En bedre losordning og styrket sjøtransport

I dag har jeg hatt interpellasjon i Stortinget i forbindelse med utfordringene som mange i den maritime næringen har rundt de nye reglene for los og farledsbevis.

Selve interpellasjonen finner du her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=51006

¨
Jeg legger derfor ut hele innlegget mitt her på bloggen min.

President,
Jeg vil begynne med et sitat.

- ”Lostjenesten burde ha som formål å være et positivt bidrag til sjøtransporten. Dessverre anses systemet i mange tilfeller å være en hemsko for moderne, effektiv og rasjonell utnyttelse av sjøtransport og bidrar til å gi et dårligere og dyrere transporttilbud for norsk næringsliv som hovedbruker av sjøtransport i Norge!” sier styreleder i Gruppe for Short Sea Nils Magne Fjereide i Norges Rederiforbund.
Jeg leverte inn denne interpellasjonen i begynnelsen av juli 2011 og statsråden har derfor hatt uvanlig lang og god tid til å tenke seg om før hun kommer til Stortinget, President.

Jeg registrerer at hun for nøyaktig en uke siden i praksis svarer opp store deler av det jeg ønsket å oppnå med min interpellasjon. Flere forhold tilsier at det nå bør foretas en helhetlig gjennomgang av lostjenesten. Statsråden har derfor besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg med representanter fra ulike aktører. Det er bra, president og statsråden fortjener ros for det. Særlig fordi hun i april i år anbefalte Stortinget å si nei til Høyre og Frps forslag om: ”Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.”

I dag er alle skip over 70 meter pålagt kystlos. Sjøtransporten betaler en halv milliard kroner for lostjenesten, og denne tjenesten er fullt ut brukerbetalt.

Den nye losforskriften har vært gjeldende siden 1. januar 2011. Rederinæringen har flere ganger rapportert om forverrede vilkår for seilaser med farledsbevis til tross for mål om en forenklet prosess. Flere aktører hevder at vansker med å få utstedt farledsbevis og stadige endringer i reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men for å sikre arbeidsplasser til loser. Ordningen er også 100 pst. brukerbetalt, noe som kan resultere i feil ressursbruk. Lostjenesten er svært viktig for Norge, det er over ti år siden tjenesten ble evaluert. Dette er en periode hvor skipsførere og navigatører har både fått bedre utdanning, strengere krav og skipene flere tekniske hjelpemidler. Rederiforbundet mener at farledsbevis og los må likestilles og kritiserer saksbehandlingen knyttet til vilkårene for farledsbevis.

Formålet med min interpellasjon i dag, President er en debatt med statsråden for å legge til rette for økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt i forbindelse med varslet gjennomgang. Regjeringen har rett og slett gjort en for dårlig jobb med det regelverket som ble gjort gjeldende fra 2011. og det manglet slett ikke på advarsler, president. Det er bare å lese de svært skarpe høringsuttalelsene som kom under selve prosessen.

Utfordringen nå er at regjeringen i praksis kan stå ovenfor et handlingsvakuum i to år for lostjenesten, fordi NOU skal få ett år på seg til å legge frem sin rapport, som deretter skal ut på høring og behandling i departementet og da er vi fort forbi neste stortingsvalg før Stortinget kan ta stilling til forslagene. President, jeg mener derfor at regjeringen må være aktive i de neste to årene. Problemene som næringen beskriver forsvinner ikke fordi noen mennesker skal sitte i et utredningsutvalg. De må fortsatt løses underveis.

Losplikten er regulert i lospliktforskriften. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann denne plikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy samt at visse fartøy er unntatt. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte en navigatør med farledsbevis. Farledsbeviset er et dokument som viser at skipsfører eller navigatør om bord er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset er geografisk avgrenset, og gjelder for et eller flere skip.

Fra nyttår ble den nye losforskriften gjeldende. Forskriften skulle øke andelen skip som kunne føres med farledsbevis. Det nye regelverket har sammen med en uløst lønnskonflikt mellom Kystverket og losene ført til store ulemper for seilinger på kysten og at de politiske målsettingene om flere farledsbevisseilaser ikke har blitt oppfylt. Flere rederier sier at lokale lengdebegrensninger på skipene settes tilfeldig og dermed får man lokale variasjoner som bidrar til en helt annen retning enn innføringen av farledsbeviser skulle tilsi og føre til.

President, dette handler mye om logistikken til norsk næringsliv. Høy navigasjonssikkerhet er viktig. Lostjenesten er et virkemiddel til å opprettholde høy navigasjonssikkerhet, sammen med en rekke andre tiltak for sjøsikkerhet. Endringer i Lostjenesten er altså ikke et spørsmål om nivået på sikkerhet til sjøs, men heller et spørsmål om hvordan vi kan ivareta sikkerheten på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte og samtidig fremme den politiske målsetting om å få last fra vei til sjø.

Hele losordningen må vurderes opp mot den enorme utvikling som i de senere årene har skjedd innen navigasjonssikkerhet, både innen utdanning og trening av offiserer og teknisk utvikling. Sjøtrafikksentraler og forbedring av fyr og merkesystem er også viktige når behovet for lostjenesten skal vurderes.

Brukerne av los og sjøtrafikksentralene betaler 640 millioner kroner for dette per år. I Norge har vi fem trafikksentraler som overvåker og guider trafikk i et avgrenset område som dekker skipstrafikken langs hele norskekysten: Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Vardø.
Gode tverrpolitiske intensjoner om å få mer gods over på sjø er til nå ikke godt nok fulgt opp med konkrete tiltak. Høyre mener det er behov for en helhetlig strategi med konkrete virkemidler for å få mer gods over på sjø. Det er viktig å gjøre en full gjennomgang av virkemidlene for nærskipsfarten med tanke på å legge til rette for å få mer gods over fra land til sjø, slik Høyre flere ganger har tatt til orde for i Stortinget, både alene og sammen med andre partier, President.

President, høy sikkerhet til sjøs er svært viktig og Høyre mener lostjenesten er viktig for sikkerheten.

Det har i lang tid vært misnøye fra brukerne og betalerne av lostjenesten, både at prisen er for høy, kravene for mange og ventetider er i blant for lange. Mange opplever at losene skyver losinstituttet foran seg i en profesjonskamp for å sikre egne arbeidsplasser, til tross for at utviklingen de siste årene viser bedre skip, bedre digitale verktøy, kart og hjelpemidler på broen og bedre utdannede offiserer.

I Sunmørsposten kunne vi 1. juli i år lese at Kystverket og losvesenet ikke lengre kunne levere bekreftede bestillinger fra cruiseskip som skulle inn i norske fjorder. Dette medførte forsinkede atkomster, kanselleringer av anløp og økonomiske tap for både rederier og næringsdrivende i reiselivsnæringen på land. European Cruise Service dokumenterer 11 tilfeller av ikke møtt los på 12 dager fra 18. til 30. juni til tross for at lostjenesten er dimensjonert og organisert ut fra behov og forventet utvikling. Og 100% brukerbetalt. Hvis man har for mye å gjøre, President, så vil en stor økning i utstedelse av farledsbevis løse problemet for alle parter.

Hagland Shipping i Haugesund sier at den nye losforskriften som har vært gjeldene siden årsskiftet i år, har ført til kraftig forverring i vilkårene for seilaser med farledsbevis, mangel på forutsigbarhet, økte kostnader, stadig nye begrensninger, mye mer byråkrati i form av dispensasjonssøknader og ikke minst skjønnsmessige vurderinger av søknader som varierer fra sted til sted. Dessuten opplever mange rederier at ordningen med ”Spesielle vilkår og begrensninger” er en bevegelig regel som endrer seg ved ujevne mellomrom uten annen informasjon enn på hjemmesidene til Kystverket. President, det er helt åpenbart at det er intern uenighet i så vel Kystverket som hos losene om hvordan dette håndteres.

For mange rederier innebærer disse endringene at kapteiner som har seilt uten los i årevis nå må ha los eller det må søkes dispensasjon. Per juli 2011 var det 65 leder/havner hvor det ble innført forbud mot å seile med farledsbevis i Skagerrak losområde, mens det tidligere var tillatt. Mens går vi rett nord til Rogaland så er det ingen slike begrensninger utover det generelle kravet på 150 meter, President. Jeg har også fått i hende en oversikt som viser tilfeldigheten i regelverket. Samme farled mellom Tana og Leirvollen er lengdebegrensningene endret tre ganger på to måneder uten begrunnelse eller beskjed.

Det er derfor Høyre etterlyser politisk styring med denne prosessen. Tiden er overmoden for en full gjennomgang av ordningen.

Derfor mener Høyre det er viktig å modernisere lostjenesten, nettopp for å få et langt bedre samspill mellom skipsfører, teknologien om bord og losen.

Lostjenesten må omdefineres i takt med den kompetansemessige og teknologiske utviklingen. I dag bruker vi losressursene der de ikke trengs, samtidig som skip med behov for los ikke får behovet dekket. Blant annet mener Høyre at flere enn i dag må få, og kunne benytte farledsbevis. Dette vil frigjøre loser til skip med navigatører som trenger losens farledskunnskap. I dag må navigatører med den nødvendige lokalkunnskapen, som kunne brukt farledsbevis, ta los fordi skipet overskrider en bestemt lengde eller har en spesiell last.

Det Norske Veritas ble engasjert for å gjøre en gjennomgang av lossystemet. De la frem en rapport i 2006 som pekte på at det er et innsparingspotensial på opp mot 100 mill. kroner og en reduksjon i antallet losinger på 25 – 30 %. Dette skulle kunne gjennomføres uten at sikkerheten ble redusert. Deler av denne rapporten ble brukt som bakgrunn for de endringene som kom i ny losforskrift som ble gjeldende fra 1. januar 2011. Målsettingen var at flere skulle kunne benytte farledsbevis og at lostjenesten skulle benyttes på de skip med navigatører som ikke har tilstrekkelig lokal farledskjennskap.

Praksis av den nye forskriften viser seg å gå i motsatt retning for mange rederier. Dette særlig på grunn av retnings¬linjer for dispensasjon og geografiske lengdebegrensninger for bruk av farledsbevis. Uten høringsprosess – og i brudd med god forvaltningsskikk – har Kystverket kommet med stadige endringer i systemet, og det stilles en rekke tekniske krav til et skip som skal føres med farledsbevis, mens tilsvarende krav ikke gjelder om en los skal om bord på samme skipet.

Lostjenesten betales i sin helhet av brukerne. Det er den største statlige enkelt-avgiften som belastes næringen med samlet over 650 mill. kr. for 2012. Jeg har merket meg at i forslaget til statsbudsjett for 2012 øker regjeringen inntektsanslaget fra losavgiften med hele 150 millioner kroner. Det kan virke som om regjeringen har gitt opp satsning på farledsbevis, President.

Høyre ønsker en faglig kompetent og trygg lostjeneste, og mener skip med navigatører uten tilstrekkelig farledskompetanse skal benytte los. Flere navigatører med farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til de som faktisk har behov for los.

De endringene som hittil har kommet i losregelverket har i stor grad vært videreføring av eksisterende regelverk, slik at svakhetene i det gamle regelverket ikke har blitt endret. Dette utvalget må se på alt fra organiseringen av Kystverket, kostnadsstrukturen, regelverket for losplikt, farledsbevisordningen med utgangspunkt i sikker og effektiv trafikkavvikling langs kysten.

Høyre har bedt om at regjeringen setter i gang arbeidet med en full gjennomgang av virkemidlene for sjøtransporten med sikte på å styre konkurranseevnen for sjøtransporten. Det er også blitt nedstemt.
Høyre tar til orde for en losreform som tilpasser tjenesten etter behovet for dagens og fremtidens behov. Det er på høy tid at arbeidet med forbedret regelverk for bruk av los settes i gang.