Jeg er blitt leder av Høyres forenklingsutvalg. Hjelp oss å hjelpe. Tips oss i Høyre. Følg linken. http://tinyurl.com/yczvedo. Bli gjerne venn med utvalget på Facebook!
Utvalget som skal jobbe med å frigjøre økonomisk handlingsrom for vekstfremmende investeringer, ta initiativ til reformer, samt markedsføre og dokumentere Høyres arbeid for forenkling og avbyråkratisering.
Utvalget skal bidra til å synliggjøre at det er mulig å bruke skattebetalernes midler mer effektivt, slik at premisset om at all politikk er et valg mellom velferd og skatt blir avslørt som feilaktig.
Har du erfaring med:
•unødendig byråkrati?
•dyre og meningsløse rapporteringer?
•dyre og meningsløse skjemaer som må sendes inn til myndighetene?
Da er Høyre interessert i å høre fra deg! Fortell oss om dine erfaringer, eller kom med forslag til hvordan vi kan gjøre Norge enklere og billigere. E-posten sender du til politikk@hoyre.no.
Bakgrunn
I 2006 avdekket undersøkelser at rapportering til det offentlige koster 75 milliarder kroner i året. 3 år senere var dette redusert med kun 0,5%. Da Børge Brende var næringsminster ble det lagt frem en handlingsplan "Et enklere Norge" hvor målet var at disse kostnadene skulle reduseres med 25% ila få år. Dessverre har det skjedd lite under den rødgrønne regjeringen.
Behovet for forenkling og avbyråkratisering er med andre ord stort. Det synes også NHO.
Delta også på Facebook.
Kontaktpersoner:
Arve Kambe (leder) Tlf: 2231 3217, e-post: ark@stortinget.no
Medlemmer:
Michael Tetzschner: mit@stortinget.no
Elisabeth Aspaker: elia@stortinget.no
Torbjørn Røe Isaksen: ti@stortinget.no
Svein Flåtten: saf@stortinget.no
Rådgivere:
Terje Strøm tst@stortinget.no
Lars Øy: la@stortinget.no
tirsdag 2. februar 2010
tirsdag 19. januar 2010
Statlig overtramp i strandsonen
Jeg har sendt inn min første interpellasjon til Stortinget. Den handler om regjeringens nye forskrift om strandsonen, og et siste forsøk fra meg og Høyre for å stå opp for det lokale selvstyret, ønsket om å utnytte kysten til bosetting, hytter, naust, båtplasser, reiseliv og naturopplevelser.
Interpellasjonen lyder:
Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I påvente av utarbeidelse av endelig forskrift har ulike statsråder vist ulike vurderinger i media. Hvordan vil statsråden følge høringsuttalelsene fra landets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning av regelverket og som protesterer mot å bli inkludert i samme kategori som Indre Oslofjord i forhold til utbyggingsbegrensninger, vil statsråden i tillegg bidra til økt lokalt selvstyre i forbindelse med ny forskrift eller vil forskriften øke fylkesmannens makt overfor innbyggere og lokaldemokrati, og når ser statsråden det som sannsynlig at ny forskrift vil komme?
Den vil bli behandlet i Stortinget torsdag 18. februar 2010.
Interpellasjonen lyder:
Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I påvente av utarbeidelse av endelig forskrift har ulike statsråder vist ulike vurderinger i media. Hvordan vil statsråden følge høringsuttalelsene fra landets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning av regelverket og som protesterer mot å bli inkludert i samme kategori som Indre Oslofjord i forhold til utbyggingsbegrensninger, vil statsråden i tillegg bidra til økt lokalt selvstyre i forbindelse med ny forskrift eller vil forskriften øke fylkesmannens makt overfor innbyggere og lokaldemokrati, og når ser statsråden det som sannsynlig at ny forskrift vil komme?
Den vil bli behandlet i Stortinget torsdag 18. februar 2010.
torsdag 14. januar 2010
lørdag 9. januar 2010
En rettsstat verdig
Min VG-kronikk om at jeg er positiv til datalagringsdirektivet dersom Stortinget tilpasser det til norske krav har ført til debatt. Heidi Nordby Lunde kom med visitter til meg i både VG, blogger, Facebook og Twitter, samt min egen blogg www.arvekambe.no.
Etter mitt syn er det ingen sammenheng mellom å være positiv til datalagringsdirektivet og være for en uthuling av personvernet i fremtiden. Alternativet til datalagringsdirektivet er ikke ingenting, slik man får inntrykk av. Mange av de som er i mot direktivet argumenterer på en måte som gir inntrykk av å støtte i praksis ingen overvåkning. Men mange av dem er også villige til å akseptere å gi slipp på noen friheter for å få reell frihet og trygghet. Nordby Lunde siterer den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som jeg også fullt ut støtter. Men dermed er debatten ikke lengre bare prinsipiell. Debatten blir også en debatt om det er en liberal rettsstat verdig å lagre data i 3-5 måneder, som selskapene gjør i dag med mulighet for politiinnsyn, eller om det er et statlig overtramp på vei mot et overvåkningssamfunn hvis perioden utvides til 6 til 12 måneder. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.
Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.
All lagring av informasjon medfører fare for misbruk. I det videre lovgivningsarbeidet i Norge bør vi derfor bruke mye energi på å utvikle rettssikkerhetsgarantiene og hvordan fjerne muligheten for misbruk av informasjonen. Det er en svakhet med direktivet i dag. Likeså synes jeg høringsperioden må behandle følgende problemstilling: Hvorfor skal man betale for ekstra e-posttjenester hos Telenor hvis man kan flytte over til Gmail, hvorfor bruke IP-tjenester hos Nextgentel når man bruke Skype og unngå datalagringen? Hvorfor bruke kontantkort eller teleskrittbaserte mobilabonnement når man kan velge fastprisabonnement og unngå datalagring? Dette må vi få gode svar på i høringen.
I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Et poeng med etterforskning er ikke bare å finne skyldige i kriminelle handlinger, men også å utelukke uskyldige. Derfor vil direktivet gjøre det lettere å utelukke mistenkte.
Debatten bør dreie seg om å gjøre direktivet bedre i en norsk setting, i stedet for å avvise det totalt. Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet har utviklet seg slik at myndighetene trenger nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder.
Etter mitt syn er det ingen sammenheng mellom å være positiv til datalagringsdirektivet og være for en uthuling av personvernet i fremtiden. Alternativet til datalagringsdirektivet er ikke ingenting, slik man får inntrykk av. Mange av de som er i mot direktivet argumenterer på en måte som gir inntrykk av å støtte i praksis ingen overvåkning. Men mange av dem er også villige til å akseptere å gi slipp på noen friheter for å få reell frihet og trygghet. Nordby Lunde siterer den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som jeg også fullt ut støtter. Men dermed er debatten ikke lengre bare prinsipiell. Debatten blir også en debatt om det er en liberal rettsstat verdig å lagre data i 3-5 måneder, som selskapene gjør i dag med mulighet for politiinnsyn, eller om det er et statlig overtramp på vei mot et overvåkningssamfunn hvis perioden utvides til 6 til 12 måneder. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.
Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.
All lagring av informasjon medfører fare for misbruk. I det videre lovgivningsarbeidet i Norge bør vi derfor bruke mye energi på å utvikle rettssikkerhetsgarantiene og hvordan fjerne muligheten for misbruk av informasjonen. Det er en svakhet med direktivet i dag. Likeså synes jeg høringsperioden må behandle følgende problemstilling: Hvorfor skal man betale for ekstra e-posttjenester hos Telenor hvis man kan flytte over til Gmail, hvorfor bruke IP-tjenester hos Nextgentel når man bruke Skype og unngå datalagringen? Hvorfor bruke kontantkort eller teleskrittbaserte mobilabonnement når man kan velge fastprisabonnement og unngå datalagring? Dette må vi få gode svar på i høringen.
I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Et poeng med etterforskning er ikke bare å finne skyldige i kriminelle handlinger, men også å utelukke uskyldige. Derfor vil direktivet gjøre det lettere å utelukke mistenkte.
Debatten bør dreie seg om å gjøre direktivet bedre i en norsk setting, i stedet for å avvise det totalt. Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet har utviklet seg slik at myndighetene trenger nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder.
tirsdag 5. januar 2010
En positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet
Positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet
Mens vi venter på at regjeringen skal sende ut høringsutkastet om EUs datalagringsdirektiv, har vi som har en positiv innfallsvinkel til direktivet latt en del argumenter bli stående uimotsagt.
Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata og er innført av de aller fleste EU-land etter vedtaket i 2006. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett-tilgang. Lagring skal bare skje som rådata og kun gjøres tilgjengelig for nasjonale myndigheter basert på nasjonal lovgiving. Norge kan legge inn egne nasjonale begrensninger i direktivet. Derfor er det svakt av regjeringen ikke å ha klart et høringsutkast.
Datalagringsdirektivet er et rammeverk som kan tilpasses hvert land. Jeg ønsker å påvirke og begrense hvilke områder det skal gjelde. Det er viktig at direktivet ikke undergraver det samfunnet som det skal legge til rette for å gjøre bedre.
Strider direktivet mot den liberale rettsstat, eller har motstanderne tiltatt seg retten å bruke begrepet? Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten.
Hva ville konservative og liberale ideologer sagt i dag om direktivet? Kanskje individets frihet til å begå straffbare handlinger mot andre er kommet så langt, fordi samfunnet har glemt ansvarsbegrensningen og redusert vektleggingen av individets behov for trygghet fra inngrep fra andre enn bare staten? I en moderne verden må man ha felles rammer som går utenpå nasjonalstaten for å verne om individet.
For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.
Jeg er opptatt av at Stortinget i debatten om direktivet tar stilling til om det er staten eller leverandørene som skal lagre og om hvordan dette skal utføres. Stortinget kan selv sette lagringsperioden til mellom seks og 24 måneder og vurdere hvordan lagringen skal organiseres. Det er viktig å sikre uavhengighet og innbruddssikring samt ha klare begrensinger på hvem som har innsyn og kontroll. Jeg synes også det må være et skille mellom lagring til faktura og til eventuell innsyn for politi.
Hvordan kan man sikre seg mot misbruk må vi ta på alvor og lytte til faglige innspill. Hvem som skal betale blir også en viktig debatt. Hvilken type kriminalitet og basert på hvilken strafferamme skal man kunne få tilgang til dataene? Vi må få klare retningslinjer for hva man kan få lov til å få innsyn i. Listen bør være offentlig tilgjengelig. Reglene for direktivet må være demokratisk forankret og kunne evalueres underveis, og gjerne endres. Jeg tror en årlig rapport til Stortinget vil sikre en offentlig debatt og evaluering. Hvem den eventuelt nye enheten skal rapportere til er en del av debatten. Jeg vil synes det er naturlig at det er Stortinget.
Hva ville liberale filosofer sagt om slike bankran, angrep på eiendomsretten og terrorhandlinger? Ville man skilt mellom at politiet må løpe etter kriminelle i stedet for at politiet kan søke seg frem til de kriminelle?
Politiet får i dag ikke nok tid til å finne frem til mistenkte fordi dataene lagres for kort. Før gikk politiet rundt og spurte vitner for å bekrefte bevegelsene til mistenkte. I dag kan mye utføres via internett og serverlogger er blitt nåtidens vitner. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje.
Reglene som gir politiet rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Tvert i mot. Reglene blir styrket slik at rettssikkerheten blir bedre enn i dag.
Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt. Jeg tror mye av motstanden dermed baserer seg på feil grunnlag, fordi det er dette folk er bekymret for.
Myndighetene må ta den nye trusselutfordringen på alvor og effektivt dekke borgernes behov for å leve i fred og sikkerhet innenfor personvernets rammer i en liberal rettsstat. Når vi har fått forslaget fra regjeringen, gjennomført høringsperioden og fått svar på Høyres mange spørsmål til regjeringen er Høyre klare til å konkludere. Jeg er tilhenger av datalagringsdirektivet dersom de punktene jeg tar opp her blir betryggende besvart. I det videre arbeidet bør vi bruke energi på å forbedre direktivet som EU har innført, og ikke sette norsk internasjonalt politisamarbeid og hele EØS-avtalen i fare. Norge trenger EU mer enn EU trenger oss.
Mens vi venter på at regjeringen skal sende ut høringsutkastet om EUs datalagringsdirektiv, har vi som har en positiv innfallsvinkel til direktivet latt en del argumenter bli stående uimotsagt.
Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata og er innført av de aller fleste EU-land etter vedtaket i 2006. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett-tilgang. Lagring skal bare skje som rådata og kun gjøres tilgjengelig for nasjonale myndigheter basert på nasjonal lovgiving. Norge kan legge inn egne nasjonale begrensninger i direktivet. Derfor er det svakt av regjeringen ikke å ha klart et høringsutkast.
Datalagringsdirektivet er et rammeverk som kan tilpasses hvert land. Jeg ønsker å påvirke og begrense hvilke områder det skal gjelde. Det er viktig at direktivet ikke undergraver det samfunnet som det skal legge til rette for å gjøre bedre.
Strider direktivet mot den liberale rettsstat, eller har motstanderne tiltatt seg retten å bruke begrepet? Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten.
Hva ville konservative og liberale ideologer sagt i dag om direktivet? Kanskje individets frihet til å begå straffbare handlinger mot andre er kommet så langt, fordi samfunnet har glemt ansvarsbegrensningen og redusert vektleggingen av individets behov for trygghet fra inngrep fra andre enn bare staten? I en moderne verden må man ha felles rammer som går utenpå nasjonalstaten for å verne om individet.
For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.
Jeg er opptatt av at Stortinget i debatten om direktivet tar stilling til om det er staten eller leverandørene som skal lagre og om hvordan dette skal utføres. Stortinget kan selv sette lagringsperioden til mellom seks og 24 måneder og vurdere hvordan lagringen skal organiseres. Det er viktig å sikre uavhengighet og innbruddssikring samt ha klare begrensinger på hvem som har innsyn og kontroll. Jeg synes også det må være et skille mellom lagring til faktura og til eventuell innsyn for politi.
Hvordan kan man sikre seg mot misbruk må vi ta på alvor og lytte til faglige innspill. Hvem som skal betale blir også en viktig debatt. Hvilken type kriminalitet og basert på hvilken strafferamme skal man kunne få tilgang til dataene? Vi må få klare retningslinjer for hva man kan få lov til å få innsyn i. Listen bør være offentlig tilgjengelig. Reglene for direktivet må være demokratisk forankret og kunne evalueres underveis, og gjerne endres. Jeg tror en årlig rapport til Stortinget vil sikre en offentlig debatt og evaluering. Hvem den eventuelt nye enheten skal rapportere til er en del av debatten. Jeg vil synes det er naturlig at det er Stortinget.
Hva ville liberale filosofer sagt om slike bankran, angrep på eiendomsretten og terrorhandlinger? Ville man skilt mellom at politiet må løpe etter kriminelle i stedet for at politiet kan søke seg frem til de kriminelle?
Politiet får i dag ikke nok tid til å finne frem til mistenkte fordi dataene lagres for kort. Før gikk politiet rundt og spurte vitner for å bekrefte bevegelsene til mistenkte. I dag kan mye utføres via internett og serverlogger er blitt nåtidens vitner. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje.
Reglene som gir politiet rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Tvert i mot. Reglene blir styrket slik at rettssikkerheten blir bedre enn i dag.
Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt. Jeg tror mye av motstanden dermed baserer seg på feil grunnlag, fordi det er dette folk er bekymret for.
Myndighetene må ta den nye trusselutfordringen på alvor og effektivt dekke borgernes behov for å leve i fred og sikkerhet innenfor personvernets rammer i en liberal rettsstat. Når vi har fått forslaget fra regjeringen, gjennomført høringsperioden og fått svar på Høyres mange spørsmål til regjeringen er Høyre klare til å konkludere. Jeg er tilhenger av datalagringsdirektivet dersom de punktene jeg tar opp her blir betryggende besvart. I det videre arbeidet bør vi bruke energi på å forbedre direktivet som EU har innført, og ikke sette norsk internasjonalt politisamarbeid og hele EØS-avtalen i fare. Norge trenger EU mer enn EU trenger oss.
onsdag 30. desember 2009
Forbrenningsavgiften må fjernes
Av: Arve Kambe, stortingsrepresentant, Høyre, medlem av Finanskomiteen
Forbrenningsavgiften må fjernes
I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.
For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.
Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.
På bakgrunn av dette har det blitt bygget en rekke anlegg for forbrenning av avfall i Norge. 11 anlegg er for tiden under bygging eller planlegging med leveranse til fjernvarme, mens tre anlegg er under bygging eller planlegging med leveranse av industridamp. Totalt er det foretatt seks til åtte milliarder kroner i private og offentlige investeringer. Myndighetene har klart ønsket og tilrettelagt for utbygging av fjernvarme. Mye av disse investeringene har derfor skjedd med statlig støtte. Av totalt 8 investerte milliarder har staten gjennom ENOVA gitt tilskudd på kr. 2 milliarder.
Da er det ironisk at forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.
Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.
Den særnorske forbrenningsavgiften er en vesentlig årsak til avfallslekkasjen til Sverige. Avgiften bidrar til at norske anlegg får dårligere konkurransevilkår enn det svenske anlegg har. Avgiften virker motsatt av statens store satsing på fornybar energi og fjernvarmeutbygging. Det er derfor nødvendig å fjerne avgiften for å sikre en videre vekst i fjernvarme, å oppfylle Regjeringens fornybarmål og å utnytte en viktig energiressurs.
Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall. Arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 20- 30.000 flere trailere må rulle på norske veger.
Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.
Det er viktig å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for at markedet skal bli intressert i å ta tunge investeringer som på sikt kan være lønnsomme og miljøriktige. For å skape interesse og få frem risikovilling kapital for store investeringer er det behov for stabilitet. Avfallsforbrenning og fjernvarme er begge deler typiske eksempler på slike investeringer, og den uklarhet som er rundt rammebetingelsene på dette området er derfor problematisk.
Forbrenningsavgiften må fjernes
I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.
For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.
Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.
På bakgrunn av dette har det blitt bygget en rekke anlegg for forbrenning av avfall i Norge. 11 anlegg er for tiden under bygging eller planlegging med leveranse til fjernvarme, mens tre anlegg er under bygging eller planlegging med leveranse av industridamp. Totalt er det foretatt seks til åtte milliarder kroner i private og offentlige investeringer. Myndighetene har klart ønsket og tilrettelagt for utbygging av fjernvarme. Mye av disse investeringene har derfor skjedd med statlig støtte. Av totalt 8 investerte milliarder har staten gjennom ENOVA gitt tilskudd på kr. 2 milliarder.
Da er det ironisk at forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.
Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.
Den særnorske forbrenningsavgiften er en vesentlig årsak til avfallslekkasjen til Sverige. Avgiften bidrar til at norske anlegg får dårligere konkurransevilkår enn det svenske anlegg har. Avgiften virker motsatt av statens store satsing på fornybar energi og fjernvarmeutbygging. Det er derfor nødvendig å fjerne avgiften for å sikre en videre vekst i fjernvarme, å oppfylle Regjeringens fornybarmål og å utnytte en viktig energiressurs.
Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall. Arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 20- 30.000 flere trailere må rulle på norske veger.
Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.
Det er viktig å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for at markedet skal bli intressert i å ta tunge investeringer som på sikt kan være lønnsomme og miljøriktige. For å skape interesse og få frem risikovilling kapital for store investeringer er det behov for stabilitet. Avfallsforbrenning og fjernvarme er begge deler typiske eksempler på slike investeringer, og den uklarhet som er rundt rammebetingelsene på dette området er derfor problematisk.
mandag 14. desember 2009
Følg meg på Twitter fra i kveld!
kl. 18.00 skal jeg skoleres i å bruke twitter.
Så i kveld kan de som vil starte å følge meg.
Jeg har valgt følgende kreative navn på twitter: arvekambe
Så i kveld kan de som vil starte å følge meg.
Jeg har valgt følgende kreative navn på twitter: arvekambe
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
