Skjemaveldet må reduseres

Høyres mål om et enklere Norge har sin bakgrunn i vår innfallsvinkel for hvordan vi mener at de som skaper arbeidsplasser og verdier skal behandles.

Jeg mener det må bli administrativt enklere og mindre ressurskrevende å starte, eie og drive bedrifter i dag.

Når vi besøker bedrifter er det oftest skjemaveldet som går igjen som tema. Hvor mye energi som suges ut når konvolutter åpnes og man ser at samme info skal fylles inn igjen og hvor mye tid og fokus dette tar bort fra bedriften. Særlig for småbedrifter og nyskapte bedrifter som ikke har sekretærer til slikt arbeid. De må forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgavene som større bedrifter og bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter. Det fjerner fokus og ressurser fra verdiskapingen i bedriftene


Regelforenkling har vært en del av den uttalte næringspolitikken i mange år. Og temaet er fortsatt aktuelt: Så sent som i februar 2010 satte NHOs medlemmer temaet på plass nr. 2 på listen over viktige rammebetingelser!

Etter fem år i regjering har de rødgrønne null resultater av substans å vise til. Der ett skjema forsvinner, kommer ofte to nye til. Norsk næringsliv bruker ca. 54 milliarder kroner på å oppfylle regler om rapportering. Ca 20 milliarder av disse gjelder landets småbedrifter. Med dagens tempo vil det ta 140 år å nå et eventuelt mål om 25% reduksjon i skjemaveldet.

Sveitsiske World Economic Forum plasserer Norge på 59. plass i offentlige reguleringer. Dette går frem av en undersøkelse i 139 land. I kategorien Burden of government regulation svarte over 13 000 bedrifter og svarene bragte Norge til en 59. plass i denne kategorien, som er ti plasser dårligere enn i forrige undersøkelse. Alle de andre nordiske landene kom bedre ut enn Norge. Også Rwanda.

Men det man har gjort er å konsekvent nedstemme alle forslag fra Høyre og opposisjonen som ville gjort hverdagen for norske jobbskapere bedre enn i dag. Giske er som Peer Gynt: Ja, tænke det; ønske det; ville det med, men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!

Når man skal fylle et mål om å forenkle med innhold, så betyr det at man også må ta noen upopulære grep. Det kan virke som om byråkratiets ryggmargsrefleks er at alle skjemaer er viktige og at alle kontroller er nødvendige, og dessuten skapes det jo arbeidsplasser av slik aktivitet må vite.

Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Registeret utarbeider årlig en belastningsstatistikk, som viser bedriftenes tidsbruk når det gjelder innrapportering til statlige myndigheter. Per 31. desember 2008 hadde Oppgaveregisteret oversikt over 767 statlige skjema, og det var mulig å rapportere elektronisk gjennom 371 av dem. Det er beregnet at rundt 4 600 årsverk går med på å fylle ut de statlige skjemaene.

Av de totale innrapporteringskostnadene på rundt 13 mrd kroner i 2009, gjaldt rett over 40 prosent rapportering gjennom Altinn. Fortsatt er manuell rapportering (ved brev eller faks) dominerende, med en andel på over 55 prosent.

Høyre mener det burde vært strøm på alle skjema, elektroniske skjema. Det vil sikre raskere utfylling og innsending, lettere kontroll på mottakersiden og døgnåpent.

Siden dagens regjering kom til makten er de administrative lettelsene knapt målbare. Det er heller ikke en vilje til å tørre å sette et konkret mål om reduksjon fra regjeringens side, til tross for at alle EU-land har slike målsetninger. Flere forslag fra blant annet Høyre i Stortinget er blitt nedstemt.

- Høyre vil ha en egen forenklingsmelding til Stortinget hvert år hvor alle departementer og statlige etater rapporterer om hvordan ting er blitt enklere for brukere og næringsliv, samt at det settes krav om en hensiktsmessighetsvurdering når nye skjemaer skal lagres.

- Høyre har foreslått at regjeringen må ha som målsetning å redusere næringslivets kostnader med 10% de første fire årene og deretter en ytterligere nedtrapping til 25% reduksjon.

- Høyre vil at standardinformasjon om bedriften skal rapporteres inn en gang til det offentlige og kun oppdateres ved endringer. At en bedrift skal oppgi organisasjonsnummer, navn, adresse, regnskapstall etc på svært ulike skjemaer er meningsløst for både næringslivet og staten. Staten vil dermed ha et for stort behov for å ansette folk i stillinger til å kontrollere unødvendige skjema.

- Høyre vil redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra 10 til fem år.

- Høyre vil ha en aksjelov som i større grad er tilpasset de mindre bedriftene.

- Høyre ønsker et regelråd etter svensk modell som sikrer enkle og effektive, samt samkjørte regler og skjema. I Sverige har de nå etter valget forlenget funksjonstiden med fire år, ut 2014. Riksrevisjonen har ovenfor Stortinget påpekt at konsekvenser for næringslivet ikke blir utredet nok når regler utformes.

- Høyre vil ha mer koordinerte tilsyn. Bedrifter får ulike tilsynsbesøk som tar mye fokus. Det burde være krav til samkjøring når man velger ut bedrifter, slik at ikke det blir dobbeltarbeid.

- Regjeringens egen utredningsinstruks brytes der det kreves at konsekvenser for næringslivet skal følge med. Man er for generell i sine betraktninger.

- Den britiske regjeringen har nettopp innført ”one-in-one-out”-prinsippet. Dette støtter Høyre og bør også være regjeringens målsetning.

- Dessuten handler forenkling ikke bare om å fjerne og redusere, men også å stoppe økningen av nye regler og skjemaer.

Når vi i Høyre vil ha forenkling betyr ikke det at vi mener at det ikke er behov for regler, skjema og kontrollrutiner. Men det er helt åpenbart at offentlige myndigheter ikke er samkjørte når de ber om lik informasjon fra samme firma.

Bedriftsforbundet etterlyser en konkret vilje til å forenkle som tilrettelegger for nyskapning og vekst. I august 2008 la regjeringen frem en handlingsplan med ambisjon om "betydelig reduksjon" for bedriftene. Det må være ganske så stusselig når Rambøll-rapporten ikke kan vise til nedgang.

Jeg mener at fokus på forenkling og ledelse i departementet ikke er til stede i denne regjeringen. Ikke av vond vilje, men rett og slett fordi dette ikke er eller har vært en del av hverdagen for rødgrønne politikere.

Mange tror at all politikk handler om å bevilge, men glemmer også at man skal stille krav tilbake. Resultatet er at byråkratiet vokser, offentlig sektor vokser – alle finansiert av næringslivet som stadig må dokumentere mer. En ny regjering med Høyre i førersetet vil endre på dette. Både i praktisk politikk, men også i konkrete forslag. Et mål på 25% å strekke seg etter vil forplikte. I dag vannes alt ut. De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige har begge fastsatt tilsvarende målsetninger som Høyre ønsker. Rapportene tyder på at Danmark har redusert sitt skjemavelde med 20% og Sverige er på god veg med en reduksjon på 7%.

Også skatte- og avgiftspolitikken vil bidra til en enklere hverdag for næringslivet. Et bortfall av formueskatt og arveavgift ville vært et meget godt bidrag til forenkling i tillegg til at bedrifter ville blitt mer økonomisk selvhjulpne.

Revisorforeningen har lagt frem forslag til en egen mikroaksjelov som kan bety stpre besparelser for små AS som er eid av en person. NARF mener aksjeloven er for omfattende, omstendelig og formalistisk for små og mellomstore AS. Fremveksten av NUF’er viser at norsk selskapslovgivning er for byrdefull sammenlignet med andre land.

Når det gjelder ønsket om å fjerne revisjonsplikten for småbedriftene, har regjeringen hatt to og et halvt år på seg etter at NOU forelå.

I EU sitt regelverk kan man fjerne revisjonsplikten for bedrifter som har omsetning under 8.8 millioner Euro, har en balanse på mindre enn 4.4 millioner Euro og har færre en 50 ansatte.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 150.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Regjeringen har flere ganger varslet en sak om revisjonsplikten før jul 2010. Så vil de neste ukene se om statsråd Giske klarer å levere en julegave til næringslivet og Stortinget.