Hva er alternativet til DLD?

Hva er alternativet til DLD?

Mange motstandere av direktivet fremstår som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt.

Til nå har motstanderne av datalagringsdirektivet vært i en felles leir. Det er på tide at datalagringsmotstanderne kommer opp av skyttergravene og diskuterer datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring.

Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Senterpartiet foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Et slikt forslag avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring.

Jeg har noen spørsmål til motstanderne av datalagringsdirektivet.
• Er vi enige om at datatrafikk må lagres?

• Forsvinner trafikkdataene og muligheten for å få innsyn i disse dersom man ikke vedtar DLD?

• Kan datatrafikk gjøres tilgjengelig for politiet, eller skal det bli slutt på det?

• Vil dere i så fall bruke samme mekanismer for å sikre at dataene ikke blir misbrukt? Vil et nei til datalagringsdirektivet bidra til at norsk lagring blir sikker? Hvorfor er det i så fall i motsetning til et datalagringsdirektiv?

• Er det ikke bedre at en domstol skal ta avgjørelsen om tilgang til trafikkdata enn slik som i dag med Post- og teletilsynet?

• Er det ikke bra at direktivet er ment å kjempe mot alvorlig kriminalitet og hva skal politiet gjøre for å etterforske fremtidens kriminalitet hvis politiet ikke kan bruke trafikkdata? Er ikke trafikkdata et slags digitalt fotspor og fingeravtrykk som erstatter det politiet kan bruke i den virkelige verden?

• For de som er positiv til lagring, men ikke lagringsplikt, har man da tenkt over at man da ikke får disse dataene i fremtiden?

• Fremtidens lagring av trafikkdata for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Hvordan skal man da sikre denne informasjonen hvis man ikke kan vise til et lovverk?

• Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Skal de ikke få lov til dette lengre? Hvis de skal så er jo også motstanderne for bruk og innsyn i trafikkdata og da er vel uenigheten på nyanser og ikke prinsipper?

• Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn. Tror man ikke på disse tallene eller er man villige til å si at dette ikke er viktig nok for etterforskningen?

• Senterpartiet og andre åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Er det ikke da underlig hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv?

• Er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for noen av motstandere og ikke hensynet til personvern?

• Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som noen av motstanderne likevel vil innføre i egen norsk lov?

• Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp?

Høyres stortingsgruppe har ikke konkludert i denne saken. Både landsmøtet, sentralstyret og mange tillitsvalgte er svært skeptisk og partiet har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet. Jeg har sagt at det er flere ja-argumenter, enn nei-argumenter.

Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg synes det er på tide at motstanderne av datalagringsdirektivet fremmer sitt alternativ. Det er for enkelt å bare være imot. Trafikkdata vil fortsatt eksistere uavhengig av et datalagringsdirektiv og eksisterer i dagens Norge uten et direktiv.

Jeg gleder meg til prosessen i Høyres stortingsgruppe og ser frem til en grundig behandling av saken.