Ja til datalagringsdirektivet!

Dette er en kopi av mitt innlegg i dagens søndagsutgave av Dagbladet.


Formålet er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet og er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagring sikres på andre måter. Selskapene lagrer i dag samme informasjon i fra tre uker til fem måneder. Trafikkdata er viktig i etterforskning, siktelse og domfellelse.


Plikt til å slette elektroniske spor etter kort tid, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre beviser. I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp klare rammer for dette. Statsadvokatembetet sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av DLD. Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.


Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid. De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.


Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet må bruke nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder. Personvern og samfunnshensyn må balanseres riktig.

Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet etter en god intern partihøring.