Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det. Etter gjennomføringen av Høyres interne partihøring vil stortingsgruppen få et godt grunnlag for videre forhandlinger med regjeringen.