Gratulerer til Navrud-familien!

Det er svært gledelig at regjeringen følger opp Høyres krav om at Laila Navrud får bli i Norge! Jeg har engasjert meg sterkt i saken og på dager som dette er det gøy å være politiker.

Det folkelige engasjementet har vært ekstremt stort og flott!

Det er trist at Arbeiderpartiets ryggmargsrefleks i denne saken har vært å beskytte byråkratiet fremfor å se enkelmenneskers skjebne, synes jeg. Da ville saken vært løst raskere og bedre.

Høyre er positiv til et endret regelverk og ser frem til at saken fremmes av regjeringen slik at vi kan komme med våre innspill.

Høyre gratulerer familien Navrud og håper de nå får seg gode stunder fremover!

9 feilvurderinger av UNE i Laila-saken

Har laget en 9-punktsrekke med punkt hvor UNE bryter egne regler.

Se denne linken for en opplisting av alle punktene på UNEs hjemmesider: http://une.no/sakstyper/Utvisning-etter-utlendingslovens--29-OG-30/

Alle numrene er direkte sitater fra UNEs regelverk. Alle bokstaver er mine synspunkter.

1. Sitat: Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger.
a. Laila er åpenbart ikke i denne kategorien ”kriminelt belastet”

2. Sitat: Utvisning på grunnlag av straff/særreaksjon (ilagt i Norge eller i utlandet) forutsetter som hovedregel at det/de straffbare forhold kan medføre fengselsstraff av en viss lengde
a. Det spørs vel om dette er dekkende for hennes ”forbrytelse”.

3. Sitat: Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering (hvis det er utvisningsgrunnlag). Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
a. Tilknytning til riket: Hun bor i hus sammen med sin norske ektemann, har vært gift i over to år, de har et felles barn, hun snakker norsk og hun har/hadde jobb. Man kan vel knapt være mer tilknyttet riket enn det.
b. Uforholdsmessig inngrep i forhold til Laila selv. Åpenbart.
c. Uforholdsmessig inngrep i forhold til nærmeste familiemedlemmer. At et barn på under ett år skal miste kontakt i to-tre år med en av sine foreldre og at et ektepar hvor en er og den andre kommer til å bli norsk statsborger skal hindres i å bo her er åpenbart. En norsk gutt blir sendt til Fillipinene. Nesten utrolig at denne retningslinjen ikke er lagt mer vekt på i denne saken.

4. Sitat: Som alvorlige forbrytelser regnes bl.a. brudd på straffelovens narkotikabestemmelser samt krenkelser av de straffebud som er satt til å verne liv og helse. Både strafferammen, den konkret utmålte straffen, og om det foreligger eventuelle tidligere/gjentatte overtredelser, er sentrale momenter ved bedømmelsen av forholdets alvor.
a. Å jobbe på en kafe der hun rapporterer til skattemyndighetene og betaler skatt er vel langt utenfor denne definisjonen.

5. Sitat: Ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven vil forholdets alvor bl.a. bero på lengden av ulovlig opphold, omfanget av ulovlig arbeid eller hvor aktivt utlendingen har opptrådt med hensyn til å gi og opprettholde uriktige opplysninger. Også her er tidligere/gjentatte overtredelser sentrale momenter.
a. Oppholdet er lovlig. Omfanget av ulovlig arbeid er moderat og ikke tisliktet og hun har aktivt gjort oppmerksom på at hun har jobb.

6. Sitat: Når det gjelder utlendingens tilknytning til riket, tas det bl.a. hensyn til utlendingens oppholdsgrunnlag og om oppholdet har vært lovlig, ankomstalder, oppholdstid og graden av integrering i Norge
a. Lovlig opphold. Alder er vel ok. Likeså oppholdstid. Garden av integrering er vel: Kan ikke bli bedre.

7. Sitat: Dersom utlendingens nærmeste familiemedlemmer (typisk ektefelle og barn) er bosatt i Norge, må det vurderes hvor hardt en utvisning av utlendingen vil ramme dem så vel som utlendingen selv.
a. Samme argumentasjon som ovenfor. Nesten utrolig at man kan falle ned på UNEs standpunkt når man leser dette punktet.

8. Sitat: Ektefellens opprinnelse og tilknytningsforhold til Norge vil også være relevant.
a. Ektemannen er etnisk norsk statsborger. Deres felles barn er norsk statsborger.

9. Sitat: følge forskriftens § 14-1 første ledd skal en utlending med mindre enn to års ulovlig opphold i riket, og som har utøvd eller skal utøve familieliv av et visst omfang med barn i Norge (og vilkårene for familiegjenforening er oppfylt), som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget. Blant annet gjelder ikke hovedregelen om unnlatt utvisning når det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.
a. Laila har hatt lovlig opphold og behandles strengere enn de som har hatt ulovlig opphold!

UNE har ikke gjort jobben sin. UNE har ikke fulgt retningslinjene. UNE bør snu før folks tillit til deres fremtidige avgjørelser blir alvorlig svekket.

Laila Navrud må få bli i Norge!

Mange har reagert kraftig på UDI og UNEs utvisning av Laila Navrud. Det er svært skuffende å høre UNEs representant stå frem på TV2 og fremstå som snill fordi de ”bare” utviser i to år, mens de har hjemmel til 5 år. Når UNE sier at to års utvisning ”ikke vil være et uforholdsmessig vedtak” vitner dette om grov feilvurdering etter mitt syn.

Utlendingsnemnda behandler klager over avslag truffet av Utlendingsdirektoratet. Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger står det på UNEs hjemmesider. Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering. Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Navrud jobbet og betalte skatt og forsøkte altså ikke å skjule arbeidet sitt. Hun gjorde det vi alle forventer av hverandre og nye landsmenn; fant seg en jobb og klarte seg selv. Hun er gift med en nordmann og har fått et barn med sin ektemann som også er norsk statsborger. En rekke formildende omstendigheter burde i sum bidratt til en annen konklusjon. UNE har ikke gjort jobben sin og tolket sitt eget regelverk feil.

Dette handler også om et uskyldig norsk barn på 6 måneder som havner midt i et forferdelig dilemma. Enten må barnet være borte fra moren, i en periode norske myndigheter anbefaler fullamming frem til 12 måneder, eller faren, selv om foreldrene altså er gift. I tillegg venter barnets bror på fem år på å få komme til moren i Norge fra Fillippinene. Dette barnet kan da være et år i barnehage før det begynne r på norsk skole til neste år. I stedet blir verdifull tid kastet bort i to år for alle involverte.

Denne saken er svært dårlig håndtert, man tar ikke enstemmige politiske signaler og svekker folks tillit til UNEs vurderinger i fremtiden.

Justisminister Knut Storberget har et ansvar for at regelverket er lett å forstå for brukerne, men også at det formuleres på en slik måte at man må være kodeekspert for å forså den. Når UNE åpenbart ikke følger eget regelverk så er det på tide at justisministeren reagerer.

6-timersdagen er dødfødt!

Høyre er glad for at arbeidsministeren legger debatten om 6-timersdagen død og påfører SV nok et sviende nederlag.

At SV tror at landet skal gå i pluss med at folk jobber 20% mindre og får 25% mer i lønn samtidig er intet annet enn voodoo-politikk og jeg er fornøyd med at statsråden nå har tatt voodoo-nålen fra SV.

Over hele Europa kuttes lønninger og pensjoner, mens SV ønsker at alle skal jobbe 20% mindre og få 25% mer i lønn. Det er oppsiktsvekkende og SV må snarest våkne opp i virkelighetens verden.

Norge har mangel på arbeidskraft og med en aldrende befolkning er kortere arbeidstid med full lønn ikke realistisk. Over natten ville dette resultert i 20.000 færre årsverk i helse- og omsorgssektoren og det er svært alvorlig når vi vet vi trenger ytterligere minst 30.000 ansatte frem mot 2025.

Norsk eksportindustri ville fått nok et rødgrønt skudd for baugen dersom regjeringen skulle innført 6-timersdagen. Norske lønninger ligger allerede langt over konkurrentland, kronekursen er stigende og renten er på vei opp. For en døgnbedrift vil et slikt forslag innebære et helt nytt vaktskift hver dag!

Høyre har advart regjeringen mot stadig nye utredninger som alle har konkludert med at 6-timersdagen er dårlig for samfunnet som helhet. Forsøk har vist at med sekstimersdag så jobber ikke eldre lengre, at sykefraværet over tid blir det samme, at trivselen øker noe, men at kostnadene er formidable og ikke gjennomførbare.

I Høyre har vi respekt for at arbeidet er en viktig del av folks liv og mener arbeidslivet må være fleksibelt og tilpasset den enkeltes situasjon og den enkelte arbeidsplass.

Kleppadirektivet er også datalagring

Kleppa-direktivet er også datalagring
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Dette forslaget avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring. For noen er det kanskje etternavnet ”-direktivet” som er utslagsgivende for motstand. Senterpartiet har alltid hatt et pragmatisk syn på personvern og et uforsonlig syn på EU og EØS-avtalen.

Tidligere argumenterte motstandere av direktivet på en slik måte at for mange fremsto det som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt. Kleppa-direktivet gjør nå at datalagringsmotstanderne må opp av skyttergravene og diskutere datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring. Da endres hele debatten.

Til nå har motstanderne av direktivet vært i en felles leir. Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Jeg synes forslaget fra Kleppa gjør det enklere å være tilhenger for direktivet. Vi er nemlig nå enige om at datatrafikk må lagres, at det må gjøres tilgjengelig for politiet, at vi skal ha mekanismer som hindrer misbruk av informasjon, at en domstol skal ta avgjørelsen og at det skal være skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet for å få innsyn i trafikkdata uavhengig om regelverket er norsk eller europeisk. Jeg er uenig med Kleppa som sier til Aftenposten at hun ikke ønsker noen lagringsplikt. Kun lagring. Da bommer hun på et svært vesentlig poeng. Nemlig at fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Dessuten argumenterer politiet godt for at man trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.
Hva er poenget med et norsk alternativ hvis dataene forsvinner i fremtiden? Det er jo derfor direktivet er kommet.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier direktivet er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn.

Kleppa åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Det blir derfor svært underlig for meg hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv. Da er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for Kleppa og Senterpartiet og ikke hensynet til personvern.

Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som Kleppa likevel vil innføre? Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp? Det blir meningsløst at Norge ikke skal ha felles regelverk som politiet i f.eks Danmark og England, men innføre samme regler likevel.

Høyre har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet og er glad for at regjeringen nå har utsatt fremleggelsen av sin proposisjon til etter at EUs evaluering av direktivet er offentliggjort. Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag om tre år, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg er derfor glad for at Senterpartiet nå er med i kampen for å sikre politiet mulighet til å bruke samme virkemidler som morgendagens kriminelle. Jeg er glad for at Senterpartiets motstand ikke lengre handler om personvern, men kamp mot EØS-avtalen.

Heroin på anbud?

Statsministerens far leder et utvalg som i dag ønsker å gi "tunge" heroinmisbrukere gratis tilgang til stoffet. Motivet er selvsagt det beste og ikke vondt ment. Men hva er det dette signaliserer?

Hva med de som er nesten "tunge" rusmisbrukere? Da ønsker utvalget at statens signal skal være; "fortsett med det du driver med så blir det gratis for deg om noen år. Du må bare bli mer sliten først."

Hvilken innkjøpsordning ser staten for seg? Skal det være anbud slik at alle leverandører kan konkurrere om å gi billigst, best og sikrest heroin? Er det bruk av allerede beslagtlagt narkotika som skal deles ut og hvor skal det oppnbevares? Hvor skal statens heroinlager være med de sikkerhetsutfordringer?

Hvilke signaler sender samfunnet ut når et av de verste narkotiske stoffene blir godkjent og fullfinansiert av staten?

I Høyre ønsker vi ikke å gi opp. Høyre vet det finnes andre løsninger, både utprøvde og uprøvde. Høyre har foreslått mer penger til rusbehandling, , bruk av ledige (!) plasser i private rusinstitusjoner for å ta unna køene på over 4.000, bedre ettervern, botilbud og sysselsettingstiltak og helsetjenester.

I Høyre er vi også tilhenger av metadon og subutex som er et bedre alternativ enn legalisering. Høyre støtter de mange LAR-tilbudene og mener vi må se på hvordan vi kan forhindre at pasienter tvangsutskrives grunnet problemer med oppfølging av vilkårene.

I Høyre legger vi selvsagt også vekt på forebygging, en god familiepolitikk, gode vilkår for frivillige lag og organisasjoner, et godt barnevern og et styrket politi som både kan ta narkotikaens bakmenn, men også drive forebygging i lokalsamfunnet.

Stoltenberg-utvalget kommer med mange forslag som vi må fordøye og jobbe grundig med, derfor er det synd at det meste av fokuset blir på forslaget at staten skal opptre som doplanger.

Statsministeren bør klargjøre

Den rødgrønne regjeringen har hatt som en ryggmargsrefleks å stemme mot alle forslag som fremmes av andre enn dem selv i Stortinget. En interessegruppe på Facebook sendte et spørsmål til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen og fikk følgende svar: "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer". Reflekterer dette statsministerens syn, og er dette en anmodning som er gått ut fra Statsministerens kontor til regjeringens partigrupper på Stortinget?

I inneværende periode har regjeringen gått mot forslagene som er fremmet av stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er fulgt opp av de rødgrønne stortingsrepresentantene som lydig har fulgt instruksen fra statsministerens kontor. En ting er at det selvsagt finnes politisk uenighet i saker, men ofte er det saker som fremmes hvor et enstemmig Storting kunne støttet flere av forslagene. I tillegg opplever Stortinget at nedstemte forslag av en eller annen grunn dukker opp som regjeringens egne forslag, oftest i media, ettersom regjeringen har sendt svært få politiske saker til Stortinget.

At regjeringen ignorerer opposisjonen er en side av saken, men at den åpenbart mangler tillit til at egne stortingsrepresentanter kan få til gode løsninger i saker fremmet av opposisjonen sier noe om maktforholdene mellom Stortinget og regjeringen.

Utsagnet til Per Olaf Lundteigen kommer etter initiativ fra en stor gruppe på Facebook som jobber for bedre rettigheter og vilkår for selvstendig næringsdrivende. Gruppen heter "Selvstendige Arbeidere krever like rettigheter" og har lagt ut e-postvekslingen på siden sin. Utsagnet "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer".

Etter mitt syn er dette en ærlig innrømmelse av tingenes tilstand og regjeringens holdning til Stortinget. Lundteigens svar er et nytt eksempel på regjeringens maktarroganse.