Derfor må formueskatten bort

Formueskatten skal bort
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet er i en kronikk i Haugesunds Avis den 19. januar kritisk til at Høyre vil fjerne den uheldige formueskatten. Høyre er tilhengere av et skattesystem hvor vi skal betale skatt etter evne, selv om vi selvsagt kan være uenig om prosentsatser. Har man høy inntekt, skal det også betales en høyere prosentsats enn skattytere med lavere inntekt, fordi man da har råd til å bidra litt mer til fellesskapet og fordi man har penger til å betale skatten.
 
Formuesskatten er blitt en særnorsk skatt på arbeidsplasser eiet av nordmenn. Når bedrifter selges, enten fra Orkla, LO eller andre eiere, ser vi at det ikke finnes et norsk eiermiljø som har muskler til å kjøpe levedyktige norske bedrifter. Resultatet blir at norske bedrifter havner på utenlandske hender. De utenlandske eierne er ikke like avhengige av å tappe bedriften for utbytte hvert år, ettersom utenlandske eiere av norske selskaper ikke betaler formuesskatt. Ironisk nok kan det være mer positivt for bedriften å ha utenlandske eiere. Men det er ikke vanskelig å forstå at det for mange lokalsamfunn og staten er mer positivt for norsk næringsutvikling om norske bedrifter kan fortsette å ha norske eiere. Da mener vi i Høyre at vi ikke kan ha et skattesystem som motarbeider norsk eierskap.
 
Mange av dem som betaler formuesskatt er i en situasjon at de har lavere inntekt enn det de må betale i formueskatt. De har bygget opp en bedrift, og ofte overført overskuddet tilbake i bedriften for å få råd til maskiner, teknologi, råvarer og annet som er nødvendig for å drive verdiskaping. I venstresidens øyne er traktorer, frysebokser, maskiner, butikkinnredninger og lageret av usolgte varer en stor formue som må skattlegges med formueskatt. Høyre vet at det betyr at bedriften må tappes for kapital gjennom utbytter. I tillegg er det slik at man betaler formueskatt selv om bedriften går med underskudd! Da må man tappe egenkapitalen som i stedet kunne vært brukt som egenkapital for nye investeringer, og dermed enda flere arbeidsplasser.
 
Enda verre er det for grundere som har gjennomført en vellykket utvikling av en ny industriprosess. Da må man investere i produksjonsutstyr. En slik investering skjer før produksjonen kan starte og bedrifter kan få inntekt. Men skattbar formuesverdi i bedriften øker i takt med investeringene, slik at formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått inntekter. Høyres påstand er derfor at færre bedrifter blir skapt, færre blir videreutviklet og flere blir solgt ut av landet grunnet formueskatten. Høyre vil ha mer satsning på privat næringsliv fordi nasjonen trenger vekst i denne næringen i fremtiden.
 
Mesteparten av utbyttet som bedriftseieren tar ut til å betale formuesskatt, går til Oslo. Lokalsamfunnene blir dermed tappet for kapital, og det går ut over investeringene i gode lokalmiljø. Høyre vet at lokale eiere er mer villige til å investere lokalt enn en eier som sitter i Oslo eller i København. Ville noen investert hundrevis av millioner i arbeidsplasser på Åmsosen i Nedre Vats, om det ikke var for at Jakob Hatteland kommer derfra?
 
Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet velger i sitt innlegg å se helt bort fra behovet for å ha et konkurransekraftig næringsliv som kan skape verdier i samfunnet. For henne blir skatten et spørsmål om fordeling, og å ”ta de rike”. Men formuesskatten er ikke først og fremst et problem for Stein Erik Hagen og Petter Stordalen, men for gründere, småbedriftseiere og deres ansatte. Det kan virke som om denne skatten blir et mål i seg selv for venstresiden. Høyre vil starte arbeidet med å fjerne formueskatten dersom vi får tillit av velgerne til å sitte i regjering i 2013.

Bedre informasjon om kolonnekjøring

Årets vinter har medført jevnlige kolonnekjøringer over de fleste fjellovergangene mellom Vestlandet og Østlandet. Statens vegvesen har innført nye regler for kolonnekjøring og gir god informasjon om hvordan man bør forberede seg. Mange er likevel svært misfornøyd med manglende informasjon om forventet ventetid, antall biler per kolonne og antatt tidsbruk mellom kolonnene. Dagens teknologi gjør det mulig med mer detaljert informasjon. Jeg har derfor utfordret samferdelsministeren om det er vilje til å forbedre informasjonen til bilister som står fast i kolonner.

Været på fjellet er ustabilt og værhardt. Det får konsekvenser for både persontransport og godstransport. På mange fjelloverganger er det svært ofte vanlig med kolonnekjøring. På E-134 Haukelivegen er det ofte kolonnekjøring og statsråden har derfor en gylden mulighet til å redusere denne type kjøring ved å legge inn de to planlagte tunnelene mellom Røldal og Vågslid når Nasjonal transportplan legges frem 29. februar. Da vil man få en mer vintersikker og driftssikker veg, i tillegg til redusert veilengde, reduserte stigninger, innspart kjøretid og lavere miljøutslipp.

De fleste som skal kjøre over fjellet i dag oppdaterer seg på værmeldinger på forhånd og underveis via internett på mobil og nettbrett. I tillegg følger folk de gode rådene som ligger på Statens vegvesen sine hjemmesider om full tank på bilen, varme klær, sko, mat og drikke, tepper og enkelt utstyr. Dessuten har Statens vegvesen gode og hyppige oppdateringer om bl.a. vær, vind, snø og is samt status om vegen er åpen, stengt eller har kolonnekjøring.

Derfor opplever mange bilister i kolonnekjøring det som svært spesielt at man i praksis får ingen informasjon når man faktisk står og venter på å få kjøre videre i kolonnene. Jeg har forståelse for at været skifter raskt og ustabilt på fjellovergangene. Kolonnekjøring kan også være svært forskjellig. Alt fra null sikt og 10 biler i kolonnen, til at det kjøres kolonne for kun å ha trafikk i en retning og da tar de med seg hele køen. Men det burde være rimelig enkelt å legge ut informasjon på de samme sidene om hvor lenge man forventer at kolonnekjøringen skal pågå, hvor mange biler man regner med å ha med i hver kolonne, anslag på hvor mange biler som står i kolonnen og eventuelt annen oppdatering.

Bedre informasjon vil gjøre situasjonen for de ventende betydelig bedre. For en småbarnsfamilie er det av stor betydning om ventetiden er en time eller åtte timer. Men dette vet man svært sjelden i dag. Tilsvarende er det viktig også for andre enten de skal i private oppdrag eller frakter gods over fjellet. Bedre informasjon kan også føre til at flere utsetter turen, snur i god tid eller finner alternativ reiserute eller reisemåte.

Flere fjelloverganger har i år opplevd at biler enten kjører ut av kolonner eller selv kjører forbi køene, tar opp bommer og kjører på rødt lys og alene mot kjøreretningen. Bedre informasjon kan dermed også være forebyggende, samt redusere antall henvendelser på Vegmeldingstjenestens telefonnummer 175. Man gir også informasjon via NRK radio og tekst-tv, men svært sjelden annen og mer detaljert informasjon slik mange har behov for.

Mange opplever at man med alle teknologiske muligheter som finnes i 2012 så er det overraskende og irriterende at man ikke får bedre informasjon, selv om de fleste vet at den informasjonen selvsagt ikke kan være helt garantert korrekt. Mange får i dag uoffisielle og subjektive oppdateringer via Facebook og Twitter, mens de står i kø. Dette kunne kanskje være gode og supplerende informasjonskanaler for Statens vegvesen i slike situasjoner, i tillegg til mer detaljinformasjon på hjemmesidene.

Jeg håper derfor statsråden vil bidra til at informasjonsarbeidet i forbindelse med kolonnekjøringer styrkes i fremtiden.

Alle skal med i arveavgiften

Det er viktig at statsministeren holder seg til de samme reglene som han har innført for andre.

Beregning av salgsverdi for hytteeiendommer er komplisert og fører til mye advokatmat og byråkrati hos skattemyndighetene. Mange har ikke råd til å overta tilsvarende familiehytter som Stoltenberg nå arver.

Jeg har ikke grunnlag for å vite om rett takst, men registrerer faglig uenighet for hytteeiendommen i Hvaler. Men statsministereren må være sikker på at hans takst ikke er satt for å unngå arveavgift, men forholde seg slik som han mener andre innbyggere skal gjøre.

Høyre vil fjerne hele arveavgiften.

Det vil løse slike situasjoner og fjerne all tolkning.

På tide med debatt om rollene som markedsregulator?

Det er bred enighet om at Tine har sviktet sin jobb som markedsregulator i 2011 ettersom smørmangelen er vedvarende. Tine har ikke økt kvotene for melkebøndene, ikke bedt om økt import eller brukt overproduksjonsavgiften / omsetningsavgift som virkemiddel før det var for sent.
 
I 2011 opplever vi tomme butikkhyller for et hverdagsprodukt som smør. Tine er suverent største aktør og har monopol på rollen som markedsregulator.
 
Regjeringen har nettopp lagt frem landbruksmeldingen hvor både importvern og landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator gjennom Tine, Nortura og Prior nevnes som viktige virkemidler i landbrukspolitikken.
 
Norske forbrukere betaler høyere matpris enn de kunne dersom det hadde vært lavere tollsatser. At Norge likevel, med blant annet Høyres støtte, har ønsket dette har vært begrunnet med mål om landbruk i hele landet, høy matvarekvalitet, matvaresikkerhet, distriktspolitikk, kortreist mat og selvberging.
 
Derfor er det svært viktig at de som har fått rollen som markedsregulator klarer å balansere produsentens interesser og forbrukernes interesser.
 
Det er helt åpenbart at det denne høsten er avdekket svakheter ved ordningen som markedsregulator. Likeså har Statens landbruksforvaltning som er delegert myndigheten til å justere tollsatsene heller ikke gjort vedtak på et tidligere tidspunkt. Det er også klart at Landbruksdepartementet har sittet taust og helt rolig observert utviklingen uten politiske initiativ.
 
Denne rollefordelingen hvor alle aktører har ventet på hverandre har etter mitt syn resultert i dagens situasjon og åpner opp for en debatt om vi har gode nok systemer til å få hele markedet til å fungere.
 
Landbrukssamvirket er best tjent med at innbyggerne har tillit til at de forvalter sin makt til beste for alle når de utøver den på vegne av alle.
 
Forutsetningen for dagens markedsreguleringssystem er beskyttelse av det norske matvaremarkedet gjennom et effektivt og forutsigbart importvern. I dag bygger importvernet på høye tollsatser.
 
Rollen som markedsregulator pålegger også Tine å motta melk fra alle melkeprodusentene i landet. Dette gjelder også de som leverer til andre meieriaktører når disse har overskudd av melk fra sine leverandører. Dette understreker at markedsordningen skal sikre produsentene avsetning på melken. Samtidig innebærer forsyningsplikten at Tine som markedsregulator har plikt til å forsyne andre meieriaktører med melkeråvaren til samme pris som Tines industrivirksomhet betaler for den.
 
Tine opplyser på sine hjemmesider at markedsreguleringen kostet i 2010 rundt 150 millioner kroner, eller ca 10 øre pr. liter fordelt på all melk. Om lag 2/3 av kostnadene er knyttet til ulike reguleringstiltak, mens resten er kostnader i forbindelse med ulike faglige tiltak, opplysningsvirksomhet og skolemelkordningen.
 
Alle eksempler som Tine nevner på sine hjemmesider om rollen som markedsregulator omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.
 
Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår. Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.
 
Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.
 
Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen. Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Smørmangelen vitner om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse.
 
Jeg mener derfor at vi bør diskutere om vi er tjent med at de største produsentene også er markedsregulatorer. Dersom vi skal beholde disse ordningene må vi sikre at vi har bedre systemer enn i dagens ordning. Tomme butikkhyller er et signal fra markedet. I Høyre tar vi signaler på alvor.

Smørmangel kan enkelt unngås

Norske forbrukere har i flere uker vært vantro til at det ikke er mulig å få kjøpt smør i norske butikker i 2011.

Tine skylder på økt etterspørsel og lavere produksjon fordi været og foret har vært for dårlig. Dette er noe man har visst om lenge før butikkhyller ble tomme og lagre tømt.

I dag er tollsatsene ca 400% toll på melk og importører opplever innkjøpspriser på over kr. 25,- per kilo for smør. Jeg mener landbruksministeren burde utfordret Tine og Statens landbruksforvaltning får å umiddelbart redusere tollsatsene slik at forbrukerne får tilgang til smør til vanlig pris.

Det er kanskje betegnende for situasjonen å lese hva Tine selv skriver om sine oppgaver som markedsregulator når det er behovet for reguleringstiltak når det er ubalanse mellom tilgangen på melk og etterspørselen. Alle eksempler fra markedsregulatoren selv omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.

Tine har åpenbart gjort en for dårlig vurdering av markedssituasjonen og hatt dårlig kontakt med forbrukere, grossister og butikker som melder om tomme hyller og frustrerte kunder.

Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår.

Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.

Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.

Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen.

Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Og når regjeringen heller ikke er villig til å iverksette tiltak så vitner smørmangelen om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse fra utenlandske produsenter.

Jeg registrerer at Tine i går har sendt ut en pressemelding der de trekker tilbake påstandene om at situasjonen vil normalisere seg frem mot jul og at alle som vil ha julebakst og annen matlaging derfor kunne slappe av.

Nå resignerer altså Tine og ber om at tollsatsene reduseres for smør for alle aktører frem mot nyttår, slik at det kan importeres utenlandsk smør for å dekke markedsbehovet. I forrige uken påstod Tine at de hadde full kontroll og at smør ville snart være tilbake i butikkhyllene.

Høyre forutsetter derfor at statsråden og Statens landbruksforvaltning umiddelbart følger opp med å redusere og/eller fjerne toll på smørprodukter.

Kjære, Knut Storberget!

Du bør være svært godt orientert om at svært mange poliitdistrikt i landet har kjempemangel på politifolk.

Det går ut over sikkerheten hver dag. At du da skal gjøre andre lokalsamfunn mindre trygge for å hjelpe Oslo, vil skape flere problemer enn de du løser.

Flere politifolk er en løsning. Samarbeid med kommune, utebransje, voksne, frivillige, media, lysbruk, kollektivtrafikk, taxi og mer oppmerksomhet er andre løsninger.

Du er justisminister for hele Norge, Knut Storberget.

Flere har påpekt at det er færre politistillinger i gatene enn tidligere.

Flere har påpekt at mange politistudenter ikke vil få jobb etter endt utdanning.

Flere har påpekt at politistillinger står ubesatt fordi regjeringen mener andre forhold i politidsitriktene skal prioriteres.

Høyre har påpekt at du kan benytte deg av Politireserven. Den brukes nesten aldri. Kanskje det er en god ide å bruke den nå? Politireserven er en reservestyrke i Politiet som består av mannskaper som har fullført militær førstegangstjeneste og som deretter utfører plikttjeneste i Politireserven resten av tjenestetiden.

Politireserven kan kun besluttes brukt av Kongen i Statsråd, altså regjeringen som du er en del av. Den kan brukes ved hel eller delvis mobilisering, for å avverge eller bergrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker, samt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det.

Å "oppretteholde samfunnsorden" passer vel bra i denne saken og er en bedre løsning enn å overføre f.eks 100 politifolk fra andre deler av landet?

En bedre losordning og styrket sjøtransport

I dag har jeg hatt interpellasjon i Stortinget i forbindelse med utfordringene som mange i den maritime næringen har rundt de nye reglene for los og farledsbevis.

Selve interpellasjonen finner du her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=51006

¨
Jeg legger derfor ut hele innlegget mitt her på bloggen min.

President,
Jeg vil begynne med et sitat.

- ”Lostjenesten burde ha som formål å være et positivt bidrag til sjøtransporten. Dessverre anses systemet i mange tilfeller å være en hemsko for moderne, effektiv og rasjonell utnyttelse av sjøtransport og bidrar til å gi et dårligere og dyrere transporttilbud for norsk næringsliv som hovedbruker av sjøtransport i Norge!” sier styreleder i Gruppe for Short Sea Nils Magne Fjereide i Norges Rederiforbund.
Jeg leverte inn denne interpellasjonen i begynnelsen av juli 2011 og statsråden har derfor hatt uvanlig lang og god tid til å tenke seg om før hun kommer til Stortinget, President.

Jeg registrerer at hun for nøyaktig en uke siden i praksis svarer opp store deler av det jeg ønsket å oppnå med min interpellasjon. Flere forhold tilsier at det nå bør foretas en helhetlig gjennomgang av lostjenesten. Statsråden har derfor besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg med representanter fra ulike aktører. Det er bra, president og statsråden fortjener ros for det. Særlig fordi hun i april i år anbefalte Stortinget å si nei til Høyre og Frps forslag om: ”Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.”

I dag er alle skip over 70 meter pålagt kystlos. Sjøtransporten betaler en halv milliard kroner for lostjenesten, og denne tjenesten er fullt ut brukerbetalt.

Den nye losforskriften har vært gjeldende siden 1. januar 2011. Rederinæringen har flere ganger rapportert om forverrede vilkår for seilaser med farledsbevis til tross for mål om en forenklet prosess. Flere aktører hevder at vansker med å få utstedt farledsbevis og stadige endringer i reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men for å sikre arbeidsplasser til loser. Ordningen er også 100 pst. brukerbetalt, noe som kan resultere i feil ressursbruk. Lostjenesten er svært viktig for Norge, det er over ti år siden tjenesten ble evaluert. Dette er en periode hvor skipsførere og navigatører har både fått bedre utdanning, strengere krav og skipene flere tekniske hjelpemidler. Rederiforbundet mener at farledsbevis og los må likestilles og kritiserer saksbehandlingen knyttet til vilkårene for farledsbevis.

Formålet med min interpellasjon i dag, President er en debatt med statsråden for å legge til rette for økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt i forbindelse med varslet gjennomgang. Regjeringen har rett og slett gjort en for dårlig jobb med det regelverket som ble gjort gjeldende fra 2011. og det manglet slett ikke på advarsler, president. Det er bare å lese de svært skarpe høringsuttalelsene som kom under selve prosessen.

Utfordringen nå er at regjeringen i praksis kan stå ovenfor et handlingsvakuum i to år for lostjenesten, fordi NOU skal få ett år på seg til å legge frem sin rapport, som deretter skal ut på høring og behandling i departementet og da er vi fort forbi neste stortingsvalg før Stortinget kan ta stilling til forslagene. President, jeg mener derfor at regjeringen må være aktive i de neste to årene. Problemene som næringen beskriver forsvinner ikke fordi noen mennesker skal sitte i et utredningsutvalg. De må fortsatt løses underveis.

Losplikten er regulert i lospliktforskriften. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann denne plikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy samt at visse fartøy er unntatt. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte en navigatør med farledsbevis. Farledsbeviset er et dokument som viser at skipsfører eller navigatør om bord er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset er geografisk avgrenset, og gjelder for et eller flere skip.

Fra nyttår ble den nye losforskriften gjeldende. Forskriften skulle øke andelen skip som kunne føres med farledsbevis. Det nye regelverket har sammen med en uløst lønnskonflikt mellom Kystverket og losene ført til store ulemper for seilinger på kysten og at de politiske målsettingene om flere farledsbevisseilaser ikke har blitt oppfylt. Flere rederier sier at lokale lengdebegrensninger på skipene settes tilfeldig og dermed får man lokale variasjoner som bidrar til en helt annen retning enn innføringen av farledsbeviser skulle tilsi og føre til.

President, dette handler mye om logistikken til norsk næringsliv. Høy navigasjonssikkerhet er viktig. Lostjenesten er et virkemiddel til å opprettholde høy navigasjonssikkerhet, sammen med en rekke andre tiltak for sjøsikkerhet. Endringer i Lostjenesten er altså ikke et spørsmål om nivået på sikkerhet til sjøs, men heller et spørsmål om hvordan vi kan ivareta sikkerheten på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte og samtidig fremme den politiske målsetting om å få last fra vei til sjø.

Hele losordningen må vurderes opp mot den enorme utvikling som i de senere årene har skjedd innen navigasjonssikkerhet, både innen utdanning og trening av offiserer og teknisk utvikling. Sjøtrafikksentraler og forbedring av fyr og merkesystem er også viktige når behovet for lostjenesten skal vurderes.

Brukerne av los og sjøtrafikksentralene betaler 640 millioner kroner for dette per år. I Norge har vi fem trafikksentraler som overvåker og guider trafikk i et avgrenset område som dekker skipstrafikken langs hele norskekysten: Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Vardø.
Gode tverrpolitiske intensjoner om å få mer gods over på sjø er til nå ikke godt nok fulgt opp med konkrete tiltak. Høyre mener det er behov for en helhetlig strategi med konkrete virkemidler for å få mer gods over på sjø. Det er viktig å gjøre en full gjennomgang av virkemidlene for nærskipsfarten med tanke på å legge til rette for å få mer gods over fra land til sjø, slik Høyre flere ganger har tatt til orde for i Stortinget, både alene og sammen med andre partier, President.

President, høy sikkerhet til sjøs er svært viktig og Høyre mener lostjenesten er viktig for sikkerheten.

Det har i lang tid vært misnøye fra brukerne og betalerne av lostjenesten, både at prisen er for høy, kravene for mange og ventetider er i blant for lange. Mange opplever at losene skyver losinstituttet foran seg i en profesjonskamp for å sikre egne arbeidsplasser, til tross for at utviklingen de siste årene viser bedre skip, bedre digitale verktøy, kart og hjelpemidler på broen og bedre utdannede offiserer.

I Sunmørsposten kunne vi 1. juli i år lese at Kystverket og losvesenet ikke lengre kunne levere bekreftede bestillinger fra cruiseskip som skulle inn i norske fjorder. Dette medførte forsinkede atkomster, kanselleringer av anløp og økonomiske tap for både rederier og næringsdrivende i reiselivsnæringen på land. European Cruise Service dokumenterer 11 tilfeller av ikke møtt los på 12 dager fra 18. til 30. juni til tross for at lostjenesten er dimensjonert og organisert ut fra behov og forventet utvikling. Og 100% brukerbetalt. Hvis man har for mye å gjøre, President, så vil en stor økning i utstedelse av farledsbevis løse problemet for alle parter.

Hagland Shipping i Haugesund sier at den nye losforskriften som har vært gjeldene siden årsskiftet i år, har ført til kraftig forverring i vilkårene for seilaser med farledsbevis, mangel på forutsigbarhet, økte kostnader, stadig nye begrensninger, mye mer byråkrati i form av dispensasjonssøknader og ikke minst skjønnsmessige vurderinger av søknader som varierer fra sted til sted. Dessuten opplever mange rederier at ordningen med ”Spesielle vilkår og begrensninger” er en bevegelig regel som endrer seg ved ujevne mellomrom uten annen informasjon enn på hjemmesidene til Kystverket. President, det er helt åpenbart at det er intern uenighet i så vel Kystverket som hos losene om hvordan dette håndteres.

For mange rederier innebærer disse endringene at kapteiner som har seilt uten los i årevis nå må ha los eller det må søkes dispensasjon. Per juli 2011 var det 65 leder/havner hvor det ble innført forbud mot å seile med farledsbevis i Skagerrak losområde, mens det tidligere var tillatt. Mens går vi rett nord til Rogaland så er det ingen slike begrensninger utover det generelle kravet på 150 meter, President. Jeg har også fått i hende en oversikt som viser tilfeldigheten i regelverket. Samme farled mellom Tana og Leirvollen er lengdebegrensningene endret tre ganger på to måneder uten begrunnelse eller beskjed.

Det er derfor Høyre etterlyser politisk styring med denne prosessen. Tiden er overmoden for en full gjennomgang av ordningen.

Derfor mener Høyre det er viktig å modernisere lostjenesten, nettopp for å få et langt bedre samspill mellom skipsfører, teknologien om bord og losen.

Lostjenesten må omdefineres i takt med den kompetansemessige og teknologiske utviklingen. I dag bruker vi losressursene der de ikke trengs, samtidig som skip med behov for los ikke får behovet dekket. Blant annet mener Høyre at flere enn i dag må få, og kunne benytte farledsbevis. Dette vil frigjøre loser til skip med navigatører som trenger losens farledskunnskap. I dag må navigatører med den nødvendige lokalkunnskapen, som kunne brukt farledsbevis, ta los fordi skipet overskrider en bestemt lengde eller har en spesiell last.

Det Norske Veritas ble engasjert for å gjøre en gjennomgang av lossystemet. De la frem en rapport i 2006 som pekte på at det er et innsparingspotensial på opp mot 100 mill. kroner og en reduksjon i antallet losinger på 25 – 30 %. Dette skulle kunne gjennomføres uten at sikkerheten ble redusert. Deler av denne rapporten ble brukt som bakgrunn for de endringene som kom i ny losforskrift som ble gjeldende fra 1. januar 2011. Målsettingen var at flere skulle kunne benytte farledsbevis og at lostjenesten skulle benyttes på de skip med navigatører som ikke har tilstrekkelig lokal farledskjennskap.

Praksis av den nye forskriften viser seg å gå i motsatt retning for mange rederier. Dette særlig på grunn av retnings¬linjer for dispensasjon og geografiske lengdebegrensninger for bruk av farledsbevis. Uten høringsprosess – og i brudd med god forvaltningsskikk – har Kystverket kommet med stadige endringer i systemet, og det stilles en rekke tekniske krav til et skip som skal føres med farledsbevis, mens tilsvarende krav ikke gjelder om en los skal om bord på samme skipet.

Lostjenesten betales i sin helhet av brukerne. Det er den største statlige enkelt-avgiften som belastes næringen med samlet over 650 mill. kr. for 2012. Jeg har merket meg at i forslaget til statsbudsjett for 2012 øker regjeringen inntektsanslaget fra losavgiften med hele 150 millioner kroner. Det kan virke som om regjeringen har gitt opp satsning på farledsbevis, President.

Høyre ønsker en faglig kompetent og trygg lostjeneste, og mener skip med navigatører uten tilstrekkelig farledskompetanse skal benytte los. Flere navigatører med farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til de som faktisk har behov for los.

De endringene som hittil har kommet i losregelverket har i stor grad vært videreføring av eksisterende regelverk, slik at svakhetene i det gamle regelverket ikke har blitt endret. Dette utvalget må se på alt fra organiseringen av Kystverket, kostnadsstrukturen, regelverket for losplikt, farledsbevisordningen med utgangspunkt i sikker og effektiv trafikkavvikling langs kysten.

Høyre har bedt om at regjeringen setter i gang arbeidet med en full gjennomgang av virkemidlene for sjøtransporten med sikte på å styre konkurranseevnen for sjøtransporten. Det er også blitt nedstemt.
Høyre tar til orde for en losreform som tilpasser tjenesten etter behovet for dagens og fremtidens behov. Det er på høy tid at arbeidet med forbedret regelverk for bruk av los settes i gang.