Når byråkratene sover

Dette spørsmålet har jeg sendt til miljøvernminister Erik Solheim.

Tysvær kommune har i over to år ventet på å få godkjent en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik. Saken har ligget i svært lang tid til behandling i miljøverndepartementet. Dette er en sak som er viktig for bedriften Amrock og for kommunen som ønsker flere arbeidsplasser. Det er et eksisterende steinuttak som søker om utvidelse og bør være i tråd med en varslet satsning på nasjonal bergverksindustri. Vil statsråden sørge for å stadfeste Tysvær kommunes reguleringsplan og er han fornøyd med over to års saksbehandling?

Tysvær kommunestyre godkjente i møte den 19.06.2008 en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik etter en lang prosess. Vedtaket var et kompromiss som reduserte omfanget av utbyggingen, miljømessige konsekvenser ble sterkt redusert og eksisterende industri fikk mulighet til å videreutvikle seg.

Fylkesmannen i Rogaland hadde lagt ned innsigelse og reguleringsplanen ble derfor oversendt til Miljøverndepartementet 14. august 2008. Det er altså over to år siden og kommune og tiltakshaver undrer seg over at det er mulig med så lang saksbehandling på en godkjent reguleringsplan.

Dette gjelder et industristed som har vært i aktivitet siden 1990 og har produsert både blokkstein og i dag er det et knuseverk som produserer over 1 millioner tonn knust stein. Amrock opplyser at 80% eksporteres til Europa, mens resten hovedsakelig går til nærområdet i Stavanger, Haugesund og Tysvær.

Området som i dag er i bruk er på over 400 mål og har en stor dypvannskai som er meget egnet for eksport. Steinen i dagens område er granitt av meget god kvalitet, mens det er registrert enda bedre kvalitet på det område som kommunestyret har godkjent en utvidelse på.

NGU har klassifisert steinressursene i området som en ressurs av nasjonal verdi.

Det fine med bergsindustrien er at forekomstene ligger der, ute i distriktene, og kan ikke flyttes. Næringen genererer en rekke arbeidsplasser, ikke bare de 5000 som er direkte tilknyttet rundt om i landet, men også alle de andre arbeidsplassene som indirekte oppstår rundt bergverksbedriften.

Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom mineralloven stimuleres det til økt kartlegging av mineralressursene i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. I denne sammenheng er det viktig å se ønske om nasjonal satsing inn i en større internasjonal sammenheng. På verdensbasis er vi på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, samt at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller.

Jeg vil derfor bli overrasket dersom statsråden etter lang saksbehandling vil overprøve kommunens reguleringsplan for en næring som er i ferd med å få nasjonalt fokus for videre vekst.

En godkjenning av planen vil kunne gi 50 arbeidsplasser og drift i 20-30 år.