Kleppadirektivet er også datalagring

Kleppa-direktivet er også datalagring
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Dette forslaget avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring. For noen er det kanskje etternavnet ”-direktivet” som er utslagsgivende for motstand. Senterpartiet har alltid hatt et pragmatisk syn på personvern og et uforsonlig syn på EU og EØS-avtalen.

Tidligere argumenterte motstandere av direktivet på en slik måte at for mange fremsto det som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt. Kleppa-direktivet gjør nå at datalagringsmotstanderne må opp av skyttergravene og diskutere datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring. Da endres hele debatten.

Til nå har motstanderne av direktivet vært i en felles leir. Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Jeg synes forslaget fra Kleppa gjør det enklere å være tilhenger for direktivet. Vi er nemlig nå enige om at datatrafikk må lagres, at det må gjøres tilgjengelig for politiet, at vi skal ha mekanismer som hindrer misbruk av informasjon, at en domstol skal ta avgjørelsen og at det skal være skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet for å få innsyn i trafikkdata uavhengig om regelverket er norsk eller europeisk. Jeg er uenig med Kleppa som sier til Aftenposten at hun ikke ønsker noen lagringsplikt. Kun lagring. Da bommer hun på et svært vesentlig poeng. Nemlig at fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Dessuten argumenterer politiet godt for at man trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.
Hva er poenget med et norsk alternativ hvis dataene forsvinner i fremtiden? Det er jo derfor direktivet er kommet.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier direktivet er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn.

Kleppa åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Det blir derfor svært underlig for meg hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv. Da er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for Kleppa og Senterpartiet og ikke hensynet til personvern.

Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som Kleppa likevel vil innføre? Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp? Det blir meningsløst at Norge ikke skal ha felles regelverk som politiet i f.eks Danmark og England, men innføre samme regler likevel.

Høyre har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet og er glad for at regjeringen nå har utsatt fremleggelsen av sin proposisjon til etter at EUs evaluering av direktivet er offentliggjort. Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag om tre år, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg er derfor glad for at Senterpartiet nå er med i kampen for å sikre politiet mulighet til å bruke samme virkemidler som morgendagens kriminelle. Jeg er glad for at Senterpartiets motstand ikke lengre handler om personvern, men kamp mot EØS-avtalen.