Når tenåringen din bruker deg som bank - del 2

Her er svaret fra statsråden etter at jeg utfordret regjeringen. Saken handler om myndige tenåringer og noen enda eldre under utdanning som kan kreve foreldrene for å få utgifter dekket til tross for botilbud og gratis kost og losji hjemme.

Her er svaret som jeg kommer til å følge opp i neste uke. Målet mitt er at denne saken endrer de nasjonale reglene.

Jeg viser til spørsmål nr. 617 fra stortingsrepresentanten Arve Kambe til arbeidsministeren. Spørsmålet besvares av meg som ansvarlig statsråd for regelverket om barnebidrag:
 
”Et ektepar i Karmøy har havnet i en noe spesiell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videregående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin kvinnelige forlovede. De har kontaktet NAV for å få foreldrene til å betale bidrag slik at de har råd til leilighet og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene skal betale noe over kr. 8.000,- per måned. Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av NAV sitt vedtak og vil hun bidra til at NAV endrer sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt endre lov og forskrift?”
 
Jeg gjør innledningsvis oppmerksom på at jeg ikke kjenner til saken representanten Kambe refererer til. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.
 
Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse.
 
Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det følger direkte av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på pengetilskudd for tiden skolegangen varer. Bestemmelsen henger sammen med retten til videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § 3-1. Jeg legger til at bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis vil være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag utover fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest for en periode på ikke lengre enn mellom ett til to år. Bidrag utover fylte 18 år må ikke forstås slik at det bare er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lærebøker mv. – reglene omfatter generelt bidrag til å dekke utgifter i anledning av utdanning, herunder utgifter til livsopphold som mat, klær, bolig etc. Prinsippet om at foreldrene har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang har lang historie, fra lovgivningen av 1915 og frem til i dag (se blant annet NOU 1977: 35, Ot.prp. nr. 57 (1973-74) og Ot.prp.43 (2000-2001)). Jeg legger til at adgangen til å fastsette eller avtale bidrag utover fylte 18 år for øvrig er en alminnelig ordning også etter andre lands lovgivning, blant annet de nordiske landene.
 
Plikten til å underholde sitt barn også etter fylte 18 år gjelder således uavhengig av om barnet bor hjemme og utgiftene dekkes gjennom det daglige underholdet, eller om barnet bor for seg selv. Når barnet fyller 18 år, er det barnet selv som er part i bidragssaken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det innebærer at barnet selv kan gjøre avtale om bidrag med den ene eller begge av foreldrene, eller be om offentlige fastsettelse av bidrag utover fylte 18 år fra den ene eller begge av foreldrene. NAV har således i henhold til gjeldende rett kompetanse til å fastsette barnebidrag når en av partene – foreldrene eller 18-åringen, ber om det.
 
Den konkrete saken som representanten Kambe viser til, dersom den er riktig framstilt, gir imidlertid grunnlag for å vurdere om dagens regler fungerer etter hensikten og om de er i tråd med den generelle rettsoppfatningen. Jeg vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av regelverket og praksis for på den bakgrunn vurdere om det bør gjøres endringer i dette.
 
 
Med hilsen
 
Tora Aasland (konst.)