hos “sitt» flyselskap. I tillegg koster programmene mye for selskapene som kundene må betale for.

 For forretningsreisende vil reisen betales av bedriften, mens premien disponeres privat. De forretnings­reisende vil på grunn av lojalitets­program­mene i stor grad ha incentiver til å velge det selskap eller den billett som gir flest bonus­poeng frem­­for det selskap som tilbyr den rimeligste reisen. I tillegg ønsker de å samle så mye som mulig i ett selskap for å kunne få nok poeng til å ta ut de mest attraktive bonusreisene. Bedriften må da betale unødig mye for billetten. Det innebærer en betydelig sløsing med ressurser. Høyre ønsker å redusere statlige reisebudsjett for å spare penger, og bidra til at næringslivets merkostnader ved å være lokalisert i Norge blir redusert.

 Forbrukerrådet mener at den vanlige forbruker som selv betaler for sine flyreiser vil få minimale fordeler. Forbrukeren vil ikke kunne ta ut gevinst, men vil i praksis betale for ordningene i form av økte priser og færre ruter. For disse kundene vil begrenset varighet på poengene bidra til å øke de innelåsende effektene ved at sjansen for å oppnå høyere med­lems­­­­­nivå, samt uttak av andre for­deler, øker dersom man konsentrerer innkjøpene om ett selskap. Når det gjelder medlems­nivåene, avhenger disse av opptjente poeng på årlig basis, slik at innlåsings­effektene blir enda større her.

 Innelåsningseffekten fører til redusert prisfølsomhet, redusert konkurranse og dermed økte priser på flyreiser. Konkurransetilsynet mener videre at bonusprogram kan skape etableringshindringer for nye aktører. Norwegian sier rett ut at uten bonusforbudet så hadde ikke Norwegian vært etablert eller videreutviklet, og vil få dårligere utvikling i fremtiden om bonuspoeng blir gjeninnført.

 

Min anbefaling til regjeringen er å tenke på norske forbrukere , norsk reiselivsnæring og konkurranse i markedet og beholde suksessen med bonusforbud på flyreiser.

 

Norske veganbud må være på engelsk!

I dagens utgave av Stavanger Aftenblad fremkommer det at anbudsgrunnlaget for å bygge Ryfast kun er tilgjengelig på norsk. 

Jeg har i dag bedt statsråden straks sørge for at dette og fremtidige anbud kan leveres på f.eks engelsk, at all kommunikasjon kan foregå på engelsk og at dette ikke påvirker fremdriften i Ryfast-prosjektet.

Det er direkte oppsiktsvekkende at anbudsdokumenter ikke produseres på engelsk eller andre språk i tillegg til norsk.

Å ha flere som gir tilbud vil som regel medføre høyere konkurranse, bedre kvalitet, raskere gjennomføring og lavere priser. I et Europa som leter etter arbeidsoppgaver i store prosjekter så bør norske myndigheter bidra for å dempe presset og redusere priser.

Internasjonale selskaper kan selvsagt knytte til seg norske samarbeidspartnere både i en anbudsfase, forhandlingsfase og gjennomføringsfase. Problemet vil ofte være at oversettelser og tolkninger dermed gjøres ulikt fra språk til språk og firma til firma. Dermed øker medarbeider og risikoen for selskapene noe som både kan medføre at færre faktisk leverer inn anbud.

I tillegg vil det kunne medføre at entreprenørene må prise inn en økt risiko i sin totalpris og dermed kan anbudssummene øke unødig.

Statsråden har et overordnet ansvar for at norske veger bygges best mulig, raskest mulig og billigst mulig. At Ryfast har svært høy lokal finansiering og bompengeandel fritar ikke staten for ansvar for at prisen blir lavest mulig.

I et internasjonalt arbeidsmarked hvor svært mange norske bedrifter allerede i dag kommuniserer på engelsk burde det være rimelig enkelt for norske veimyndigheter å gjøre det samme. 

Både håndbøker, veiledere, anbud, anbudsdokumenter, møter og kommunikasjon må i fremtiden være tilgjengelig på flere språk enn norsk.

På denne bakgrunn ber jeg statsråden sørge for at staten ikke bidrar til å øke prisen og redusere kvaliteten ved å ha mangelfullle anbudsregler.