tirsdag 5. januar 2010

En positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet

Positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet
Mens vi venter på at regjeringen skal sende ut høringsutkastet om EUs datalagringsdirektiv, har vi som har en positiv innfallsvinkel til direktivet latt en del argumenter bli stående uimotsagt.
Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata og er innført av de aller fleste EU-land etter vedtaket i 2006. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett-tilgang. Lagring skal bare skje som rådata og kun gjøres tilgjengelig for nasjonale myndigheter basert på nasjonal lovgiving. Norge kan legge inn egne nasjonale begrensninger i direktivet. Derfor er det svakt av regjeringen ikke å ha klart et høringsutkast.
Datalagringsdirektivet er et rammeverk som kan tilpasses hvert land. Jeg ønsker å påvirke og begrense hvilke områder det skal gjelde. Det er viktig at direktivet ikke undergraver det samfunnet som det skal legge til rette for å gjøre bedre.

Strider direktivet mot den liberale rettsstat, eller har motstanderne tiltatt seg retten å bruke begrepet? Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten.

Hva ville konservative og liberale ideologer sagt i dag om direktivet? Kanskje individets frihet til å begå straffbare handlinger mot andre er kommet så langt, fordi samfunnet har glemt ansvarsbegrensningen og redusert vektleggingen av individets behov for trygghet fra inngrep fra andre enn bare staten? I en moderne verden må man ha felles rammer som går utenpå nasjonalstaten for å verne om individet.

For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Jeg er opptatt av at Stortinget i debatten om direktivet tar stilling til om det er staten eller leverandørene som skal lagre og om hvordan dette skal utføres. Stortinget kan selv sette lagringsperioden til mellom seks og 24 måneder og vurdere hvordan lagringen skal organiseres. Det er viktig å sikre uavhengighet og innbruddssikring samt ha klare begrensinger på hvem som har innsyn og kontroll. Jeg synes også det må være et skille mellom lagring til faktura og til eventuell innsyn for politi.

Hvordan kan man sikre seg mot misbruk må vi ta på alvor og lytte til faglige innspill. Hvem som skal betale blir også en viktig debatt. Hvilken type kriminalitet og basert på hvilken strafferamme skal man kunne få tilgang til dataene? Vi må få klare retningslinjer for hva man kan få lov til å få innsyn i. Listen bør være offentlig tilgjengelig. Reglene for direktivet må være demokratisk forankret og kunne evalueres underveis, og gjerne endres. Jeg tror en årlig rapport til Stortinget vil sikre en offentlig debatt og evaluering. Hvem den eventuelt nye enheten skal rapportere til er en del av debatten. Jeg vil synes det er naturlig at det er Stortinget.

Hva ville liberale filosofer sagt om slike bankran, angrep på eiendomsretten og terrorhandlinger? Ville man skilt mellom at politiet må løpe etter kriminelle i stedet for at politiet kan søke seg frem til de kriminelle?

Politiet får i dag ikke nok tid til å finne frem til mistenkte fordi dataene lagres for kort. Før gikk politiet rundt og spurte vitner for å bekrefte bevegelsene til mistenkte. I dag kan mye utføres via internett og serverlogger er blitt nåtidens vitner. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje.

Reglene som gir politiet rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Tvert i mot. Reglene blir styrket slik at rettssikkerheten blir bedre enn i dag.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt. Jeg tror mye av motstanden dermed baserer seg på feil grunnlag, fordi det er dette folk er bekymret for.

Myndighetene må ta den nye trusselutfordringen på alvor og effektivt dekke borgernes behov for å leve i fred og sikkerhet innenfor personvernets rammer i en liberal rettsstat. Når vi har fått forslaget fra regjeringen, gjennomført høringsperioden og fått svar på Høyres mange spørsmål til regjeringen er Høyre klare til å konkludere. Jeg er tilhenger av datalagringsdirektivet dersom de punktene jeg tar opp her blir betryggende besvart. I det videre arbeidet bør vi bruke energi på å forbedre direktivet som EU har innført, og ikke sette norsk internasjonalt politisamarbeid og hele EØS-avtalen i fare. Norge trenger EU mer enn EU trenger oss.

5 kommentarer:

  1. "Lokalisering av mobile enheter" høres kanskje ikke så ille ut. Men hvis du utrykker det slik: staten til enhver tid skal vite hvor du befinner deg, er det litt annerledes. I en tid hvor alle har mobiltelefoner må vi sette begrensningene allerede ved teknologien, her lagringen, ikke håpe at de med tilgang til det skal bruke det etisk.

    Ta eksempelet The Company vs. The United States. Det handlet om bruken av biltelefoner i USA, for bruk til nødoppringninger. En amerikansk etterforsker ba om at selskapet slo mikrofonen i bilene på, uten at offeret var klar over overvåkningen. Selskapet gikk senere anonymt til søksmål mot staten. I dete tilfellet vant de. Men det viser at når teknologien er tilgjengelig, vil den bli brukt. Det holder ikke å sette begrensningene i lovene, må må også sette begrensningene på overvåkningen i seg selv.

    Et annet poeng er privat misbruk. Når Se & Hør kan på tilgang til kongefamiliens kredittkortbruk bare ved å godsnakke med operatører i kredittkortselskapet. Så er det naivt å ikke tro tilsvarende vil skje med elektronisk overvåkning om hvor du befinner deg og hvilke nettsteder du besøker, som ofte er vel så interessant.

    SvarSlett
  2. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.

    Dette er, eller burde, alle Høyres stortingsrepresentanter være klar over. Hvorfor gjør dere da dette til et EU-spørsmål?

    Dessuten virker det som om EU, langt mer enn tilhengerne her i Norge, ser problematikken rundt direktivet. Dette er grunnen til at de nå er i full gang med å evaluere effektene. Hvorfor er Høyrefolk mer positive enn EU selv er?

    SvarSlett
  3. Jeg har også lest den rapporten du viser til, og kan i likhet med dem ikke utelukke at EU til syvende sist ikke vil foreta seg noe som reaksjon på et nei. Men vi kan heller ikke utelukke noe i andre enden.

    Men det er ikke det vitkige EU-poenget for meg i denne saken.

    Da er det viktigere på generelt grunnlag at hva som vil skje neste gang vi får en liknende debatt. Jeg er bekymret for en tiltagende veto-forventning om omstridte enkeltsaker. Fordi EU-samarbeidet er ikke en ala-carte-meny, hvor man bare kan forsyne seg av godbitene.

    Det perspektivet fortjener å nevnes omkring den debatten, selv om nok du heller hadde sett at jeg hadde lagt mer vekt på det du antyder i din kommentar:-)

    SvarSlett
  4. Her er det mye å ta tak i, men jeg skal bare kommentere noe.

    Du skriver at "Før gikk politiet rundt og spurte vitner for å bekrefte bevegelsene til mistenkte. I dag kan mye utføres via internett og serverlogger er blitt nåtidens vitner."

    Etter mange års fartstid i politiet med utradisjonelle etterforskningsmetoder som spesiale, kan jeg fortelle deg at svaret er NEI, slik er det nok ikke. Heldigvis. Selv om KK og andre tvangsmidler er viktige i mange saker, er ikke levende vitner gått av moten. Gode (levende)vitner, er svært verdifulle for påtalemyndigheten.

    Polititjenestmann- og kvinnens viktigste redskap er fortsatt gode kommunikasjonsevner. Det er en av grunnene til at menneskelig kontakt, feks dør til dør-aksjoner, fortsatt kan være effektive i etterforskningsøyemed. Det samme gjelder for øvrig spaning.

    Tekniske bevis utgjør et supplement til øvrig etterforskning, og lykkeligvis har politiet gode muligheter for å sikre denne typen bevis i dag uten vesentlige krenkelser av personvernet.

    Til slutt: Vi hverken kan eller bør beskytte oss helt mot den risikoen det innebærer å leve i et samfunn med andre mennesker.

    SvarSlett
  5. Professor i Political science, John Mueller (Ohio State Univ.) har påvist statistisk at sjansen for å drukne i eget badekar er større enn sannsynligheten for å rammes av terrorhandlinger...

    http://www.niemanwatchdog.org/index.cfm?fuseaction=Ask_this.view&askthisid=142

    http://psweb.sbs.ohio-state.edu/faculty/jmueller/

    Nå kan jeg lite om amerikaneres badevaner og demografi, men jeg antar sammenligningen ikke er helt overførbar til norske forhold. Det spiller forøvrig ikke noen rolle, siden vi tilsynelatende henter trusselbildet direkte fra USA uten altfor mye refleksjon og debatt...

    Sitat (Kambe):
    "Hvordan kan man sikre seg mot misbruk må vi ta på alvor og lytte til faglige innspill. Hvem som skal betale blir også en viktig debatt."

    Sikker lagring av tele/kommunikasjonsdata vil koste MYE. Du sier ikke hva du mener om dette, Kambe? Det er også sannsynlig at hastighet og stabilitet vil forringes.

    Hadde man drevet lyd- og overvåkning hjemme i "de tusen hjem" kunne nok mange forbrytelser både vært unngått og/eller oppklart...

    Om data lagres i 3 mnd eller 3 år er for meg irrelevant. Spørsmålet er om vi trenger å ofre så mye frihet og privatliv for bittelitt økt sikkerhet. Så enkelt er det.

    For ordens skyld:
    Jeg ser ingenting i veien for å drive elektronisk (og annen type) overvåkning der det foreligger konkret mistanke om alvorlige straffbare forhold, fare for gjentakelse av slike eller tilsvarende.

    Det er dog et drøyt stykke videre til det eksisterende forslag som innebærer kontinuerlig overvåkning av samtlige innbyggere, mistanke eller ikke...

    SvarSlett