Har du tenåringer i hus? Pass deg for NAV.

Dette er et utdrag fra et skriftlig spørsmål jeg har sendt statsråd Bjurstrøm.

Et ektepar i Kopervik har havnet i en noe spesiell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videregående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin forlovede. De har kontaktet NAV for å få foreldrene til betale bidrag slik at de har råd til leilighet og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene skal betale noe over kr. 8.000.- per måned. Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av NAV sitt vedtak og vil hun bidra til at NAV endrer sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt endre lov og forskrift?

Begrunnelse
Datteren og hennes samboer og forlovede har bodd i kjelleren hos foreldrene frem til medio oktober da de bestemte seg for og flytte i egen leilighet. De hadde gratis leilighet, med egen inngang, fri mat, strøm og internett hjemme hos foreldrene. Siden begge går på skole så har de ikke egen inntekt. Derfor tok de kontakt med NAV i Kopervik og ville at foreldrene skal betale bidrag slik at de kan betale for leiligheten og livsopphold. I slutten på desember fikk foreldrene brev fra NAV at de må betale i overkant av 8000 kr pr mnd pluss etterbetale for månedene oktober, november og desember. NAV referer til lov av 8 april 1981 nr 7 om barn og foreldre paragraf 67 jamfør paragraf 66, pluss paragraf 68 andre ledd. Ifølge NAV så sier disse paragrafene at barn under videregående utdanning har rett på bidrag hvis de velger å flytte, så lenge de er under utdanning, dette skal også ifølge NAV gjelde hvis de har et tilbud om boplass i sitt hjem under utdanningen. Jeg kan ikke tenke meg det er lovgivers intensjon at myndige barn i ordinære videregående utdanningsløp skal kunne kreve sine foreldre for bidrag når de har et reelt forsørgeralternativ hos sine biologiske foreldre. I denne saken er de biologiske foreldre gift, og har et reelt tilbud til sin datter om å bo hjemme og bli forsørget av dem.

Jeg forstår at NAV har få slike bidragssaker, og i denne saken er det oppgitt at det ikke er spesielle omstendigheter som ligger til grunn for vedtaket fra NAV. Det innebærer at myndige barn som går på videregående skole, kan velge å flytte for seg selv, selv om de ikke har en krone til egen forsørgelse, og at de kan gå til NAV og kreve underholdsbidrag fra sine foreldre frem til de har sluttført videregående opplæring. I denne saken vil det koste foreldrene til den unge bidragskrever nærmere kr. 150.000,- frem til sommeren 2012.

En slik praksis vil de aller fleste familier ikke ha råd til å dekke. Hvis dette blir en kjent praksis, vil dette utløse mange økonomiske utfordringer for svært mange tenåringsfamilier. Utgifter til forsørgelse av datteren ville familien uansett hatt om hun hadde bodd hjemme, men med vesentlige lavere kostnader. NAV pålegger dessuten i tillegg begge foreldre å måtte betale standard utregningskostnad på nærmere kr. 900,- hver for at NAV skal foreta bidragsberegning. Det virker urimelig at et ektepar skal bli pålagt "dobbel" utgift for at NAV skal foreta utregningen. Jeg kan ikke tenke meg at NAV tolker dette riktig og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av at barn med støtte av NAV kan kreve foreldre for slike utgifter?