www.arvekambe.no

Derfor må formueskatten bort

2012-01-25T17:33:00.001+01:00

Formueskatten skal bort

Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet er i en kronikk i Haugesunds Avis den 19. januar kritisk til at Høyre vil fjerne den uheldige formueskatten. Høyre er tilhengere av et skattesystem hvor vi skal betale skatt etter evne, selv om vi selvsagt kan være uenig om prosentsatser. Har man høy inntekt, skal det også betales en høyere prosentsats enn skattytere med lavere inntekt, fordi man da har råd til å bidra litt mer til fellesskapet og fordi man har penger til å betale skatten.

Formuesskatten er blitt en særnorsk skatt på arbeidsplasser eiet av nordmenn. Når bedrifter selges, enten fra Orkla, LO eller andre eiere, ser vi at det ikke finnes et norsk eiermiljø som har muskler til å kjøpe levedyktige norske bedrifter. Resultatet blir at norske bedrifter havner på utenlandske hender. De utenlandske eierne er ikke like avhengige av å tappe bedriften for utbytte hvert år, ettersom utenlandske eiere av norske selskaper ikke betaler formuesskatt. Ironisk nok kan det være mer positivt for bedriften å ha utenlandske eiere. Men det er ikke vanskelig å forstå at det for mange lokalsamfunn og staten er mer positivt for norsk næringsutvikling om norske bedrifter kan fortsette å ha norske eiere. Da mener vi i Høyre at vi ikke kan ha et skattesystem som motarbeider norsk eierskap.

Mange av dem som betaler formuesskatt er i en situasjon at de har lavere inntekt enn det de må betale i formueskatt. De har bygget opp en bedrift, og ofte overført overskuddet tilbake i bedriften for å få råd til maskiner, teknologi, råvarer og annet som er nødvendig for å drive verdiskaping. I venstresidens øyne er traktorer, frysebokser, maskiner, butikkinnredninger og lageret av usolgte varer en stor formue som må skattlegges med formueskatt. Høyre vet at det betyr at bedriften må tappes for kapital gjennom utbytter. I tillegg er det slik at man betaler formueskatt selv om bedriften går med underskudd! Da må man tappe egenkapitalen som i stedet kunne vært brukt som egenkapital for nye investeringer, og dermed enda flere arbeidsplasser.

Enda verre er det for grundere som har gjennomført en vellykket utvikling av en ny industriprosess. Da må man investere i produksjonsutstyr. En slik investering skjer før produksjonen kan starte og bedrifter kan få inntekt. Men skattbar formuesverdi i bedriften øker i takt med investeringene, slik at formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått inntekter. Høyres påstand er derfor at færre bedrifter blir skapt, færre blir videreutviklet og flere blir solgt ut av landet grunnet formueskatten. Høyre vil ha mer satsning på privat næringsliv fordi nasjonen trenger vekst i denne næringen i fremtiden.

Mesteparten av utbyttet som bedriftseieren tar ut til å betale formuesskatt, går til Oslo. Lokalsamfunnene blir dermed tappet for kapital, og det går ut over investeringene i gode lokalmiljø. Høyre vet at lokale eiere er mer villige til å investere lokalt enn en eier som sitter i Oslo eller i København. Ville noen investert hundrevis av millioner i arbeidsplasser på Åmsosen i Nedre Vats, om det ikke var for at Jakob Hatteland kommer derfra?

Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet velger i sitt innlegg å se helt bort fra behovet for å ha et konkurransekraftig næringsliv som kan skape verdier i samfunnet. For henne blir skatten et spørsmål om fordeling, og å ”ta de rike”. Men formuesskatten er ikke først og fremst et problem for Stein Erik Hagen og Petter Stordalen, men for gründere, småbedriftseiere og deres ansatte. Det kan virke som om denne skatten blir et mål i seg selv for venstresiden. Høyre vil starte arbeidet med å fjerne formueskatten dersom vi får tillit av velgerne til å sitte i regjering i 2013.

Bedre informasjon om kolonnekjøring

2012-01-19T12:46:00.003+01:00

Årets vinter har medført jevnlige kolonnekjøringer over de fleste fjellovergangene mellom Vestlandet og Østlandet. Statens vegvesen har innført nye regler for kolonnekjøring og gir god informasjon om hvordan man bør forberede seg. Mange er likevel svært misfornøyd med manglende informasjon om forventet ventetid, antall biler per kolonne og antatt tidsbruk mellom kolonnene. Dagens teknologi gjør det mulig med mer detaljert informasjon. Jeg har derfor utfordret samferdelsministeren om det er vilje til å forbedre informasjonen til bilister som står fast i kolonner.

Været på fjellet er ustabilt og værhardt. Det får konsekvenser for både persontransport og godstransport. På mange fjelloverganger er det svært ofte vanlig med kolonnekjøring. På E-134 Haukelivegen er det ofte kolonnekjøring og statsråden har derfor en gylden mulighet til å redusere denne type kjøring ved å legge inn de to planlagte tunnelene mellom Røldal og Vågslid når Nasjonal transportplan legges frem 29. februar. Da vil man få en mer vintersikker og driftssikker veg, i tillegg til redusert veilengde, reduserte stigninger, innspart kjøretid og lavere miljøutslipp.

De fleste som skal kjøre over fjellet i dag oppdaterer seg på værmeldinger på forhånd og underveis via internett på mobil og nettbrett. I tillegg følger folk de gode rådene som ligger på Statens vegvesen sine hjemmesider om full tank på bilen, varme klær, sko, mat og drikke, tepper og enkelt utstyr. Dessuten har Statens vegvesen gode og hyppige oppdateringer om bl.a. vær, vind, snø og is samt status om vegen er åpen, stengt eller har kolonnekjøring.

Derfor opplever mange bilister i kolonnekjøring det som svært spesielt at man i praksis får ingen informasjon når man faktisk står og venter på å få kjøre videre i kolonnene. Jeg har forståelse for at været skifter raskt og ustabilt på fjellovergangene. Kolonnekjøring kan også være svært forskjellig. Alt fra null sikt og 10 biler i kolonnen, til at det kjøres kolonne for kun å ha trafikk i en retning og da tar de med seg hele køen. Men det burde være rimelig enkelt å legge ut informasjon på de samme sidene om hvor lenge man forventer at kolonnekjøringen skal pågå, hvor mange biler man regner med å ha med i hver kolonne, anslag på hvor mange biler som står i kolonnen og eventuelt annen oppdatering.

Bedre informasjon vil gjøre situasjonen for de ventende betydelig bedre. For en småbarnsfamilie er det av stor betydning om ventetiden er en time eller åtte timer. Men dette vet man svært sjelden i dag. Tilsvarende er det viktig også for andre enten de skal i private oppdrag eller frakter gods over fjellet. Bedre informasjon kan også føre til at flere utsetter turen, snur i god tid eller finner alternativ reiserute eller reisemåte.

Flere fjelloverganger har i år opplevd at biler enten kjører ut av kolonner eller selv kjører forbi køene, tar opp bommer og kjører på rødt lys og alene mot kjøreretningen. Bedre informasjon kan dermed også være forebyggende, samt redusere antall henvendelser på Vegmeldingstjenestens telefonnummer 175. Man gir også informasjon via NRK radio og tekst-tv, men svært sjelden annen og mer detaljert informasjon slik mange har behov for.

Mange opplever at man med alle teknologiske muligheter som finnes i 2012 så er det overraskende og irriterende at man ikke får bedre informasjon, selv om de fleste vet at den informasjonen selvsagt ikke kan være helt garantert korrekt. Mange får i dag uoffisielle og subjektive oppdateringer via Facebook og Twitter, mens de står i kø. Dette kunne kanskje være gode og supplerende informasjonskanaler for Statens vegvesen i slike situasjoner, i tillegg til mer detaljinformasjon på hjemmesidene.

Jeg håper derfor statsråden vil bidra til at informasjonsarbeidet i forbindelse med kolonnekjøringer styrkes i fremtiden.

Alle skal med i arveavgiften

2012-01-13T08:43:00.002+01:00

Det er viktig at statsministeren holder seg til de samme reglene som han har innført for andre.

Beregning av salgsverdi for hytteeiendommer er komplisert og fører til mye advokatmat og byråkrati hos skattemyndighetene. Mange har ikke råd til å overta tilsvarende familiehytter som Stoltenberg nå arver.

Jeg har ikke grunnlag for å vite om rett takst, men registrerer faglig uenighet for hytteeiendommen i Hvaler. Men statsministereren må være sikker på at hans takst ikke er satt for å unngå arveavgift, men forholde seg slik som han mener andre innbyggere skal gjøre.

Høyre vil fjerne hele arveavgiften.

Det vil løse slike situasjoner og fjerne all tolkning.

På tide med debatt om rollene som markedsregulator?

2011-12-09T19:59:00.002+01:00

Det er bred enighet om at Tine har sviktet sin jobb som markedsregulator i 2011 ettersom smørmangelen er vedvarende. Tine har ikke økt kvotene for melkebøndene, ikke bedt om økt import eller brukt overproduksjonsavgiften / omsetningsavgift som virkemiddel før det var for sent.

I 2011 opplever vi tomme butikkhyller for et hverdagsprodukt som smør. Tine er suverent største aktør og har monopol på rollen som markedsregulator.

Regjeringen har nettopp lagt frem landbruksmeldingen hvor både importvern og landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator gjennom Tine, Nortura og Prior nevnes som viktige virkemidler i landbrukspolitikken.

Norske forbrukere betaler høyere matpris enn de kunne dersom det hadde vært lavere tollsatser. At Norge likevel, med blant annet Høyres støtte, har ønsket dette har vært begrunnet med mål om landbruk i hele landet, høy matvarekvalitet, matvaresikkerhet, distriktspolitikk, kortreist mat og selvberging.

Derfor er det svært viktig at de som har fått rollen som markedsregulator klarer å balansere produsentens interesser og forbrukernes interesser.

Det er helt åpenbart at det denne høsten er avdekket svakheter ved ordningen som markedsregulator. Likeså har Statens landbruksforvaltning som er delegert myndigheten til å justere tollsatsene heller ikke gjort vedtak på et tidligere tidspunkt. Det er også klart at Landbruksdepartementet har sittet taust og helt rolig observert utviklingen uten politiske initiativ.

Denne rollefordelingen hvor alle aktører har ventet på hverandre har etter mitt syn resultert i dagens situasjon og åpner opp for en debatt om vi har gode nok systemer til å få hele markedet til å fungere.

Landbrukssamvirket er best tjent med at innbyggerne har tillit til at de forvalter sin makt til beste for alle når de utøver den på vegne av alle.

Forutsetningen for dagens markedsreguleringssystem er beskyttelse av det norske matvaremarkedet gjennom et effektivt og forutsigbart importvern. I dag bygger importvernet på høye tollsatser.

Rollen som markedsregulator pålegger også Tine å motta melk fra alle melkeprodusentene i landet. Dette gjelder også de som leverer til andre meieriaktører når disse har overskudd av melk fra sine leverandører. Dette understreker at markedsordningen skal sikre produsentene avsetning på melken. Samtidig innebærer forsyningsplikten at Tine som markedsregulator har plikt til å forsyne andre meieriaktører med melkeråvaren til samme pris som Tines industrivirksomhet betaler for den.

Tine opplyser på sine hjemmesider at markedsreguleringen kostet i 2010 rundt 150 millioner kroner, eller ca 10 øre pr. liter fordelt på all melk. Om lag 2/3 av kostnadene er knyttet til ulike reguleringstiltak, mens resten er kostnader i forbindelse med ulike faglige tiltak, opplysningsvirksomhet og skolemelkordningen.

Alle eksempler som Tine nevner på sine hjemmesider om rollen som markedsregulator omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.

Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår. Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.

Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.

Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen. Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Smørmangelen vitner om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse.

Jeg mener derfor at vi bør diskutere om vi er tjent med at de største produsentene også er markedsregulatorer. Dersom vi skal beholde disse ordningene må vi sikre at vi har bedre systemer enn i dagens ordning. Tomme butikkhyller er et signal fra markedet. I Høyre tar vi signaler på alvor.

Smørmangel kan enkelt unngås

2011-11-29T12:32:00.000+01:00

Norske forbrukere har i flere uker vært vantro til at det ikke er mulig å få kjøpt smør i norske butikker i 2011.

Tine skylder på økt etterspørsel og lavere produksjon fordi været og foret har vært for dårlig. Dette er noe man har visst om lenge før butikkhyller ble tomme og lagre tømt.

I dag er tollsatsene ca 400% toll på melk og importører opplever innkjøpspriser på over kr. 25,- per kilo for smør. Jeg mener landbruksministeren burde utfordret Tine og Statens landbruksforvaltning får å umiddelbart redusere tollsatsene slik at forbrukerne får tilgang til smør til vanlig pris.

Det er kanskje betegnende for situasjonen å lese hva Tine selv skriver om sine oppgaver som markedsregulator når det er behovet for reguleringstiltak når det er ubalanse mellom tilgangen på melk og etterspørselen. Alle eksempler fra markedsregulatoren selv omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.

Tine har åpenbart gjort en for dårlig vurdering av markedssituasjonen og hatt dårlig kontakt med forbrukere, grossister og butikker som melder om tomme hyller og frustrerte kunder.

Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår.

Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.

Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.

Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen.

Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Og når regjeringen heller ikke er villig til å iverksette tiltak så vitner smørmangelen om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse fra utenlandske produsenter.

Jeg registrerer at Tine i går har sendt ut en pressemelding der de trekker tilbake påstandene om at situasjonen vil normalisere seg frem mot jul og at alle som vil ha julebakst og annen matlaging derfor kunne slappe av.

Nå resignerer altså Tine og ber om at tollsatsene reduseres for smør for alle aktører frem mot nyttår, slik at det kan importeres utenlandsk smør for å dekke markedsbehovet. I forrige uken påstod Tine at de hadde full kontroll og at smør ville snart være tilbake i butikkhyllene.

Høyre forutsetter derfor at statsråden og Statens landbruksforvaltning umiddelbart følger opp med å redusere og/eller fjerne toll på smørprodukter.

Kjære, Knut Storberget!

2011-11-01T18:59:00.001+01:00

Du bør være svært godt orientert om at svært mange poliitdistrikt i landet har kjempemangel på politifolk.

Det går ut over sikkerheten hver dag. At du da skal gjøre andre lokalsamfunn mindre trygge for å hjelpe Oslo, vil skape flere problemer enn de du løser.

Flere politifolk er en løsning. Samarbeid med kommune, utebransje, voksne, frivillige, media, lysbruk, kollektivtrafikk, taxi og mer oppmerksomhet er andre løsninger.

Du er justisminister for hele Norge, Knut Storberget.

Flere har påpekt at det er færre politistillinger i gatene enn tidligere.

Flere har påpekt at mange politistudenter ikke vil få jobb etter endt utdanning.

Flere har påpekt at politistillinger står ubesatt fordi regjeringen mener andre forhold i politidsitriktene skal prioriteres.

Høyre har påpekt at du kan benytte deg av Politireserven. Den brukes nesten aldri. Kanskje det er en god ide å bruke den nå? Politireserven er en reservestyrke i Politiet som består av mannskaper som har fullført militær førstegangstjeneste og som deretter utfører plikttjeneste i Politireserven resten av tjenestetiden.

Politireserven kan kun besluttes brukt av Kongen i Statsråd, altså regjeringen som du er en del av. Den kan brukes ved hel eller delvis mobilisering, for å avverge eller bergrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker, samt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det.

Å "oppretteholde samfunnsorden" passer vel bra i denne saken og er en bedre løsning enn å overføre f.eks 100 politifolk fra andre deler av landet?

En bedre losordning og styrket sjøtransport

2011-10-27T14:13:00.000+02:00

I dag har jeg hatt interpellasjon i Stortinget i forbindelse med utfordringene som mange i den maritime næringen har rundt de nye reglene for los og farledsbevis.

Selve interpellasjonen finner du her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=51006

¨
Jeg legger derfor ut hele innlegget mitt her på bloggen min.

President,
Jeg vil begynne med et sitat.

- ”Lostjenesten burde ha som formål å være et positivt bidrag til sjøtransporten. Dessverre anses systemet i mange tilfeller å være en hemsko for moderne, effektiv og rasjonell utnyttelse av sjøtransport og bidrar til å gi et dårligere og dyrere transporttilbud for norsk næringsliv som hovedbruker av sjøtransport i Norge!” sier styreleder i Gruppe for Short Sea Nils Magne Fjereide i Norges Rederiforbund.
Jeg leverte inn denne interpellasjonen i begynnelsen av juli 2011 og statsråden har derfor hatt uvanlig lang og god tid til å tenke seg om før hun kommer til Stortinget, President.

Jeg registrerer at hun for nøyaktig en uke siden i praksis svarer opp store deler av det jeg ønsket å oppnå med min interpellasjon. Flere forhold tilsier at det nå bør foretas en helhetlig gjennomgang av lostjenesten. Statsråden har derfor besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg med representanter fra ulike aktører. Det er bra, president og statsråden fortjener ros for det. Særlig fordi hun i april i år anbefalte Stortinget å si nei til Høyre og Frps forslag om: ”Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.”

I dag er alle skip over 70 meter pålagt kystlos. Sjøtransporten betaler en halv milliard kroner for lostjenesten, og denne tjenesten er fullt ut brukerbetalt.

Den nye losforskriften har vært gjeldende siden 1. januar 2011. Rederinæringen har flere ganger rapportert om forverrede vilkår for seilaser med farledsbevis til tross for mål om en forenklet prosess. Flere aktører hevder at vansker med å få utstedt farledsbevis og stadige endringer i reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men for å sikre arbeidsplasser til loser. Ordningen er også 100 pst. brukerbetalt, noe som kan resultere i feil ressursbruk. Lostjenesten er svært viktig for Norge, det er over ti år siden tjenesten ble evaluert. Dette er en periode hvor skipsførere og navigatører har både fått bedre utdanning, strengere krav og skipene flere tekniske hjelpemidler. Rederiforbundet mener at farledsbevis og los må likestilles og kritiserer saksbehandlingen knyttet til vilkårene for farledsbevis.

Formålet med min interpellasjon i dag, President er en debatt med statsråden for å legge til rette for økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt i forbindelse med varslet gjennomgang. Regjeringen har rett og slett gjort en for dårlig jobb med det regelverket som ble gjort gjeldende fra 2011. og det manglet slett ikke på advarsler, president. Det er bare å lese de svært skarpe høringsuttalelsene som kom under selve prosessen.

Utfordringen nå er at regjeringen i praksis kan stå ovenfor et handlingsvakuum i to år for lostjenesten, fordi NOU skal få ett år på seg til å legge frem sin rapport, som deretter skal ut på høring og behandling i departementet og da er vi fort forbi neste stortingsvalg før Stortinget kan ta stilling til forslagene. President, jeg mener derfor at regjeringen må være aktive i de neste to årene. Problemene som næringen beskriver forsvinner ikke fordi noen mennesker skal sitte i et utredningsutvalg. De må fortsatt løses underveis.

Losplikten er regulert i lospliktforskriften. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann denne plikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy samt at visse fartøy er unntatt. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte en navigatør med farledsbevis. Farledsbeviset er et dokument som viser at skipsfører eller navigatør om bord er kvalifisert til å seile i angitte farleder eller områder med angitte fartøy uten los. Farledsbeviset er geografisk avgrenset, og gjelder for et eller flere skip.

Fra nyttår ble den nye losforskriften gjeldende. Forskriften skulle øke andelen skip som kunne føres med farledsbevis. Det nye regelverket har sammen med en uløst lønnskonflikt mellom Kystverket og losene ført til store ulemper for seilinger på kysten og at de politiske målsettingene om flere farledsbevisseilaser ikke har blitt oppfylt. Flere rederier sier at lokale lengdebegrensninger på skipene settes tilfeldig og dermed får man lokale variasjoner som bidrar til en helt annen retning enn innføringen av farledsbeviser skulle tilsi og føre til.

President, dette handler mye om logistikken til norsk næringsliv. Høy navigasjonssikkerhet er viktig. Lostjenesten er et virkemiddel til å opprettholde høy navigasjonssikkerhet, sammen med en rekke andre tiltak for sjøsikkerhet. Endringer i Lostjenesten er altså ikke et spørsmål om nivået på sikkerhet til sjøs, men heller et spørsmål om hvordan vi kan ivareta sikkerheten på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte og samtidig fremme den politiske målsetting om å få last fra vei til sjø.

Hele losordningen må vurderes opp mot den enorme utvikling som i de senere årene har skjedd innen navigasjonssikkerhet, både innen utdanning og trening av offiserer og teknisk utvikling. Sjøtrafikksentraler og forbedring av fyr og merkesystem er også viktige når behovet for lostjenesten skal vurderes.

Brukerne av los og sjøtrafikksentralene betaler 640 millioner kroner for dette per år. I Norge har vi fem trafikksentraler som overvåker og guider trafikk i et avgrenset område som dekker skipstrafikken langs hele norskekysten: Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Vardø.
Gode tverrpolitiske intensjoner om å få mer gods over på sjø er til nå ikke godt nok fulgt opp med konkrete tiltak. Høyre mener det er behov for en helhetlig strategi med konkrete virkemidler for å få mer gods over på sjø. Det er viktig å gjøre en full gjennomgang av virkemidlene for nærskipsfarten med tanke på å legge til rette for å få mer gods over fra land til sjø, slik Høyre flere ganger har tatt til orde for i Stortinget, både alene og sammen med andre partier, President.

President, høy sikkerhet til sjøs er svært viktig og Høyre mener lostjenesten er viktig for sikkerheten.

Det har i lang tid vært misnøye fra brukerne og betalerne av lostjenesten, både at prisen er for høy, kravene for mange og ventetider er i blant for lange. Mange opplever at losene skyver losinstituttet foran seg i en profesjonskamp for å sikre egne arbeidsplasser, til tross for at utviklingen de siste årene viser bedre skip, bedre digitale verktøy, kart og hjelpemidler på broen og bedre utdannede offiserer.

I Sunmørsposten kunne vi 1. juli i år lese at Kystverket og losvesenet ikke lengre kunne levere bekreftede bestillinger fra cruiseskip som skulle inn i norske fjorder. Dette medførte forsinkede atkomster, kanselleringer av anløp og økonomiske tap for både rederier og næringsdrivende i reiselivsnæringen på land. European Cruise Service dokumenterer 11 tilfeller av ikke møtt los på 12 dager fra 18. til 30. juni til tross for at lostjenesten er dimensjonert og organisert ut fra behov og forventet utvikling. Og 100% brukerbetalt. Hvis man har for mye å gjøre, President, så vil en stor økning i utstedelse av farledsbevis løse problemet for alle parter.

Hagland Shipping i Haugesund sier at den nye losforskriften som har vært gjeldene siden årsskiftet i år, har ført til kraftig forverring i vilkårene for seilaser med farledsbevis, mangel på forutsigbarhet, økte kostnader, stadig nye begrensninger, mye mer byråkrati i form av dispensasjonssøknader og ikke minst skjønnsmessige vurderinger av søknader som varierer fra sted til sted. Dessuten opplever mange rederier at ordningen med ”Spesielle vilkår og begrensninger” er en bevegelig regel som endrer seg ved ujevne mellomrom uten annen informasjon enn på hjemmesidene til Kystverket. President, det er helt åpenbart at det er intern uenighet i så vel Kystverket som hos losene om hvordan dette håndteres.

For mange rederier innebærer disse endringene at kapteiner som har seilt uten los i årevis nå må ha los eller det må søkes dispensasjon. Per juli 2011 var det 65 leder/havner hvor det ble innført forbud mot å seile med farledsbevis i Skagerrak losområde, mens det tidligere var tillatt. Mens går vi rett nord til Rogaland så er det ingen slike begrensninger utover det generelle kravet på 150 meter, President. Jeg har også fått i hende en oversikt som viser tilfeldigheten i regelverket. Samme farled mellom Tana og Leirvollen er lengdebegrensningene endret tre ganger på to måneder uten begrunnelse eller beskjed.

Det er derfor Høyre etterlyser politisk styring med denne prosessen. Tiden er overmoden for en full gjennomgang av ordningen.

Derfor mener Høyre det er viktig å modernisere lostjenesten, nettopp for å få et langt bedre samspill mellom skipsfører, teknologien om bord og losen.

Lostjenesten må omdefineres i takt med den kompetansemessige og teknologiske utviklingen. I dag bruker vi losressursene der de ikke trengs, samtidig som skip med behov for los ikke får behovet dekket. Blant annet mener Høyre at flere enn i dag må få, og kunne benytte farledsbevis. Dette vil frigjøre loser til skip med navigatører som trenger losens farledskunnskap. I dag må navigatører med den nødvendige lokalkunnskapen, som kunne brukt farledsbevis, ta los fordi skipet overskrider en bestemt lengde eller har en spesiell last.

Det Norske Veritas ble engasjert for å gjøre en gjennomgang av lossystemet. De la frem en rapport i 2006 som pekte på at det er et innsparingspotensial på opp mot 100 mill. kroner og en reduksjon i antallet losinger på 25 – 30 %. Dette skulle kunne gjennomføres uten at sikkerheten ble redusert. Deler av denne rapporten ble brukt som bakgrunn for de endringene som kom i ny losforskrift som ble gjeldende fra 1. januar 2011. Målsettingen var at flere skulle kunne benytte farledsbevis og at lostjenesten skulle benyttes på de skip med navigatører som ikke har tilstrekkelig lokal farledskjennskap.

Praksis av den nye forskriften viser seg å gå i motsatt retning for mange rederier. Dette særlig på grunn av retnings¬linjer for dispensasjon og geografiske lengdebegrensninger for bruk av farledsbevis. Uten høringsprosess – og i brudd med god forvaltningsskikk – har Kystverket kommet med stadige endringer i systemet, og det stilles en rekke tekniske krav til et skip som skal føres med farledsbevis, mens tilsvarende krav ikke gjelder om en los skal om bord på samme skipet.

Lostjenesten betales i sin helhet av brukerne. Det er den største statlige enkelt-avgiften som belastes næringen med samlet over 650 mill. kr. for 2012. Jeg har merket meg at i forslaget til statsbudsjett for 2012 øker regjeringen inntektsanslaget fra losavgiften med hele 150 millioner kroner. Det kan virke som om regjeringen har gitt opp satsning på farledsbevis, President.

Høyre ønsker en faglig kompetent og trygg lostjeneste, og mener skip med navigatører uten tilstrekkelig farledskompetanse skal benytte los. Flere navigatører med farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til de som faktisk har behov for los.

De endringene som hittil har kommet i losregelverket har i stor grad vært videreføring av eksisterende regelverk, slik at svakhetene i det gamle regelverket ikke har blitt endret. Dette utvalget må se på alt fra organiseringen av Kystverket, kostnadsstrukturen, regelverket for losplikt, farledsbevisordningen med utgangspunkt i sikker og effektiv trafikkavvikling langs kysten.

Høyre har bedt om at regjeringen setter i gang arbeidet med en full gjennomgang av virkemidlene for sjøtransporten med sikte på å styre konkurranseevnen for sjøtransporten. Det er også blitt nedstemt.
Høyre tar til orde for en losreform som tilpasser tjenesten etter behovet for dagens og fremtidens behov. Det er på høy tid at arbeidet med forbedret regelverk for bruk av los settes i gang.

For lite penger til veg

2011-10-26T11:56:00.000+02:00

Høyre synes det er trist at regjeringen bruker så lite penger på veg i sine budsjetter at det blir opprør i regjeringen. På Politisk kvarter på NRK i dag morges kunne vi høre Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete ta til orde for nye metoder for å bevilge mer penger til veg.

Høyre er enig med SP i at det ikke bevilges nok penger til veg. Det er underlig at slik kritikk fra internt i regjeringen kommer fra det partiet som selv sitter med samferdelsministeren.

Høyre kommer også i årets budsjett til å komme med milliardøkning på nye veger, økt vegvedlikehold og flere midtdelere.

Men statsministeren kunne sluppet vegopprøret fra Senterpartiet om han hadde holdt seg til intensjonene i handlingsregelen.

Den sier nemlig at oljepengene først og fremst bør gå til vekstfremmende tiltak, som utdanning og forskning, samferdsel og skattelette. Det har i praksis kun skjedd i Høyres alternative budsjetter.

Regjeringen klarer heller ikke i budsjettet for 2012 å oppfylle sin egen nasjonale transportplan.

Høyre mener statsministeren kunne unngått debatt i regjeringen om oljepengebruk og manglende bevilgninger til veg dersom han hadde sluppet til nye finansieringsformer, prosjektfinanisering som f.eks OPS, nye og alternative eierformer som f.eks AS etter Avinor-modellen og holdt seg til handlingsregelens intensjon om mer til veg?

Det tror vi i Høyre. Derfor prioriterer vi mer penger til veg innenfor en ansvarlig ramme og som tolker handlingsregelen rett.

Høyres reaksjoner på fagbudsjettene for 2012

2011-10-06T14:28:00.003+02:00

Her kommer en kort innføring i Høyres synspunkter på dagens statsbudsjett delt inn i hovedpunkt for hvert departement. Mer kommer når vi får lest mer.

Høyres reaksjoner på fagbudsjettene for 2012

Høyre vil trygge fremtiden ved å satse mer på kunnskap og konkurransekraft. I løpet av dagen vil det også komme flere, og utdypende synspunkter om budsjettet.

Kunnskap og forskning

Kunnskapsministerens forsikringer i valgkampen om at regjeringen vil satse på lærerne, viser seg nå å være null verdt. Bevilgningene til etter- og videreutdanning står på stedet hvil for tredje år på rad, noe som betyr en klar realnedgang. Kunnskap og kvalitet i skolen er avgjørende for å heve elevenes læringsutbytte og for å forebygge frafall. Skal vi løfte norsk skole er det helt avgjørende at mange flere lærere kan få oppfylt sitt ønske om videreutdanning i sentrale skolefag.

- Høyre vil trappe opp bevilgningene og øke statens andel av spleiselaget til videreutdanning, slik at enda flere kommuner skal kunne tilby kompetanseheving til enda flere lærere, sier Elisabeth Aspaker, Høyres kunnskapspolitiske talskvinne. Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning.

Politi og justis

Trygge lokalsamfunn forutsetter et nært og tilstedeværende politi. Statsbudsjettet gir ikke økt handlingsrom for politidistriktene. Vi frykter at dette vil medføre nedbemanninger mange steder i landet, og ikke den opptrappingen som Høyre har etterlyst. Det er store kostnader ved utbedringer av politiets IKT- systemer, men dette må ikke gå på bekostning av politiets operative kapasitet, uttaler André Oktay Dahl, andre nestleder i justiskomiteen. Høyre vil gå nøye gjennom politibudsjettet, og styrke politikapasiteten. Vi kan ikke godta enda et år med svekket politikapasitet.

- Høyre støtter økningene som kommer til særorganene i politiet og økt beredskap for politihelikopteret i Oslo. Vi håper politihelikopteret nå vil ha døgnberedskap, slik det opprinnelig var forutsatt fra Stortinget.

Næringspolitikk

Regjeringen sier i budsjettet at den vil legge til rette for et nyskapende næringsliv, men forskningssatsingen er lav og for næringslivet er det lite å hente ut over Giskes valgflesk om økt kapital til Investinor AS.

- Skal Norges konkurransekraft øke i årene fremover må det tas modigere grep, og Høyre etterlyser både den varslede økningen i såkornfondene og en økning i risiko- og innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge, sier Svein Flåtten, Høyres næringspolitiske talsmann.

Regjeringen sier i budsjettet at den vil tilby eksportnæringen gode låne- og garantiordninger, men Eksportfinans kan som institusjon opphøre som vi kjenner den fra nyttår. Dette er svært alvorlig for kyst-Norge, og underslås av regjeringen i budsjettet.

Høyre mener regjeringen umiddelbart må sørge for de nødvendige tilpasninger til nytt EU-regelverk, slik at norske arbeidsplasser trygges.

Samferdsel

For første gang investerer bilistene mer enn staten i riksveiene våre. I 2012 vil nemlig bompengeselskapene våre legge mer penger på bordet enn hva Stoltenberg-regjeringen bevilger til riksveiinvesteringer.

Regjeringen klarer ikke å oppfylle sin egen transportplan frem mot 2013, og etterslepet er nå på godt over 2 milliarder kroner. Kun 17 kilometer midtrekkverk vil fullføres i 2012. Vei- og jernbaneinvesteringer ligger langt bak skjema. Dette viser at det et stort behov for modernisering innen samferdselssektoren. Gjennom bruk av mer effektive løsninger som offentlig-privat samarbeid (OPS) vil vi klare å bygge en førsteklasses infrastruktur. Det er helt nødvendig når vi skal sikre trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.

Helse og omsorg

Samhandlingsreformen er et eksperiment som skaper usikkerhet blant pasienter og helsepersonell. Regjeringen gir kommunene 5,5 mrd kr med den ene hånden, men sender en like stor regning med den andre.

- Høyre vil heller ruste opp helsetjenesten med bedre tilbud og mer kompetanse, i stedet for å innføre kompliserte og byråkratiske finansieringsordninger, sier Bent Høie, Høyres helsepolitiske talsmann.

Helsekøene har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg, samtidig som private klinikker har ledig kapasitet. Høyre vil samarbeide mer med organisasjoner og private aktører for å gi pasientene raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Høyre vil også satse mer på kvalitet og pasientsikkerhet, slik at helsetjenesten blir bedre og tryggere.

Kommunene

Budsjettet for kommunene er stramt, og det blir dermed viktig at kommunene får økte muligheter til å disponere egne midler. Høyre vil la kommunene beholde en større andel av egne inntekter, som selskapsskatten, samt føre en politikk der kommunene i større grad kan prioritere lokale behov. Høyre vil gi kommunene mer makt på bekostning av staten.

Familie og kultur

Regjeringens budsjett fører til at flere private barnehager vil trues av nedleggelse, samtidig som flere barn vil ha behov for barnehageplass fordi regjeringen har fjernet kontantstøtten for 2-åringer.

Det er en klar forskjellsbehandling av de private og kommunale barnehagene. Halvparten av alle barn går i en privat barnehage, og forskjellsbehandlingen rammer barna, sier familiepolitisk talskvinne for Høyre Linda Hofstad Helleland. Høyre ønsker en likebehandling av private og kommunale barnehager, og en videreføring av kontantstøtten.

Forsvar og utenriks

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 inneholder positive elementer, men skjuler en ubalanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Det er positivt at regjeringen omsider leverer 283 millioner kroner til oppfølging av inneværende langtidsplan, men disse midlene, som vil komme i siste år av planperioden, skal dekke utgifter som har løpt fra dag én – 1.1.2009.

- Når regjeringen skriver at langtidsplanen ”ferdigfinansieres”, skjuler den at de økonomiske forutsetningene i planen ikke var bærekraftige i utgangspunktet, og at den løpende underdekningen av drift, øvelse og aktivitet har store konsekvenser for operativ evne, tilgjengelighet, og på mannskapenes motivasjon, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann, Ivar Kristiansen.

Budsjettforslaget for 2012 viderefører kjente linjer fra den rødgrønne regjeringen, hvor betydelige norske utviklingsmidler spres på for mange land, tematiske områder og organisasjoner.

- Høyre ønsker en mer effektiv og målrettet norsk utviklingspolitikk, hvor innsatsen systematisk vris mot færre mottakerland og organisasjoner som vi vet leverer i tråd med norske prioriteringer. Dette er viktigere enn symbolske prosentmål, sier Peter Gitmark, Høyres utviklingspolitiske talsmann.

Høyre imøteser den lovede satsningen på demokrati og menneskerettigheter, som vi har etterspurt lenge. Likevel er det dessverre lite i budsjettforslaget som tyder på at man fra norsk side vil sette strengere krav til mottakerland på disse områdene.

Arbeid og sosial

Under Regjeringen Stoltenberg har urovekkende mange unge og voksne blitt skjøvet ut av arbeidslivet og over i uføretrygd. Høyre vil sørge for at flere kommer i arbeid og færre på trygd. Det bør innføres en permanent ordning med arbeids- og utdanningsreiser, og det må satses mer på rehabilitering.

Energi og miljø

Regjeringen prioriterer ikke det som skal skape fremtidig vekst og utvikling, sier Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling, og viser til at regjeringen kutter i forskning og bare foreslår en svak styrking av Petoro.

Regjeringen nedprioriterer det klassiske miljø- og naturvernet i statsbudsjettet for 2012, sier Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. Mens regjeringen øker bevilgningene til miljøadministrasjon, så kutter den samtidig betydelig i bevilgningene til både nytt skogvern og til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn som er forurenset av farlige miljøgifter.

Er du fortsatt en pappaperm-tyv, Lysbakken?

2011-09-27T16:40:00.000+02:00

Jeg viser til mitt spørsmål datert 30.08.11 der jeg ønsket at NAV endrer praksis for fedre som mister fedrekvoten fordi de søker for sent. NAV har i ettertid bare delvis endret praksis. Fedre som ikke har fått brev tilsendt direkte til seg får nå mulighet til å søke på ny, mens de som har fått brev og glemt søknadsfristen fortsatt ser ut til å miste fedrekvoten. Vil statsråden straks sørge for at alle fedre kan få fedrekvoten sin så lenge de søker innen fristen på tre år, slik NAV skriver til statsråden den 07.09.11?

Begrunnelse
Jeg vil først benytte anledningen til å rose NAV fordi etaten raskt endret praksis etter at jeg den 30.08.11 sendte et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren hvor jeg påpekte svært uheldige sider ved tolkningen av konsekvenser for fedre som søker om fedrekvote for sent. Den familien som kontaktet meg og som var bakgrunn for spørsmålet mitt, samt stilte opp i Dagsrevyen den 31.08.11, har denne uken fått klagen sin godkjent. Det er veldig hyggelig.

Samtidig har svært mange andre familier i samme situasjon kontaktet meg og fortalt at de fortsatt får avslått søknader hos sine NAV-kontorer selv om også disse fedrene ikke har fått egne brev.

Jeg mener derfor statsråden og NAV må ta initiativ til at alle disse fedrene får sakene sine omgjort, også de som ikke har flere klagemuligheter, samt de som ikke er oppmerksomme på nytt regelverk. Men det er dessverre slik at NAV sine nye retningslinjer skiller mellom fedre som ikke har fått eget tildelingsbrev og de som har fått det.

Hovedproblemet gjenstår dermed forsatt etter mitt syn; nemlig at fedre kan miste en lovfestet rettighet kun fordi de glemmer en tidsfrist, selv om det kan være to år igjen av fristen på tre år for å fullføre den. Jeg kan ikke se at dette er lovgivers intensjon, og jeg forstår det også slik at mange i NAV er av samme oppfatning.

At fedre som glemmer en kunstig satt tidsfrist skal miste en lovfestet rettighet i stedet for at konsekvensen blir utsatt saksbehandling, er nesten ikke til å tro. Etter mitt syn er det mer enn tilstrekkelig å ikke operere med en søknadsfrist utover de tre årene permisjonen må fullføres innenfor. Dermed kan familier og fedre selv velge når permisjonen skal tas ut innenfor hele perioden på tre år. Jeg kan ikke se at dette vil påvirke NAV sine systemer negativt, snarere tvert i mot.

Derfor er det gledelig å lese NAV-direktørens brev til departementet datert den 7. september 2011. I brevet som jeg siterer nedenfor fremkommer det at NAV godt kan leve med ingen søknadsfrist, men kun basere seg på tre-års-regelen. Sitat: "Direktoratet benytter anledningen til å minne om vårt forenklingsbrev av 22. juni 2010. I punktene "B. Forslag på lang sikt — større regelverksendringer" og "C. Andre forslag — omlegging av ordningen og modernisering av IKT systemene", tar vi opp problemstillingen om utsettelse av stønadsperioden generelt og fedrekvoten spesielt. Det er lite brukervennlig at faren må søke om utsettelse av fedrekvoten innen siste dag i fellesperioden for ikke å miste stønadsdager. Vi foreslår i brevet at det ikke skal stilles krav til hva vedkommende gjør i den perioden vedkommende ønsker å utsette perioden med foreldrepenger. Det vil effektivisere ordningen og gjøre den vesentlig mer brukervennlig"

Med andre ord så ligger denne ballen nå kun hos Audun Lysbakken.

Hvis statsråden ønsker det, kan alle fedre selv bestemme når kvoten skal tas ut innenfor tre år etter barnets fødsel. Svært mange familier er derfor avhengig av at statsråden gir klarsignal til at alle som har mistet fedrekvoten får den tilbake, at alle som har klager til behandling får dem innvilget og at alle fedre i fremtiden selv skal kunne velge med god hjelp og støtte fra NAV.

Formuesskatten må bort!

2011-09-25T16:11:00.002+02:00

Formueskatten må bort
I torsdagens Haugesunds Avis kan vi lese hvilke utslag regjeringens politikk har for lokale bedrifter. Som veldig mange andre bedrifter har Hatteland-gruppen merket finanskrisen og selskapet tok store avskrivninger i regnskapet for 2008 og påvirket selvsagt også resultatene for 2009 og 2010.

Heldigvis har Hatteland og de ansatte drevet firmaet så bra at de har opparbeidet seg en så solid egenkapital, at de slipper å løpe til regjeringen for å få krisetiltak, og klarer seg derfor gjennom kneiken.

Men konsekvensen av å ha spart seg til mye egenkapital er en rødgrønn baksmell. I stedet for å få krisehjelp, er de med på å finansiere bedrifter som ikke har lykkes i samme grad. Når regjeringen ikke kan få skatt på overskudd i bedriftene, går de selvsagt inn og skattelegger egenkapitalen som mange gjennom lang tid har bygget opp. For å være en buffer for fremtiden. For å ha som egenkapital når investeringer skal gjøres. For å sikre bedriftens utvikling og trygge arbeidsplassene. Eller slikt ser i alle fall Høyre og jeg på saken.

Regjeringen vil derimot ha formueskatt, slik at bedrifters evne til å klare seg selv blir redusert. Det som da skjer er at eiere i bedriften må ta ut utbytte fra bedriften for å betale skatt, på penger de har på bok og de har skattet av fra før. Konsekvensen er jo at bedriftene mister enda mer egenkapital, blir mindre solide og vil kanskje utsette andre investeringer og dermed ikke skape nye arbeidsplasser. Dette er konsekvensen av å ha en rødgrønn regjering for Jakob Hatteland og svært mange andre lokale eiere. De ber ikke om subsidier og fordeler fra regjeringen. De ber bare om å få beholde pengene de har satt av for fremtiden, slik at de kan fortsette å skape arbeidsplasser.

De det går mest ut over er vi som er avhengig av at noen satser liv, helse, økonomi og av og til hus og hjem for at vi skal ha en jobb å gå til. Høyre tror det blir flere arbeidsplasser for alle dersom grundere og bedrifter slipper å betale formueskatt og arveavgift. derfor er det trist lese at en av barna til Hatteland ønsker å bosette seg i Sveits grunnet dette.

Høyre går til valg på å fjerne arveavgiften og formueskatten fordi dette skaper og redder arbeidsplasser. Vi har et svært oppegående næringsliv i Haugesund-regionen.

Jeg vil bidra til at næringslivet får bedre betingelser for å skape og beholde arbeidsplasser. Slike konsekvenser av rødgrønn politikk som Hatteland viser i torsdagens avis viser at det betyr noe for veldig mange hvem som sitter i regjering. Formueskatten skal bort om Høyre kommer i regjering neste gang.

Når NAV stjeler pappapermen....

2011-08-30T21:05:00.001+02:00

I dag har jeg fått søkelys på en uverdig sak for NAV og regjeringen vedrørende pappaperm. NAV sletter hele pappapermen til fedre som glemmer et skjema! Jeg har utfordret statsråd Lysbakken!

Saken og intervju med et ektepar i Haugesund ble omtalt i en stor sak i Dagsrevyen i kveld og som toppsak hos NRK Rogaland. Link til TV-sakene finner du her:

Dagsrevyen 30.09.11 : http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/275803/

NRK Rogaland 30.08.11: (litt utvidet) http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/780683/

Her kommer mitt spørsmål med bakgrunn og begrunnelse.

Flere fedre har mistet retten til betalt farspermisjon fordi de ikke har sendt inn søknad om utsettelse etter mors permisjon, selv om permisjonen er ment å være innen lovens krav om innen tre år etter fødsel. En familie i Haugesund står i fare for at far mister sine 10 uker, fordi far ikke leste et brev sendt til hans kone, til tross for at søknad ble sendt inn på vanlig måte. Hvordan vil statsråden endre rutinene slik at alle familier selv kan disponere fedrekvoten innen de tre årene uten å miste opparbeidet rettighet, har jeg utfordret Audun Lysbakken om?

I praksis vil det for de fleste være slik at permisjonen for både mor og far gjennomføres uavbrutt for mor og far, slik NAV ønsker. Det er likevel åpning for å avvikle pappaperm når man ønsker det og innenfor tre år, bare man søker og overholder søknadsfristen. Fristen er 4 uker før ”maksperioden” går ut. For de fleste er vel dette 4 uker før mor ikke lenger mottar foreldrepenger fra NAV. Moren i dette tilfellet fikk foreldrepenger frem til 03.04.2011, og dermed skulle far sendt søknad til NAV innen første uka i mars.

For å beholde datteren lengst mulig hjemme før oppstart i barnehage tok mor 6 uker permisjon uten lønn og 4 uker ferie fra 2010, før skoleferien startet. Dermed var det ett naturlig tidspunkt for far å starte pappapermen nå i august 2011.

Brevet fra NAV lå og ventet da mor kom hjem fra sykehuset, og ble naturlig nok skumlest innimellom amming og bleieskift, før det ble lagt til sides. Far trodde han skulle få eget brev. Det har han aldri fått! Far har dermed gjort avtale med arbeidsgiver i den tro at denne og NAV hadde ordnet papirarbeidet og han fikk derfor sjokk da han kontaktet NAV i forbindelse med starten av permisjonen nå nylig.

NAV hadde ikke mottatt søknad om utsettelse av fedrekvoten i form av Nav-blankett 14-16.05. Far sendte denne derfor samme dag til NAV og trodde dermed saken ville løse seg, om noen uker forsinket. Han trodde jo dette var en opparbeidet rettighet og barnet var knapt et år gammelt da han skulle starte, godt innenfor marginen på tre år.

Jeg kan ikke skjønne at det har vært Stortingets intensjon å frata fedre retten til betalt pappapermisjon, hvis man glemmer å fylle ut et skjema, langt innenfor fristen for å fullføre permisjonen, og når far attpåtil aldri har fått eget brev fra NAV om dette. Flere opplever også at saksbehandlingen i NAV tar månedsvis og ikke er fullført før langt inni selve permisjonen, med den usikkerheten dette gir for fedre, familier og bedrifter som gir permisjoner.

Jeg synes NAV i slike saker bør ha korte frister, slik at saksbehandlingstiden ikke går ut over familielivet på en slik dramatisk måte som i slike tilfeller. Jeg ber derfor på denne bakgrunn at fedre kan ta ut sin fedrekvote når som helst innen tre-års-regelen tilpasset sin families behov og ikke Navs behov for strømlinjeformede skjemaer og vedtak.

Tidsfrister er selvsagt greit, men jeg mener det er fullstendig helt urimelig å miste fedrekvoten når man har oversittet en frist som knapt er innenfor den første tredjedelen av hele permisjonstiden. Jeg mener statsråden bør rydde opp i denne usikkerheten, både for familiene, men også for NAV. Slik NAV legger opp praksis vil mange fedre tvinges ut i jobb igjen fordi det er de færreste familier som klarer å leve uten hele eller deler av inntekten i 10 uker, uten at man har planlagt dette i god tid på forhånd. Dette er også problematisk for barna som da får en dårligere omsorgsløsning og for bedriftene som ofte har ordnet vikarer i permisjonstiden.

Ja vel, herr statsråd?

2011-08-26T13:01:00.000+02:00

Finansdepartementet sendte 3. juni 2011 ut nye retningslinjer for underliggende etater. I følge Klassekampen må ulike tilsyn og direktorat, samt SSB, spørre finansdepartementet om lov til å møte stortingsrepresentanter. Mener finansministeren at slike regler stimulerer til et godt arbeidsmiljø, til mindre byråkrati og å lette arbeidsforholdene for Stortingets medlemmer, eller ser finansmnisteren at retningslinjene er feil formulert slik at statsråden ønsker å endre dette umiddelbart? Derfor har jeg i dag sendt skriftlig spørsmål til finansministeren.

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».

Regjeringen har hele embetsverket til sin daglige disposisjon. Stortinget, som er lovgivende og bevilgende makt, har til sammenligning svært begrenset med utredningskapasitet. Derfor stiller departementene opp i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene og ulike underliggende etater er tilgjengelig for møter, svar på spørsmål og tolkning av rapporter, statistikker og tallgrunnlag.

Dette er med på å bidra til en god tradisjon om et politisk nøytralt embetsverk.

Opposisjonspartiene jobber kontinuerlig med å utvikle politikk, analysere og debattere, samt evaluere virkninger av egen og andres politikk. Derfor blir det svært uheldig om regjeringen skal få detaljert informasjon om hvilke politikere som ønsker møter, hvilke partier som ber om informasjon, hvilke tidspunkter og hva som skal være tema for møter, samtaler og korrespondanse.

For ansatte kan også dette medføre lojalitetsproblemer og enkelte kan frykte for konsekvenser for karrieremuligheter hvis det hele tiden skal rapporteres om hvilke kontakter man har hatt og er bedt om å delta på i fremtiden. Jeg tror også det er mer enn nok av rapporteringer allerede i norsk statsforvaltning.

Det er også et demokratisk problem hvis opposisjonens henvendelser blir sent behandlet, utsatt og bare delvis besvart for å unngå å havne i slike situasjoner. Det gjelder også henvendelser på telefon og e-post.

Medlemmer av Stortinget er valgt av folket. Det blir derfor svært underlig om finansdepartementet, mener at de som er lønnet av folket ikke skal kunne ha kontakt med de som er valgt av folket, uten at regjeringen er informert.

På denne bakgrunn ber jeg statsråden presisere at det er sterkt ønskelig med god kontakt mellom departementet og alle underliggende etater på den ene side, og Stortinget, partier, partifraksjoner og enkeltrepresentanter på den annen side. Og at ingen trenger å rapportere om slike møter i ettertid, men i stedet utføre den jobben de er ansatt å gjøre.

La lokalsamfunnet bestemme, også i Etne

2011-08-23T20:24:00.000+02:00

Jeg utfordrer to statsråder for å sikre muligheten for nytt settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland. Her må regjeringen skjære gjennom.

Fylkesmannen, Lars Sponheim, har lagt ned innsigelse og saken er nå på miljøvernministerens bord.

Marine Harvest har fått godkjent et nytt lukket settefiskanlegg i bygda Fjæra i Etne kommune. Et enstemmig kommunestyre har sagt ja til planene, og både grunneiere, naboer og organisasjoner i kommunen støtter etableringen. Lukkede oppdrettsanlegg blir av mange betraktet som fremtiden for oppdrettsnæringen. Hvordan vil statsråden legge til rette for at hele kommunens ønsker blir hørt, at alle opplysninger, inkludert nye forslag fra tiltakshaver blir vurdert og når ser statsråden for seg å komme på befaring har jeg spurt Erik Solheim om.

Det skal investeres for 200 millioner kroner, og anlegget vil på kort sikt bety opptil 15 nye arbeidsplasser i distriktskommunen, på lang sikt kanskje flere. Selv om prosjektet har et enstemmig kommunestyre og bred folkelig støtte bak seg, har Fylkesmannen i Hordaland hatt innvendinger.

Selv etter en ny og forbedret plan fra utbygger, har Fylkesmannen ikke villet megle med kommunen for å finne en løsning. Saken vil ligger nå hos Miljøverndepartementet. En investering på 200 millioner kroner og opptil 15 nye arbeidsplasser er et stort spørsmål for en liten distriktskommune, og avgjørende for bosetting og utvikling i Fjæra innerst i Åkrafjorden.

Et slikt anlegg vil også ha behov for eksterne tjenester lokalt og dermed indirekte skape flere arbeidsplasser. Etne er en distriktskommune med drøyt 3900 innbyggere. Fjæra har 64 innbyggere, de fleste på Rullestad. Siden 2003 har folketallet i Fjæra gått ned med 26 prosent, mens innbyggertallet i kommunen har vært stabilt de siste ti årene.

Ved siden av landbruk er mekanisk industri, varehandel og service viktigste næringsveier i kommunen i dag. Over 60 % av kommunens areal er vernet, og lokalsamfunnet må jobbe knallhardt for en hver ny næringsetablering. Prosjektet har fått massiv oppslutning lokalt, med god stemning på folkemøter og en underskriftsliste der hundre prosent av innbyggerne i Åkrafjorden har gitt sin tilslutning. Turistnæringen i kommunen er positive, og ser visningsanlegget som en fremtidig attraksjon.

Både Etne Næringsutvikling og Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i tillegg stilt seg bak prosjektet. Tiltakshaver har dessuten foreslått en rekke tiltak for å sikre anlegget med strenge krav til vannstand både sommer og vinter i Fjæraelva og bygging av en laksetrapp. I tillegg er anlegget trippelsikret for rømming. Fylkesmannen har fremmet innsigelser til de opprinnelige planene, blant annet fordi de mente anlegget ville kunne påvirke forholdene for sjøørret, villaks og ål negativt, og fordi det vil medføre store landskapsendringer.

Kommunen og utbygger har lagt frem et nytt forslag til plan som tar hensyn til disse innvendingene. Likevel sa Fylkesmannen nei til meklingsmøte for å se om man kunne finne en løsning. Ettersom Fylkesmannen i Hordaland ikke ønsket å mekle med kommunen før saken ble sendt til Miljøverndepartementet håper jeg at politisk ledelse i Miljøverndepartementet selv tar turen til Etne kommune for å se området med egne øyne.

Det viktigste for kommunen og tiltakshaver er at saken løser seg positivt og grunnlaget for det kan skje gjennom befaring, møter og konstruktiv dialog med kommune og utbygger.

Videre har jeg utfordret fiskeriministeren som ønsker flere lukkede oppdrettsanlegg. Dette er et anlegg som både oppfyller politiske ønsker om oppdrett på land, samt at det skaper gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvordan vil statsråden bidra til at disse planene kan bli godkjent i regjeringen og hvordan ser statsråden på utfordringene med denne type anlegg i fremtiden hvis det ikke kan bygges, spør jeg henne.

I havbruksnæringen er det en trend i å produsere større settefisk for å bedre kvaliteten, redusere kostnader og redusere negative innvirkninger på miljøet. Flere og flere anlegg blir planlagt som resirkuleringsanlegg. Dette har flere fordeler; redusert vannforbruk, full rømmingssikring, ingen fysisk kobling mellom kar og sjø/elv samt redusert energiforbruk.

Marine Harvest har i dag 28 ferskvannsanlegg. Mange av disse er gamle og produserer avgrensede mengder settefisk. Det er et sterkt ønske om å redusere tallet på settefiskanlegg til fordel for større og mer moderne anlegg som er sikrere i drift også med hensyn til rømming og som kan produsere større settefisk.

Marine Harvest har evaluert egnede lokaliteter for settefiskanlegg langs kysten. Premissene for en slik etablering er tilgang på nok ferskvann, tilgang til sjø og tilstrekkelig tilgjengelig landareal, samt godt utbygget infrastruktur. I Hordaland sitter man igjen med Fjæra som den best egnede lokaliteten. tiltakshaver startet prosessen med etablering i Fjæra i 2007.

Etne kommunestyre har enstemmig godkjent søknaden om etablering. I tillegg støtter alle naboer og grunniere anlegget. Flere næringsorganisasjoner og Samarbeidsrådet for Sunnhordland støtter også planene. Fylkesmannen i Hordaland har fremmet innsigelse til planene til tross for ønske fra kommune og tiltakshaver om meklingsmøte og gjennomgang av forbedre forslag. I konsekvensutgreiinger er påvirkningen på fisk og biologiske forhold i Fjæraelva og Rullestadvannet vurdert som liten negativ til ingen av Rådgivende Biologer AS skriver at vassdraget har ingen bærekraftig stedbunden laksebestand i dag, og har trolig ikke hatt en slik bestand de siste 30 årene. Vassdraget er heller ikke vernet, og det ligger heller ikke til en nasjonal laksefjord.

Anlegget er dessuten basert på ny teknologi med trippel rømmingssikring. I forbindelse med avbøtende tiltak når det gjelder påvirkning på lokal fiskestamme, vil bygging av en planlagt laksetrapp medføre at den anadrome strekningen av elven blir økt med ca 350 meter. Dessuten tilbyr Marine Harvest seg å gjøre ulike biotopfremmende tiltak i elven (gytegrus, etc.). Det kan også være aktuelt å delta mer direkte med kultiveringsarbeid som f. eks utsetting av yngel fra laks og ørret fra Fjæraelva.

Jeg håper på denne bakgrunn at statsråden kan ta en dialog med miljøvernministeren slik at nasjonale mål om flere landanlegg kan oppnås og at det i tillegg gir gode og lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge. Hvis man ikke kan bygge et lukket landanlegg for settefisk i Fjæra i Etne kommune, er det mange som lurer på hvor slike anlegg kan bygges.

Høyre vil styrke BSU-ordningen

2011-07-08T12:21:00.001+02:00

I DN 08.07.11 skriver DNB Nor-sjef Rune Bjerke at sparing for unge må styrkes. Høyre støtter dette resonnementet fullt ut. Høyre synes det er viktig at flere unge blir stimulert til å bruke inntekter fra sommerjobber, deltidsjobber ved siden av studier og sparte inntekter fra fulltidsjobber til egenandel ved boligkjøp.

Etter finanskrisen har de fleste banker innført krav om minimum 10% egenkapital. Med økende boligpriser blir denne terskelen høyere for førstegangskjøpere. Derfor mener Høyre at ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) må forbedres. Høyre foreslår tre konkrete tiltak. Det første er å fjerne makstaket. Siden egenkapital og sparing er bra er det ingen grunn til å ha et makstak. Da oppmuntres man til å spare mer hvert år. Deretter ønsker Høyre å øke det årlige sparebeløpet til kr. 25.000. I dag er prosentsatsen for fradrag i BSU-ordningen kun 20%, mens den for andre ordninger ligger fast på 28%. Høyre ønsker å utvide frafragsprosenten til 28%.

Regjeringen har i realiteten kuttet i BSU-ordningen siden sparebeløp og maksgrense ikke har utviklet seg i takt med kostnadsøkningen i boligprisene.

Høyres forslag vil gi mer sparing, mer egenkapital til unge og gjøre inngangsporten til boligdrømmen enklere å bestige for flere. De fleste unge ønsker å eie fremfor å leie. Høyre er opptatt av å bidra til at flere unge kan eie sitt eget hjem.

Driver UDI med forskjellsbehandling av norske kvinner?

2011-07-07T09:40:00.000+02:00

Jeg er blitt kontaktet av en etnisk norsk kvinne som i to og et halvt år har vært gift med en mann med utenlandsk opprinnelse. Han har fått avslag på arbeids- og oppholdstillatelse. UDI mener at ekteskapet er pro forma. Avslaget er basert på betraktninger om aldersforskjell, kultur og intensjoner.

Den norske kvinnen opplever at UDI tar beslutninger basert på generelle betraktninger om alder og kultur, uten å prøve å avklare eller dokumentere hva som er tilfelle i det konkrete ekteskapet. Hun opplever at UDI tar sin beslutning ut fra hva de tror mannen har tenkt da han inngikk ekteskapet. Hun opplever at dette setter rettssikkerheten ut av spill, da det ikke er mulig å dokumentere hva folk har tenkt. Det kan verken det impliserte ekteparet og for den saks skyld heller ikke UDI. Grunnen til at jeg velger å sette fokus på denne saken er UDIs måte å argumentere på og det som etter mitt syn kan være mangel på dokumentasjon, rettssikkerhet og likestillingshensyn.

Paret møtte hverandre våren 2008. Mannen var da asylsøker. De ble venner og etter hvert ble de et par. På høsten søkte de Folkeregisteret om å kunne gifte seg. De fikk klarsignal fra Folkeregisteret, og giftet seg i den lokale kirken med familie og venner til stede i desember 2008.

To år etterpå ble mannen bedt om å reise ut av landet for å søke om familiegjenforening med sin kone fra hjemlandet. Han gjorde som han ble bedt om. I de to årene fra ekteskapet ble inngått og til han reiste, levde de sammen som ektepar.

Begge hevder at det er ekte kjærlighet mellom dem. Gjennom bilder, utsagn fra familie, arbeidsgivere, kolleger, venner og mennesker som har delt deres felles fritidssysler, har de dokumentert at de har levd sammen. Det rutinemessige intervjuet hos Politiet viste også sammenfallende svar fra de to partene. Paret har gjentatte ganger invitert til inspeksjon i hjemmet, så de kunne få vise fram at de levde sammen, og inspeksjonen kunne gjerne gjøres uten forutgående varsel.

Norsk lovgivning skal beskytte eksisterende familieliv. Her har vi et ekteskap som er inngått etter at norske myndigheter ga klarsignal for det, og der partene hevder å være glade i hverandre og der de kan dokumenter sitt samliv. De holder også god kontakt nå når de bor i hver sin verdensdel og kona vil besøke sin mann så snart ferien tillater det.

Problemet i slike saker er å bevise sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er reelt eller pro forma. Der ekteskapet er pro forma, er det selvfølgelig riktig å gi avslag. Men der ekteskapet er reelt, er det i praksis umulig å dokumentere kjærlighet hvis saksbehandler ikke er enig. Når UDI framsetter påstander om pro forma ekteskap, faller bevisbyrden på dem. Da må en kunne forvente at bevisene og dokumentasjonen er knyttet til det konkrete ekteskapet, og ikke bare er basert på generelle betraktninger om alder og kultur. Saken reiser spørsmål om hva som er gode nok eller ikke gode nok grunner når etniske nordmenn gifter seg med utenlandske statsborgere. Kvinnen er i dette tilfelle eldre enn sin mann. Og det er her problemet ligger for mange norske kvinner. Det er relativt vanlig for norske menn å gifte seg med yngre, i mange tilfeller svært yngre kvinner. Det vekker sjelden svært stor oppsikt utover litt folkesnakk i starten. Men for en kvinne som faktisk finner kjærligheten til en yngre mann så stiller samfunnet med helt andre normer og folkesnakk. I tillegg er det også slik at UDI kan hevdes å praktisere ulike regler for unge utenlandske kvinner og unge utenlandske menn.

Det kan ikke være statens oppgave å være moralsk dommer over aldersforskjell på godt voksne mennesker som gifter seg med hverandre av egen vilje, uansett om det er kvinnen eller mannen som er eldst. Ekteparet skriver i et brev til meg at de opplever at deres rettssikkerhet ikke blir ivaretatt i denne saken, da all deres dokumentasjon om reelt samliv blir satt til side, samtidig som UDI i realiteten ikke framlegger dokumentasjon knyttet til dette konkrete ekteskapet. Beslutningen synes basert på betraktninger om hva UDI tror ektemannen har hatt som tankegrunnlag da han inngikk ekteskapet. De poengterer at det er umulig å dokumentere tanker og følelser, og det gjelder både for dem selv og for UDI. Skal dokumentasjon om reelt samliv mellom en nordmann og en utlending settes til side, må vi kunne forvente at UDI baserer seg på fakta i de konkrete sakene som er til behandling, ikke generelle betraktninger.

Jeg synes det er viktig at UDI sørger for at beslutninger tas på basis av dokumentasjon på saker til behandling og ikke på generelle betraktninger, samt å likebehandle kjønnene også i tilfeller ved større aldersforskjell. Er ekteskapet pro forma, skal det selvsagt annulleres. Men i dag opplever mange kvinner at de ikke har den rettssikkerheten som de forventer man skal ha når de finner kjærligheten. Det er ikke god likestillingspolitikk.

Ufair play fra NFF!

2011-06-22T12:34:00.002+02:00

Jeg skjønner godt at NRK, TV2 og andre aktører har fått sjokk.

Helt utrolig at NFF selger et slikt konsept uten at noen vet om det eller får anledning til å by og presentere et konsept. Jeg synes dette er helt uakseptabelt.

Hadde Canal Plus vunnet en konkurranse så er det greit, men dette går over alle støvleskaft. Også toppfotball får subsidier i form av tilskudd, lave husleier, treningsanlegg, mva-refusjoner etc. Og så driter de i lage anbud for å sikre at flest får tilgang til tv-kamper og at klubbene får best mulig betalt? Hvem tror de at de er?

Hvilke kriterer har de lagt til grunn? Det har jo ingen andre visst enn de som har sittet i et møterom. Fotball handler om fair play. Men starter ikke kampen før dommeren har blåst i fløyten og lagene er korrekt oppstilt på hver sin banehalvdel.

Dette gjelder folkesporten over alle i Norge og Europa. Med høye publikumstall, store sponsorer, stor medieinteresse og høy betalingsvilje hos publikum både på stadion og i tv-ruten.

NFF tror at Canal Plus ville vunnet uansett. Derfor slapp de å konkurrere. Er slike holdninger akseptabelt i fotballen i 2011? Hadde det vært slik i fotballen, så kunne jo alle bortelag de siste årene latt være å reise til Lerkendal siden sjansen for å vinne var liten uansett.

Denne saken styrker ikke tilliten til norsk toppfotball. Sepp Blatter liker nok dette, men så stemte jo også NFF for ham også.

Politidistriktet må bestå!

2011-06-16T15:57:00.000+02:00

Politidirektoratet har gitt innspill til utarbeidelse av stortingsmelding om videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. I brevet til departementet fremkommer det at man ønsker en reduksjon til 18 politidistrikt og sammenslåing av Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt og Stavanger politidistrikt. Jeg mener at dagens grense for nevnte politidistrikt er logisk og bør fortsette. Jeg er derfor opptatt av at justisministeren lytter til våre kommuner slik at vi klarer å beholde Haugaland- og Sunnhordland distrikt.

En sammenslåing av Haugesund-regionen, Sunnhordland, Stavanger-regionen og Egersund-regionen gjør at geografiske forhold gjør at det vanskelig med en vellykket driftsstruktur og jeg kan ikke se noe reelt innsparingspotensiale i å slå sammen distriktene. Avstanden fra ytterpunktene i distriktet til en felles sentralarrest vil bli for store og man må derfor være nødt til å ha to døgnåpne politihus med bemanning som i dag. Innsparingen vil stort sett være at en klarer seg med en administrasjonssjef og en politimester. Utover det er det lite å spare.

Dessuten leverer Haugaland- og Sunnhordland pd i dag gode resultater innenfor den økonomiske rammen. Politidistriktet er et foregangsdistrikt på fleksible arbeidsordninger og på straksetterforskning. Publikumsundersøkelsen gir også politidistriktet gode tilbakemeldinger.

Utfordringen for distriktet er som justisministeren bør være godt kjent med at man har kun 1.1 årsverk per 1000 innbyggere mot dagens snitt på ca 1,6 og uttalt mål om 2,0. Dette har justisministeren flere ganger blitt utfordret på og jeg håper statsråden i forbindelse med neste års budsjett styrker bemanningen i politidistriktet vårt. Knut Storberget er også kjent med et godt og pågående og krevende arbeid for å demme opp for den økte etableringen av 1%-klubber, noe som også krever ressurser.

Jeg er også kjent med at både Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt i sine høringssvar til Politidirektoratet begge har svart at det er lite å hente på en sammenslåing. Det betyr at politibyråkrater i Oslo ser et innsparingspotensiale som ingen i distriktenes ledelse ser til tross for at driften allerede er strukket til et minimum.

I anbefalingsbrevet fra Politidirektoratet er det påpekt at hver politimester selv må få bestemme hvordan han eller hun vil organisere sitt eget distrikt uten at det må opp i statsråd. Både Rogaland og Haugaland- og Sunnhordland har påpekt viktigheten av det. Det er derfor merkelig at Politidirektoratet foreslår sammenslåing av distrikter før en har tatt ut dette potensialet.

Jeg vil jobbe for at det innspillet som Politidirektoratet har gitt til regjeringen ikke blir regjeringens politikk og heller ikke Stortingets politikk.

Nå må vi stå sammen for å få fremført gode argumenter for å bevare vårt politidistrikt.

Høy på landet?

2011-06-01T10:50:00.001+02:00

Regjeringen og statsministeren ønsker å sende kriminelle asylsøkere bort fra Oslo og til utvlagte steder i distrikts-Norge.

Selger du dop mens du søker asyl er Høyres svar lukkede asylmottak, ikke spre dem rundt i landet. De skal ut av landet, ikke ut på landet.

Deretter må asylsøknadene hurtigbehandles og alle ubegrunnede asylsøkere uten beskyttelsesbehov må sendes raskt ut av landet. Lediggang for denne gruppen er roten til mye ondt.

Regjeringens forslag vil eksportere og distribuere Oslos narkoproblemer landet rundt. Det har vi f.eks i Haugesundregionen hatt dårlige erfaringer med tidligere og dette er en dårlig løsning. I dag går f.eks politiet ut og advarer mot økt narkotikabruk i Vindafjord. Tildigere har vi hatt tilsvarende bekymringer om økt narkotikabruk blant unge på Karmøy, mens bykommuner som Haugesund har en vedvarende utfordring på dette. Vil regjeringens nye politikk bidra til at denne kampen blir lettere å kjempe for oss? Åpenbart ikke.

De som selger narkotika for eksempel langs Akerselva i Oslo har allerede et narkonettverk som de vil ta med seg ut til de lokalsamfunn som Stoltenberg og Regjeringen vil sende dem til.

Dette skaper ikke trygge lokalsamfunn, og øker dessuten konflikten mellom kommuner og staten. I tillegg vil vårt politidistrikt bruke allerede for knappe ressurser på et stort samfunnsproblem som Arbeiderpartiet vil løse for å hjelpe Oslo Arbeiderparti.

Rammebetingelser for Oslo Børs

2011-05-20T11:31:00.000+02:00

President,

Børser og verdipapirsentraler utgjør en viktig del av et lands finansielle infrastruktur. Det er staten som godkjenner og gir konsesjon.

I 2001 ble Oslo Børs privatisert. Børsen fusjonerte deretter med Verdipapirsentralen i 2007. I dag er Oslo Børs den eneste selvstendige børsen i Norden. Stortingets finanskomite hadde møte med Oslo Børs VPS i deres lokaler tirsdag 15. mars 2011. Her ble det gitt informasjon og oppdateringer som jeg og Høyre ønsker å ta mer tak i enn regjeringen til nå har ønsket å gjøre.

I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser.
Amerikanske børser eier i dag 11 nasjonale europeiske børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse med ny regulering som åpner konkurransen for børs, og ny regulering som åpner konkurransen for oppgjør og registrering av verdipapirer er under utarbeidelse. Samtidig er kravene til rask og moderne teknologi i en kraftig forandring. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse, og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med andre konsern i Europa som har stordriftsfordeler, mindre detaljregulering og færre begrensninger. Dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren.

Derfor vil jeg i dag utfordre finansministeren til en debatt om Oslo Børs i Stortinget. Jeg er nysgjerrig på hvilken strategi finansministeren har for å styrke Oslo Børs VPS i en tid der europeiske børser, clearingvirksomheter og oppgjørsmarkeder er i en kritisk fase.

Oslo Børs VPS er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter. Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskapning og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur for det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med konkurrentene.

Som nevnt ba Oslo Børs VPS i et brev 10. august 2009 finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser. Det ble sendt en etterlysning av et svar til departementet i januar 2011. Begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet.

Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg inviterer statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom flere år uten å bli verken hørt eller kommentert, så er det etter Høyres syn svært kritikkverdig.

President, Oslo Børs VPS skriver i sin årsmelding for 2010 at ” Fremveksten av konkurrerende markedsplasser gjør at det ikke er sannsynlig at konsernet vil beholde den markedsandelen det har i dag. Det forventes dog at Oslo Børs i strategiperioden fortsatt vil være hovedmarkedsplassen for de noterte verdipapirene og at oppgjør og registertjenestene i stor grad vil skje i VPS”. Videre: ”Samlet sett vil disse forholdene medføre en betydelig redusert lønnsomhet på handel og oppgjør. Dette stiller krav til effektivisering av virksomhetene generelt, og kjernevirksomheten spesielt.” Og det er her utfordringen ligger for Oslo Børs, President.

President, flere internasjonale verdipapirforetak har etablert en infrastruktur med ordreroutere som er koblet opp til en rekke markedsplasser. Mindre verdipapirforetak gis tilbud om oppkobling til denne infrastrukturen. Dette bidrar ytterligere til at de tradisjonelle børsene opplever økt konkurranse og økt prispress på handel. Verdipapirforetakene ønsker alternative markedsplasser for å sikre konkurranse, og det er sterke krav om ett felles europeisk verdipapiroppgjør og valgfri bruk av verdipapirregistre. Innføring av nytt EU-regelverk forventes derfor å endre vesentlige elementer i finansmarkedet i årene fremover. President, økt konkurranse for børsene er noe Høyre er tilhengere av. Oslo Børs har påpekt ovenfor norske myndigheter at deres konkurransebetingelser svekkes av særnorske regler og medfører ulemper som konkurrentene ikke har.

Konsernet har en sterk stilling i dag, det er fra denne posisjonen de må tilpasse seg det nye konkurransebildet i Europa og den påvirkning det har på den norske verdikjeden, både når det gjelder notering, handel, clearing og oppgjør.

Konsekvenser av fusjonsbetingelser for konsernet er :

• Ikke lov å utkontraktere kjernevirksomhet, heller ikke innenfor konsernet). Konsekvens: 3 konsesjonsselskaper = 3 IT-avdelinger, 2 økonomifunksjoner, 2 juridiske avdelinger
• Utlån av enkeltpersoner til oppgaver på tvers av selskapene skal forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet.
• Oppgaver som ønskes gjort i fellesskap, eksempelvis leie av maskinrom, må forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet
• Leie av systemer/drift fra eksterne må forhåndsgodkjennes av tilsynet
• Forhåndsgodkjennelse av utbytte fra VPS

- Selskapenes styrer er fratatt beslutningsmyndighet
- Normal styring ved tilsyn og IKT forskrift mv er tilsidesatt
- Tidshorisonten pr beslutning blir ofte svært lang
- Dyrere og dårligere løsninger blir valgt
- Planlegging blir usikkert. Det meste skal godkjennes av Finanstilsynet, som i tillegg har lang saksbehandlingstid.
- Kostnader med byråkrati har vokst og kostnader for byråkratiet har vokst.

Man kunne innført meldeplikt og ikke godkjenningsplikt i stedet, President.
Slikt sett er nå situasjonen i Oslo Børs VPS sammenlignbar med andre finansielle foretak underlagt løpende kapitaldekningskrav, hvor det ikke er lagt opp til en slik forhåndsgodkjennelse. Jeg er ikke sikker på at det foreligger grunnlag for en fortsatt særbehandling , og at foretakets styre og eiere nå i stedet på vanlig måte burde kunne gis ansvaret for å fastsette utbytte og konsernbidrag innenfor gjeldende konsesjonsvilkår og regelverk. Finanstilsynet vil føre løpende tilsyn med kapitalsituasjonen i foretaket, og vil således kunne gi pålegg dersom det skulle avdekkes brudd med gjeldende regelverk. Dette er en arbeidsdeling som fungerer godt for finansnæringen for øvrig, og som etter Høyres vurdering har gode grunner for seg. En ordning hvor myndighetene konkret vurderer nivået på utbytte og konsernbidrag bryter dessuten med fundamentale prinsipper om styrets og eiernes ansvar. Videre innebærer dagens ordning betydelige administrative byrder for både tilsynsmyndigheter og foretaket. Det er også begrensninger på at konsernbidraget sammen med utbytte ikke kan overstige forsvarlig utbetaling basert på det enkelte års drift”. Dette innebærer at konsernbidraget ikke kan overstige årsoverskuddet i det aktuelle året, selv om foretakets underliggende soliditet er god og overstiger kapitalkravene. Dette reduserer foretakets og konsernets fleksibilitet i betydelig grad, f.eks når man i enkelte år vil vurdere det viktig å bygge opp buffere og i etterfølgende år kan redusere disse.

Konsernets fusjonsbetingelser innebærer dessuten blant annet et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som for eksempel IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. I praksis kan for eksempel ikke VPS’ IT-avdeling drifte Oslo Clearings clearingsystem. Oslo Clearing måtte derfor etablere en egen IT-avdeling for å kunne starte med aksjeclearing for det norske markedet i 2010. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.

Det fusjonerte Oslo Børs VPS ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et relativt lite marked i europeisk sammenheng.

Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige verdipapirsentraler i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.

Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre ’nasjonale’ børs og verdipapirkonsern. Oslo Børs og Oslo Clearing har allerede vært konkurranseutsatt i flere år og ytterligere regulering kan ventes om kort tid, noe som åpner for fri konkurranse også innen VPS’ kjerneområder oppgjør og registrering av verdipapirer. Bl.a vil den europiske sentralbanken ’overta’ rollen som verdipapiroppgjørssentral om få år. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse.

Det er derfor et behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs sine rammebetingelser, noe som jeg ikke kan se å ha vært tilfelle i denne stortingsperioden.

Oslo Børs VPS har i dag en sterk stilling i sitt marked. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs. Utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene. Dette er myndighetenes ansvar. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette bedre enn de hittil har vært i stand til.

Statistikken viser at nesten halvparten av private aksjonærer på Oslo Børs er over 60 år. Over tre av fire er menn. Og over halvparten er eid av folk fra Oslo, Rogaland, Akershus og Hordaland. Høyre ønsker å stimulere til at flere bruker aksjemarkedet som sparing, President. Enten sparing i enkeltaksjer eller i ulike fondsløsninger. Det er viktig for næringslivet og staten at flere nordmenn investerer i våre bedrifter, i stedet for å fokusere på bolig, hytte, bil og båt, President. Selveierdemokratiet står sterkt i Høyre og vi har en mer ambisiøs politikk for å gjøre dette enklere og mer lønnsomt for folk enn regjeringen dessverre har vist. For småaksjonærene tror jeg det er viktig at terskelen for å investere i aksjer er lavest mulig. Da tror Høyre og jeg at det er viktig med en selvstendig norsk børs for svært mange av fremtidens aksjonærer. Flere unge og flere kvinner, samt flere landsdeler må inn i aksjemarkedet, President. Det vil være bra for næringslivet som vil få tilgang på mer kapital, men også for at flere vil få forståelse av viktigheten av privat eierskap og sunn drift av bedrifter i et fritt marked, President. Den særnorske formueskatten gjør det dessuten mer lønnsomt for utlendinger å eie aksjer i norske bedrifter enn nordmenn, men det er en annen debatt, President.

Aksjene i Oslo Børs VPS er fritt omsettelige og er eid av norske og utenlandske selskaper. For at Oslo Børs VPS skal forbli selvstendig er man avhengig av å ha fornøyde, gode og kompetente eiere, President. Derfor kan det være lurt å lytte til styret i Oslo Børs VPS som ønsker at det er styret som selv skal fastsette størrelsen på eventuelle utbytter fra selskapet. Selvsagt begrenset av krav til egenkapital, bufferkapital og andre krav som stilles til selskapet. Poenget er at eierne innenfor regelverket selv kan styre dette.

2010 har vært preget av økt konkurranse i internasjonale børser, spesielt innenfor aksjehandel. 20 nye selskap ble tatt opp til notering på Oslo Børs som anses av de aller fleste norske selskap som et naturlig noteringssted.

En børsnotering gir større muligheter for tilgang til kapital og gjør aksjene mer likvide. Mange investorer investerer kun i børsnoterte selskaper, blant annet fordi noterte selskaper er underlagt strengere krav enn andre, noe som gir investorene en større trygghet. Mer enn halvparten av meglerhusene på Oslo Børs er utenlandske, og internasjonale investorer dominerer den daglige handelen. Dette gjør at noterte selskaper har et godt utgangspunkt for å tiltrekke seg internasjonal kapital. For aksjeeiere er det også av verdi at aksjen er rimelig lett omsettelig dersom man av ulike årsaker ønsker å selge. Derfor er det viktig at svært mange meglerhus handler på Oslo Børs og skaper interesse og omsetning for aksjer i norske bedrifter, President.

Norge er verdens 3. største gasseksportør og 5. største oljeeksportør, og er dermed en ledende nasjon innen produksjon og handel av energi. Dette gjenspeiles også på Oslo Børs. Målt i antall noterte selskaper er Oslo nest størst i Europa på energi generelt og nest størst i verden innen oljeservice spesielt.

Norge er i dag verdens 5. største maritime nasjon. Dette gjenspeiler seg også på Oslo Børs. Målt i antall noterte selskaper er Oslo nest største shippingbørs i Europa og 3. størst i verden.

Norge er verdens nest største eksportør av fisk og sjømatprodukter. Dette gjenspeiles også på Oslo Børs som er vokst frem som verdens største og viktigste finansielle markedsplass for sjømatsektoren.

For å utvikle tilbudet innen disse sektorene er det dessuten inngått samarbeidsavtaler med Singapore Exchange (SGX) og Toronto Stock Exchange/TSX Venture Exchange som blant annet legger til rette for sekundærnotering på Oslo Børs for selskap notert på disse samarbeidsbørsene. Børsen har også et strategisk samarbeid med London Stock Exchange (LSE) om handelssystemer og økt synlighet for internasjonale investorer.

Nasjonale og internasjonale selskaper har mange børser å velge i når de skal på børsmarkedet. Ingen velger en børs for å være hyggelig med børsen og dens eiere, men er en markedsmessig vurdering hvor mange faktorer spiller inn. Felles for disse er at de skal styrke selskapet. Tilgang til potensielle investorer, både ut fra økonomisk evne og forståelse av bransjen er viktig. Like konkurransevilkår er også viktig. En proff børs er svært viktig. At ikke kostnadsnivået, f. eks i form av introduksjonsavgift og årlig kursnoteringsavgift, ikke er for høyt, selv om det for store selskaper har minimal betydning. Både Oslo Børs og Verdipapirsentralen er som infrastrukturbedrifter preget av en høy andel av faste kostnader som ikke varierer med aktivitetsnivået. Det fokuseres derfor sterkt på kostnadsstyring. Kundenes krav til moderne og stadig raskere teknologi er også en sterk kostnadsdriver som for en liten aktør krever at man kan dele teknologi med andre hvis man skal stå selvstendig.

Med en global konkurranse om kapitalen er det viktig for et lite marked som det norske at ikke bare det enkelte selskap, men også aksjemarkedet som helhet fremstår som attraktivt. Høyre synes derfor det er et gode for Norge og norsk næringsliv at vi har en selvstendig Oslo Børs.

Det er 10 år siden børsen ble privatisert og fire år siden fusjonen med Verdipapirsentralen. Høyre synes det er på tide med en gjennomgang av betingelser, vilkår og regelverk. Vi mener også det er på tide med en større politisk debatt om hva vi ønsker at Oslo Børs skal være. Høyre er bekymret over at de rødgrønne fokuserer stort sett på offentlig sektor og mindre fokus på behovet for en sterk norsk børs.

Oslo Børs er viktig for norsk næringsliv!

2011-05-18T11:06:00.000+02:00

Oslo Børs ble privatisert i 2001 og fusjonerte med Verdipapirsentralen i 2007. I dag er Oslo Børs den eneste selvstendige børsen i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse med ny regulering som åpner konkurransen for både børs, oppgjør og registrering av verdipapirer. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse, og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med andre konsern i Europa som har stordriftsfordeler, mindre detaljregulering og færre begrensninger. Dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren. Torsdag 19. mai utfordrer jeg finansministeren til en debatt om Oslo Børs i Stortinget. Jeg er nysgjerrig på hvilken strategi finansministeren har for å styrke Oslo Børs VPS i en tid der europeiske børser, clearingvirksomheter og oppgjørsmarkeder er i en kritisk fase.

Oslo Børs VPS er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter, kanskje særlig til små og mellomstore bedrifter. Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskapning og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur for det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med konkurrentene.

Børsens fusjonsbetingelser innebærer blant annet et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som for eksempel IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. I praksis kan for eksempel ikke VPS’ IT-avdeling drifte Oslo Clearings clearingsystem. Oslo Clearing måtte derfor etablere en egen IT-avdeling for å kunne starte med aksjeclearing for det norske markedet i 2010. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.

Konsernets tre konsesjonsselskaper er også underlagt tilsyn av disse forholdene. Slik det er i dag vil tilsynet delvis ha tilsyn med egne og departementets beslutninger, der de har trådt inn i styrets normale beslutningsrolle. Eksempelvis gjelder dette ansvaret for å holde en tilstrekkelig ansvarlig kapital i selskapet.

Oslo Børs VPS ba i august 2009 Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser. Børsen tok til orde for en likebehandling med andre børser og verdipapirkonsern i Europa, som er underlagt mindre detaljregulering og har færre begrensninger. Det ble sendt en fornyet henvendelse til departementet i januar 2011. Begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet. Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg inviterer statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom flere år uten å bli verken hørt eller kommentert, så er det etter Høyres syn svært kritikkverdig.

Det fusjonerte Oslo Børs VPS ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et relativt lite marked i europeisk sammenheng.

Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige verdipapirsentraler i Norden. I Europa foregår det i dag sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.

Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre ’nasjonale’ børs og verdipapirkonsern. Oslo Børs og Oslo Clearing har allerede vært konkurranseutsatt i flere år og ytterligere regulering kan ventes om kort tid, noe som åpner for fri konkurranse også innen VPS’ kjerneområder oppgjør og registrering av verdipapirer. Oslo Børs VPS konsernet opplever som følge av dette en stadig sterkere konkurranse.

Det er derfor et behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs sine rammebetingelser, noe som jeg ikke kan se å ha vært tilfelle i denne stortingsperioden.

Oslo Børs VPS har i dag en sterk stilling i sitt marked. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs. Utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette bedre enn de hittil har vært i stand til. Dette er myndighetenes ansvar.

Skilttull fra Statens Vegvesen

2011-04-15T23:31:00.000+02:00

I Haugesunds Avis 12.04.11 fremkommer det at Statens vegvesen, region Vest, ikke har satt av penger til skilt langs riksveger og europaveger, hverken i 2010 eller 2011.

Flere reiselivsbedrifter fortviler og turister går glipp av flotte opplevelser og norsk reiseliv går glipp av inntekter. Til tross for enighet om skiltavtaler kommer ikke skilt opp og private får heller ikke mulighet til å forskuttere slike skilt.

Jeg har derfor utfordret statsråd Kleppa med et skriftlig spørsmål for å sørge for at bedrifter kan forskuttere skilt og eventuelt åpne opp for at de selv kan ta kostnaden.

Vegskilt finansieres enkelt i forbindelse med nye veger da dette inngår i total utbyggingskostnad. Det oppstår utfordringer knyttet til skilter etter hvert som ønskede virksomheter etablerer seg nær våre hovedveger.

For svært mange av dem er det viktig for eksistensen at det gir opplysninger til bilister at tilbud om mat, overnatting, opplevelser og servicetilbud finnes.

Dette er svært viktige steder for et godt norsk reiselivsprodukt og god distriktspolitikk. Derfor synes jeg det er underlig at staten ikke er mer løsningsorientert når det finnes lokale ønsker som er løst gjennom en skiltavtale, mens det er Vegdirektoratet som setter foten ned for at skiltet kan komme opp umiddelbart dersom private forskutterer kostnaden.

På prinsipielt grunnlag vil jeg også bemerke at det kan være grunn til en diskusjon om det er staten som skal ta kostnaden for å drive markedsføring via skilter for private bedrifter. Dersom private bedrifter selv kunne betalt for disse skiltene, men med en forutsetning av at Staten vegvesen godkjenner utforming, omfang, skrift og plassering ville slike skilt ikke gått ut over vedlikehold av vegene, slik Vegvesenet i dag hevder det gjør.

Mange vil derfor sette opp egne hjemmelagde skilt i mellomtiden som både ikke alltid passer i forhold til stedets flotte natur, men også kan settes opp på steder som kan medføre trafikkfarlige situasjoner.

Dersom Statens vegvesen hadde vært raskere med sin saksbehandling og ikke minst selve monteringsarbeidet, ville slike mellomløsninger vært unngått.

Jeg synes det er trist at flotte lokale bedrifter som Rullestad Aktiv Fritid, som driver med kafé, lefsebakeri, campingplass, butikk og guiding, må vente i årevis på noe som kunne vært fullført på en ukes arbeid med gode statlige rutiner.

Jeg ber på denne bakgrunn at statsråden sørger for at skiltet kommer på plass umiddelbart og at statsråden vurderer andre måter å finansiere slike veiskilt på.

Selve spørsmålet finner dere her; http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=50112

Svar er ventet å foreligge mandag eller tirsdag i uke 16, altså neste uke.

Opel Amera til Stortinget!

2011-04-14T09:51:00.000+02:00

Jeg utfordret denne uken finansministeren om et stort problem som har dukket opp for Opel Ampera.

Opel Norge har søkt om avgiftsregistrering av Opel Ampera. Bilen er i hovedsak en el-bil, men med innebygd teknologi for bensindrevet aggregat slik at bilen kan ha rekkevidde på 500 km, mens batteridistanse er opp til 80 km. Toll- og avgiftsdirektoratet har konkludert med at bilen hverken er el-bil eller hybridbil og har avgiftsklassifisert den som en personbil. Flere bilfabrikanter vil lansere lignende biler og lanseringer er i fare. Vil statsråden endre regelverket slik at denne kategorien biler får ny avgift?

Opel Ampera har mulighet til å bli den første fullverdige familiebilen med elektrisk drift, ettersom den både har en størrelse, forventet sikkerhetsnivå og miljøutslipp som vil bidra til at slike biler blir hovedbil i familien fremfor en suppleringsbil for svært korte turer. Bilen har en rekkevidde på 40-80 km på batteri som kan lades i en vanlig stikkontakt. Når batterinivået synker, vil et bensindrevet aggregat starte opp for å forhindre at bilen stopper opp og kunne nå distanser opptil 500 km.

Bilen vil fungere uavhengig av ladestasjoner og de begrensninger mangel på infrastruktur for disse medfører over hele landet. Det er grunn til å tro at andre bilprodusenter også vil lansere lignende modeller i det norske markedet. Jeg viser til Norges målsetning om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken skal være 120 g/km innen 2012. Det er fortsatt et stykke til dette måles nås og det må tas et krafttak i samspill mellom myndigheter, bilimportører og bilkjøpere. Derfor mener jeg at avgiftspolitikken er godt egnet for å få til endringer i etterspørselen etter miljøvennlige biler.

Toll- og avgiftsdirektoratets (TAD) avgiftsklassifisering vil medføre enorme priskonsekvenser som vil slå ut for potensielle bilkjøpere. Hvis bilen hadde vært klassifisert som en vanlig el-bil, ville den kunne bli solgt for kr. 285.000,-. Hvis den hadde blitt klassifisert som en hybridbil ville den blitt solgt for kr. 384.000, mens med gjeldende klassifisering står den i fare for å bli solgt for kr. 450.000,-. Dette er altså samme bil, men med ulik definisjon som påvirker salgsmulighetene.

Ettersom dette er en biltype som er sterkt ønsket, både av myndigheter og forbrukere, bør norske myndigheter sørge for at lanseringen av disse bilmodellene ikke blir et miljøpolitisk mageplask hvor kun den øvre middelklassen har råd til bilen. Opel Ampera vil ha et forbruk på 0.14 liter bensin per mil basert på blandet kjøring (EU syklus), mens tilsvarende utslipp av CO2 vil være svært lave 33 g/km! Det er helt åpenbart for meg at slike biler med slike miljøresultater er nødvendige for at miljøutslipp fra biltrafikken skal reduseres drastisk. Det kan se ut som om den teknologiske utviklingen har løpt foran norske avgiftsmyndigheter, uten at regjeringen har justert klassifiseringene underveis.

Det fremkommer i brevet fra TAD til Opel Norge at teknologien ikke omfattes av ordlyden i noen av de gjeldende bestemmelsene, at det antas at lignende kjøretøy vil komme og at ingen av disse vil være dekket av ordlyden i stortingsvedtaket.

Norge bør være i forkant av utviklingen og ha et avgiftssystem som premierer slike biler fremfor vanlige personbiler.

Biltypen gir 0 utslipp på de første 60 km, og de fleste bilturene som tas er innenfor dette. Jeg synes på denne bakgrunn at statsråden må utarbeide et eget system for slike biler og også se på sammensetningen av engangsavgiften i forhold til vektkomponenten og samtidig se på årsavgiftsdifferensiering ala el-biler.

Mer selvstyre i strandsonen!

2011-04-04T06:43:00.002+02:00

Regjeringen vedtok 25. mars nye retningslinjer for strandsonen. Landet er nå delt inn i tre områder og det er en forbedring for vår region, særlig for Sunnhordland. Regjeringen foreslo som kjent å plassere oss i samme kategori som Oslofjorden, men det er vi mange som har jobbet hardt for å unngå. Men Haugesund, Karmøy og Tysvær er likevel havnet i en streng kategori. Regjeringen mener nemlig at presset på arealer her hos oss er så stort at lokale myndigheter ikke selv kan få ansvaret til å si ja og nei til hus, hytter, naust og reiselivsanlegg.

De rødgrønne foreslo først et dramatisk inngrep i muligheten til å bygge på egne eiendommer i strandsonen. Deretter modererte de seg nå. Men det er likevel strengere enn vi har hatt det før. Likevel prøver de å fremstå som at Vestlandet har vunnet en seier. Det er som om en dommer dømmer en uskyldig til fengsel i 21 år, og beklager sin feil i ankesaken med å redusere straffen til 15 år. Men vedkommende er fortsatt uskyldig. Slik vil Haugesund, Karmøy og Tysvær, samt mange andre kommuner føle det nå. Det er uansett blitt vanskeligere å få til noe i strandsonen under denne regjeringen, enn det var for noen uker siden. Det sier egentlig det meste. Reglene ble nemlig iverksatt umiddelbart.

Høyre har som kjent andre løsninger. Vi vil avskaffe fylkesmannens muligheter til innsigelser mot godkjente reguleringsplaner i kommunene. Vi ønsker i tillegg å styrke privat eiendomsrett og gjøre det noe enklere enn i dag, og strengt tatt før også, å bygge hus, hytter, naust og båtplasser. Ja endatil reiselivsanlegg og campingplasser.

I de nye retningslinjene som er iverksatt med umiddelbar virkning gjelder byggeforbudet i 100-metersonen generelt hos oss. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og unngås i sentrale områder i våre kommuner. I tillegg har Fylkesmannen styrket sin innsigelsesmulighet både på kommuneplaner, reguleringsplaner og særlig dispensasjoner.

Allerede godkjente tomter innenfor 100-metersonen kan trekkes tilbake i kommuneplaner om de strider mot dagens nye retningslinjer. Regjeringen skriver” Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves”. Tenk det! Har du pustet lettet ut og kommet gjennom nåløyet før forrige uke? Ingen grunn til å slappe av. Hvor blir det av forutsigbarheten for grunneiere og utbyggere? Dette står altså i retningslinjene for Haugesund, Karmøy og Tysvær og det synes Høyre og jeg er ille.

Andre krav som listes opp gir også grunn til redusert optimisme i forhold til hva mange av oss ønsket og håpet i høringsprosessen. Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål. Dette gir svært store tolkningsmuligheter for Fylkesmannen og Miljøverndepartementet. Nye bygninger bør dessuten trekkes så langt unna sjøen som mulig og eventuelle påbygg skal vende bort fra sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Kommunene våre instrueres til å ha en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende i områder med press. Fortetting må være godkjent i kommuneplan og reguleringsplan. Fra en bolig- eller hyttedrøm oppstår til du kan flytte inn kan det gå svært mange år. I beste fall.

Selv om de nye retningslinjene er noe forbedret enn regjeringens opprinnelige utkast, så er det dessverre langt igjen. Høyre ønsker mer makt til kommunene, mindre makt til Fylkesmannen og Miljøverndepartementet og vi ønsker en større mulighet for grunneiere og utbyggere til å leve ut sin drøm på egen eiendom. Det må en ny regjering til før vi får endret dette.

Tre utfordringer til Stortinget om 1%-klubbene

2011-03-25T09:43:00.005+01:00

I går sendte jeg følgende spørsmål til Storberget der jeg utfordret om tre ting

- flere stillinger til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt

- tiltakspakke for å styrke Politiet i kamp mot MC-kriminalitet

- et besøk til Haugesund for å se og bidra i kampen mot etablering av slike miljøer

Spørsmålet
I disse dager er justiskomiteen og mange ordførere i København for å sette seg inn i hvordan man kan stoppe utviklingen av enprosentklubbene i MC-miljøet. Opplegget er i regi av Kommunens Sentralforbund. I Haugesund har nå klubber underlagt Hells Angels og Outlaws svært nylig etablert seg. Politidistriktet har Norges nest laveste bemanning per innbygger. Hva vil justisministeren gjøre for å enten øke bemanningen fast eller for å sette politidistriktet i stand til å møte utfordringen med ekstra prosjektmidler?

Begrunnelse
Kommunene i regionen tar utfordringen på alvor både med et utstrakt samarbeid med politiet og utelivsbransjen.

I tillegg brukes plan- og bygningsloven for det den er verdt for å hindre etableringer. Samarbeid med skatte- og avgiftsmyndigheter, NAV og andre offentlige kontorer er også nødvendig for å bidra til at miljøet ikke får slå seg til ro og videreutvikle seg.

Justisministeren er godt kjent med at Haugaland- og Sunnhordland Politidistrikt får alt for lite stillinger etter alle måleparametere, og har landets nest laveste politidekning per innbygger.

Det danner et dårlig bakteppe når regionen skal samle seg til samfunnsdugnad mot etablering og utvikling av slike miljøer.

Enten må Politiet ta av allerede begrensede ressurser og dermed svekke den generelle kriminalitetsbekjempelsen, eller så må innsatsen bli mindre innen kampen mot organisert kriminalitet generelt sett og kamp mot etablering av enprosentklubbene spesielt.

Jeg håper derfor at justisministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges frem fredag 13. mai 2011 enten styrker politidistriktet gjennom økte stillinger eller kommer med en tiltakspakke som kan bistå politidistriktet til å ha en større offensiv mot miljøet.

Jeg forutsetter at justisministeren setter seg godt inn i utfordringene mange kommuner nå har, følger opp de signalene som kommer fra Københavnmøtet og gjør politiet i stand til å prioritere denne utfordringen, slik at det ikke går ut over andre politioppgaver.

Jeg vil også benytte anledningen til å invitere justisministeren til Haugesund hvor han kan få mulighet til raskt å se hvordan et lokalsamfunn prøver å få til en samfunnsdugnad mot kriminelle enprosentklubber. Da ville støtte fra Justisdepartementet vært et nyttig verktøy å ha med seg.

Hvorfor ja til datalagringsdirektivet?

2011-03-16T21:43:00.000+01:00

Ja til datalagringsdirektivet

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det.

Forhandlinger om datalagringsdirektivet

2011-03-09T20:58:00.001+01:00

Høyres stortingsgruppe vedtok i dag at vi ønsker en løsning som tilfredsstiller EU-direktivets minimumskrav.

Jeg er glad for at Høyre vil forhandle med alle partier som ønsker å skjerpe dagens lagringspraksis. Dersom Arbeiderpartiet gir gjennomslag for Høyres krav så vil vi få en løsning. Dersom Arbeiderpartiet ikke innfrir våre krav, må vi finne løsninger med andre partier.

Dette vil samtidig være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis for datalagring og tilgang til slik informasjon.

Høyre ønsker seks måneders lagringstid, mens Ap vil ha dobbelt så lang tid.
Høyre er også opptatt av en bedre sikring av dataene gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av data.

Gruppen har også vedtatt at domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol, at politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft og en forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.

Hele pressemeldingen kan du lese her:
http://hoyre.no/www/aktuelt/nyheter_fra_hoyre/H%C3%B8yres+syn+p%C3%A5+Datalagringsdirektivet.d25-TwlrGYb.ips

Ikke gjør som Jens sier, Jens....

2011-03-01T12:44:00.002+01:00

Det er ikke ofte at jeg blir målløs når jeg får svar fra statsråder etter muntlige og skriftlige spørsmål i spørretimen.

Ofte står det absolutt ingenting, gjerne over opptil to sider. Av og til kommer det fornuftige svar hvor statsrådene faktisk er opptatt av at saker kan løses.

I dag begynte jeg rett og slett å le, da jeg fikk svar fra statsministerens kontor.

Bakgrunnen var et oppslag i VG i forrige uke der han uttalte at han ville være positiv til en kapitalutvidelse i Norsk Hydro for å sikre utbygging av en ny stor industrihall til aluminiumsproduksjon, den såkalte K6.

Dette var oppsiktsvekkende fordi han hadde løyet til Karmøy før under valgkampen i 2005. Nå så det ut til at han snakket over seg igjen. Jeg laget derfor et enkelt spørsmål til statsministeren som lød:

Linken er her:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=49564

"I VG 23.02.11 fremkommer det at statsministeren vil bla opp milliarder av kroner til norske bedrifter. Statsministeren er sitert på at han er positiv til statlig bidrag i form av kapitalutvidelse dersom Norsk Hydro trenger det, for å bygge nytt aluminiumsanlegg K6 på Karmøy. Norsk Hydro svarer til h-avis.no samme dag at statsministeren tar feil. De ønsker bedre rammebetingelser før det kan bygges. Bør ikke statsministeren være bedre oppdatert og ha fokus på felles CO2-regler med EU i stedet? "

I dag kom svaret fra Jens Stoltenberg. Som nå var blitt til en statssekretær. Som kunne opplyse at spørsmålet mitt var overført til en annen statsråd for å svare. Altså; svare på om statsministeren burde være mer oppdatert.

Håper statsråden tør å være ærlig i sitt svar.

Hvilken statsråd sendte han det til?

- Finansministeren som håndterer avgifter og budsjettsaker? Nei.

- Næringsministeren som håndterer eierskapet i Norsk Hydro? Nei.

- Energi- og miljøvernministeren, som både har hjemfallsaken og bør være oppdatert på europeisk klimapolitikk? Nei.

- Miljøvernministeren, som jobber med klimakvoter og felles utslippspolitikk? Nei.

Jens sendte det til kirkeministeren!

Sitat:
"Statsråd Rigmor Aasrud vil besvare henvendelsen på vegne av Regjeringen"

Til Rigmor Aasrud. Selv om tilgivelser delvis er under hennes departement så ble jeg litt overrasket.

Poenget er at statsministeren ikke tør å svare en stortingsrepresentant basert på sine egne uttalelser! Derfor blir han som en Mikkel rev som skrev et brev og sendte det til månen. Vi vet alle hvordan det gikk. Dette brevet kunne jo ikke månelande heller, ettersom landingen ble utsatt i dag.

Utfordringen min står fortsatt, kjære statsminister!

Prøver du fortsatt å lure Karmøy, eller vil du selv svare på mitt spørsmål?

Mageplask for Giske - igjen!

2011-02-25T14:34:00.001+01:00

Da regjeringen slo på stortromma om bortfall av revisjonsplikten for små selskaper (AS) før jul, trodde man at dette gjaldt over 130.000 selskaper. Men regjeringen har strammet inn på oppløpet og 42.000 AS som trodde de fikk julepresang av regjeringen får seg nå en negativ overraskelse.

Dette ble kjent da Finanskomiteen komiteen på Stortinget i går avga sin innstilling til endringer i revisorloven.

Dette er et gedigent mageplask for Trond Giske og tusenvis av bedrifter ble i dag skuffet over regjeringen nok en gang.

Etter skattereformen etablerte mange holdingsselskaper med formålet å eie aksjer i andre selskaper. Mange av disse selskapene er tilnærmet uten aktivitet og dersom man skal revidere disse selskapene må en naturlig også ha revisjon av datterselskapene.

Dette fører til tapt svekkelse for disse selskapene til en verdi fra kr. 390 millioner til kr. 840 millioner. Dette utgjør nesten en fjerdedel av hele forenklingen som regjeringen la til grunn skulle skje ved lanseringen av forslaget.

Høyre fremmer forslag i Stortinget om at også små konsern skal omfattes av revisjonsfritaket dersom de totalt sett har en samlet omsetning under fem millioner kroner.

Høyre kommer også til å arbeide for at ansvarlige selskaper (ANS) med omsetning under fem millioner kroner skal slippe revisjonsplikt uavhengig av dagens eiergrense på fem eiere. Dette vil spesielt landbruket få fordel av etetrosm dette er en svært vanlig eier- og organisasjonsform i norsk landbruk. Høyre som er skuffet over at regjeringen ekskluderer små selskaper i landbruksnæringen fra forenklingen.

Vær oppdatert!

2011-02-23T12:01:00.001+01:00

Vil du vite hva jeg stiller spørsmål om til statsråder, hva jeg snakker om når jeg er på talerstolen, sjekke mine interpellasjoner og vite hvilke forslag jeg fremmer i Stortinget? Stortinget gjør det nå enklere for folk å følge med. Meld dere gjerne på via denne linken.

http://stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Lettere-a-folge-stortingsrepresentantene/

Du må selv søke opp de du vil følge, men så får du automatisk oppdateringer etterpå:-)

Hvis du søker på meg får du denne siden opp:
http://sok.stortinget.no/?querytext=Arve+kambe&aid=180&x=0&y=0

Da kan du trykke på konvolutten som heter Epostvarsling og velge hva du vil ha oppdateringer på:-)

Skipshandlere, moms og EU

2011-02-10T13:21:00.000+01:00

Jeg har utfordret finansministeren i forbindelse med utfordringenskipshandlwre, rederier og tollmyndigheter jevnlig har rundt regelverket for proviantering. En regel som Norge ser ut til å tape på.

Tollforskriftens §4-23-5 setter en særnorsk 14-dagersregel som i korte trekk medfører at skip må holde seg utenfor norsk tollområde i minimum 14 dager for å kunne handle tollfritt. Tidligere var det nordisk tollsamarbeid om dette som nå er avsluttet og EU har endret sitt regelverk som får konsekvenser for all skipshandel i EU ettersom leveranser til skip skal anses som eksport. Resultatet er at norske rederier tvinges til å kjøpe proviant i utenlandske havner. Vil statsråden endre tollforskriften i tråd med utviklingen i EU?

Norsk skipshandel har de siste årene hatt samme utfordringer som skipsfarten generelt de siste årene. Det har selvsagt ført til en korrigering i antall aktører, med en sterk reduksjon på Østlandet, mens det i det siste har blitt en vekst på Vestlandet og deler av Nord-Norge. På grunn av 14-dagersregelen har de store offshorefartøyene som jobber internasjonalt i Nordsjøen sett det som umulig å proviantere i Norge. På de fleste offshorebåter eid av norske rederier er det norsk mannskap. disse båtene ønsker å proviantere i Norge, men regelen medfører at båten i stedet går f.eks. til Glasgow og Amsterdam.

Kaptein eller stuert kan signere på papirer om at skipet skal være ute i 14 dager ettersom slike spesialskip ofte er leid ut til oljeselskaper og dermed, naturlig nok, ofte flyttes på kort varsel der det blir behov for dem. Tilsvarende må skip gå inn i norsk farvann og havn grunnet værforhold, henting av utstyr, vedlikehold, mannskapsskifte eller sykdom. Slike forhold kan medføre at 14-dagersregelen blir brutt. Andre skip frekventerer mellom norsk og utenlandsk havn i rutetrafikk hvor turene gjerne bare tar noen dager. Norske skipshandlere opplever sterk nedgang i omsetningen og resultatet er at norske rederier tvinges til å kjøpe proviant i utenlandske havner, noe som gir merarbeid for rederier, problemer for skipshandlerne og ingen inntekter til staten.

Praksisen har medført at rederier tar mest mulig av provianteringen i utlandet da de ikke vil ta risikoen med 14-dagersregelen. Norsk skipsfart og Tollvesenet har felles interesser og det er utviklet et godt og tillitsfullt samarbeid. Likevel opplever nok begge parter at denne regelen gir unødig mye konflikter uten at jeg kan se at noen parter tjener på at regelen skal fortsette. Etter hva jeg kjenner til har ingen andre land som grenser til Nordsjøen tilsvarende restriksjoner. Ved å ha like regler som i EU vil reglene oppleves rettferdige, man vil få like spilleregler og forenkle papirflyt og administrasjon hos begge parter. Mange skip bunkrer drivstoff ved norske raffinerier. da er det et tankekors at det er mer lønnsomt for rederiene å ta proviantering, service og mannskapsskifter i f.eks. Amsterdam, Glasgow eller Aberdeen istedenfor samtidig med bunkringen. På bakgrunn fra ny praksis i EU og naboland så bør statsråden endre forskriften og fjerne 14-dagersregelen.

Et nasjonalt løft for maritim utdanning,

2011-02-07T20:08:00.000+01:00

Nedenfor er mitt innlegg i min interpellasjonen til næringsminister Trond Giske vedrørende behovet for en nasjonal satsning på maritim utdanning.

Hele debatten kan du se her:

Arve Kambe (H) [12:51:27]: Norge er i dag en stor maritim nasjon og en internasjonal stormakt på det maritime området med røtter langt tilbake til vikingtiden. Arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele Norge og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav ca. 25 000 av disse er sjøfolk. Halvparten av disse er offiserer. Det verdensomfattende tilbudet av sjøfolk i 2010 er 624 000 offiserer om bord på skip og nesten 750 000 underordnede. Veksten i antallet sjøfolk er størst i Kina, India og på Filippinene. Det rapporteres om et økt behov for høyere offiserer på spesialiserte skip i framtiden. Det er en internasjonal utfordring å kunne møte behovet for økt arbeidskraft uten at det går på bekostning av kvaliteten på utdanningen.

Behovet for maritim kompetanse er økende, også i Norge. Norges Rederiforbund har to ganger de siste årene doblet anslaget for behovet for ansatte i næringen. Skipsfarten vil øke i pakt med globalisering, verdenshandel, befolkningsøkning og politiske målsettinger både i Norge og internasjonalt om at transport skal bort fra vei og heller over til sjø.

Den maritime næringen er i stadig større grad kunnskapsbasert. Det er en enorm teknologiutvikling i skipsfarten, og det bygges stadig flere spesialskip med nye posisjoneringsprinsipper og nye styringsprinsipper. Heldigvis stilles det også strengere krav til miljø og sikkerhet, noe som også stiller økte krav til sjøfolkene, rederiene og utdanningsinstitusjonene.

Skolene må holde tritt med krav fra rederier og med krav internasjonalt, men også med krav fra konkurrenter i utlandet. Over noe tid er det blitt påstått fra næringen at Norge ligger på et minimumsnivå når det gjelder internasjonale kvalitetskriterier for maritim utdanning. Det holder ikke!

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning fikk høsten 2007 i oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet sammen med Kunnskapsdepartementet å utrede maritim utdanning på alle nivåer, fra videregående skole og fagskole til høyskole. I regjeringens «Stø kurs» pekes det på utfordringer ved et bredt og spredt utdanningstilbud, lite samarbeid og det at få velger maritim utdanning. Situasjonen for maritim utdanning og behovet for framtidig arbeidskraft tilsier økt fokusering på kvalitet og strukturelle grep i antall utdanningssteder. En arbeidsgruppe, kalt Aasen-utvalget, nedsatt av MARUT, la for litt over et år siden fram en innstilling med forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning. Utvalget anbefaler konsentrasjon av utdanningstilbudet, differensiert utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, en nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, investeringer i infrastruktur og økt FoU-virksomhet. Forslagene fra utvalget er så gode at jeg synes det er underlig og påfallende at intet konkret skjer – på et område som er gjennomrapportert gjennom flere år.

Maritim profesjonsutdanning er en svært ressurskrevende utdanning. Det er krevende faglig for elever og studenter, men det er også svært krevende økonomisk, fordi skoleeier hele tiden må ha, eller i alle fall bør ha, oppdatert og relevant utstyr. Knapt noe utstyr er så dyrt som det som kreves i maritim utdanning. Med mange og små utdanningsinstitusjoner er det en stor utfordring å innfri utstyrskravene.

I Norge har vi to veier til maritim profesjonsutdanning – enten til dekksoffiser eller til maskinoffiser. Begge utdanningene gir opplæring etter den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMOs sertifikatkrav, som stadig blir strengere. Konvensjonen angir felles standarder i form av minstekrav for sertifisering av skipsoffiserer.

Kvalifisering kan oppnås enten gjennom vanlige maritime fag i videregående skole, deretter som lærling på skip, så fagbrev og deretter toårig fagskoleutdanning eller gjennom generell studiekompetanse og treårig bachelorutdanning på høyskole.

Så til det som flere har tatt til orde for: I Norge er det i dag 21 videregående skoler som tilbyr maritim utdanning. Det er 15 maritime fagskoler og fire høyskoler/universiteter. Det er Høgskolen i Vestfold, tidligere i Tønsberg, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Tromsø/ Universitetet i Tromsø.

Næringen forteller at den utdanningen som rederiene nå etterspør, og som de i stadig større grad vil etterspørre, ikke vil være der i framtiden hvis vi ikke gjør noe med maritim utdanning.

Maritim utdanning har også et rekrutteringsproblem. Selv om vi ved opptaket de siste årene har registrert økt søkning til høyere maritim profesjonsutdanning, har det gjennom flere år vært lave opptak til denne utdanningen. Særlig gjelder det marinteknisk drift. Når det gjelder rekruttering, har rederiene og myndighetene iverksatt en rekke tiltak knyttet til utdanningsgrep. Men også arbeidsmarkedet har bidratt til en økning i de siste årene. Den demografiske utviklingen, det at elevkullene blir større, og ikke minst reviderte opptakskrav – som her betyr reduserte krav – har også bidratt til økningen.

Utviklingen viser at svært mange av de maritime fagskolene, og de videregående skolene spesielt, ikke har godt nok utstyr, og at det heller ikke vil bli noen bedring av situasjonen på kort sikt. Utstyr som brukes, er ofte 25–30 år gammelt, særlig maskinrom, simulatorer og laboratorier, som vi er helt avhengig av.

Læreren er det viktigste i det meste av utdanningen, i tillegg til maritimt utstyr. Det er behov for et betydelig kompetanseløft på dette området for å sikre at de lærekreftene vi ønsker, er på skolen istedenfor på skip. Vi står foran et stort erstatningsbehov i norsk maritim utdanning. Nesten halvparten av lærerne i skipsteknisk drift ved fagskoler i Norge er over 60 år! 25 pst. av lærerne i videregående skoler og i fagskoler i maritim utdanning er også over 60 år. Det er en kjempeutfordring.

Norske sjøoffiserer har gjennom mange år hatt et svært godt omdømme, men yrkeslivet stiller stadig nye krav. Når målet til Norge er å være en ledende sjøfartsnasjon, bør norsk maritim profesjonsutdanning være ledende og ikke på et minimumsnivå, som den blir beskyldt for å være på i dag. Det er behov for å øke antall studenter, styrke og oppgradere utdanningen og øke antallet bachelorstudenter. Aasen-utvalget uttalte at målet for høyere maritim profesjonsutdanning bør være at alle undervisningsfag og emner som studentene møter, skal være forankret i et forskningsaktivt miljø som er orientert mot anvendt, praksisnær FoU. Dette slutter jeg meg til. Det bør være retningsgivende for en ny maritim utdanningsstruktur.

Samarbeidet og arbeidsdelingen mellom institusjoner som tilbyr høyere maritim utdanning, og fagskoler er lite utviklet. Aasen-utvalget fremmer forslag om at man her bør bli flinkere, og komme med krav om at dette må skje.

Jeg mener det er på tide at maritim utdanning får en egen nasjonal læreplan, slik at vi får styring på dette. Så må vi også få styring på strukturen når det gjelder hva det skal undervises i, og sørge for at skolene får mulighet til å finansiere det utstyret de skal ha. I dag spres pengene på altfor mye.

Stadig mer komplekse konstruksjoner og systemer i skipsfarten tilsier at kravene til sjøoffiserer i ledende posisjoner bør styrkes. På denne bakgrunn mener flere utvalg at det for kandidater som går fagskoleveien, bør kreves påbygging til bachelorgrad for å bli kvalifisert som skipsoffiser med de høyeste sertifikatene.

Det er også mange eksempler på internasjonalt utdanningssamarbeid i form av studentutveksling innenfor høyere maritim profesjonsutdanning.

Av hensyn til skipsfartens arbeidsspråk, som er engelsk, bør mer og mer av den norske utdanningen også basere seg på engelskundervisning, både muntlig og skriftlig.

Oppsummert: En samlet næring venter på handling fra politiske myndigheter. Det oppleves som et reelt makt- og virkemiddelvakuum mellom fylkeskommunale videregående skoler og fagskoler, statlige høyskoler, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Rapportene har ligget der i årevis. Det er på høy tid at noen tar den politiske ballen og det politiske ansvaret. Men ingen har foreløpig tatt initiativ. Det er på tide med økt politisk fokus, men også politisk handlekraft. Det skal statsråd Giske ha – det har han. Derfor har jeg forventninger til at det skjer noe nå.

Noe av det første sjøfolk lærer på skolen og om bord i skipene, er at kaptein og styrmann må ha styringsfart for å komme fram til målet og, ikke minst, kunne styre underveis. Jeg kan trygt si at maritim utdanning har mistet styringsfarten sin. Den flyter fullstendig uten fast kurs. Hensikten med denne interpellasjonen er å signalisere til statsråden at Stortinget følger med, Høyre følger med. Vi ønsker en styrket maritim utdanning.

Behov for nye grep for maritim utdanning i Norge

2011-02-02T18:57:00.000+01:00

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) fikk høsten 2007 i oppdrag av Næring- og handelsdepartementet, og i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, å utrede norsk maritim utdanning på alle nivåer, videregående opplæring, fagskoler og høyskoler.

I regjeringens "Stø kurs" pekes det på utfordringer med et spredt utdanningstilbud, lite samarbeid og at få velger maritim utdanning.

Situasjonen for maritim utdanning og behov for fremtidig arbeidskraft tilsier økt fokus på kvalitet og også strukturelle grep i antall utdanningssteder.

En arbeidsgruppe nedsatt av MARUT fremmet for ett år siden en innstilling med forslag til ny nasjonal struktur for maritim offiserutdanning. Utvalget anbefaler konsentrasjon av utdanningstilbudet, differensiert utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, en nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, investeringer i infrastruktur og økt FoU-virksomhet.

Jeg har utfordret næringsminister Trond Giske til en interpellasjon i Stortinget torsdag 3. februar 2011.

Min utfordring til regjeringen er; Hva vil statsråden gjøre for å styrke maritim utdanning i tråd med dette?

Jeg håper statsråden plukker opp hansken i morgendagens debatt.

Når tenåringen din bruker deg som bank - del 2

2011-01-14T20:03:00.000+01:00

Her er svaret fra statsråden etter at jeg utfordret regjeringen. Saken handler om myndige tenåringer og noen enda eldre under utdanning som kan kreve foreldrene for å få utgifter dekket til tross for botilbud og gratis kost og losji hjemme.

Her er svaret som jeg kommer til å følge opp i neste uke. Målet mitt er at denne saken endrer de nasjonale reglene.

Jeg viser til spørsmål nr. 617 fra stortingsrepresentanten Arve Kambe til arbeidsministeren. Spørsmålet besvares av meg som ansvarlig statsråd for regelverket om barnebidrag:

”Et ektepar i Karmøy har havnet i en noe spesiell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videregående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin kvinnelige forlovede. De har kontaktet NAV for å få foreldrene til å betale bidrag slik at de har råd til leilighet og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene skal betale noe over kr. 8.000,- per måned. Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av NAV sitt vedtak og vil hun bidra til at NAV endrer sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt endre lov og forskrift?”

Jeg gjør innledningsvis oppmerksom på at jeg ikke kjenner til saken representanten Kambe refererer til. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.

Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse.

Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det følger direkte av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på pengetilskudd for tiden skolegangen varer. Bestemmelsen henger sammen med retten til videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § 3-1. Jeg legger til at bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis vil være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag utover fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest for en periode på ikke lengre enn mellom ett til to år. Bidrag utover fylte 18 år må ikke forstås slik at det bare er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lærebøker mv. – reglene omfatter generelt bidrag til å dekke utgifter i anledning av utdanning, herunder utgifter til livsopphold som mat, klær, bolig etc. Prinsippet om at foreldrene har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang har lang historie, fra lovgivningen av 1915 og frem til i dag (se blant annet NOU 1977: 35, Ot.prp. nr. 57 (1973-74) og Ot.prp.43 (2000-2001)). Jeg legger til at adgangen til å fastsette eller avtale bidrag utover fylte 18 år for øvrig er en alminnelig ordning også etter andre lands lovgivning, blant annet de nordiske landene.

Plikten til å underholde sitt barn også etter fylte 18 år gjelder således uavhengig av om barnet bor hjemme og utgiftene dekkes gjennom det daglige underholdet, eller om barnet bor for seg selv. Når barnet fyller 18 år, er det barnet selv som er part i bidragssaken, jf. barneloven § 70 fjerde ledd. Det innebærer at barnet selv kan gjøre avtale om bidrag med den ene eller begge av foreldrene, eller be om offentlige fastsettelse av bidrag utover fylte 18 år fra den ene eller begge av foreldrene. NAV har således i henhold til gjeldende rett kompetanse til å fastsette barnebidrag når en av partene – foreldrene eller 18-åringen, ber om det.

Den konkrete saken som representanten Kambe viser til, dersom den er riktig framstilt, gir imidlertid grunnlag for å vurdere om dagens regler fungerer etter hensikten og om de er i tråd med den generelle rettsoppfatningen. Jeg vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av regelverket og praksis for på den bakgrunn vurdere om det bør gjøres endringer i dette.

Med hilsen

Tora Aasland (konst.)

Har du tenåringer i hus? Pass deg for NAV.

2011-01-10T10:53:00.001+01:00

Dette er et utdrag fra et skriftlig spørsmål jeg har sendt statsråd Bjurstrøm.

Et ektepar i Kopervik har havnet i en noe spesiell situasjon. Deres datter på 18 år som går på videregående skole har flyttet ut og blitt samboer med sin forlovede. De har kontaktet NAV for å få foreldrene til betale bidrag slik at de har råd til leilighet og livsopphold og NAV har bestemt at foreldrene skal betale noe over kr. 8.000.- per måned. Hvordan vurderer statsråden konsekvensen av NAV sitt vedtak og vil hun bidra til at NAV endrer sitt vedtak og deretter tolkningspraksis, eventuelt endre lov og forskrift?

Begrunnelse
Datteren og hennes samboer og forlovede har bodd i kjelleren hos foreldrene frem til medio oktober da de bestemte seg for og flytte i egen leilighet. De hadde gratis leilighet, med egen inngang, fri mat, strøm og internett hjemme hos foreldrene. Siden begge går på skole så har de ikke egen inntekt. Derfor tok de kontakt med NAV i Kopervik og ville at foreldrene skal betale bidrag slik at de kan betale for leiligheten og livsopphold. I slutten på desember fikk foreldrene brev fra NAV at de må betale i overkant av 8000 kr pr mnd pluss etterbetale for månedene oktober, november og desember. NAV referer til lov av 8 april 1981 nr 7 om barn og foreldre paragraf 67 jamfør paragraf 66, pluss paragraf 68 andre ledd. Ifølge NAV så sier disse paragrafene at barn under videregående utdanning har rett på bidrag hvis de velger å flytte, så lenge de er under utdanning, dette skal også ifølge NAV gjelde hvis de har et tilbud om boplass i sitt hjem under utdanningen. Jeg kan ikke tenke meg det er lovgivers intensjon at myndige barn i ordinære videregående utdanningsløp skal kunne kreve sine foreldre for bidrag når de har et reelt forsørgeralternativ hos sine biologiske foreldre. I denne saken er de biologiske foreldre gift, og har et reelt tilbud til sin datter om å bo hjemme og bli forsørget av dem.

Jeg forstår at NAV har få slike bidragssaker, og i denne saken er det oppgitt at det ikke er spesielle omstendigheter som ligger til grunn for vedtaket fra NAV. Det innebærer at myndige barn som går på videregående skole, kan velge å flytte for seg selv, selv om de ikke har en krone til egen forsørgelse, og at de kan gå til NAV og kreve underholdsbidrag fra sine foreldre frem til de har sluttført videregående opplæring. I denne saken vil det koste foreldrene til den unge bidragskrever nærmere kr. 150.000,- frem til sommeren 2012.

En slik praksis vil de aller fleste familier ikke ha råd til å dekke. Hvis dette blir en kjent praksis, vil dette utløse mange økonomiske utfordringer for svært mange tenåringsfamilier. Utgifter til forsørgelse av datteren ville familien uansett hatt om hun hadde bodd hjemme, men med vesentlige lavere kostnader. NAV pålegger dessuten i tillegg begge foreldre å måtte betale standard utregningskostnad på nærmere kr. 900,- hver for at NAV skal foreta bidragsberegning. Det virker urimelig at et ektepar skal bli pålagt "dobbel" utgift for at NAV skal foreta utregningen. Jeg kan ikke tenke meg at NAV tolker dette riktig og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av at barn med støtte av NAV kan kreve foreldre for slike utgifter?

Tysvær har nøkkelen til regionens nye kart

2011-01-02T19:46:00.002+01:00

Tysvær har nøkkelen til regionens nye kart!
Ordfører, kjære alle sammen!
Et riktig Godt nytt år!

Tusen takk til ordfører Harald Stakkestad som inviterte meg til å holde nyttårstalen her i Tysvær for 2011. Han har utfordret meg til å se på Tysvær fra mitt ståsted. Og hvor man står avhenger av hvor man sitter, sies det. Og vi som er på Stortinget, vi sitter visstnok der.

Mitt forhold til Tysvær er veldig bra! Mine olderforeldre på min mors side er fra Rønnevik og Klovning. Min olderfar Bibbi Rønnevik giftet seg med Anna Klovning før de senere flyttet til Haugesund og Hauge hvor de drev Rønnevik Colonial i Haugevegen. Jeg er en hyppig gjest på badelandet sammen med våre to gutter. Jeg har feiret mange nyttårsaftener på Hamrane i barne- og ungdomsårene. Ikke hos gamleordføreren, men hos naboen hans. Jeg har badet og kjørt båt i fjordene og søsteren til min kone og hennes datter bor her. Jeg merker ikke at jeg har kjørt inn i en annen kommune når jeg kjører fra Haugesund.

Tysvær har ikke hatt stortingsrepresentant siden 1993 og det vil ved utgangen av denne valgperioden være 20 år siden kommunen hadde egen stortingsrepresentant. Men sist var KrFs John S. Tveit som satt i to perioder og var til og med komiteleder først i kommunalkomiteen og så til slutt i selveste samferdselskomiteen. Dette gjør at det påhviler oss som sitter på Stortinget fra denne regionen et spesielt ansvar å ivareta Tysværs interesser. Redaktør Alf Einar Kvalavåg har sterkt bidratt til at Tysvær Bygdeblad står på pensumlisten min hver uke ettersom Rogalandsbenken får den tilsendt direkte til våre personlige postkasser på Stortinget. Det er lurt. Jeg leser den hver uke. I tillegg til at rogalandsbenken er oppdatert på hvem som vant kakelotteriene sist uke får vi også innblikk i de lokale sakene som tysværbuen er opptatt av, og som ikke står i de andre lokalmediene.

Jeg sa i min valgkamp at jeg ønsker å være regionens mann på Tinget, ikke bare Høyres mann, eller Haugesunds mann. Jeg skal også være Tysværs mann på Tinget. Det er noe jeg prøver å leve opp til på Stortinget. Jeg tar derfor svært gjerne i mot henvendelser fra innbyggere, næringsliv og kommune. Selv om vi er i opposisjon så opplever jeg at hele Rogalandsbenken jobber godt sammen for regionale saker. Vi kan bruke mange virkemidler for å få regjeringens og Stortingets oppmerksomhet, spørretimen, interpellasjoner og representantforslag. Men vi kan også brukes til å gi råd og å bli gitt råd til.

Jeg var i juni på dagsmøte med Tysvær næringsforum. Det likte jeg svært godt og er noe jeg håper kan bli en årlig tradisjon. Mange er i Oslo på møter og hvis jeg har anledning så tar jeg gjerne i mot for en omvisning inne på Stortinget, og eller et møte med dere. Bare gi beskjed. Jeg har til og med hatt besøk av Tysvær Bygdeblad på kontoret mitt! Jeg har jobbet med gasskraftverket på Kårstø, avgiftene på bruk av naturgass, strandsonen og kommunestyrets ønske om utvidelse av steinuttaket på Espevik.

Tysvær står midt oppe i store saker hvor nasjonale styresmakter bestemmer utviklingen.
1. Det gjelder forvaltningen av strandsonen!
o Tysvær har 220 km kystlinje
o Mange hytter, campingplasser
o Grundere, øyer, prosjekter
o Fylkesmannen
o Lokalt selvstyre
2. Det gjelder viktigheten av å ha en industripolitikk
a. Statoil Kårstø har nettopp feiret 25-årsjubileum. I løpet av 25 år er det blitt investert 39 milliarder kroner. 7 milliarder er tilfalt lokal industri. Vertskommunen Tysvær er gått kan årlig innkassere godt over 100 millioner kroner i eiendomsskatt (
i. For å opprettholde utnyttelsen av anlegget vil det være behov for tilgang på ny rikgass og lettolje fra 2020
ii. Viktig med leting og utvinning av nye felt. Lofoten påvirker oss!
iii. Gudrun-feltet starter levering i 2014. Fremtiden ligger i de stengte områdene.
b. Naturkraft Kårstø
i. Like rammebetingelser for gasskraftverk
ii. Dobbelt virkemiddelbruk
c. Gassindustri
d. Haugaland Næringspark
i. Gismarvik
1. regionens fremtid for plasskrevende industri
Haugaland Næringspark på Gismarvik er 5 000 mål stort og regulert for industri og næringsformål.

Naturgassledningen Åsgard som går inn til Kårstø-anlegget, grenser mot næringsparken i sør. Til og fra Kårstø-anlegget går rørledningene Sleipner kondensat, Statpipe import og Statpipe eksport i trasé like ved næringsparken.

I nord avgrenses næringsparken av 300 kV strømnettet til Hydro Aluminium Karmøy fabrikker. T- forbindelsen (undersjøiske tunneler) har ett av sine innslagspunkt i Haugaland Næringspark og skal forbinde Karmøy-, Haugesund- og Tysvær- kommunes hovedvegnett med kyststamvegen.

Dette gir særs gode logistikkforhold for industri/næring med kunder på kontinentet. Når det moderne kaianlegget i Førdesfjorden står ferdig vil Haugaland Næringspark fremstå som et av landets beste etableringssteder for energikrevende industri og industri som benytter naturgass som råstoff eller energi.

Når Rogfast er ferdig er dette fylkets mest spennende industriområde og kan avlaste Stavangerregionen i deres tomtemangel, høye priser og kamp mot landbruksjorden. Som fylkesordføreren sier; det er nærmere for folk på Randaberg og Rennesøy å kjøre til Gismarvik, enn til Forus. Det er tankevekkende og svært inspirerende! Her slipper folk å bo i tiende etasje i fremtiden, ha kort veg til jobben og gunstige etableringsvilkår for næringslivet.

Tysværs kommunes kommunevåpen er en Hegre, mens kommunens verdier er aktivitet og trivsel. På nettleksikonet wikipedia kan vi lese følgende om gråhegren: Den jakter ved å sitte stille i vannkanten i timevis for å vente på byttet sitt. Men Tysvær er ikke kjent for å være grå og avventende. Rett før jul fikk vi vite at Rogaland er landets beste mattefylke basert på de nasjonale prøvende for ungdomsskoletrinnet. Og at Tysvær, sammen med Sola, topper i Rogaland. Det er det all grunn til å være stolte over for alle sammen!

Tysvær er også kjennetegnet ved at dere har en større andel av den yngste befolkning enn landet og fylket og det i det fylket som har landets yngste befolkning! Dere har også en mindre andel av de eldste enn både landet og fylket. Men også svært mye lavere innvandrerandel. Dere er en pendlerkommune og dere er en vekstkommune.

Tysvær kommune har 10.000 innbyggere. og ligger svært sentralt i Haugesundregionen som utgjør et felles arbeids- og boligmarked for ca. 100. Tysvær har gode inntekter, velutvikla kommunale tjenester og en flott kystlinje på 220 km, men som staten forveksler med strandlinje. Dere er vertskommune for Statoil Kårstø som er Europas største ilandførings- og prosesseringsanlegg for gass. Haugaland næringspark er under utvikling sør i Tysvær, som en av landets største industriparker. Det er omfattende planar for Aksdal, med næringspark, kjøpesenter, storhandel og nye boligområder. T-forbindelsen mellom Karmøy og Tysvær, nye kryss og oppgradering av E 134 til Drammen og E 39 Rogfast til Stavanger vil gjøre Aksdal til et enda viktigere trafikalt knutepunkt på Sør-Vestlandet.

Jeg har gjennom 14 år i Haugesund bystyre og fire år i Rogaland fylkesting og nå ett år på Stortinget lært regionen vår godt å kjenne. Og jeg er sikker på at fremtiden er positiv. Utvikling er alltid positivt. Nye veger. Nye broer. Nye tunneler. Bedre og mer samarbeid. Mellom kommuner og mellom næringsliv. Dette er alltid grunnlaget for videre vekst. Derfor må vi glede oss til Rogfast åpner. Dette sammen med åpningen av to nye tunneler over Haukeli innen 2020 vil gi oss mange muligheter og utfordringer som vi vil mestre.

Vi befinner oss i en region som har mye som andre vil ha. Derfor må vi bli sterkere sammen.

I hele Helse-Norge pågår det store strukturdebatter som får debatten internt i Helse Fonna-kommunene til å blekne i alvorlighetsgrad. Fremtiden for selve foretakene er sannsynligvis over, men sykehusene vil bestå og hva som skal foregå inni dem, og etter 2013, sammen med kommunene i Samhandlingsreformen, er en debatt som krever tyngde når krav skal fremsettes. Jeg tror våre krav blir mer lyttet til hvis vi er en kommune med 50. – 60.000 innbyggere, enn samme antall innbyggere i fire kommuner. Vi har felles interesser her i regionen.

Vi ser det også i Politiet. Av 27 politidistrikt er vi ett av de fire som kommer dårligst ut fordelt på antall politistillinger fordelt på innbyggertall. Vi har kun 1.1 politistillinger per 1.000 innbyggere, mens målet er 2! Vi vet at innslagspunktet for enda flere politifolk er kommunegrenser. En kommune på 50.000 hadde for vår del utløst kanskje 50 nye stillinger til Politiet. Kriminelle tar ikke hensyn til kommunegrenser, men Politidirektoratet og regjeringen gjør det. Det kan vi gjøre noe med.

Vi ser det også i det lokale selvstyret og arealplanlegging. Mange kommuner som alle vi ha de samme innbyggerne legger til rette for boliger, næringsutvikling og det gode liv, men Fylkesmannen stopper mange gode planer. Selv om kommunene samarbeider med hverandre og med fylkeskommune og fylkesmann, opplever vi at statsmakten med sete i Stavanger bestemmer for mye over hva vi får lov til og særlig hva vi ikke får lov til. En større kommune vil kunne gi mer helhetlig planlegging, mer forhandlingsmakt med fylkesmannen og større pondus når innsigelsessaker ender opp i departementene.

I Tor Inge Vormedals bok ”Historien om Haugalandet, 1960-tallet” er fire sider viet til Tysvær kommune hvor temaet er de mange kommunesammenslåinger som skjedde i Haugesundregionen på midten av 1960-tallet. Antall kommuner hos oss ble redusert fra 23 til 9 etter at Schei-komiteens arbeider fra 1946 til 1962 (!) ble vedtatt og tilpasset av Storting og regjering.

Tysvær og Nedstrand ble slått sammen til en kommune fra 1.1.1965, altså temmelig nøyaktig 46 år siden. Det er verdt å merke seg at Schei-komiteen foreslo at både Tysvær og Nedstrand skulle bestå som selvstendige kommuner, men kommunaldepartementet overprøvde dem.

”Kommunestyret i Nedstrand ønsket å bestå som selvstendig kommune og fattet i juni 1963 følgende enstemmige vedtak: Nedstrand kommunestyre kan ikke se noen fordel med kommunesammenslåing”, mens Tysvær kommunestyre ønsket en sammenslåing velkommen. I tillegg kom tre skolekretser på østsiden av Førresfjorden med inn i den nye kommunen, nemlig Stegaberg, Gismarvik og Førre. Dessuten fikk Tysvær søre Skjold, som besto av Grinde, Dueland og Yrkje. Alt dette ble bestemt av departementet siden det ikke var lokal enighet. Til og med navnet ble bestemt i Oslo, navnet ble som kjent Tysvær selv om Leiranger var deres opprinnelige forslag.

I hele Norge pågår det en debatt om hvordan fremtidens kommunestruktur vil bli. De som tror og håper at alt kommer til å bli som det er i dag bør revurdere sin analyse og starte arbeidet med å tegne lokalsamfunnet på nytt. Om 20 år har vi fått vegene vi har bedt om. Jeg er helt sikker på at Stavanger, Rennesøy, Randaberg og kanskje også Sola er blitt en kommune. Jeg mener derfor tiden er moden for at kommunene i Haugesundregionen legger synsing og følelser bak seg og starter et forpliktende arbeid hvor målet er bedre, tryggere, mektigere, færre og mer moderne kommuner i vår region.

Når Rogfast kommer, er sjansen stor for at det er Stavanger kommune vi kjører inn i når vi kommer ut av tunnelåpningen under Boknafjorden.

Det er mitt ønske at den kommunen siddiser kommer til når de kjører andre vegen er en kommune som da vil bestå av Bokn, Tysvær, Haugesund og Sveio. På dette tidspunktet vil denne kommunen ha ca 60.000 innbyggere. På størrelse med Drammen, Skedsmo og Sandnes. Vi vil være nabokommune og landfast til Stavanger og vi vil ha et nært samarbeid med Sunnhordland kommune som igjen vil bli landfast med en utvidet Bergen kommune noen år senere. Da har vi en time til Stavanger, to timer til Bergen og 4.5 time til Oslo. I bil. Og vi må stå sammen for å være sterke.

Tysvær kommune har gjennomført kommunesammenslåinger før og har også vært villige til å gjøre det igjen. For fire år siden lå alt til rette for en fornuftig sammenslåing med Bokn. Den var så fornuftig at ingen i Tysvær krevde folkeavstemning om saken, men dessverre sa velgerne i Bokn nei til sammenslåing med Tysvær.

Historisk så er det altså ikke viljen i Tysvær kommunestyre det har skortet på. Det er en politisk arv som er verdt å ta med seg. Det som er interessant med Tysvær er at det er mange sterke bygder hvor identiteten heldigvis er sterk, men man har ikke bygdelister ved valgene.

Livskraftige steder med hvert sitt særpreg som Hervik, Slåttevik, Tysværvåg, Aksdal, Frakkagjerd, Førre, Yrkje, Skjoldastraumen, Grinde og Nedstrand har funnet sammen. Betegnelsen tysværbu gjelder alle og klinger godt, selv om ingen av bygdene heter Tysvær.

Det betyr at velgerne og kommunestyrets partier over tid har klart å balansere interesser på en god måte, selvsagt til tross for lokaliseringsstrid og nedleggingsstrid fra tid til annen også her.

Det betyr også at Tysvær har de egenskapene som skal til for å lykkes med en ny og stor kommune. Og dersom man selv utarbeider manus og står for regien, som min kone ville sagt det, kan man stille krav og er godt forberedt. Tysvær har i dag et godt forhold til alle nabokommuner, men særlig Bokn, Haugesund og Sveio. Disse fire kommunene vil bli et tyngdepunkt på Vestlandet og ved selv å ta initiativ til en slik prosess så vil man slippe at Oslomakten dikterer et tvangsekteskap i fremtiden.

Jeg mener helt bestemt at Tysvær sitter med nøkkelen til vårt nye regionale kart i fremtiden og at neste kommunestyreperiode bær være starten i alle kommuner på en prosess hvor målet er sammenslåing av kommuner for bedre tjenester til innbyggerne, en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte, en kommune som blir en kjempe innen service- og handel, industri, gass, maritim næring og reiseliv som vil føre til at flere velger oss. Kanskje starter det hele etter en interkommunal komlemiddag på Borgøy i 2013 med navnet Borgøy-erklæringen, eventuelt Fjørsilkebris-erklæringen?

Tusen takk for oppmerksomheten og som sagt; et riktig Godt nytt år!

Heftig og begeistret forenkling!

2010-12-17T10:28:00.001+01:00

I dag har regjeringen omsider valgt å lytte til Høyre.

Det er ikke få ganger vi i Høyre har foreslått, debattert og forsøkt satt på dagsorden behovet for en enklere hverdag for småbedriftene.

I over to år har Høyre ventet på at regjeringen skulle fjerne revisjonsplikten på småbedrifter med under kr. fem millioner i omsetning.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 130.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste har og vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Høyre ser med glede frem til å stemme for dette forslaget.

Men dette er bare en begynnelse. Høyre har mange flere forslag som vil forenkle livet for småbedrifter. Det er forslag som regjeringen har stemt ned før, men som vi håper kan få fornyet støtte.

En logisk fortsettelse av å fjerne revisjonsplikten er å redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra ti til fem år.

Når brente kirker skal gjenoppbygges

2010-12-14T18:58:00.000+01:00

Jeg har sendt dette spørsmålet til kirkeministeren etter en dialog med kirkebyggkonsulenten i Stavanger bispedømmeråd og pågående saker i Kopervik, Hønefoss og Våler.

I dag blir det gitt statlig rentekompensasjon til vedlikehold av kirkebygg. Når kirker bli brent ned oppstår det i dag mange problemstillinger som raskt må løses. Ett av dem knytter seg til finansiering av ny kirke ettersom en ny kirke må forholde seg til dagens regelverk, plan- og bygningslov, forsikringssbeløp og kommunale investeringsbudsjetter. I dag finnes det ingen støtteordning for erstatningskirker. Vil statsråden ta initiativ til å f.eks. utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til denne type nybygg?

Når kirker brenner ned til grunnen får mange menigheter store utfordringer. Mange er opptatt av å finne erstatningslokaler raskt og sikrer historier, bilder og eventuelle ting som er berget ut av kirkene. Etter hvert må man også ta stilling til om, hvor, når og hvilken kirke som skal bygges til erstatning for den gamle. I det siste året pågår det tre slike prosjekter i Norge. Dette gjelder Våler, Hønefoss i Ringerike kommune og Kopervik i Karmøy kommune. Felles for alle er at det til slutt vil foreligge et forsikringsoppgjør. Men i svært mange tilfeller vil ikke oppgjøret dekke byggingen av en ny kirke.

Grunnen til dette er ofte følgende; De eldre kirkene har ofte gravplassen like innpå kirkeveggen slik at det er vanskelig å benytte branntomten. Nye krav som eksempelvis universell tilgjengelighet samt en rekke bygningsmessige krav, gjør at den gamle tomten kan være for liten.

I Hønefoss og Kopervik har det vært stor økning i befolkningsgrunnlaget, slik at det også blir krav om flere sitteplasser enn den gamle kirken hadde.

Moderne krav og ønsker om en arbeidskirke, eventuelt en moderne kirke, kolliderer ofte med hva tilgjengelige midler etterpå fra forsikringsoppgjøret.

Det er ofte Kirkelig Fellesråd som vil være byggherre og mange vil være avhengig av private innsamlingsmidler og kommunale investeringsmidler for å realisert en ny kirke. Dermed havner nytt kirkebygg på lokale politiske prioriteringslister og vil måtte kjempe sammen med skoler, barnehager, veger og sykehjem om midler.

Resultatet er usikkerhet om prosjektering, størrelse, beliggenhet og tidspunkt for når nytt bygg skal stå ferdig.

Det er gode erfaringer fra rentekompensasjonsordninger for skoler, omsorgsboliger og vedlikehold av kirkebygg.

Denne type kirkebyggsaker havner mellom mange stoler og ting tyder på at staten rimelig enkelt, og uten særlig provenyeffekt, vil kunne stimulere til raskere reetablering av kirkebygg gjennom f. eks utvidelse av rentekompensasjonsmodellen. Eventuelt en ny ordning spesielt tilrettelagt for slike situasjoner.

Det vil ha positiv effekt for alle involverte. Kirker betyr mye for lokalsamfunnene og mange får økt fokus på hva de har mistet når en kirke har brent ned.

Jeg viser også til en henvendelse kirkebyggkonsulent Finn Bårdsen i Stavanger bispedømme har gjort til regjeringen i november 2010. Jeg tror det er viktig at staten har et økt fokus på denne problemstillingen i fremtiden og inviterer statsråden til å ta initiativ i denne sammenheng i tråd med mine begrunnelser for spørsmålet.

Når elever blir kasteball

2010-12-14T14:47:00.000+01:00

Jeg har i dag lest følgende artikkel i Haugesunds Avis; http://www.h-avis.no/nyheter/matte-ta-ekstraar-1.5886216 Det ledet meg til å utfordre kunnskapsministeren. Slik kan vi jo ikke ha det.

Derfor har jeg nettopp levert følgende skriftlige spørsmål til kunnskapsminister Kristin Halvorsen som har svarfrist til mandag i neste uke.

I Haugesunds Avis den 14.12.10 fremkommer det at en elev mistet muligheten til å få vitnemål etter en administrativ feil. Eleven gikk de to første årene på privatskole, mens siste år ble fullført på Haugaland vdg. Årsaken oppgis å være at fagkretsen ikke er lik mellom privatskoler og offentlige skoler og at fritak for fag ikke alltid fanges opp slik at man ender opp med for få timer ved endt skolegang. Skolen oppgir at dette gjelder flere elever. Hvordan vil statsråden sikre at det etableres rutiner for dette i overgang mellom skoler?

Retten til å velge mellom offentlig og privat skole har sin hjemmel i Lov om private skolar med rett til statstilskot. Formålet er å gi foreldre og elever mulighet til selv å velge andre enn offentlige skoler.

Private skoler skal drives etter læreplaner godkjent av departementet. Skolene skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring, jf. opplæringsloven § 2-1 første ledd og § 3-4 første ledd.

I denne konkrete saken fikk eleven beskjed fra sin første skole at det ikke var nødvendig med tre timer naturfag i uken når hun begynte på ny skole ettersom hun allerede hadde tatt disse. Dette viste seg å være feil og den fylkeskommunale videregående skolen oppdaget heller ikke at eleven manglet disse timene før vitnemålet skulle utstedes. Resultatet ble at hun ikke fikk vitnemål, og må nå ta tre timers undervisning hver uke for å sikre seg det vitnemålet alle parter trodde hun allerede hadde krav på.

Haugaland videregående skole innrømmer feilen, og legger også til at dette dessverre ser ut til å gjelde flere elever.

Jeg er bekymret for om skolene har de rette rutiner for å håndtere informasjon, karakterer og hvilke fag som er fullført eller påbegynt når elever melder overgang fra privat til offentlig skole, eller omvendt.

Det er grunn til å tro at denne saken ikke er enestående i landet og det er ikke heldig hverken for eleven, privatskolen eller den offentlige skolen at man mister progresjonen i utdanningsløpet basert på sviktende formalia som ikke kan lastes eleven.

Jeg vil anbefale statsråden å ta initiativ til at det utarbeides klare rutiner for overgangen mellom private skoler og elever, slik at krav til undervisningstimer, eksamensresultater, standpunktkarakter, hvilke krav som mangler og er oppfylt og annen relevant informasjon klart kommer frem i slike tilfeller.

I dette tilfellet blir det opplyst at eleven selv jobber i en matbutikk ved siden av å ta disse timene mens hun venter på å søke seg inn på et årsstudium på en høyskole.

I slike tilfeller som dette, hvor skolen har gjort en feil, bør skolene også tilby en raskere måte å få fullført faget på enn tre timer per uke, dersom elevene dette gjelder selv ønsker det. Det burde være mulig for en skole å tilby intensivkurs med eksamen kort tid etterpå, f. eks i sommerferien eller innen høsten starter slik at resultatet foreligger før opptak til høyere utdanning utløper.

Hva er alternativet til DLD?

2010-12-13T12:04:00.000+01:00

Hva er alternativet til DLD?

Mange motstandere av direktivet fremstår som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt.

Til nå har motstanderne av datalagringsdirektivet vært i en felles leir. Det er på tide at datalagringsmotstanderne kommer opp av skyttergravene og diskuterer datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring.

Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Senterpartiet foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Et slikt forslag avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring.

Jeg har noen spørsmål til motstanderne av datalagringsdirektivet.
• Er vi enige om at datatrafikk må lagres?

• Forsvinner trafikkdataene og muligheten for å få innsyn i disse dersom man ikke vedtar DLD?

• Kan datatrafikk gjøres tilgjengelig for politiet, eller skal det bli slutt på det?

• Vil dere i så fall bruke samme mekanismer for å sikre at dataene ikke blir misbrukt? Vil et nei til datalagringsdirektivet bidra til at norsk lagring blir sikker? Hvorfor er det i så fall i motsetning til et datalagringsdirektiv?

• Er det ikke bedre at en domstol skal ta avgjørelsen om tilgang til trafikkdata enn slik som i dag med Post- og teletilsynet?

• Er det ikke bra at direktivet er ment å kjempe mot alvorlig kriminalitet og hva skal politiet gjøre for å etterforske fremtidens kriminalitet hvis politiet ikke kan bruke trafikkdata? Er ikke trafikkdata et slags digitalt fotspor og fingeravtrykk som erstatter det politiet kan bruke i den virkelige verden?

• For de som er positiv til lagring, men ikke lagringsplikt, har man da tenkt over at man da ikke får disse dataene i fremtiden?

• Fremtidens lagring av trafikkdata for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Hvordan skal man da sikre denne informasjonen hvis man ikke kan vise til et lovverk?

• Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Skal de ikke få lov til dette lengre? Hvis de skal så er jo også motstanderne for bruk og innsyn i trafikkdata og da er vel uenigheten på nyanser og ikke prinsipper?

• Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn. Tror man ikke på disse tallene eller er man villige til å si at dette ikke er viktig nok for etterforskningen?

• Senterpartiet og andre åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Er det ikke da underlig hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv?

• Er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for noen av motstandere og ikke hensynet til personvern?

• Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som noen av motstanderne likevel vil innføre i egen norsk lov?

• Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp?

Høyres stortingsgruppe har ikke konkludert i denne saken. Både landsmøtet, sentralstyret og mange tillitsvalgte er svært skeptisk og partiet har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet. Jeg har sagt at det er flere ja-argumenter, enn nei-argumenter.

Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg synes det er på tide at motstanderne av datalagringsdirektivet fremmer sitt alternativ. Det er for enkelt å bare være imot. Trafikkdata vil fortsatt eksistere uavhengig av et datalagringsdirektiv og eksisterer i dagens Norge uten et direktiv.

Jeg gleder meg til prosessen i Høyres stortingsgruppe og ser frem til en grundig behandling av saken.

Skjemaveldet må reduseres

2010-12-07T10:42:00.001+01:00

Høyres mål om et enklere Norge har sin bakgrunn i vår innfallsvinkel for hvordan vi mener at de som skaper arbeidsplasser og verdier skal behandles.

Jeg mener det må bli administrativt enklere og mindre ressurskrevende å starte, eie og drive bedrifter i dag.

Når vi besøker bedrifter er det oftest skjemaveldet som går igjen som tema. Hvor mye energi som suges ut når konvolutter åpnes og man ser at samme info skal fylles inn igjen og hvor mye tid og fokus dette tar bort fra bedriften. Særlig for småbedrifter og nyskapte bedrifter som ikke har sekretærer til slikt arbeid. De må forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgavene som større bedrifter og bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter. Det fjerner fokus og ressurser fra verdiskapingen i bedriftene

Regelforenkling har vært en del av den uttalte næringspolitikken i mange år. Og temaet er fortsatt aktuelt: Så sent som i februar 2010 satte NHOs medlemmer temaet på plass nr. 2 på listen over viktige rammebetingelser!

Etter fem år i regjering har de rødgrønne null resultater av substans å vise til. Der ett skjema forsvinner, kommer ofte to nye til. Norsk næringsliv bruker ca. 54 milliarder kroner på å oppfylle regler om rapportering. Ca 20 milliarder av disse gjelder landets småbedrifter. Med dagens tempo vil det ta 140 år å nå et eventuelt mål om 25% reduksjon i skjemaveldet.

Sveitsiske World Economic Forum plasserer Norge på 59. plass i offentlige reguleringer. Dette går frem av en undersøkelse i 139 land. I kategorien Burden of government regulation svarte over 13 000 bedrifter og svarene bragte Norge til en 59. plass i denne kategorien, som er ti plasser dårligere enn i forrige undersøkelse. Alle de andre nordiske landene kom bedre ut enn Norge. Også Rwanda.

Men det man har gjort er å konsekvent nedstemme alle forslag fra Høyre og opposisjonen som ville gjort hverdagen for norske jobbskapere bedre enn i dag. Giske er som Peer Gynt: Ja, tænke det; ønske det; ville det med, men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!

Når man skal fylle et mål om å forenkle med innhold, så betyr det at man også må ta noen upopulære grep. Det kan virke som om byråkratiets ryggmargsrefleks er at alle skjemaer er viktige og at alle kontroller er nødvendige, og dessuten skapes det jo arbeidsplasser av slik aktivitet må vite.

Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Registeret utarbeider årlig en belastningsstatistikk, som viser bedriftenes tidsbruk når det gjelder innrapportering til statlige myndigheter. Per 31. desember 2008 hadde Oppgaveregisteret oversikt over 767 statlige skjema, og det var mulig å rapportere elektronisk gjennom 371 av dem. Det er beregnet at rundt 4 600 årsverk går med på å fylle ut de statlige skjemaene.

Av de totale innrapporteringskostnadene på rundt 13 mrd kroner i 2009, gjaldt rett over 40 prosent rapportering gjennom Altinn. Fortsatt er manuell rapportering (ved brev eller faks) dominerende, med en andel på over 55 prosent.

Høyre mener det burde vært strøm på alle skjema, elektroniske skjema. Det vil sikre raskere utfylling og innsending, lettere kontroll på mottakersiden og døgnåpent.

Siden dagens regjering kom til makten er de administrative lettelsene knapt målbare. Det er heller ikke en vilje til å tørre å sette et konkret mål om reduksjon fra regjeringens side, til tross for at alle EU-land har slike målsetninger. Flere forslag fra blant annet Høyre i Stortinget er blitt nedstemt.

- Høyre vil ha en egen forenklingsmelding til Stortinget hvert år hvor alle departementer og statlige etater rapporterer om hvordan ting er blitt enklere for brukere og næringsliv, samt at det settes krav om en hensiktsmessighetsvurdering når nye skjemaer skal lagres.

- Høyre har foreslått at regjeringen må ha som målsetning å redusere næringslivets kostnader med 10% de første fire årene og deretter en ytterligere nedtrapping til 25% reduksjon.

- Høyre vil at standardinformasjon om bedriften skal rapporteres inn en gang til det offentlige og kun oppdateres ved endringer. At en bedrift skal oppgi organisasjonsnummer, navn, adresse, regnskapstall etc på svært ulike skjemaer er meningsløst for både næringslivet og staten. Staten vil dermed ha et for stort behov for å ansette folk i stillinger til å kontrollere unødvendige skjema.

- Høyre vil redusere krav om oppbevaring av regnskapsmateriale fra 10 til fem år.

- Høyre vil ha en aksjelov som i større grad er tilpasset de mindre bedriftene.

- Høyre ønsker et regelråd etter svensk modell som sikrer enkle og effektive, samt samkjørte regler og skjema. I Sverige har de nå etter valget forlenget funksjonstiden med fire år, ut 2014. Riksrevisjonen har ovenfor Stortinget påpekt at konsekvenser for næringslivet ikke blir utredet nok når regler utformes.

- Høyre vil ha mer koordinerte tilsyn. Bedrifter får ulike tilsynsbesøk som tar mye fokus. Det burde være krav til samkjøring når man velger ut bedrifter, slik at ikke det blir dobbeltarbeid.

- Regjeringens egen utredningsinstruks brytes der det kreves at konsekvenser for næringslivet skal følge med. Man er for generell i sine betraktninger.

- Den britiske regjeringen har nettopp innført ”one-in-one-out”-prinsippet. Dette støtter Høyre og bør også være regjeringens målsetning.

- Dessuten handler forenkling ikke bare om å fjerne og redusere, men også å stoppe økningen av nye regler og skjemaer.

Når vi i Høyre vil ha forenkling betyr ikke det at vi mener at det ikke er behov for regler, skjema og kontrollrutiner. Men det er helt åpenbart at offentlige myndigheter ikke er samkjørte når de ber om lik informasjon fra samme firma.

Bedriftsforbundet etterlyser en konkret vilje til å forenkle som tilrettelegger for nyskapning og vekst. I august 2008 la regjeringen frem en handlingsplan med ambisjon om "betydelig reduksjon" for bedriftene. Det må være ganske så stusselig når Rambøll-rapporten ikke kan vise til nedgang.

Jeg mener at fokus på forenkling og ledelse i departementet ikke er til stede i denne regjeringen. Ikke av vond vilje, men rett og slett fordi dette ikke er eller har vært en del av hverdagen for rødgrønne politikere.

Mange tror at all politikk handler om å bevilge, men glemmer også at man skal stille krav tilbake. Resultatet er at byråkratiet vokser, offentlig sektor vokser – alle finansiert av næringslivet som stadig må dokumentere mer. En ny regjering med Høyre i førersetet vil endre på dette. Både i praktisk politikk, men også i konkrete forslag. Et mål på 25% å strekke seg etter vil forplikte. I dag vannes alt ut. De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige har begge fastsatt tilsvarende målsetninger som Høyre ønsker. Rapportene tyder på at Danmark har redusert sitt skjemavelde med 20% og Sverige er på god veg med en reduksjon på 7%.

Også skatte- og avgiftspolitikken vil bidra til en enklere hverdag for næringslivet. Et bortfall av formueskatt og arveavgift ville vært et meget godt bidrag til forenkling i tillegg til at bedrifter ville blitt mer økonomisk selvhjulpne.

Revisorforeningen har lagt frem forslag til en egen mikroaksjelov som kan bety stpre besparelser for små AS som er eid av en person. NARF mener aksjeloven er for omfattende, omstendelig og formalistisk for små og mellomstore AS. Fremveksten av NUF’er viser at norsk selskapslovgivning er for byrdefull sammenlignet med andre land.

Når det gjelder ønsket om å fjerne revisjonsplikten for småbedriftene, har regjeringen hatt to og et halvt år på seg etter at NOU forelå.

I EU sitt regelverk kan man fjerne revisjonsplikten for bedrifter som har omsetning under 8.8 millioner Euro, har en balanse på mindre enn 4.4 millioner Euro og har færre en 50 ansatte.

I Norge har vi ca 200.000 aksjeselskap. Nesten 150.000 av disse har omsetning under fem millioner kroner. Dette er selskaper med få eiere, ofte familieeide, og hvor eier selv er aktiv og jobber i bedriften. Disse bedriftene har oversiktlige forhold, nære forhold til kunder og bankforbindelse og har få eller ingen andre ansatte. De fleste vil fortsatt ha en autorisert regnskapsfører. Mange selskaper vil likevel ønske å ha revisor selv om det ikke er en plikt.

Det er ikke et eneste tiltak fra Stortingets side som vil så direkte bidra til å forenkle hverdagen for småbedrifter enn å fjerne revisjonsplikten. Det vil ta bort fokus, møter, korrespondanse og mange vil spare unødvendige utgifter.

Da Sverige gjorde det frivillig med revisjon og halverte kravet til aksjekapital før sommeren i år, ble antall nyetableringer doblet! Og veksten har fortsatt etterpå.

Regjeringen har flere ganger varslet en sak om revisjonsplikten før jul 2010. Så vil de neste ukene se om statsråd Giske klarer å levere en julegave til næringslivet og Stortinget.

Et enklere Norge

2010-12-01T14:10:00.001+01:00

På torsdag har jeg en interpellasjon til næringsminister Trond Giske om behovet for enklere regelverk og redusert skjemavelde for innbyggere og næringsliv i Norge.

Nedenfor er interpellasjonen slik jeg har utarbeidet den. Jeg gleder meg til morgendagens duell mot Giske i stortingssalen. Det er satt av 90 minutt, så dette blir spennende.

Finansdepartementet opplyser at næringslivets administrative kostnader har økt i perioden fra 2006-2009, til tross for at målet var å redusere skjemaveldet og kostnadene. I hele denne perioden har de rød-grønne hatt makten og økt næringslivets byrder fremfor å redusere dem.

Flere rapporter med konkrete forslag om forenkling er lagt frem, men resultatene uteblir. Statsråden har uttalt at han vil kutte skjemaveldet med 7 milliarder kroner.

Høyre mener dette er for lite ambisiøst. En forsiktig start må være at Stortinget fjerner revisjonsplikten for små aksjeselskap.

Hvilken strategi har statsråden for å ta næringslivets behov på større alvor, høre på de tiltak som næringsliv og en samlet opposisjon har fremmet tidligere for forenkling og avbyråkratisering og når kan næringslivet se konkrete resultater av arbeidet?

Kleppa trenger Høyre!

2010-11-11T13:13:00.000+01:00

Saken om at statsråd Magnild Meltveit Kleppa ikke får bygge huset sitt av Fylkesmannen i Rogaland viser at statlige myndigheter legger seg opp i saker som lokalsamfunnet selv kan løse.

Høyre vil redusere fylkesmannens makt og fjerne innsigelsesmuligheten i slike saker.

Denne saken streifer også innom strandsoneforvaltningen som regjeringen skjerper inn over hele landet.

Regjeringen ønsker heller ikke å redusere fylkesmannens makt slik Høyre ønsker og nå får dessverre Kleppa smake sin egen medisin.

Det er bra at det er likebehandling for vanlige innbyggere og statsråder, men denne saker viser at Kleppa er tjent med Høyre i regjering!

Høyre sa ja til hennes søknad både lokalt og fylkeskommunalt og vi kan hjelpe henne til nytt hus om noen år når vi kommer i regjering!

Høyre er tilhengere av privat eiendomsrett og lokalt selvstyre.

Heia foreldre!

2010-11-09T11:26:00.002+01:00

Debatten raser om ”pappakvoten”- regjeringen øker fedrekvoten til 12 uker med å ta en uke fra mammakvoten, Kvinnepanelet, NHO og Likelønnsutvalget vil ha en tredeling av hele permisjonsperioden og deler av Arbeiderpartiet ønsker en halvpart til mor og en halvpart til far.

Høyre vil at vi foreldre skal få bestemme dette selv. Tenk det du. Hele permisjonstiden skal kunne deles mellom foreldrene slik vi finner det best for oss selv. Hvert barn som fødes er et unikt lite menneske som trenger omsorgsløsninger tilpasset akkurat seg. Ingen barn er like. Heller ikke foreldre og familier. Det er utgangspunktet for Høyres familiepolitikk.

Nå er jeg så heldig at jeg nylig har hatt seks ukers pappaperm og i likhet med de aller fleste i vår generasjon er det helt naturlig at vi begge skal ta ut permisjon med barna våre, ikke på grunn av likestillingshensyn, men på grunn av at vi begge vil ha verdifull egentid med barna våre. Det er ikke noe vi gjør fordi regjeringen har bestemt at det er riktig, men fordi vi mener det er riktig for oss.

Det regjeringen nå gjør er at de snikinnfører en tredelt. Budskapet til landets småbarnsfamilier er tydelig: ”det er regjeringen som vet best hvordan dere skal organisere hverdagen deres”.

Høyre ønsker å la foreldre selv få bestemme fordelingen av permisjonsukene. Det vil verken bli færre permisjonsuker totalt eller færre rettigheter for pappa, selv om enkelte fremstiller det sånn i media. Høyre går faktisk inn for å styrke pappas rett til foreldrepermisjon, ved å gi ham selvstendig opptjeningsrett til permisjonen. Det er fortsatt sånn at lovverket legger opp til at det er mor sin opptjening som avgjør om pappa skal få kvoten sin. Det er slett ikke god likestilling.

Dagens fedre trenger ikke kvoteres til å ta ansvar hjemme. Vi trenger heller ikke tvinges hjem til våre nyfødte barn. Vi har selv et sterkt ønske om å ta del i sine barns liv og kjemper med nebb og klør både for muligheten til å ta ut permisjon, men også å få mulighet til sammen med mor å bestemme når, hvordan og hvor lenge. Derfor har vi ingen tro på Arbeiderpartiets skremselspropaganda om at fedre ikke vil ta ut permisjon om fedrekvoten frigjøres. At noen bruker sin valgfrihet på en annen måte enn hva de rødgrønne mener er rett, mener jeg og Høyre er til å leve med. Staten kan ikke detaljstyre hverdagen vår også.
Utviklingen går i rett retning og Høyre vil la familien fortsette selv.

Høyres familiepolitikk baserer seg på respekt og valgfrihet. Vi har tillit til at den enkelte og familiene tar de riktige valgene for seg. For det er ikke sånn at alle barn og familier er like og passer de samme løsningene. Med dagens fedrekvote blir familier hvor far ikke har mulighet eller råd til å ta ut kvoten, straffet ved at de mister de permisjonsukene som i dag er forbeholdt far. Det går først og fremst ut over barnet. Hvorfor skal ikke mor få noen uker ekstra hvis far ikke har anledning å bruke dem? I dag tar staten disse ukene fra familiene. Med fri deling av hele foreldrepermisjonen sikrer vi at barnet får all den verdifulle tiden både med mor og far det første leveåret som barnet har krav på. Det er god og riktig familiepolitikk.

Debatten om fedrekvoten har blitt redusert til en debatt om likestilling. Derfor er det verdt å minne om hvorfor vi i det hele tatt har foreldrepermisjon. Det er av hensyn til barnet, ikke likestilling. Med fedrekvote og tredeling er det faktisk bare en virkelig tapende part i de tilfeller hvor politikernes gode intensjoner ikke lar seg gjennomføre, nemlig barnet. Det vil ikke vi i Høyre være med på!

Hev grensen for tollfri import!

2010-10-25T09:11:00.004+02:00

I dag er grensen for at vi som forbrukere skal slippe å betale toll på egne bestillinger av småvarer fra utlandet på kr. 200,-.

Offisielle tall viser at det i 2008 var 317.000 tollekespedisjoner på varer under kr 1.000.- til Norge. Med andre ord: småverdier skaper mye byråkrati.

Satsen på kr. 200,- har stått helt stille siden 1975 (!). Det er liten tvil om at tiden har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer, musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes avgiftsregime.

Det er liten tvil om at det må være en grense for å sikre at ikke avgiftsfritaket går ut over norske butikker som selger samme eller lignende varer. Høyre er opptatt av å finne et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet og næringslivets behov for like konkurransevilkår.

Høyre vil derfor fremme et forslag om å doble frisatsen til kr. 400,- i forbindelse med vårt alternative statsbudsjett for 2011.

Vi er en del av et moderne samfunn hvor forbrukerne stadig henvender seg til verdensmarkedet for å kjøpe ting de vil ha. Da må staten følge opp slik at man ikke møter enkeltindividets småkjøp på internett med et massivt byråkrati som kun gir staten sterkt begrensede inntekter.

Høyre vil også både stemme imot regjeringens innføring av moms på e-bøker og det nye forslaget om å innføre moms på tjenester vi som forbrukere kjøper og laster ned fra internett fra utenlandske nettbutikker.

2010-10-19T09:15:00.001+02:00

Nødvendig med taktskifte for E-134-Haukelivegen

På tirsdag 19. oktober arrangeres det et stort og viktig folkemøte for regionens viktigste vei, E-134 Haukelivegen på Etne Kulturhus. Det å jobbe for å realisere flere av prosjektene på Haukelivegen er en av mine viktigste oppdrag etter at jeg ble valgt til å representere regionen vår på Stortinget.

Jeg har lyst å peke på hva som er status, utfordringer og vegen videre for å lykkes med å gjøre Haukelivegen mye bedre.

Arbeidet for å få realisert to nye tunneler mellom Seljestad i Oddadalen og Ulevåvatn på Haukelifjell er kommet et langt skritt videre når nå Hordaland fylkeskommune og andre berørte kommuner har vedtatt å opprette eget bompengeselskap. Målet er at selskapet stiftes ganske snart og at selskapet skal finansiere reguleringsarbeidet for tunnelene gjennom en fylkeskommunal lånegaranti. Selve kostnaden er estimert til kr 3 milliarder og vil bidra til betydelig innsparing i kjøretid (25 minutt for vogntog) og halvert drivstoffbruk på samme strekning. I tillegg vet vi at behovet for kolonnekjøring på strekningen vil kunne fjernes i sin helhet.

Men for at reguleringsarbeidet kan starte venter vi alle nå på at samferdselsdepartementet skal ferdigbehandle konsekvensutredningsrapporten som er utarbeidet. Da kan Statens vegvesen utarbeide planprogram og starte arbeidet med reguleringsplan og bestemmelser. Det må være et mål for oss alle at reguleringsplanen for tunnelene er ferdig regulert i 2011 og at saken går gjennom kvalitetssikring slik at Stortinget kan behandle egen sak om tunnelene helst i 2012, men kanskje i 2013. Deretter er målet at byggingen kan starte i desember 2014 med åpning i 2017. Det er en del av min jobb å sørge for at regjeringen gjør jobben sin og passe på at fremdriften blir jevn og at statsbudsjettene setter av penger i fremtiden. Dessuten er det viktig å finne en modell som sikrer at mest mulig av bompengene går med på å betale veg og ikke renter og administrasjonskostnader.

Samtidig må vi også ha fokus på en viktig vegstrekning i Telemark, nemlig helt ny tunnel mellom Århus og Gvammen. Denne korter inn Haukelivegen med 11 km og fjerner det bratte partiet over Nutheimskleivane mellom Seljord og Hjartdal. Denne er fullfinansiert av staten og er planlagt å ha byggestart i 2012 med åpning i 2015. Her må vi også passe på at regjeringen holder løftene om denne viktige tunnelen for E134.

Vi vet også om de store planene om å få ny veg under Kongsberg i stedet for å kjøre midt gjennom trange sentrums- og boliggater på vår veg til Oslo. Dette prosjektet er også kommet svært langt og forventes oppstartet i 2012-2013.

I vår del av Haukelivegen kommer snart ny Stordalstunnel. Den åpner i 2013. I tillegg er det en rekke mindre strekningsvise tiltak i Tysvær og Vindafjord.

Vi må aldri ligge på latsiden og når nye prosjekter er vedtatt, er tiden inne for å ha gode planer for nye etapper. Det er ingen tvil om at strekningen Stordalen-Etne-Ølensvåg-Knapphus er overmoden for modernisering, utvidelser og delvis nye traseer. Ikke minst gjelder dette utfordringene Etne sentrum har og i enda sterkere grad vil få i fremtiden med tungtrafikk og gjennomgangstrafikk. Her må vi jobbe godt sammen lokalt, regionalt og nasjonalt slik at vegene blir tryggere og bedre.

Regionen har stått sammen om E-134 Haukelivegen og bygget gode allianser på tvers av kommuner, fylker og næringsliv. Det som er viktig fremover er å beholde enigheten og at diskusjonen om en svært lang eller to ganske lange tunneler ikke splitter regionen på en slik måte at andre veger vinner frem i kampen om planleggingsressurser, statlige midler og oppmerksomhet fra beslutningstakerne. Derfor ser jeg frem til at Statens vegvesen snart offentliggjør en faglig vurdering av de ulike tunnelalternativene slik at vi alle sammen kan ha fokus på en ting. Det beste for E-134!

Når byråkratene sover

2010-10-14T10:43:00.001+02:00

Dette spørsmålet har jeg sendt til miljøvernminister Erik Solheim.

Tysvær kommune har i over to år ventet på å få godkjent en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik. Saken har ligget i svært lang tid til behandling i miljøverndepartementet. Dette er en sak som er viktig for bedriften Amrock og for kommunen som ønsker flere arbeidsplasser. Det er et eksisterende steinuttak som søker om utvidelse og bør være i tråd med en varslet satsning på nasjonal bergverksindustri. Vil statsråden sørge for å stadfeste Tysvær kommunes reguleringsplan og er han fornøyd med over to års saksbehandling?

Tysvær kommunestyre godkjente i møte den 19.06.2008 en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik etter en lang prosess. Vedtaket var et kompromiss som reduserte omfanget av utbyggingen, miljømessige konsekvenser ble sterkt redusert og eksisterende industri fikk mulighet til å videreutvikle seg.

Fylkesmannen i Rogaland hadde lagt ned innsigelse og reguleringsplanen ble derfor oversendt til Miljøverndepartementet 14. august 2008. Det er altså over to år siden og kommune og tiltakshaver undrer seg over at det er mulig med så lang saksbehandling på en godkjent reguleringsplan.

Dette gjelder et industristed som har vært i aktivitet siden 1990 og har produsert både blokkstein og i dag er det et knuseverk som produserer over 1 millioner tonn knust stein. Amrock opplyser at 80% eksporteres til Europa, mens resten hovedsakelig går til nærområdet i Stavanger, Haugesund og Tysvær.

Området som i dag er i bruk er på over 400 mål og har en stor dypvannskai som er meget egnet for eksport. Steinen i dagens område er granitt av meget god kvalitet, mens det er registrert enda bedre kvalitet på det område som kommunestyret har godkjent en utvidelse på.

NGU har klassifisert steinressursene i området som en ressurs av nasjonal verdi.

Det fine med bergsindustrien er at forekomstene ligger der, ute i distriktene, og kan ikke flyttes. Næringen genererer en rekke arbeidsplasser, ikke bare de 5000 som er direkte tilknyttet rundt om i landet, men også alle de andre arbeidsplassene som indirekte oppstår rundt bergverksbedriften.

Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom mineralloven stimuleres det til økt kartlegging av mineralressursene i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. I denne sammenheng er det viktig å se ønske om nasjonal satsing inn i en større internasjonal sammenheng. På verdensbasis er vi på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, samt at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller.

Jeg vil derfor bli overrasket dersom statsråden etter lang saksbehandling vil overprøve kommunens reguleringsplan for en næring som er i ferd med å få nasjonalt fokus for videre vekst.

En godkjenning av planen vil kunne gi 50 arbeidsplasser og drift i 20-30 år.

Tilbake fra pappaperm!

2010-10-07T13:16:00.000+02:00

Mandag 11. oktober er jeg tilbake etter seks ukers pappaperm:-)

Da blir bloggen igjen like aktiv som den var før sommerferien:-)

Kan du gjøre din kommune bedre?

2010-10-07T12:59:00.001+02:00

Kan du gjøre din kommune bedre?

Denne kronikken fra meg står på trykk i denne ukens utgave av Tysvær Bygdeblad.

I disse dager har en god del mennesker fått en telefon de kanskje ikke var forberedt på. Noen vil snart få en. Kanskje du er en av dem? Noen har lagt merke til deg og kontaktet deg. De har spurt om du vil stå på en politisk liste for å gjøre Tysvær til en enda bedre plass å bo de neste fire årene. Noen som sa ja forrige gang er i tenkeboksen om de skal si ja en gang til.

Hva svarer man til det? Hva med andre som har lyst, men som ikke er sett av partiene enda? Kanskje partiet du er mest enig og minst uenig med kan få en telefon eller e-post av deg?

Jeg var aktiv i lokalpolitikken fra 1995 til 2009 før jeg ble valgt til Stortinget i fjor. Det har gitt meg mange erfaringer, opplevelser, gleder og utfordringer.

Vi er alle nye på et eller annet tidspunkt i livene våre. Det å være ny som politiker er en god begynnelse for å utvikle deg som person. Jeg vil gi deg noen korte grunner til å stille til valg i Tysvær neste år:
- Du blir kjent med kommunen din på en helt annen måte.
- Du blir kjent med svært mange hyggelige innbyggere.
- Du vil oppleve at det ikke bare er ditt partis politikere som er flinke og har noe å bidra med. Man lærer å bli flinkere til å skille sak og person.
- Du vil oppleve at folk blir opptatt av hva du mener fordi du har mulighet til å få ting gjort.
- Du vil få sjanser til selv å påvirke kommunes utvikling.
- Du vil oppleve at mye er opp til deg selv for å gjøre en god jobb.
- Du vil lære å kombinere den folkevalgte rollen som ombud for innbyggerne og arbeidsgiver for de ansatte.
- Det å engasjere seg sammen med andre er svært inspirerende og det å få prøvd ut dine meninger og argumenter i virkelighetens verden er alltid nyttig.
- Du vil få mye informasjon og sakspapirer som er ment å gi deg et grunnlag for egne og partiets meninger. Men det er din egen innsats som avgjør hvor mye tid du vil bruke på politikken. Ingenting kommer gratis. Heller ikke i politikken. Hvis du skal lykkes kreves det arbeid mellom møtene og i møtene.
- Du vil få en meningsfull fritid, men dårlig betalt og lite ros.
- Du vil raskt oppdage at å prioritere mellom ulike gode formål ikke handler om vond vilje, men om det er penger på budsjettet. Der får mange nye politikere en overraskelse.
- Du vil oppdage at mange kommunestyrer mangler folk under 25 år og at småbarnsforeldre er sjeldnere innslag enn pensjonister og folk ”i sin beste alder”. Kanskje du kan gjøre noe med det?

Tysvær kommune er en veldrevet kommune over lang tid. Det er innbyggerne selv som med sine stemmer velger hvem av innbyggerne som skal styre kommunen. Dere skal velge 29 medlemmer til kommunestyret av ca 10.000 innbyggere. I dag er det sju partier i kommunestyret deres.

Hvis du har lyst å stå på listen til et av partiene ta kontakt med dem via hjemmesiden til Tysvær kommune. Hvis du har fått en telefon fra et parti så si ja. Hvis telefonen er fra ”feil” parti så kontakt ditt eget! God nominasjon!

Gratulerer til Navrud-familien!

2010-07-17T14:14:00.003+02:00

Det er svært gledelig at regjeringen følger opp Høyres krav om at Laila Navrud får bli i Norge! Jeg har engasjert meg sterkt i saken og på dager som dette er det gøy å være politiker.

Det folkelige engasjementet har vært ekstremt stort og flott!

Det er trist at Arbeiderpartiets ryggmargsrefleks i denne saken har vært å beskytte byråkratiet fremfor å se enkelmenneskers skjebne, synes jeg. Da ville saken vært løst raskere og bedre.

Høyre er positiv til et endret regelverk og ser frem til at saken fremmes av regjeringen slik at vi kan komme med våre innspill.

Høyre gratulerer familien Navrud og håper de nå får seg gode stunder fremover!

9 feilvurderinger av UNE i Laila-saken

2010-07-15T15:00:00.002+02:00

Har laget en 9-punktsrekke med punkt hvor UNE bryter egne regler.

Se denne linken for en opplisting av alle punktene på UNEs hjemmesider: http://une.no/sakstyper/Utvisning-etter-utlendingslovens--29-OG-30/

Alle numrene er direkte sitater fra UNEs regelverk. Alle bokstaver er mine synspunkter.

1. Sitat: Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger.
a. Laila er åpenbart ikke i denne kategorien ”kriminelt belastet”

2. Sitat: Utvisning på grunnlag av straff/særreaksjon (ilagt i Norge eller i utlandet) forutsetter som hovedregel at det/de straffbare forhold kan medføre fengselsstraff av en viss lengde
a. Det spørs vel om dette er dekkende for hennes ”forbrytelse”.

3. Sitat: Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering (hvis det er utvisningsgrunnlag). Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
a. Tilknytning til riket: Hun bor i hus sammen med sin norske ektemann, har vært gift i over to år, de har et felles barn, hun snakker norsk og hun har/hadde jobb. Man kan vel knapt være mer tilknyttet riket enn det.
b. Uforholdsmessig inngrep i forhold til Laila selv. Åpenbart.
c. Uforholdsmessig inngrep i forhold til nærmeste familiemedlemmer. At et barn på under ett år skal miste kontakt i to-tre år med en av sine foreldre og at et ektepar hvor en er og den andre kommer til å bli norsk statsborger skal hindres i å bo her er åpenbart. En norsk gutt blir sendt til Fillipinene. Nesten utrolig at denne retningslinjen ikke er lagt mer vekt på i denne saken.

4. Sitat: Som alvorlige forbrytelser regnes bl.a. brudd på straffelovens narkotikabestemmelser samt krenkelser av de straffebud som er satt til å verne liv og helse. Både strafferammen, den konkret utmålte straffen, og om det foreligger eventuelle tidligere/gjentatte overtredelser, er sentrale momenter ved bedømmelsen av forholdets alvor.
a. Å jobbe på en kafe der hun rapporterer til skattemyndighetene og betaler skatt er vel langt utenfor denne definisjonen.

5. Sitat: Ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven vil forholdets alvor bl.a. bero på lengden av ulovlig opphold, omfanget av ulovlig arbeid eller hvor aktivt utlendingen har opptrådt med hensyn til å gi og opprettholde uriktige opplysninger. Også her er tidligere/gjentatte overtredelser sentrale momenter.
a. Oppholdet er lovlig. Omfanget av ulovlig arbeid er moderat og ikke tisliktet og hun har aktivt gjort oppmerksom på at hun har jobb.

6. Sitat: Når det gjelder utlendingens tilknytning til riket, tas det bl.a. hensyn til utlendingens oppholdsgrunnlag og om oppholdet har vært lovlig, ankomstalder, oppholdstid og graden av integrering i Norge
a. Lovlig opphold. Alder er vel ok. Likeså oppholdstid. Garden av integrering er vel: Kan ikke bli bedre.

7. Sitat: Dersom utlendingens nærmeste familiemedlemmer (typisk ektefelle og barn) er bosatt i Norge, må det vurderes hvor hardt en utvisning av utlendingen vil ramme dem så vel som utlendingen selv.
a. Samme argumentasjon som ovenfor. Nesten utrolig at man kan falle ned på UNEs standpunkt når man leser dette punktet.

8. Sitat: Ektefellens opprinnelse og tilknytningsforhold til Norge vil også være relevant.
a. Ektemannen er etnisk norsk statsborger. Deres felles barn er norsk statsborger.

9. Sitat: følge forskriftens § 14-1 første ledd skal en utlending med mindre enn to års ulovlig opphold i riket, og som har utøvd eller skal utøve familieliv av et visst omfang med barn i Norge (og vilkårene for familiegjenforening er oppfylt), som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget. Blant annet gjelder ikke hovedregelen om unnlatt utvisning når det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.
a. Laila har hatt lovlig opphold og behandles strengere enn de som har hatt ulovlig opphold!

UNE har ikke gjort jobben sin. UNE har ikke fulgt retningslinjene. UNE bør snu før folks tillit til deres fremtidige avgjørelser blir alvorlig svekket.

Laila Navrud må få bli i Norge!

2010-07-14T20:54:00.001+02:00

Mange har reagert kraftig på UDI og UNEs utvisning av Laila Navrud. Det er svært skuffende å høre UNEs representant stå frem på TV2 og fremstå som snill fordi de ”bare” utviser i to år, mens de har hjemmel til 5 år. Når UNE sier at to års utvisning ”ikke vil være et uforholdsmessig vedtak” vitner dette om grov feilvurdering etter mitt syn.

Utlendingsnemnda behandler klager over avslag truffet av Utlendingsdirektoratet. Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger står det på UNEs hjemmesider. Etter lovens § 70 skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering. Her plikter utlendingsmyndighetene å veie forholdets alvor mot utlendingens tilknytning til riket, og vurdere om utvisning dette tatt i betraktning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Navrud jobbet og betalte skatt og forsøkte altså ikke å skjule arbeidet sitt. Hun gjorde det vi alle forventer av hverandre og nye landsmenn; fant seg en jobb og klarte seg selv. Hun er gift med en nordmann og har fått et barn med sin ektemann som også er norsk statsborger. En rekke formildende omstendigheter burde i sum bidratt til en annen konklusjon. UNE har ikke gjort jobben sin og tolket sitt eget regelverk feil.

Dette handler også om et uskyldig norsk barn på 6 måneder som havner midt i et forferdelig dilemma. Enten må barnet være borte fra moren, i en periode norske myndigheter anbefaler fullamming frem til 12 måneder, eller faren, selv om foreldrene altså er gift. I tillegg venter barnets bror på fem år på å få komme til moren i Norge fra Fillippinene. Dette barnet kan da være et år i barnehage før det begynne r på norsk skole til neste år. I stedet blir verdifull tid kastet bort i to år for alle involverte.

Denne saken er svært dårlig håndtert, man tar ikke enstemmige politiske signaler og svekker folks tillit til UNEs vurderinger i fremtiden.

Justisminister Knut Storberget har et ansvar for at regelverket er lett å forstå for brukerne, men også at det formuleres på en slik måte at man må være kodeekspert for å forså den. Når UNE åpenbart ikke følger eget regelverk så er det på tide at justisministeren reagerer.

6-timersdagen er dødfødt!

2010-07-14T09:49:00.001+02:00

Høyre er glad for at arbeidsministeren legger debatten om 6-timersdagen død og påfører SV nok et sviende nederlag.

At SV tror at landet skal gå i pluss med at folk jobber 20% mindre og får 25% mer i lønn samtidig er intet annet enn voodoo-politikk og jeg er fornøyd med at statsråden nå har tatt voodoo-nålen fra SV.

Over hele Europa kuttes lønninger og pensjoner, mens SV ønsker at alle skal jobbe 20% mindre og få 25% mer i lønn. Det er oppsiktsvekkende og SV må snarest våkne opp i virkelighetens verden.

Norge har mangel på arbeidskraft og med en aldrende befolkning er kortere arbeidstid med full lønn ikke realistisk. Over natten ville dette resultert i 20.000 færre årsverk i helse- og omsorgssektoren og det er svært alvorlig når vi vet vi trenger ytterligere minst 30.000 ansatte frem mot 2025.

Norsk eksportindustri ville fått nok et rødgrønt skudd for baugen dersom regjeringen skulle innført 6-timersdagen. Norske lønninger ligger allerede langt over konkurrentland, kronekursen er stigende og renten er på vei opp. For en døgnbedrift vil et slikt forslag innebære et helt nytt vaktskift hver dag!

Høyre har advart regjeringen mot stadig nye utredninger som alle har konkludert med at 6-timersdagen er dårlig for samfunnet som helhet. Forsøk har vist at med sekstimersdag så jobber ikke eldre lengre, at sykefraværet over tid blir det samme, at trivselen øker noe, men at kostnadene er formidable og ikke gjennomførbare.

I Høyre har vi respekt for at arbeidet er en viktig del av folks liv og mener arbeidslivet må være fleksibelt og tilpasset den enkeltes situasjon og den enkelte arbeidsplass.

Kleppadirektivet er også datalagring

2010-06-18T12:42:00.000+02:00

Kleppa-direktivet er også datalagring
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foreslår en norsk variant av datalagringsdirektivet. Dette forslaget avklarer for første gang et helhetlig alternativ fra de såkalte motstanderne av datalagring. For noen er det kanskje etternavnet ”-direktivet” som er utslagsgivende for motstand. Senterpartiet har alltid hatt et pragmatisk syn på personvern og et uforsonlig syn på EU og EØS-avtalen.

Tidligere argumenterte motstandere av direktivet på en slik måte at for mange fremsto det som om alternativet ikke er lagring i det hele tatt. Kleppa-direktivet gjør nå at datalagringsmotstanderne må opp av skyttergravene og diskutere datalagring på likere vilkår. Og da flyttes debatten bort fra det prinsipielle til graden av datalagring. Da endres hele debatten.

Til nå har motstanderne av direktivet vært i en felles leir. Nå vil nok motstandene dele seg i flere grupper; de ideologiske som er kompromissløse og ikke vil ha datalagring, de som er mot direktivet, men som ikke er klar over alternativet og de som er mot direktivet, men for lagring.

Jeg synes forslaget fra Kleppa gjør det enklere å være tilhenger for direktivet. Vi er nemlig nå enige om at datatrafikk må lagres, at det må gjøres tilgjengelig for politiet, at vi skal ha mekanismer som hindrer misbruk av informasjon, at en domstol skal ta avgjørelsen og at det skal være skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet for å få innsyn i trafikkdata uavhengig om regelverket er norsk eller europeisk. Jeg er uenig med Kleppa som sier til Aftenposten at hun ikke ønsker noen lagringsplikt. Kun lagring. Da bommer hun på et svært vesentlig poeng. Nemlig at fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Dessuten argumenterer politiet godt for at man trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.
Hva er poenget med et norsk alternativ hvis dataene forsvinner i fremtiden? Det er jo derfor direktivet er kommet.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier direktivet er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene, 75% i alle drapssaker og politiet sier videre at trafikkdata er viktige i 80% av sakene der de hentes inn.

Kleppa åpner for å videreføre dagens praksis som altså innebærer overvåking og tilgang for politiet. Det blir derfor svært underlig for meg hvis man synes det er helt greit å inkludere de samme forslagene som direktivet innebærer i norsk lov, mens man er mot å innføre de samme reglene ved å innføre et EU-direktiv. Da er det motstanden mot norsk EØS-avtale som er avgjørende for Kleppa og Senterpartiet og ikke hensynet til personvern.

Høyre verdsetter norsk næringslivs tilgang til EU-markedet innen EØS-avtalen. Hvorfor skal vi legge ned veto mot et direktiv med et innhold som Kleppa likevel vil innføre? Kanskje muligheten for et veto mot EU er så forlokkende at man sluker hva som helst i Sp? Det blir meningsløst at Norge ikke skal ha felles regelverk som politiet i f.eks Danmark og England, men innføre samme regler likevel.

Høyre har listet opp en rekke krav for å kunne si ja til datalagringsdirektivet og er glad for at regjeringen nå har utsatt fremleggelsen av sin proposisjon til etter at EUs evaluering av direktivet er offentliggjort. Høyres landsmøte vedtok noen klare begrensninger for at regjeringen skal få Høyres støtte. Blant annet en høyere strafferamme enn regjerings forslag om tre år, maksimal lagringstid på seks måneder, krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, at data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet og at utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. I tillegg ønsker Høyre å styrke Datatilsynets rolle.

Jeg er derfor glad for at Senterpartiet nå er med i kampen for å sikre politiet mulighet til å bruke samme virkemidler som morgendagens kriminelle. Jeg er glad for at Senterpartiets motstand ikke lengre handler om personvern, men kamp mot EØS-avtalen.

Heroin på anbud?

2010-06-16T12:22:00.002+02:00

Statsministerens far leder et utvalg som i dag ønsker å gi "tunge" heroinmisbrukere gratis tilgang til stoffet. Motivet er selvsagt det beste og ikke vondt ment. Men hva er det dette signaliserer?

Hva med de som er nesten "tunge" rusmisbrukere? Da ønsker utvalget at statens signal skal være; "fortsett med det du driver med så blir det gratis for deg om noen år. Du må bare bli mer sliten først."

Hvilken innkjøpsordning ser staten for seg? Skal det være anbud slik at alle leverandører kan konkurrere om å gi billigst, best og sikrest heroin? Er det bruk av allerede beslagtlagt narkotika som skal deles ut og hvor skal det oppnbevares? Hvor skal statens heroinlager være med de sikkerhetsutfordringer?

Hvilke signaler sender samfunnet ut når et av de verste narkotiske stoffene blir godkjent og fullfinansiert av staten?

I Høyre ønsker vi ikke å gi opp. Høyre vet det finnes andre løsninger, både utprøvde og uprøvde. Høyre har foreslått mer penger til rusbehandling, , bruk av ledige (!) plasser i private rusinstitusjoner for å ta unna køene på over 4.000, bedre ettervern, botilbud og sysselsettingstiltak og helsetjenester.

I Høyre er vi også tilhenger av metadon og subutex som er et bedre alternativ enn legalisering. Høyre støtter de mange LAR-tilbudene og mener vi må se på hvordan vi kan forhindre at pasienter tvangsutskrives grunnet problemer med oppfølging av vilkårene.

I Høyre legger vi selvsagt også vekt på forebygging, en god familiepolitikk, gode vilkår for frivillige lag og organisasjoner, et godt barnevern og et styrket politi som både kan ta narkotikaens bakmenn, men også drive forebygging i lokalsamfunnet.

Stoltenberg-utvalget kommer med mange forslag som vi må fordøye og jobbe grundig med, derfor er det synd at det meste av fokuset blir på forslaget at staten skal opptre som doplanger.

Statsministeren bør klargjøre

2010-06-14T23:28:00.000+02:00

Den rødgrønne regjeringen har hatt som en ryggmargsrefleks å stemme mot alle forslag som fremmes av andre enn dem selv i Stortinget. En interessegruppe på Facebook sendte et spørsmål til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen og fikk følgende svar: "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer". Reflekterer dette statsministerens syn, og er dette en anmodning som er gått ut fra Statsministerens kontor til regjeringens partigrupper på Stortinget?

I inneværende periode har regjeringen gått mot forslagene som er fremmet av stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er fulgt opp av de rødgrønne stortingsrepresentantene som lydig har fulgt instruksen fra statsministerens kontor. En ting er at det selvsagt finnes politisk uenighet i saker, men ofte er det saker som fremmes hvor et enstemmig Storting kunne støttet flere av forslagene. I tillegg opplever Stortinget at nedstemte forslag av en eller annen grunn dukker opp som regjeringens egne forslag, oftest i media, ettersom regjeringen har sendt svært få politiske saker til Stortinget.

At regjeringen ignorerer opposisjonen er en side av saken, men at den åpenbart mangler tillit til at egne stortingsrepresentanter kan få til gode løsninger i saker fremmet av opposisjonen sier noe om maktforholdene mellom Stortinget og regjeringen.

Utsagnet til Per Olaf Lundteigen kommer etter initiativ fra en stor gruppe på Facebook som jobber for bedre rettigheter og vilkår for selvstendig næringsdrivende. Gruppen heter "Selvstendige Arbeidere krever like rettigheter" og har lagt ut e-postvekslingen på siden sin. Utsagnet "Alt som kommer fra opposisjonen skal som regel stemmes ned. Slik er det under alle flertallsregjeringer".

Etter mitt syn er dette en ærlig innrømmelse av tingenes tilstand og regjeringens holdning til Stortinget. Lundteigens svar er et nytt eksempel på regjeringens maktarroganse.

Nei til å avskaffe nattklubber!

2010-06-10T20:17:00.002+02:00

Jeg har i dag sendt følgende spørsmål til justisministeren om regjeringens håpløse forslag om at alle skjenkesteder i alle kommuner skal stoppe skjenkink klokken 02.00.

"Regjeringen har foreslått å redusere tillatt skjenketid med en time til kl. 02.00 og dermed avskaffe nattklubber i Norge. Hovedbegrunnelsen er at lengre skjenketid medfører økt vold. Haugesund bystyre vedtok i 2008 å redusere skjenketidene. Politiet sier til Haugesunds Avis 01.07.2010 at det ikke er noen endring i sentrumsvolden fra 2008 og 2009, mens man i 2010 har fått en økning. Ser statsråden at argumentene for redusert skjenketid ikke passer inn i virkeligheten og vil han la kommuner selv bestemme sine skjenketider?"

Begrunnelse
Kommuner kan i dag selv bestemme skjenketidene innenfor sine kommunegrenser. Mange kommuner har svært ulik praksis og særlig kommuner med et stort kulturliv og reiselivstilbud er avhengig av et bredest mulig servicetilbud.

Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge og regjeringen bør tåle og akseptere at ikke alle kommuner er enig med den til enhver tid sittende regjering. Ulike regler kommer av ulike behov og ulike prioriteringer. dagens regelverk har bidratt til en rekke kommuner på selvstendig grunnlag har evaluert og redusert sine skjenketider, mens andre har konkludert at andre tiltak må settes inn for å redusere vold i forbindelse med skjenkesteder.

Slike tiltak kan være synlig politi, Ansvarlig vertskap, en effektiv skjenkekontroll, samarbeid mellom vakter og politi, kameraovervåking, bevisst bruk av lyskilder og utemøbler, natteravnsordninger, organisering og plassering av serveringssteder, taxiholdeplasser og busstilbud. I tillegg vil differensierte åpningstider medføre at folk går hjem og står i kø til ulike tider i stedet for at alle står i samme og lengre køer. Regjeringen bør også ta innover seg at mye av volden skyldes folk som er påvirket av narkotika og slike tilfeller vil ikke skjenketider bidra til å hindre.

Dessuten er mange av bråkmakerne nektet inngang på utesteder fordi de er ankommet utestedet i for beruset tilstand gjerne fra et vorspiel. Når disse blir avvist i døren blir de gående rundt omkring og kan bidra til bråk. Det er helle rikke gode nok systemer for å ta seg av folk som blir "kastet ut" av utesteder for vold eller provokasjoner. Mange av disse går rundt og leter etter bråk i gatene etterpå, til tross for at utebransjen har gjort det som er forventet; nemlig å utvise dem. Her er det altså ikke skjenketidene som er problemet.

Jeg vil også understreke at offentlig debatt kan bidra til økt fokus på det personlige ansvar både for seg selv, men også ovenfor venner, for å unngå å bruke vold som løsning på et problem.

En maksimal åpningstid klokken 02.00 vil medføre at folk blir helt til slutt ettersom dette åpenbart er for tidlig for svært mange av de som bruker utesteder og nattklubber. Det vil også resultere i flere nachspiel i boligområder, mulige ulovlige festlokaler, oppblomstring av illegale utesteder og rusbruk uten kontroll.

Statsråden bør finne andre metoder enn å tvinge kommuner til å kreve at alle utesteder skal stenge klokken 02.00. Det er et for stort inngrep i kommunalt selvstyre, men et enda større inngrep i folks rett til å kunne gå ut og kose seg i helgene.

Regjeringen må ikke la et fåtall bråkmakere begrense friheten til 99% av andre som går på utesteder.

Regjeringen bør også kjenne til at alkoholservering er en inntektskilde for svært mange som tilbyr kulturarrangementer. Uten disse ekstrainntektene vil svært mange arrangementer ikke lengre bli arrangert og vi får et fattigere kulturliv, færre tilbud for publikum og en mer ensartet og lik utelivsbransje.

Nå begynner nominasjonene til kommune- og fylkestingsvalget!

2010-06-07T13:50:00.003+02:00

Haugesund Høyre har satt ned nominasjonskomite til neste kommunevalg.

Jeg skal selv komme med forslag til navn.

Har du lyst å stå på Høyres liste i Haugesund, eventuelt andre kommuner, så send meg en melding enten på e-post arve.kambe@stortinget.no, en direktemelding på twitter til @arvekambe eller send meg en facebookmelding.

Du kan også tipse om noen du mener bør / eller vil stå på Høyres liste. Man trenger ikke å være medlem i dag, men et ønske om å bli det:-)

Vern om tilbudet til revmatikerne!

2010-05-28T09:07:00.001+02:00

I den siste måneden har jeg engasjert meg i kampen mot nedleggelsen av det svært gode tilbudet som lokale revmatikere får på revmatismesykehuset. Det er med stigende forundring og skuffelse jeg opplever at regjeringen ikke ønsker å justere kursen til tross for at dette går ut over svært mange.

Høyre har advart mot redusert satsing på rehabilitering og fysioterapi. Vi advarte mot endringen i statsbudsjettet og vår partileder Erna Solberg hadde en interpellasjon til helseministeren i april om endringen av fysioterapitilbudet. Men lite visste vi da at det skulle bli så ille som det nå er blitt for de mange revmatikerne i vår region.

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige. Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet. Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved HSR siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Pasientene som mister tilbudet de har hatt ved revmatismesykehuset kommer i tillegg til ventelistene de private klinikkene allerede har. Hvordan tilbudet deres blir videre er det ikke vanskelig å spå om.

I tillegg har regjeringen vedtatt å øke fasttilskuddet og senke honorering av hver utførte behandling. Det betyr at fysioterapeutene vil tape på å jobbe mer og vinne på å jobbe mindre. Det er disse som skal ta i mot de 10.000 konsultasjonene som i dag utføres på revmatismesykehuset. Forså det den som kan.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler. Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Da Bjarne Håkon Hanssen, som helse- og omsorgsminister, for to år siden besøkte Haugesund, roste han samarbeidet mellom HSR og Haugesund kommune og kalte dette for god samhandling og eksempel til etterfølgelse.

Nedleggelsen av tilbudet har vekket sterke reaksjoner, protestmøter er avholdt og det er et bredt folkelig engasjement som har kulminert med en svært rask voksende Facebook-gruppe med over 8.600 medlemmer. Jeg håper regjeringen kan gå gjennom saken på nytt og se på om nettopp slike saker som dette kan være gode eksempler på samhandling og dermed kan kommune inn under den nye ordningen i budsjettet.

Utviklingen er dessverre at med den rødgrønne regjeringen så finner vi et mønster som svekker det private tilbudet på område etter område. Det så vi i saken om kutt i barnevernet og Solstrand-saken, våre lokale private sykehustilbud får færre oppdrag og stigende helsekøer (Privatsykehuset, Curato og Revmatismesykehuset) og vi ser innstramming for private barnehager. La oss håpe regjeringen lar seg bevege av konsekvensene av egen politikk. Jeg har i alle fall ikke tenkt å la dem svekke regionen vår, men fortsette å jobbe for både private og offentlige som gjør en god jobb for regionen vår.

Byråkrater på tur....

2010-05-26T11:04:00.001+02:00

I dag stiller jeg Erik Solheim følgende spørsmål ca kl. 11.45 i Stortingets muntlige spørretime:

I Haugesunds Avis den 6. mai 2010 kommer det frem at Miljøverndepartementet skal delta med 17 ansatte fra kulturminneavdelingen i forbindelse med et godt begrunnet besøk i Odda og Rosendal.

Andre kommuner og tiltakshavere opplever at svært mange statlige ansatte deltar på møter hvor innsigelser og meklinger står på dagsorden. Samtidig opplever mange lang saksbehandlingstid og mange statlige innsigelser blir også opprettholdt etter mekling.

Synes statsråden slike tilfeller er fornuftig eller kunne færre deltatt?

Rødgrønn krossfot på revmatikerne!

2010-05-25T18:27:00.000+02:00

Jeg har fått svar på mitt siste forsøk på å hjelpe tilbudet ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Som dere av svaret på linken ser er dette ikke særlig oppløftende fra helseministeren. Hun skyver ansvaret fra seg og ber vel kommunene spleise på at ordningen skal fortsette, men at staten ikke vil bidra. Nok... en rødgrønn krossfot er satt for revmatikerne. Se spørsmål og svar her:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=46714

Hvor var LO?

2010-05-19T17:01:00.002+02:00

Idag hadde finanskomiteen høring om revidert nasjonalbudsjett 2010.

De vanlige var der. NHO, HSH, KS, Rederiforbundet, Maritimt Forum etc.

Men hvor var LO? De gadd ikke å fortelle Stortinget om de mener noe om landets budsjett i andre halvår. Betyr det at de er fornøyd med alt eller er de så misfornøyd at de ikke tør å si det høyt?

Jeg levde godt med at LO ikke var der, men jeg tviler på at medlemmene synes det.

Er ikke LO interessert i dialog med Stortinget? Er det bare deltakelse på interne Ap-møter som prioriteres, eller er det fordi at LO vet at regjeringen ikke hører på de som kommer på høringer?

En ting er hva vi i opposisjonen tenkte om LO's tomme stol, men det sier noe om hvordan LO nedprioriterer de rødgrønnes stortingsrepresentanter. Det er synd for dem.

Men det er verre at LO gir blaffen i landets nasjonalforsamlings høring om revidert statsbudsjett.

Har det hendt før eller er dette en ny linje fra LO?

Som stortingsrepresentant fra Høyre er jeg opptatt av å lytte til innspill, også fra LO. Men da må vi få dem først.

Nå jobber Stortinget videre med budsjettet. Kanskje vi får et brev med LO-logo på konvolutten snart?

17-mai tale ved de alliertes graver

2010-05-17T21:44:00.001+02:00

Denne talen holdt jeg i dag 17. mai 2010 klokken 06.10 på de alliertes graver på Vår Frelsers gravlund i Haugesund.

Kjære alle sammen,

Gratulerer så mye med dagen!

Tusen takk for æren og tilliten Haugesund og Omland Forsvarsforening har vist meg i dag ved å holde minnetalen ved minnesmerket over allierte soldater her på Vår Frelsers Gravlund.

Som relativt ung gjør det et stort inntrykk på meg å stå ved de alliertes graver, som innbygger i Haugesund og nå også som folkevalgt i landets nasjonalforsamling.

Det er reist 74 slike steder som dette rundt omkring i Norge. Her ligger 44 soldater som mistet livet sitt på ni forskjellige steder i Haugesund-regionen under den andre verdenskrigen. Seks britiske fly ble skutt ned over oss.

• Ni var fra Canada
• Tre fra Australia
• To fra New Zealand
• To er ukjente
• 28 fra England.

De britiske myndighetene reiste dette minnesmerket og den norske stat har påtatt seg ansvaret med drift og vedlikehold.

Det som startet i år for 70 år siden og ble avsluttet for 65 år siden virker for de fleste som svært lenge siden og mange tror det aldri vil skje igjen. Her ligger 44 menn, noen av dem døde så unge at de faktisk kunne vært tilhørere her i dag om de ikke hadde omkommet.

De døde for oss. For vår frihet. For andres frihet. Og betalte det som på engelsk heter ”the ultimate price”. Og det var defintivt verdt det.

Det setter ting i perspektiver for de kreftene i samfunnet som ikke anerkjenner det bidraget norske soldater i utenrikstjeneste i dag gjør. Demokratiet Norge bidrar til dagens frihet fra undertrykking med våre unge soldater.

Det er derfor det er viktig at den oppvoksende generasjon ikke må ta fred og frihet som en selvfølge og heller ikke den norske forsvarsevnen.

Norsk medlemskap i NATO må aldri settes i fare og norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i FN- og NATO-regi må ikke neglisjeres slik enkelte i både folk, Storting og regjering oftere tar til orde for.

Derfor har jeg stor sans for den norske kampanjen som heter ”Støtt våre soldater” som er satt i gang av venner av det norske forsvaret. Historien viser at når vi står sammen så går det bra, men da må vi også stå med andre som trenger vår hjelp. Norge skal aldri bli en forsvarspolitisk gratispassasjer!

Det var 307 haugesundere som mistet livet for Norge. De fleste var sjøfolk, mens 51 falt i kamphandlinger, 24 var sivile og 10 døde i konsentrasjonsleirer.

Mai er frihetens måned i Norge. Både 17. mai 1814 og 8. mai 1945 er avgjørende for oss.

I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Dette skal markeres over hele landet. Hva er da vel mer naturlig at ”Ja, vi, elsker” synges med stolthet og glede i 2010, en hyllest til dikteren og en hyllest til grunnloven av 17. mai 1814. Klarer vi å følge opp arven fra Eidsvoll, klarer vi også å inspirerer andre land som kjemper for frihet, trygghet og folkestyre. Da blir 17. mai aldri en dag for nasjonalisme, men en dag for universelle menneskerettigheter innenfor nasjonalstatens rammer og et internasjonalt samarbeid.

En takk til dere som ligger her, til familiene til dere som ligger her, en takk til deres lands regjeringer og takk for at stat og kommune og forsvarsforening hvert år bidrar til å hedre deres minne på vår nasjonaldag. Nettopp fordi deres innsats gjorde det mulig å være et fritt og selvstendig land.

Vi lyser fred over minne til våre allierte som gav sitt liv i kampen for Norges frihet og en bedre framtid.

(Kransenedleggelse)

Nytt forsøk på å redde fysioterapitilbudet ved revmatismesykehuset

2010-05-11T20:30:00.001+02:00

Har i kveld sendt inn nytt spørsmål om revmatismesykehusets tilbud i forbindelse med muligheter innenfor dagens reviderte nasjonalbudsjett. La oss håpe at statsråden griper sjansen denne gangen og redder dette tilbudet!

Spørsmål fra stortingsrepresentant Arve Kambe til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tirsdag 11. mai 2010

Spørsmål
I revidert nasjonalbudsjett for 2010 finner regjeringen det nødvendig å øke de beskjedne bevilgningene til samhandlingsreformen til 73 millioner, og inviterer til søknader om samarbeid mellom kommuner og lokalmedisinske sentre. Jeg viser til tidligere spørsmål om det utmerkede samarbeidet mellom Haugesund kommune og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus vedrørende fysioterapitilbudet som nå må legges ned. Vil en søknad fra kommunen og HSR om penger til å fortsette med ordningen være innenfor denne budsjettposten?

Begrunnelse
Da Bjarne Håkon Hanssen, som helse- og omsorgsminister, for to år siden besøkte Haugesund, roste han samarbeidet mellom HSR og Haugesund kommune og kalte dette for god samhandling og eksempel til etterfølgelse.

Det er en kjensgjerning at det fysikalske tilbudet ved HSR i samarbeid med kommunen er et tilbud helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen.

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.

Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.

Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.

Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Nedleggelsen av tilbudet har vekket sterke reaksjoner, protestmøter er avholdt og det er et bredt folkelig engasjement som har kulminert med en svært rask voksende Facebook-gruppe med over 7.700 medlemmer. Gruppen heter "Stopp innskrenking av Revmatismesykehusets tilbud"

Jeg håper statsråden kan gå gjennom saken på nytt og se på om nettopp slike saker som dette kan være gode eksempler på samhandling og dermed kan kommune inn under den nye ordningen i budsjettet.

Det er viktig for både pasienter, HSR og haugesund kommune at man får et svar på dette slik at unødig arbeid kan unngås og i stedet brukes til pasienters beste.

Lurt å vente om datalagringsdirektivet

2010-05-07T14:13:00.003+02:00

I forbindelse med landsmøtets åpningsdag tenker jeg på vår tidligere partihøvding C.J. Hambro som en gang innledet et innlegg med følgende; Kjære partifeller, for meningsfeller er vi jo ikke! Det passer godt som en innledning til Høyres debatt om datalagringsdirektivet.

Vi som er overbevist om at dld er nødvendig og de som er like overbevist at det er et feilgrep, må respektere de mange som er oppriktig i tvil i denne saken på landsmøtet.

Regjeringen har nylig fullført høringsprosessen og det er kommet flere gode høringsuttalelser fra begge sider. EU skal evaluere dld i september. Regjeringen avventer EUs evaluering før saken fremmes til Stortinget. Det er altså ingen bråhast med å konkludere i en sak hvor viktig informasjon vil komme de neste månedene.

Høyres egen høring vil avsluttes før Stortinget behandler saken. Da har både ja- og nei-siden god tid både til å få mer informasjon og påvirke direktivet til å bli bedre med norske liberale begrunnelser kombinert med liberale begrunnelser for samfunnssikkerhet. Man skal ha respekt for partiets høring, det er ikke alle medlemmer som kan delta på et landsmøte.

Målinger viser at befolkningen støtter dld, og de viser også at Høyres velgere er enda mer positive. I en sak som handler om at norsk politi skal få moderne og like betingelser som politiet i EU-land, der folket er for og der konsekvensene av et nei for eksportrettet næringsliv er uavklart, så bør landsmøtet la partiet fortsette høringen og ikke konkludere for hverken et ja eller nei allerede nå.

Da kan Høyre miste muligheten til å forbedre direktivet og miste muligheten til å forhandle med regjeringen.

Jeg tror Høyres landsmøte kjenner partiets stolte tradisjon i å delta i nasjonale kompromisser.

Men for å kunne lage kompromisser må man vite nok om EUs evaluering, få vite regjeringens vurdering av de mange gode høringsuttalelsene og få høre hva partimedlemmene våre mener.

Da kan stortingsgruppen ivareta liberale verdier innen personvern og invidvidets behov for beskyttelse mot kriminalitet og overgrep.

Dersom landsmøtet skal behandle en resolusjon om personvern som inkluderer omtale av datalagringsdirektivet, bør man vokte seg for å sette partiet i sjakk matt før EU og regjeringen har åpnet spillet.

Ja til datalagringsdirektivet

2010-05-07T09:03:00.001+02:00

Ja til datalagringsdirektivet
Av Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av finanskomiteen

Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten. For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Formålet med datalagingsdirektivet (DLD) er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Direktivet er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Området er i dag ikke tilstrekkelig rettsregulert og DLD vil bidra til klarere regler. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne eller reduseres, grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagringen sikres på andre måter. Logger fra data- og trafikkaktivitet er viktig i etterforskning og for domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter tre uker, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre seg beviser. Selskapene lagrer i dag samme informasjon som direktivet omhandler i opptil tre uker og noen fem måneder.

I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp svært klare rammer for dette. Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt.

De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknologi gjør at møtesteder / overleveringer kan endres flere ganger. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Hvis politiet kan bruke elektroniske spor, vil man fortsatt kunne finne frem til dem.

I EU har 23 av 27 land implementert DLD, unntatt Sverige (innklaget for domstolen), Irland, Østerrike og Hellas. Det er blitt en felles lovgivning i hele Europa hvor en del av formålet også er å sikre like konkurransebetingelser for hele IKT-bransjen i Europa. EU truer med sanksjoner mot medlemsland som ikke vedtar direktivet. Derfor er det grunn til å tro at de heller ikke sitter stille, hvis Norge sier nei. Dette er ikke en sak å bruke reservasjonsretten i. Den er enda ikke brukt og konsekvensene for norsk næringsliv er ikke kjente. Et veto nå, vil også føre til økt press for veto i fremtidige saker. DLD brukes av nei-siden for å svekke EØS-avtalen og det er en kamp vi i Høyre ikke støtter. DLD-saken illustrerer Norges problem med å ikke være EU-medlem, nemlig null påvirkning i utformingen av et direktiv, og man må innlemme det som en del av EØS-avtalen. Fullt medlemskap ville vært bedre for Norge.

Det nasjonale statsadvokatembetet sier DLD er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. De sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av datalagringsdirektivet.

Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Dette er ikke noe nytt. Ingen har noen gang brukt mobil eller internett i Norge uten at politiet har tilgang til deres data. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid i dag.

Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av alvorlige straffesaker. Enda høyere i de mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata vært en viktig del av bevisene i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terror. Slike data brukes til å bevise kriminelle organisasjoners oppbygning, hierarki, omfang, bevegelser og kontaktmønste. Banker, forsikringsselskaper og finansforetak opplever økt anslag via nettet fra utlandet. De støtter direktivet. Ran fra omreisende gjenger skjer stadig oftere og politiet sier at i slike saker er trafikkdata helt avgjørende. Datalagring er ikke en generell overvåkning, men rådata som ingen sjekker og som går rett i en database. Tilgang gis kun ved rettslig tillatelse basert på begrunnet mistanke om definert alvorlig kriminalitet. Politiet har de siste årene i snitt hatt 1.900 begjæringer om innsyn. Det utgjør litt over fem per dag.

Trafikkdata er objektive og kan fastsette hendelsesforløp, tidfesting, bidra ved rekonstruksjoner og sjekke involvertes forklaringer. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

I en rettsstat må også staten gjøre et arbeid for å beskytte ofre og potensielle ofre. Direktivet sikrer at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser og effektiv rettshåndhevelse.

Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres riktig. Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet når Stortinget skal innlemme det. Etter gjennomføringen av Høyres interne partihøring vil stortingsgruppen få et godt grunnlag for videre forhandlinger med regjeringen.

Ja til datalagringsdirektivet!

2010-05-02T10:17:00.001+02:00

Dette er en kopi av mitt innlegg i dagens søndagsutgave av Dagbladet.

Formålet er å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet og er basert på erfaringer fra europeisk politi og påtalemyndigheter som alle sier: Vi trenger DLD for å nå målet om å bekjempe terror og organisert kriminalitet.

Fremtidens lagring for fakturahensyn vil forsvinne grunnet fastpris og gratistilbud. Da må lagring sikres på andre måter. Selskapene lagrer i dag samme informasjon i fra tre uker til fem måneder. Trafikkdata er viktig i etterforskning, siktelse og domfellelse.

Plikt til å slette elektroniske spor etter kort tid, gjør at politiet kommer på etterskudd og ofte for sent til å sikre beviser. I en rettsstat må det finnes klare grenser for hvilke tiltak staten kan iverksette med tanke på forebygging og etterforskning. DLD setter opp klare rammer for dette. Statsadvokatembetet sier at det er en motsigelse å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og mot implementering av DLD. Skal en rettstat fungere er det en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes.

Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i over 16 år. Det nye er at politiet trenger disse dataene over en litt lengre tid. De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hverdag må balanseres av rettsstatens muligheter til å følge deres spor. Det er i praksis umulig å rulle opp en kriminell organisasjon uten trafikkdata. Og da trengs mer enn noen måneders frivillig ulovfestet lagring som i dag.

Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet må bruke nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder. Personvern og samfunnshensyn må balanseres riktig.

Jeg mener direktivet har et godt utgangspunkt, det er forbedret av regjeringen, men vil bli enda bedre om Høyre får en hånd på rattet etter en god intern partihøring.

Nei til moms på e-bøker!

2010-04-29T16:20:00.000+02:00

Finanskomiteen (de rødgrønne mot de borgerlige) vedtok i dag å si nei til forslaget om å fjerne moms på e-bøker. Saken skal sluttbehandles i Stortinget tirsdag 4. mai.

Regjeringen Borten fritok bøker fra momsplikt. Begrunnelsen var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker. De rødgrønne vil nå kreve moms på e-bøker og advarer mot å bruke momsreglene for å støtte nye produkter.

Ebøker er en bok som kan overføres til et elektronisk format slik at boken kan leses på PC, lesebrett, mobiltelefon eller lignende. Fremveksten av e-bøker og e-boklesere betyr at man slipper trykking og fysisk distribusjon, og det er derfor liten tvil om at e-bøker og e-boklesere vil endre hele bokbransjen.

Høyre fokuserer på det språklige og kulturelle aspektet. Norge er et lite land, men momsfritaket har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral og likestille alle formater. I fremtiden vil flere bøker kun utgis som e-bøker og nedlastingsmuligheter vil skape rom for refuserte forfattere.

Amazon og Sony er de største leverandørene av lesebrett, frem til Apple lanserte Ipad. Det er ventet en svært stor økning i det norske markedet når Ipad når norske butikkhyller. Den norske bokbransjen er klar til å lansere norske løsninger, men avventer hva som skjer med momssaken. Hvis ebok blir dyrere enn papirbok, vil lanseringen kunne bli et mageplask. Prisforskjellen mellom ebok og papirbok vil sannsynligvis bli 15% billigere for kunden og økte marginer til forfattere, forlag og forhandlere.

Tilbudet av engelskspråklige ebøker er i løpet av kort tid blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på ebøker blir prisgapet enda større. Det er dokumentert en priselastisitet knyttet til omsetning av bøker. I Danmark er den 1.45 (dvs når prisen øker 1%, synker etterspørselen med 1.45%). I Sverige reduserte man bokmomsen fra 25% til 6% i 2002 noe som medførte en salgsøkning på 17%.

Høyre synes det er bra at barn, ungdom og voksne leser bøker på fremmedspråk, men det vil på sikt kunne svekke norsk som skriftspråk og også føre til færre norske oversettelser.

For å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Høyres synes det er meningløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene avgiftsbelegges. Utviklingen går så fort at regjeringen bruker sin ryggmarksrefleks om at alt nytt skal ha avgift.

Flere vil velge ebøker, da er det viktig at tilbudet av norske ebøker blir attraktivt både i antall, aktualitet og pris. Høyre oppfordrer statsministeren til å skjære gjennom og bidra til å fjerne moms på ebøker, slik kulturministeren åpenbart ikke makter.

Nytt tull fra regjeringen om fysioterapi!

2010-04-20T19:18:00.001+02:00

I dag har jeg sendt følgende spørsmål til helseministeren.

I Haugesunds Avis mandag 19. april kommer det nye eksempler på konsekvenser av regjeringens fjerning av refusjon for poliklinisk fysioterapi. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus har sammen med Haugesund kommune i dag et
1.linjetilbud, og ikke et 2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Vil statsråden be HELFO om å endre vedtaket for HSR sin del basert på saken dokumenter, eventuelt vil statsråden evaluere og endre hele omleggingen på bakgrunn av de mange negative konsekvensene i hele landet?

Begrunnelse
Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.

Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.

Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.

Helfo uttaler i et brev til HSR at "Stortingets vedtak ikke er gjenstand for lokale tilpasninger eller forhandlinger".

HSR har uttalt at deres tilbud i dag er et førstelinjetilbud, og ikke et
2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Sykehuset har vært nøye med å differensiere førstelinjetilbudet (som de nå mener er feil oppsagt) fra øvrige poliklinikker og sykehusdrift på 2.linjenivå. HSR har ingen avtale med Helse Vest for disse tjenestene og mottar heller ikke tilskudd fra Helse Vest.

Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.

Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste, og dermed i en annen kategori enn oppsigelsesgrunnlaget.

Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.

Ting tyder på at det er en misforståelse av tilbudets faktiske art og dermed feil grunnlag for oppsigelsen. Dette er et svært viktig tilbud til hele regionens innbyggere som ikke kan tolkes som en del av Stortingets vedtak. Men uavhengig av det bør statsråden likevel vurdere hele omleggingen på ny da omleggingen har ført til uheldige virkninger i hele landet.

Regjeringen struper barnevernet!

2010-04-12T12:49:00.001+02:00

Solstrand barnevernsenter mottok den 26.februar 2010 oppsigelse av kontrakten om kjøp av 6 plasser ved korttidsavdelingen. Kontrakten ble inngått 26.januar 2009, med varighet fram til 31.desember 2013 og med mulighet for forlengelse i 1+1 år.

Avtalen som er inngått er mellom Bufdir og Kirkens Sosialtjeneste om kjøp av seks plasser ved Solstrand Barnevernsenter gjelder innenfor de to målgruppene barn og unge med tilleggsproblematikk og barn og unge med behov for akuttplassering.

Jeg vil også påpeke følgende; de nasjonale føringene om dreining fra institusjon til fosterhjem/beredskapshjem var kjent før avtalen med korttidsavdelingen ble inngått. Solstrand deltok i møte med Bufetat den 29.01.09, der føringene allerede var nedfelt i Bufetat sin virksomhetsplan for 2009. Den økonomiske situasjonen i Region Vest har vært kjent i lang tid.

Begrunnelse for oppsigelsen er at Bufetat er opptatt av å få til en faglig dreining der flere barn får tilbud om hjelp i fosterhjem framfor i institusjon. Det blir videre uttalt at tiltaksapparatet er i endring og det er mindre behov for institusjonsplasser for barn. I samtaler mellom Solstrand barnevernsenter og regiondirektøren og områdeleder, blir også den økonomiske situasjon i Region Vest brukt som begrunnelse for oppsigelse. Regionen har store økonomiske utfordringer og er pålagt kraftige innsparinger.

Utviklingen i regionen tilsier ikke at behovet for akuttplasser er endret. I perioden 2007 – 2009 har korttidsavdelingen hatt 99 % belegg, i 2010 har avdelingen hatt 100 % belegg.

På denne bakgrunn kan oppsigelsen verken begrunnes ut fra nye nasjonale føringer, endret behov i forhold til brukerne, eller ny informasjon om den økonomiske situasjonen i Region Vest.

Oppsigelsen er anket og statsråden har nå mulighet til å vise handlekraft ettersom innfasingen av kriteriemodellen har slått svært uheldig ut for Rogaland og Hordaland.

Det er mangel på vanlige fosterhjem, men også beredskapshjem. At Bufetat hevder at "Solstrand-barna" får et annet tilbud medfører jo at andre barn vil skyves lengre bak i køen, ettersom det totalt sett er mangel på tilbud.

Endringen skjer for fort og vil gå ut over de barna som trenger det mest og det er statsrådens ansvar at barn får den hjelpen de har behov for og ikke står i kø grunnet statlige kutt.

Et annet moment er at det ble inngått fireårige kontrakter for å få langsiktighet for både drivere og staten. Kanskje det i stedet er en bedre ide at man kutter i egne institusjoner i stedet for å si opp avtaler med eksterne tilbydere?

Jeg har i dag sendt følgende spørsmål til statsråd Audun Lysbakken:

Bufdir har sagt opp en fireårskontrakt om korttidsplasser med Solstrand barnevernsenter etter kun litt over ett års drift. Begrunnelsen er regjeringens kutt i regionens budsjetter og en faglig argumentasjon om økt bruk av fosterhjem. Virkeligheten for Rogaland og Hordaland er at det mangler svært mange fosterhjem og tilsynsførere. Gode tilbud bør ikke sies opp før Bufetat har sikret nok fosterhjemsplasser. Vil statsråden bidra til at Bufdir kan holde inngått kontrakt med Solstrand?

Nytt ras på E 134!

2010-03-28T11:53:00.001+02:00

Dette holder ikke!

For tredje gang på kort tid er det nå et ras som stenger E-134, Haukelivegen.

Ett alvorlig og to små ras på kort tid. Nå må Vegvesenet gjøre en totaljobb her.

Dette går på trygghet og tilliten løs for de som kjører E134 både til daglig, i helger og som nå i høytider.

Det må være trygt å kjøre i tunneller på E134. Punktum.

Dette må statsråden påse at blir gjort skikkelig nå.

Påskekupp mot rederiene!

2010-03-26T20:45:00.001+01:00

Regjeringens håndtering av rederibeskatningen framstår som gjentatte angrep på en av Norges største næringsklynger, og nok et slag mot de som skaper arbeidsplasser og velferd i Norge. Det aller verste er at det er rederiene som har vært mest lojale til Norge som blir hardest rammet.

- Høyre har fryktet at regjeringen ville ta omkamp mot rederinæringen etter dommen i Høyesterett. Næring renger all kapital, stabilitet og ro for å takle de utfordringer finanskrisen gir dem.

Giske grunnstøtter

Næringsminister Trond Giske har de siste månedene snakket varmt om norske rederier og maritim næring. Giske har i media snakket om Norge som maritimt vertsland. Han har sagt at han jobber for at rederier skal flagge hjem til Norge og at de skal få gode rammevilkår.

Trond Giske seilte på første mulige skjær i praktisk næringspolitikk. Dette kan ikke tolkes som annet enn at hans frierier til rederinæringen aldri klarte å slå rot i regjeringen. Dette er et nederlag for han og Giske er svekket som næringsminister.

Høyre beklager at regjeringen legger opp til konflikt. Det faktum at regjeringen i praksis dobler skatteregningen i forhold til det Høyesterett vurderte den til og velger en modell som låser kapitalen for de som ikke velger ”frivillighet”, ser vi på som en provokasjon mot næringen. Den maritime næring har hele tiden signalisert til oss at de ønsker en dialog for å finne fornuftige løsninger, hvorfor velger regjeringen konfrontasjon med den maritime næringen?

Fra statlig strømbonanza til bostøtte

2010-03-17T13:24:00.003+01:00

Høyre viser til at staten får store ekstrainntekter fra el-avgift og merverdiavgift på de midlertidige høye strømprisene. Ved forrige strømkrise valgte regjeringen å bruke bostøtteordningen for å sikre en målrettet støtte til de som ble rammet hardest. Høyre mener dette er en ordning som er treffsikker, ubyråkratisk og raskt kan endres slik at de som har det vanskeligst på boligmarkedet kan få hjelp i en forbigående fase.

I forbindelse med den nye bostøtteordningen ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig 1 000–1 500 kroner per år for alle med alders-, uføre- og etterlattepensjon som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad. Det er i praksis en hundrelapp i måneden og for de det gjelder må dette være "som et musepiss i havet" i forhold til den bistand de faktisk trenger.

Høyre mener det er viktig fremover å bidra til økt norsk strømproduksjon samt å videreutvikle det norske strømnettet slik at det kan håndtere dagens strømmarked i hele Norge, men også fremtidens energiproduksjon. Det er viktig å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder.

Ordningen med grønne sertifikater vil også virke positivt på samlet norsk energiproduksjon og et bidrag for at etterspørselen ikke skal medføre underskudd på energi og dermed unødig høye priser på strøm.

Høyre er av den oppfatning at andre politikktiltak enn mva-fritak for alle og reduskjon i el-avgiften må innrettes for å skjerme lavinntektshusholdninger ved store belastninger fra høye, ofte forbigående, prisøkninger.

Det er et poeng at en eventuell prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer med høyere inntekt. Slik sett er avgiftsnedsettelser trolig mindre treffsikker enn andre tiltak. For eksempel kan en midlertidig kompensasjon på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger være et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter i denne konkrete saken.

Det ble i forbindelse med «kraftkrisen» vinteren 2002–2003 brukt tiltak innen bostøtteordningen for å kompensere husholdninger med lav inntekt for de svært høye strømprisene til forbruker.

Jeg fremmer på vegne av Høyre derfor følgende forslag i finanskomiteen i morgen:

«Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige økningen i strømprisene.»

Nei til flyseteavgift

2010-03-10T09:23:00.001+01:00

Noe av det første Høyre gjorde da vi kom i regjering i 2001 var å fjerne flyseteavgiften.

Nå vil SV innføre den igjen. Selvsagt. Når SV får beskjed fra finansministeren om å komme med kuttforslag, skjer det noe merkelig hos sosialistene. De hører ikke og skjønner ikke. De kan jo ikke kutte. I stedet for å få kontroll med utgiftene i budsjettet, vil de heller øke inntektene gjennom mer skatter og avgifter. Og vips så er alt tilsynelatende bra igjen.

En flyseteavgift på kr. 100 for flyreisende er ikke annet enn en ny avgift pakket inn i miljøretorikk, og er stikk i strid med regjeringens løfter før valget om ikke å øke skatte- og avgiftstrykket.

Hvis SV er opptatt av jernbanen hvorfor støtter man da ikke Høyres nasjonale tranpportplan som gir mer penger til samferdsel og hvor vi åpner for alternative finansieringsløsninger og økt konkurranse?

Øremerkede avgifter til et bestemt formål blir dessuten en sovepute. Året etterpå kan man nemlig kutte tilsvarende i de vanlige bevilgningene og spe på med avgiftsinntektene. Da har man status quo i bevilgninger, men en ny statlig avgift som er vanskelig å fjerne. Det er nemlig slik strategien til avgiftselskerne i SV er.

Dessuten er ikke tog et alternativ for de aller fleste som tar fly til møter, jobb og ferier til Oslo fra f.eks Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim! Derfor blir dette hul retorikk som i realiteten er en ny avgift fordi SV hverken klarer å innfri løftene sine fra valgkampen eller å kutte statsbudsjettes utgifter.

Med Høyre får man hverken status quo på avgifter eller økning. Vi reduserer avgiftene og lar deg selv bestemme mer over egen inntekt.

FKH-drakten henger selvsagt på stortingskontoret mitt!

Flyseteavgift sier vi nei til

2010-03-10T08:17:00.002+01:00

Tax-free tull fra regjeringen!

2010-03-06T09:43:00.001+01:00

Regjeringens ønske om å fjerne tax-free-salget er smålig!

Tax-free-ordningen er en ventil i Norges høye avgiftsnivå og er noe de fleste av oss gleder oss til å benytte i forbindelse med velfortjente ferier.

Ordningen er dessuten svært viktig for å finansiere flyplassene langs hele landet. Uten tax-free vil mange utbyggingsplaner på norske flyplasser stå i fare.

Regjeringen gikk til valg på å ikke øke avgiftene, så dette forslaget må det finnes en låsbar skuff til!

Regjeringen må heller fokusere på å kutte kostnader fremfor å øke skatter og avgifter.

Når regionen må stå sammen

2010-03-01T18:38:00.000+01:00

Debatten som er blusset opp etter ønske fra noen ansatte på Stord ønsker å forlate Helse Fonna gjør det nyttig med en oppsummering av hvordan regionen i dag samarbeider. De siste årene har samarbeidet mellom Haugesundregionen og Sunnhordland blitt bedre og bedre. Noe av det skyldes at trekantsambandet gjør at vi er nærmere hverandre, mens andre ting gjør at vi har felles utfordringer og deler felles skjebne.

• Helse Fonna gjør at vi har samme helseforetak å forholde oss til i hverdagen. Kampen om ressursene fra departementet og Helse Vest gjør det viktig å stå sammen, for å skape et godt helsetilbud og utfordrende arbeidsplasser.
• Høgskolen Stord Haugesund med hovedkontor på Stord og avdelingskontor i Haugesund med viktige utdanningsilbud begge steder. Vi er midt mellom Universitet i Bergen og Universitetet i Stavanger og må konkurrere på flere felt for studenter og ansatte, samt fag.
• Vi er innen det samme politidistriktet, Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt. Det er varslet ny gjennomgang av antall politidistrikt i den hensikt å redusere og dermed gjøre noen distrikt større enn i dag.
• Vi er mellom Bergen og Stavanger noe vi alle fikk en oppvekker for når ordførerne i Bergen og Stavanger dukket opp på fylkesgrensen for å samarbeide direkte med hverandre. Våre ordførere var ikke til stede.
• Vi har felles interesse av å få etablert E-134 Haukelivegen som en enda bedre vegstrekning og trenger flere alliansepartnere for å vinne gjennom i statsbudsjettene.
• Det samme gjelder kampen for Rogfast og Hordfast ved bro over Langenuen. Skal vi få dette til, må vi stå sammen i kommuner, fylker og Stortinget.
• Vi har to flyplasser som noen kan tenke seg å legge ned på sikt. Flyplassene er viktige for den felles reiselivssatsningen som hele regionen ønsker og trenger, og som vi er blitt flinkere til de siste årene.
• Haugesundregionen har et meget bra havnesamarbeid med Sveio og Bømlo som illustrerer at regionen har viktige havner mellom Risavika i sør og Bergen i nord. Dette samarbeidet må videreutvikles i et nært samarbeid med næringslivet.
• Vi har en leverandørindustri som er avhengig av nye oppdrag langs hele kysten vår, og vi har store verft som trenger oppdrag i en tid med ordretørke og økt internasjonal konkurranse. Vi ser det nå når Aker tapte Goliat-kontrakten. Regionen vår et utadrettet og eksportavhengig.
• Den maritime næringsklyngen er svært viktig for hele regionen.
• Vi er også en industriregion med til dels felles utfordringer på Karmøy, Husnes, Odda, Stord, Haugesund og Sauda.
• Samhandlingsreformen gjør at regionen kommer til å samarbeide enda mer med hverandre enn før, ikke bare nabokommuner i samme fylke.

Denne opplisten kunne vært lengre. Men den illustrerer at vi er avhengige av hverandre.
Det sagt at de som ikke henger sammen må henge alene. Derfor er det viktig at regionen tar en helhetlig tilnærming til regionalt samarbeid. Dette er nemlig ikke en ala-carte-meny hvor det handler om å ta de beste stykkene selv og la nestemann få skorpene. Det handler derfor om å stå sammen når noen søker å splitte regionen i enkeltsaker.

Derfor er det lurt at Haugesund kommune er observatør i Sunnhordlandsrådet og svært bra at Stord nå nylig har søkt om samme status i Haugalandrådet. Det er viktig at politikerne også blir bedre kjent med hverandre, ikke bare ordførere og rådmenn. Også næringsforeningene vil ha nytte av utvidet samarbeid.

Helse Fonna må styrkes og utvikle seg til å bli en enda bedre ressurs for oss innbyggere. Da må vi ikke sette krossfot på dem vi trenger mest. Haugesund- og Sunnhordlandsregionen har det som trengs for å lykkes. Men suksess kommer ikke av seg selv. Vår region er ikke bare Rogaland og Hordaland valgdistrikt. Jeg er valgt inn på Stortinget for å bidra til hele regionens interesser og er derfor svært opptatt av disse emnene.

En jobb å gjøre for Haugesund toppidrettsgymnas

2010-02-26T11:06:00.002+01:00

Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) tilbyr elevene studiespesialisering kombinert med toppidrett. Skolen har nybygg og har 206 elever på toppidrett innen 12 idretter. Skolen har vært i drift siden 1997, og har fått beskjed om at skolen ikke kan søke om toppidrettstilskudd fordi departementet har satt et tak på 810 elevplasser på utvalgte eksisterende skoler. HTG ønsker å bli godkjent i ordningen av NIF, og mener selv de er kvalifisert. Vil statsråden bidra til at HTG blir likebehandlet med tilsvarende skoler?

Spørsmålet blir besvart i muntlig spørretime onsdag 3. mars med mulighet for to tilleggsspørsmål fra meg underveis.

Viktig sak for regionens idretts- og skolemiljø!

Liberale yrker og bokføringsforskriften

2010-02-24T20:30:00.001+01:00

Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren
Dokument nr. 15:717 (2009-2010)
Datert: 19.02.2010
Til behandling

Spørsmål
Arve Kambe (H): Bokføringsforskriften har medført mer administrativt arbeid for ansatte i liberale yrker. Jeg har vanskelig for å se at kravene i bokføringsreglene til føring av interntid har noen reell verdi for skattekontrollen og skatteinngangen. Oversikt over fakturert tid pr dag og pr klient samt omsetning pr klient og totalt burde være mer enn tilstrekkelig for skattemyndighetene. Vil finansministeren bidra til en gjennomgang av dette regelverket med sikte på forenkling og bidra til å redusere unødig byråkrati?
Begrunnelse
Advokater og konsulenter er blant dem som tilbyr tjenester på timebasis. De fører timer og fakturerer den enkelte kunde eller klient på basis av antall timer og en timesats. Noen oppdrag gjøres til fastpris. Timeføringsreglene innebærer at all tid skal føres. For f. eks advokater oppleves timeføringsreglenes krav til føring av annet enn fakturerbar tid som en meningsløs og utrivelig overvåkning. I tillegg oppleves arbeidet som unødvendig, tungvint og er et nok et statlig påbud som ikke bidrar til at flere skal drive egen virksomhet. Allerede da den nye bokføringsforskriften trådte i kraft var det klart at det var uavklarte punkter når det gjaldt de spesielle utfordringer som oppstår for blant annet advokater. føringsstandardstyret som er nedsatt av Norsk Regnskapsstiftelse, med representanter fra skattemyndighetene, regnskapsførerfirmaer, mfl. har avgitt en rapport (november 2008. Der fremkommer noen forslag til endringer av de mest ekstreme bestemmelsene, som f.eks. at man som advokat er pliktig til å timeregistrere ferietiden sin. Forskriften har medført mer administrativt arbeid for ansatte i liberale yrker, som kan synes å ikke stå i forhold til gevinsten for det offentlige.

Svar
Sigbjørn Johnsen: Svaret er ennå ikke tilgjengelig. Forventet fredag 26. februar 2010.

Griske Giske

2010-02-18T10:30:00.003+01:00

I dagens VG kommer næringsminister Trond Giske med et varsel om omkamp mot rederiene.

http://e24.no/makro-og-politikk/article3523893.ece

Regjeringen gikk på en historisk blemme da Høyesterett i forrige uke dømte regjeringens håndtering av rederiskatten som grunnlovsstridig. Akkurat slik vi i Høyre har hevdet lenge.

Nå ønsker Griske Giske å finne en annen bakvei virker det som.

Fra Høyres side er saken klar. Høyre mener at skatt kun skal betales iht avtalen.

Altså dersom rederiene bevilger utbytte til eierne. Eller trer ut av ordningen og flagger ut av Norge.

Regjeringen må gi seg og fokuserer på hvordan maritim sektor kan komme seg ut av krisen, ikke prøve å dukke dem under vann igjen når de endelig har fått luft.

Gratulerer med dagen - norsk skipsfart!

2010-02-12T11:54:00.000+01:00

Dommen fra Høyesterett er riktig.

Jeg er svært spent på hvordan regjeringen håndterer tapet og setter som en klar forutsetning av at ikke regjeringen sender en ny regning til bransjen som går ut over norske rederier, norske sjøfolk og den maritime klyngen.

Dette var en av de viktige sakene i min valgkamp og en sak jeg har fulgt tett og støttet rederne i.

Gratulerer med dagen til Haugesund rederiforening i dobbel forstand. Foreningen feirer i kveld sin 100-årsdag med festmiddag og jeg gleder meg til å tilbringe en historisk kveld med rederiforeningen!

De rødgrønne prøvde å kuppe til seg flere milliarder til statskassen ved å la en ny lov få tilbakevirkende kraft. Heldigvis har Høyesterett vernet vårt næringsliv og bidrar med dette til å gjøre situasjonen svært mye bedre for landets rederier som nå opplever utfordringer rundt markedet, likviditet og krav til økt egenkapital.
Det er nyttig for meg å sitte i finanskomiteen i denne saken og jeg skal bidra til at den maritime næringen ikke får regningen i retur fra finansministeren.

Bidra til Høyres forenklingsutvalg!

2010-02-02T23:13:00.001+01:00

Jeg er blitt leder av Høyres forenklingsutvalg. Hjelp oss å hjelpe. Tips oss i Høyre. Følg linken. http://tinyurl.com/yczvedo. Bli gjerne venn med utvalget på Facebook!

Utvalget som skal jobbe med å frigjøre økonomisk handlingsrom for vekstfremmende investeringer, ta initiativ til reformer, samt markedsføre og dokumentere Høyres arbeid for forenkling og avbyråkratisering.

Utvalget skal bidra til å synliggjøre at det er mulig å bruke skattebetalernes midler mer effektivt, slik at premisset om at all politikk er et valg mellom velferd og skatt blir avslørt som feilaktig.

Har du erfaring med:

•unødendig byråkrati?
•dyre og meningsløse rapporteringer?
•dyre og meningsløse skjemaer som må sendes inn til myndighetene?
Da er Høyre interessert i å høre fra deg! Fortell oss om dine erfaringer, eller kom med forslag til hvordan vi kan gjøre Norge enklere og billigere. E-posten sender du til politikk@hoyre.no.

Bakgrunn
I 2006 avdekket undersøkelser at rapportering til det offentlige koster 75 milliarder kroner i året. 3 år senere var dette redusert med kun 0,5%. Da Børge Brende var næringsminster ble det lagt frem en handlingsplan "Et enklere Norge" hvor målet var at disse kostnadene skulle reduseres med 25% ila få år. Dessverre har det skjedd lite under den rødgrønne regjeringen.

Behovet for forenkling og avbyråkratisering er med andre ord stort. Det synes også NHO.

Delta også på Facebook.

Kontaktpersoner:

Arve Kambe (leder) Tlf: 2231 3217, e-post: ark@stortinget.no

Medlemmer:
Michael Tetzschner: mit@stortinget.no
Elisabeth Aspaker: elia@stortinget.no
Torbjørn Røe Isaksen: ti@stortinget.no
Svein Flåtten: saf@stortinget.no

Rådgivere:
Terje Strøm tst@stortinget.no
Lars Øy: la@stortinget.no

Statlig overtramp i strandsonen

2010-01-19T15:26:00.003+01:00

Jeg har sendt inn min første interpellasjon til Stortinget. Den handler om regjeringens nye forskrift om strandsonen, og et siste forsøk fra meg og Høyre for å stå opp for det lokale selvstyret, ønsket om å utnytte kysten til bosetting, hytter, naust, båtplasser, reiseliv og naturopplevelser.

Interpellasjonen lyder:
Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I påvente av utarbeidelse av endelig forskrift har ulike statsråder vist ulike vurderinger i media. Hvordan vil statsråden følge høringsuttalelsene fra landets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning av regelverket og som protesterer mot å bli inkludert i samme kategori som Indre Oslofjord i forhold til utbyggingsbegrensninger, vil statsråden i tillegg bidra til økt lokalt selvstyre i forbindelse med ny forskrift eller vil forskriften øke fylkesmannens makt overfor innbyggere og lokaldemokrati, og når ser statsråden det som sannsynlig at ny forskrift vil komme?

Den vil bli behandlet i Stortinget torsdag 18. februar 2010.

Finanspolitisk rådgiver til Stortinget

2010-01-14T13:17:00.000+01:00

Finanspolitisk rådgiver til Stortinget

En rettsstat verdig

2010-01-09T10:07:00.000+01:00

Min VG-kronikk om at jeg er positiv til datalagringsdirektivet dersom Stortinget tilpasser det til norske krav har ført til debatt. Heidi Nordby Lunde kom med visitter til meg i både VG, blogger, Facebook og Twitter, samt min egen blogg www.arvekambe.no.

Etter mitt syn er det ingen sammenheng mellom å være positiv til datalagringsdirektivet og være for en uthuling av personvernet i fremtiden. Alternativet til datalagringsdirektivet er ikke ingenting, slik man får inntrykk av. Mange av de som er i mot direktivet argumenterer på en måte som gir inntrykk av å støtte i praksis ingen overvåkning. Men mange av dem er også villige til å akseptere å gi slipp på noen friheter for å få reell frihet og trygghet. Nordby Lunde siterer den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som jeg også fullt ut støtter. Men dermed er debatten ikke lengre bare prinsipiell. Debatten blir også en debatt om det er en liberal rettsstat verdig å lagre data i 3-5 måneder, som selskapene gjør i dag med mulighet for politiinnsyn, eller om det er et statlig overtramp på vei mot et overvåkningssamfunn hvis perioden utvides til 6 til 12 måneder. Jeg synes vi er godt innenfor en liberal rettsstat med en utvidelse og bedre lovhjemmel enn i dag.

Et motsvar til tesen om at alle nordmenn kan overvåkes av myndighetene er at alle er potensielt i faresonen for moderne kriminalitet og terror. Staten skal beskytte innbyggere, næringsliv, handel og fri ferdsel. Da må vi oppgi den grenseløse friheten som kan medføre redusert frihet i neste omgang om den ikke oppgis.

All lagring av informasjon medfører fare for misbruk. I det videre lovgivningsarbeidet i Norge bør vi derfor bruke mye energi på å utvikle rettssikkerhetsgarantiene og hvordan fjerne muligheten for misbruk av informasjonen. Det er en svakhet med direktivet i dag. Likeså synes jeg høringsperioden må behandle følgende problemstilling: Hvorfor skal man betale for ekstra e-posttjenester hos Telenor hvis man kan flytte over til Gmail, hvorfor bruke IP-tjenester hos Nextgentel når man bruke Skype og unngå datalagringen? Hvorfor bruke kontantkort eller teleskrittbaserte mobilabonnement når man kan velge fastprisabonnement og unngå datalagring? Dette må vi få gode svar på i høringen.

I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje. I gamle dager kunne man riste av seg politiet ved å kjøre fra dem, eller å ta en uventet sving bak en krok, eller gjemme seg i skogen. Det gjøres hver dag i dag. På nettet. Et poeng med etterforskning er ikke bare å finne skyldige i kriminelle handlinger, men også å utelukke uskyldige. Derfor vil direktivet gjøre det lettere å utelukke mistenkte.

Debatten bør dreie seg om å gjøre direktivet bedre i en norsk setting, i stedet for å avvise det totalt. Å si ja til direktivet betyr ikke at man hyller det 100%, men at man aksepterer at samfunnet har utviklet seg slik at myndighetene trenger nye virkemidler i kampen mot nye kriminelle metoder.

En positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet

2010-01-05T11:02:00.001+01:00

Positiv grunnholdning til datalagringsdirektivet
Mens vi venter på at regjeringen skal sende ut høringsutkastet om EUs datalagringsdirektiv, har vi som har en positiv innfallsvinkel til direktivet latt en del argumenter bli stående uimotsagt.
Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata og er innført av de aller fleste EU-land etter vedtaket i 2006. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett-tilgang. Lagring skal bare skje som rådata og kun gjøres tilgjengelig for nasjonale myndigheter basert på nasjonal lovgiving. Norge kan legge inn egne nasjonale begrensninger i direktivet. Derfor er det svakt av regjeringen ikke å ha klart et høringsutkast.
Datalagringsdirektivet er et rammeverk som kan tilpasses hvert land. Jeg ønsker å påvirke og begrense hvilke områder det skal gjelde. Det er viktig at direktivet ikke undergraver det samfunnet som det skal legge til rette for å gjøre bedre.

Strider direktivet mot den liberale rettsstat, eller har motstanderne tiltatt seg retten å bruke begrepet? Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opptatt av enkeltmenneskets rettigheter, frihet under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal holde seg borte fra detaljregulering og overvåkning av folks privatliv. Norge er en rettsstat med rettssikkerhet og Høyre er opptatt av å sikre individet mot overgrep fra staten.

Hva ville konservative og liberale ideologer sagt i dag om direktivet? Kanskje individets frihet til å begå straffbare handlinger mot andre er kommet så langt, fordi samfunnet har glemt ansvarsbegrensningen og redusert vektleggingen av individets behov for trygghet fra inngrep fra andre enn bare staten? I en moderne verden må man ha felles rammer som går utenpå nasjonalstaten for å verne om individet.

For å styrke tilliten mellom individ og samfunn er det viktig at individet vet at det er beskyttet. Fravær av internasjonal kriminalitet, datakriminalitet, terror og overgrep er med på å legge forholdene til rette for at individet på en fri måte kan delta i samfunnet.

Jeg er opptatt av at Stortinget i debatten om direktivet tar stilling til om det er staten eller leverandørene som skal lagre og om hvordan dette skal utføres. Stortinget kan selv sette lagringsperioden til mellom seks og 24 måneder og vurdere hvordan lagringen skal organiseres. Det er viktig å sikre uavhengighet og innbruddssikring samt ha klare begrensinger på hvem som har innsyn og kontroll. Jeg synes også det må være et skille mellom lagring til faktura og til eventuell innsyn for politi.

Hvordan kan man sikre seg mot misbruk må vi ta på alvor og lytte til faglige innspill. Hvem som skal betale blir også en viktig debatt. Hvilken type kriminalitet og basert på hvilken strafferamme skal man kunne få tilgang til dataene? Vi må få klare retningslinjer for hva man kan få lov til å få innsyn i. Listen bør være offentlig tilgjengelig. Reglene for direktivet må være demokratisk forankret og kunne evalueres underveis, og gjerne endres. Jeg tror en årlig rapport til Stortinget vil sikre en offentlig debatt og evaluering. Hvem den eventuelt nye enheten skal rapportere til er en del av debatten. Jeg vil synes det er naturlig at det er Stortinget.

Hva ville liberale filosofer sagt om slike bankran, angrep på eiendomsretten og terrorhandlinger? Ville man skilt mellom at politiet må løpe etter kriminelle i stedet for at politiet kan søke seg frem til de kriminelle?

Politiet får i dag ikke nok tid til å finne frem til mistenkte fordi dataene lagres for kort. Før gikk politiet rundt og spurte vitner for å bekrefte bevegelsene til mistenkte. I dag kan mye utføres via internett og serverlogger er blitt nåtidens vitner. I et samfunn hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår elektronisk må politiet få bedre betingelser for å følge de kriminelle slik at oppklaringer kan skje.

Reglene som gir politiet rett til innsyn utvides ikke ved innføring av direktivet. Tvert i mot. Reglene blir styrket slik at rettssikkerheten blir bedre enn i dag.

Direktivet legger opp til at det er kun tillatt med datalagring som er nødvendig for å identifisere avsender og mottaker, samt data for å lokalisere mobile enheter. Det er skapt et bilde av at direktivet omhandler innholdet i folks kommunikasjon. Direktivet omhandler ikke å lagre innholdet i samtaler e-poster, sms’er eller mms’er og hvilke nettsider man har besøkt. Jeg tror mye av motstanden dermed baserer seg på feil grunnlag, fordi det er dette folk er bekymret for.

Myndighetene må ta den nye trusselutfordringen på alvor og effektivt dekke borgernes behov for å leve i fred og sikkerhet innenfor personvernets rammer i en liberal rettsstat. Når vi har fått forslaget fra regjeringen, gjennomført høringsperioden og fått svar på Høyres mange spørsmål til regjeringen er Høyre klare til å konkludere. Jeg er tilhenger av datalagringsdirektivet dersom de punktene jeg tar opp her blir betryggende besvart. I det videre arbeidet bør vi bruke energi på å forbedre direktivet som EU har innført, og ikke sette norsk internasjonalt politisamarbeid og hele EØS-avtalen i fare. Norge trenger EU mer enn EU trenger oss.

Forbrenningsavgiften må fjernes

2009-12-30T10:20:00.001+01:00

Av: Arve Kambe, stortingsrepresentant, Høyre, medlem av Finanskomiteen

Forbrenningsavgiften må fjernes

I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.

For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.

Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.

På bakgrunn av dette har det blitt bygget en rekke anlegg for forbrenning av avfall i Norge. 11 anlegg er for tiden under bygging eller planlegging med leveranse til fjernvarme, mens tre anlegg er under bygging eller planlegging med leveranse av industridamp. Totalt er det foretatt seks til åtte milliarder kroner i private og offentlige investeringer. Myndighetene har klart ønsket og tilrettelagt for utbygging av fjernvarme. Mye av disse investeringene har derfor skjedd med statlig støtte. Av totalt 8 investerte milliarder har staten gjennom ENOVA gitt tilskudd på kr. 2 milliarder.

Da er det ironisk at forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.

Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.

Den særnorske forbrenningsavgiften er en vesentlig årsak til avfallslekkasjen til Sverige. Avgiften bidrar til at norske anlegg får dårligere konkurransevilkår enn det svenske anlegg har. Avgiften virker motsatt av statens store satsing på fornybar energi og fjernvarmeutbygging. Det er derfor nødvendig å fjerne avgiften for å sikre en videre vekst i fjernvarme, å oppfylle Regjeringens fornybarmål og å utnytte en viktig energiressurs.

Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall. Arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 20- 30.000 flere trailere må rulle på norske veger.

Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.

Det er viktig å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for at markedet skal bli intressert i å ta tunge investeringer som på sikt kan være lønnsomme og miljøriktige. For å skape interesse og få frem risikovilling kapital for store investeringer er det behov for stabilitet. Avfallsforbrenning og fjernvarme er begge deler typiske eksempler på slike investeringer, og den uklarhet som er rundt rammebetingelsene på dette området er derfor problematisk.

Følg meg på Twitter fra i kveld!

2009-12-14T17:40:00.000+01:00

kl. 18.00 skal jeg skoleres i å bruke twitter.

Så i kveld kan de som vil starte å følge meg.

Jeg har valgt følgende kreative navn på twitter: arvekambe

Høyre er best for skipsfarten

2009-12-14T17:21:00.000+01:00

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Else-May Botten har i flere av landets regionaviser kommet med anklager om Høyres skipsfartspolitikk, som viser at hun ikke kjenner den maritime næringens behov godt nok.

Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til bosettingen i distriktene og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.

For å sikre næringens konkurransedyktighet og beholde maritim kompetanse i Norge mener Høyre at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Vi ønsker EU-medlemsskap fordi det vil være positivt for norske sjøfolk og rederier. Et vesentlig poeng som gjør at mange ikke flagger inn til Norge er den særnorske formueskatten. Høyre vil fjerne formueskatten for alle, både for pensjonister, småbedrifter og rederier. I tillegg støttet ikke Høyre regjeringens bakholdsangrep på rederiene som tok fra dem over 14 milliarder kroner over natten. Dette emnet pågår det nå to rettssaker på og har tappet rederiene for svært viktig egenkapital i de tider hele bransjen er inne i. Mange rederier er også familieeide og Høyre har foreslått å avvikle arveavgiften med virkning fra 1.1.2010.

På den annen side, har Høyre en annen nettolønnsordning enn regjeringen. Mens Venstre vil avskaffe hele ordningen, og Arbeiderpartiet kutter 3.5% i nettolønnsordningen i 2010, ønsker Høyre å sikre de nordmenn med offiserutdanning nettolønnsordning. I sum er Høyres politikk betydelig bedre for den maritime næringen. Høyre ønsker også oljeleting utenfor Lofoten som vil gi hele vår lokale leverandørindustri, inkludert rederiene, store oppdrag i utbygging, lete - og driftsfasen. I tillegg ønsker Høyre å heve avskrivningssatsene i vårt statsbudsjett for å bistå næringen og øke nyinvesteringene. Våre skipsverft langs kysten og eksportrettet industri er avhengig av en regjering som ikke fører en økonomisk politikk hvor det offentlige stikker av med alle pengene, og lar industrien betale med en økt kronekurs, økte lønninger og økt rente.

I de siste årene har man kommet et stykke på veg i den maritime politikken, men jeg er bekymret for fremtiden. Det som Botten ikke forteller leserne er at regjeringen og Arbeiderpartiet har engasjert konsulentselskapet Econ Pöyry til å vurdere nettolønnsordningen. Det vi alle vet er at når Arbeiderpartiet ber om evalueringer, så er det fordi de vil ha et faglig grunnlag for å kutte i neste omgang. Derfor blir det interessant å følge representanten Bottens ordbruk når neste års statsbudsjett legges frem.

Fra Brustad-bu på land til Solheim-bod i 100-meterssonen?

2009-12-07T11:23:00.000+01:00

Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

Før forskriften er endelig vedtatt, rapporteres det at ulike fylkesmenn praktiserer tolkninger av naust, kaier og brygger ulikt og at innstramninger allerede gjøres. I naustområder skal det ikke tillates kai eller brygge foran naustet. Fylkesmannen i Hordaland vil at vi skal slutte å bruke ordet naust og kalle det for en bod på inntil 30-40 m2.

På onsdag 9.12 må statsråden svare meg på dette spørsmålet i Stortingets spørretime:

Vil statsråden følge høringsuttalelsene fra vestlandets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning og mer lokalt selvstyre?

Jeg får to tilleggsspørsmål og skal presse på for at regjeringen gjør det enklere, ikke vanskeligere, å bo langs kysten.

Hvorfor eksportere søppel?

2009-11-30T15:37:00.002+01:00

For Høyre er det viktig å bruke skatte- og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inntekter, men for også å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri.

I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009.

Høyre mener det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud.

Høyre viser til at Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften frå 1.9.2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad, europeisk avfallsmarked hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.

Forbrenningsavgiften er med på å undergrave utviklingen av norsk fjernvarmeindustri med sedvanlig rødgrønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av investert kapital og menneskelig kunnskap, akkurat som i biodiesel-saken.

Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne har fått ny avgift i årets budsjett, så blir rammebetingelsene for dårlige.

Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapasitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner og flere kommuner jobber nå med regionale løsninger, og det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avsetning av energien og om investeringssummen og driftskostnadene gjør prosjektet liv laga.

Forbrenningsavgiften undergraver samfunnets satsning ved at norske regionale anlegg ikke får like muligheter til å konkurrere om avfallet. Ved å stemme mot Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgifen, bidrar regjeringen til at andre land må rydde opp i vårt eget avfall, arbeidsplasser og teknologi flyttes ut av landet og 15.000 flere trailere må rulle på norske veger.

Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodiesel-avgiften er bare noen eksempler hvor Høyre forstår industri- og miljøpolitikken bedre enn regjeringen. Dette kombinert med vår gode skatte- og avgiftspolitikk for folk og bedrifter ville gjort at Norge hadde stått bedre rustet både i kampen mot økt arbeidsledighet og for et bedre klima.

"All makt på første rad i denne sal"

2009-11-26T23:54:00.001+01:00

Stortingspresidenten benyttet anledningen under trontalen til å presisere at regjeringen er utgått av Stortinget.

Statsministeren sa i trontaledebatten at han håpet på et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den forrige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og svært dårlig samarbeid med Stortinget.

Etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett har det derfor vært forventet at Stortinget skulle få mulighet til å forbedre budsjettet underveis, både ved at regjeringen kunne støtte gode forslag fra opposisjonen, men også bidra til at regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle få noe å gjøre på i Stortinget. Det har ikke skjedd i det hele tatt, og er stikk i strid med Presidentens oppfordring til landets statsminister.

Johan Sverdrups ”All makt i denne sal” er blitt til, ”All makt på første rad i denne sal.” Men de har ikke stemmerett i denne sal, en av dem har ikke engang konstitusjonelt ansvar ovenfor Stortinget og mange melder forfall til Stortingets spørretime.

I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stoltenberg hver for seg har gitt oss et ”de-ja-vu” i forhold til den Hønsvaldske parlamentarisme fra 1961.
Parlamentarisk leder for Ap Nils Hønsvald sa den gang, (sitat fra Wikipedia):

«Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.»

Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til ”den Stoltenbergske parlamentarisme”

Innlegg i trontalen - mitt første innlegg i Stortinget

2009-10-13T16:38:00.001+02:00

Ærede President,
Som helt ny stortingsrepresentant for Høyre, medlem i Finanskomiteen og Høyres avgiftspolitiske talsmann gleder jeg meg til å bidra med mitt i fire år.

Det vært Høyres politikk å bidra å legge forholdene til rette for etablering av norsk gassindustri. Utviklingen av bruk av gass i Norge, er en politisk ønsket utvikling.

Men så kom en rødgrønn regjering.

I statsbudsjettet er det innført CO2-avgift på gass med unntak for gass til annen bruk enn oppvarming. Avgiften skulle egentlig tre i kraft fra 1. juli 2007.

ESA har sagt at dette er konkurransevridende og regjeringen har ikke vært i stand til å skjære gjennom.

Men innføring av en CO2-avgift medfører at det den gode intensjon blir det godes fiende, fordi for mange blir det da billigere å gå tilbake til oljefyring, og færre skip vil konvertere fra tungolje til gass.
Uten avgift er gass konkurransedyktig med olje.
Av total norsk gassbruk blir ca 72 % levert til idsutri, 20 % til samferdsel (gassferjer og nye skip) , 8 % til tjenesteytende sektor. Bare ca 2 % går til oppvarming av boliger.

Derfor utgjør heller ikke gass noen stor trussel for fornybare energikilder.

Norsk gassindustri har etablert over 30 mottaksterminaler for naturgass over hele Norge I Haugesunds- og i Stavanger -regionene er det bygd ut ledningsbasert distribusjonsnett på til sammen ca. 600 km.

Det kan være tre prinsipielle utfall i behandlingen av avgiftsspørsmålet:
1. Ingen avgift på bruk av gass – dvs man går tilbake til situasjonen før avgift ble introdusert. Dette vil Høyre støtte.

2. Opprettholde avgiften på gass til oppvarming og innføre EUs minimumsavgift på annen bruk. Dette vil føre til utfordringer for ferjetrafikk, gartnerier, næringsmiddelproduksjon og den store miljøsatsningen i skipsfarten.

3. Innføre ”full” avgift på all bruk av gass, noe Høyre frykter blir resultatet dersom SV får for mye innflytelse på morgendagens statsbudsjett.

Høyre forventer at regjeringen nå rydder opp og fjerner usikkerheten for norsk gassbransje.

På sikt er det riktig med en CO2-avgift på gass, men så lenge økt bruk av gass gir redusert bruk av oljeprodukter bør rammebetingelsene for norsk gassindustri bedres og ikke forverres.

Tusen takk for hjelpen!

2009-09-15T21:44:00.001+02:00

En spesiell takk, selvsagt til min herlige kone Amalie som har måtte leve med en mann som ikke har kunne vært den støtten han burde være nær en teaterpremiere og en nær forestående fødsel.

En stor takk til daglig leder, Eli Sævareid og styreleder Sigurd Aase, i Trygge Barnehager (min arbeidsgiver) som har gitt meg mulighet til å drive valgkamp for fullt i 6 (!) uker! Uten dem hadde jeg ikke klart å drive så mye valgkamp.

Takk til Haugesund Høyres leder, Steinar Jansen, som har vært høyt og lavt og alltid tilstede for meg. Er deg evig takknemlig, Steinar!

Takk til 1. kandidat Bent Høie, som virkelig har gjort en jobb for å få meg inn på Tinget. Er oppriktig imponert av ham (nok en gang!) og den jobben han gjør for Rogaland og Høyre. Han har dratt lasset i hele fylket, til stor nytte for meg!

Takk til Rogaland Høyres sekretariat og fylkessekretær Harald Eide Ellingsen. Du ruler!

Takk til Peder Sjo Slettebø som sammen med sine medlemmer i Rogaland Unge Høyre gjorde et rekordbra skolevalg for Høyre i Rogaland!

Takk til Karmøy Høyre hvor jeg har deltatt på en rekke arrangementer rundt omkring i kommunen. Det samme gjelder Tysvær Høyre, Vindafjord Høyre og Sauda Høyre. Dere har alle vært med på dette laget som har gitt meg mulighet til å representere dere på Stortinget.

Takk til alle medlemmer som har stått på stand, deltatt på aktiviteter og snakket varmt om Høyres saker.

Takk til Erna Solberg. Uten din innsats i denne valgkampen, så hadde vår vekst her i regionen og Rogaland vært mindre. Du gav meg ekstra stemmer ved å være den beste statsministerkandidaten og en meget god leder for Høyre!

Takk til Ellis og Kåre i Deadfish. De laget mine råkule plakater og løpesedler som ble en enorm snakkis over hele regionen. En kjempesuksess!

Takk til alle bedrifter og foreninger, samt privatpersoner som har tatt imot meg under valgkampen og lært meg mye og gitt meg verdifull informasjon!

Takk til mamma og pappa og Amalies foreldre Åslaug og Lorentz som har stilt opp, passet Amadeus, laget mat, hentet og levert uten å kny i 6 uker!

Takk til Amadeus, som jeg elsker så høyt at intet kan beskrive det i hele verden:-) Du har heldigvis merket minst mulig til oppstusset.

Takk til politiske motstandere som har skjerpet meg i hele valgkampen!

Takk til dere som har vært aktiv på min blogg www.arvekambe.no, spesielt på min Facebook-profil, og ”Kambe på Tinget-gruppen”! Dere har gitt meg flotte og verdifulle tilbakemeldinger, på godt og vondt!

En spesiell takk til de av dere som stemte Høyre, kun for å hjelpe meg inn på Tinget. Flere har kommet til meg og sagt de skal stemme Høyre for første gang i sitt liv. Det gir dypt inntrykk på meg og jeg har fått møte mange av dere i valgkampen! Ingenting inspirerer mer enn det.

Takk til deg som stemte Høyre!

Jeg er klar og gleder meg til å representere regionen, Rogaland og Høyre på Stortinget. Takk for din tillit!

Usikker hva du skal stemme på mandag? Jeg gir deg 13 gode og korte grunner til å stemme Høyre.

2009-09-12T21:24:00.002+02:00

Litt usikker på hva du skal stemme på mandag?

Jeg vil gi deg 13 gode og korte grunner til å stemme Høyre.

1. Det er viktig at regionen er godt representert på Tinget. En stemme til Høyre vil kunne sikre en ekstra representant fra denne regionen på Stortinget.

2. Jeg har lyst å være regionens mann på Tinget, ikke bare Høyres.

3. Høyre vil gi deg en ny borgerlig regjering. De andre borgerlige partiene krangler seg i mellom. Men alle vil samarbeide med Høyre. Høyre vil ha et regjeringssamarbeid med Frp. Og med KrF og V. Stem på det eneste borgerlige partiet som vil samarbeide med alle.

4. Mens de andre skriver garantier på at de ikke vil samarbeide, kan jeg og Høyre gi deg følgende garanti: Høyre vil ha ny borgerlig regjering, og det sikrer du best ved å stemme Høyre.

5. Høyre vil fjerne arveavgiften og formueskatten. Høyre foreslår at ingen som tjener under kr. 500.000,- skal betale toppskatt.

6. Høyre vil bruke lokale private klinikker for å redusere helsekøene.

7. Høyre er motstander av innskjerpinger i 100-metersonen, og synes kommuner sammen med innbyggere og hytteeiere selv kan få bestemme om det skal bygges hytter, boliger, naust og båtplasser i strandsonen. Vi bor ikke i Oslofjorden. Vi bor ved havet og fjordene.

8. Den maritime næringen trenger venner på Stortinget. Jeg er venn av denne næringen og trenger derfor din hjelp for å bistå på Stortinget.

9. Høyre vil ha raskere bygging av tunnellene over E134 Haukeli, rask bygging av Rogfast og oppgradere strekningen Etne sentrum - Kyrping på E-134.

10. Høyre vil at eventyret skal fortsette i oljenæringen. Høyre vet at leting utenfor nordlandskysten vil gi store oppdrag og sikre mange lokale arbeidsplasser.

11. Industrien har fått dårlige kår under de rødgrønne. Vi får en bedre industripolitikk for Hydro med Høyre i regjering, enn hvis Ap må samarbeide med SV og Rødt.

12. Til deg som er tidligere Høyre-velger og i dag er hos Frp, eller en skuffet Ap-velger som misliker samarbeidet med SV om industripolitikken, så ber jeg deg om å legge vekt på sakene over her. Din stemme kan avgjøre om jeg kommer inn på Tinget.

13. Det er viktig for regionen at Høyre er representert herfra på Tinget. Jeg tror at jeg kan gjøre en jobb både for næringslivet, innbyggerne og kommunene våre på Stortinget.

Vennlig hilsen

Arve Kambe
Høyres 3. kandidat ved stortingsvalget i Rogaland

Hvem skal være regionens mann for Vindafjord?

2009-09-10T22:15:00.000+02:00

Hvem skal være regionens mann på Tinget?

Av: Arve Kambe, Høyres 3. kandidat til stortingsvalget

Vindafjord er regionens største landbrukskommune, men også en svært viktig industrikommune. Bedrifter som Westcon, Ølen Betong, Omega, Berge Sag og Hatteland har vært blant regionens viktigste bedrifter og største arbeidsplasser gjennom svært mange år. Det er viktig med politikere på Tinget herfra som er ekte interessert i olje- og gassindustrien. Høyre og jeg er det, og ønsker derfor mer oljeleting utenfor Lofoten, da vi vet at det drypper på lokale bedrifter, også i Vindafjord, dersom man finner mer olje og gass.

Høyre og jeg vet at for mange lokale bedrifter i Vindafjord så rammer formueskatten og arveavgiften for hardt for et familieeide og lokaleid næringsliv. Høyre mener vi må ta vare på bedrifter med egenkapital fremfor å beskatte allerede beskattede midler. Høyre mener det er lov å lykkes og da må vi ha en mer næringsvennlig regjering med et sterkt Høyre i spissen.

Høyre ønsker å fortsette jordbruksavtalen og de årlige forhandlinger med staten, men vil prioritere heltidsbonden og legge forholdene bedre til rette for samdrift, blant annet med å myke opp avstands- og volumbegrensingene og fjerne taket på antall deltakere. Høyre vil legge til rette for at flere bønder kan klare investeringer i nybygg ved skattepolitikk, avskrivningsregler, større kvoter og å fjerne boplikten, samt gjøre det lettere å kjøpe fremfor å leie tilleggsjord ved å tillate fradeling av boligtomten på nedlagte gardsbruk.

Regjeringen strammer inn vilkårene for bygging i 100-metersonen. Dette rammer svært mange grunneiere, hytteeiere, entreprenører, huseiere og ikke minst fremtidens innbyggere i Vindafjord. Høyre er kraftig motstandere av at Vindafjord skal få strengere vilkår i strandsonen enn de man har i dag. Vi trenger lokale representanter på Tinget som skjønner dette og Høyre vil trekke hele forskriften som regjeringen nå behandler. Det er viktig med attraktive tomter, støtte opp om reiselivet og bønder som ønsker seg en tilleggsnæring på egen gård. Høyre synes Fylkesmannen i Rogaland har for mye makt og bruker for mye tid på å gå mot lokale ønsker om hytter, båtplasser og nye boliger.

For mange av oss i denne regionen er det viktig å få realisert de to Røldals-tunnellene på E134 Haukelivegen. Høyre og jeg vil jobbe hardt for at dette kommer i gang allerede i neste stortingsperiode. Deretter må vi jobbe inn strekningen fra Etne sentrum til Kyrping som langt fra holder mål som europaveg! Høyre ønsker også å legge forholdene til rette for å bygge Rogfast så raskt som mulig.

Jeg har lyst å hjelpe Vindafjords bedrifter, innbyggere og ta tak i saker som kommer fra kommunestyret i Vindafjord. Å være regionens mann, betyr også å være Vindafjords mann.

Jeg er inne på TV2 måling 09.09.09!

2009-09-09T22:06:00.002+02:00

Sjekk målingen fra TV2, der jeg nå er inne bare noen dager før valget! Dette blir jevnt, og hver stemme teller!

Link: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/rogaland-2898716.html

Hvem skal tenke på Tysvær inne på Tinget?

2009-09-09T22:05:00.000+02:00

Av en eller annen grunn har ingen av partiene som stiller til stortingsvalget i Rogaland noen fra Tysvær med sjanse til å komme inn på Stortinget. Det synes jeg er dumt og stiller Tysvær overfor noen utfordringer.

Tysvær er regionens gasskommune. Bedrifter som Statoil Kårstø har vært en av regionens viktigste arbeidsplasser gjennom svært mange år. Det er viktig med politikere på Tinget herfra som er ekte interessert i olje- og gassindustrien. Høyre og jeg er det, og ønsker derfor mer oljeleting utenfor Lofoten, da vi vet at det drypper på lokale bedrifter, også i Tysvær, dersom man finner mer olje og gass.

De rødgrønne har kjempet mot gasskraftverket på Kårstø i fire år, heldigvis uten å lykkes. På mitt besøk hos Naturkraft for halvannen uke siden lærte jeg mer om hvilke utfordringer norske gasskraftverk og norsk industri står ovenfor. Det var Høyre som ordnet rammevilkårene slik at gasskraftverket kunne bygges.

Regjeringen har ønsket å innføre CO2-avgift på innenlandsk bruk av naturgass. Vi vet at lokale bedrifter som Karsten Bjelland, Nærgass og Gasnor er gode eksempler på firma som gir oss innbyggere gass til peisene våre, til matlaging og oppvarming. I tillegg bygges det distribusjonsnett til boligfelt, ferjer og næringsområdet. Blant annet til næringsparken på Gismarvik som i neste fireårsperiode krever et Storting som legger forholdene til rette for industribedrifter og naturgass. Høyre i regjering og meg på Stortinget fra denne regionen er derfor en god kombinasjon, for både Tysvær og regionen.

Regjeringen strammer inn vilkårene for bygging i 100-metersonen. Dette rammer svært mange grunneiere, hytteeiere, entreprenører, huseiere og ikke minst fremtidens innbyggere i Tysvær. Høyre er kraftig motstandere av at Tysvær skal få like strenge vilkår i strandsonen som indre Oslofjord. Vi trenger lokale representanter på Tinget som skjønner dette og Høyre vil trekke hele forskriften som regjeringen nå behandler. Det er viktig med attraktive tomter, støtte opp om reiselivet og bønder som ønsker seg en tilleggsnæring på egen gård. Høyre synes Fylkesmannen i Rogaland har for mye makt og bruker for mye tid på å gå mot lokale ønsker om hytter, båtplasser og nye boliger.

Jeg har lyst å hjelpe Tysværs bedrifter, innbyggere og ta tak i saker som kommer fra kommunestyret i Tysvær. Tysvær har en svært dyktig ordfører i Harald Stakkestad og den gode dialogen vi to har håper jeg vi kan fortsette med, dersom jeg kommer inn på Stortinget etter mandagens valg. Å være regionens mann, betyr også å være Tysværs mann.

Nei til innstramming i 100-metersonen!

2009-09-03T09:56:00.002+02:00

I gårsdagens formannskappsmøte fikk Høyre og jeg flertall mot Aps stemmer for følgende uttalelse til regjeringen.

Forslag til statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen – høringsuttalelse.

Alternativt forslag til vedtak:

1. Haugesund kommune er opptatt av å sikre allmennheten tilgang til strandsoner og naturområder. Flere kommuner har satset på en positiv tilrettelegging av arealer tilgjengelig for allmennheten, og Haugesund kommune mener dette er en bedre måte å legge til rette for økt bruk av strandsonen en det som det legges opp til i høringsutkastet. Det vises i denne forbindelse til den bevisste politikken Haugesund kommune i en årrekke har ført for å sikre allmennheten tilgang til kystsonen gjennom regulering og anlegging av kyststier og havnepromenade, samt det løftet kommunen i disse dager gjennomfører med sikringen av Vibrandsøy.

2. Som punkt 1 i innstillingen fra Planutvalget.

3. Som punkt 2 i innstillingen fra Planutvalget.

4. Haugesund kommune viser til de svært negative konsekvensene høringsforslaget vil ha for utviklingen av øysamfunnet Røvær i Haugesund kommune. Dette er et samfunn som krever fleksibilitet og lokal tilpasning dersom man skal kunne stimulere en fortsatt positiv utvikling. Røvær har helt andre utfordringer enn den eller svært kompakte bykommunen Haugesund.

5. Eksisterende virksomhet i strandsonen må få langsiktige og påregnelige rammevilkår, og gis mulighet for vekst og omforming, samt drives videre på en fornuftig og bærekraftig måte.

6. Haugesund kommune mener at både den regionale statsforvaltningen ved Fylkesmannen og fylkeskommunen tillegges altfor stor makt gjennom det foreliggende høringsutkastet. Det må være et grunnleggende prinsipp både i lov og forskrift at lokale demokratiske avgjørelser i minst mulig grad skal kunne overprøves av embetsverket, bortsett fra i saker som går på lovlighetskontroll.

7. Haugesund kommune mener forskriften fratar kommunene selvbestemmelse og gjør det vanskeligere for innbyggerne å skille ut tomter, rehabilitere eiendommer og utendørsanlegg samt å tillate ny aktivitet innenfor 100-metersonen.

Arve Kambe, Høyres gruppeleder

Hydro og K6 - hva virker?

2009-08-24T17:04:00.001+02:00

Arve Kambe - Rogaland Høyres 3. kandidat ved stortingsvalget

Stor ståhei for ingenting!

I disse lokale Shakespeare-tider synes jeg dette stykket er en passende beskrivelse på regjeringens pressekonferanse om industrikraftregime. De rødgrønne har gjennom fire år holdt hele regionen for narr gjennom sine løgner om billig kraft til industrien. Stor var derfor nysgjerrigheten da jeg leste gjennom regjeringens plan.

Ville regjeringen denne gangen støtte Høyres forslag om 60 eller minimum 30 års leieavtale for kraften? Neida. Intet nytt om det.

Ville regjeringen støtte Høyres forslag om utsatt hjemfall for Hydros kraftverk i Røldal og Suldal, slik at man fikk billig og stabil kraft? Neida. Intet nytt om det heller.

Hadde regjeringen fått EU med på like konkurransebetingelser for kraftindustrien, slik at den slapp å flytte miljøvennlig produksjon til den tredje verden? Niks.

Hadde regjeringen tenkt å lage en utredning om et større CO2-rør, slik at regionen kan få bygget storskala industri med miljøvennlig CO2-fangst, slik Høyre har tatt til orde for? Ikke ett ord om det heller.

Hadde Norsk Hydro og Elkem så store økonomiske problemer at det trengte statlige garantier for kjøp av kraft? Absolutt ikke. Men det var det de fikk.

Og så sa de rødgrønne at nå var det bare å invitere til byggestart på ny K6 på Hydro Karmøy. Både ledelsen på Karmøy og Søral sa at det var jo ikke dette de hadde bedt om? Finanskrisen er dessuten heller ikke over, og etterspørselen må fortsatt ta seg godt og stabilt opp.

Kanskje det er slik det går, når man i innspurten av en valgkamp skal prøve å lokke industrien til seg en gang til, at man rett og slett ikke har tid til å vurdere Høyres forslag eller i det hele tatt spurt de som tar avgjørelsene for våre bedrifter på Karmøy, Husnes, Sauda og Odda? De rødgrønne lovet ved valget 2005 den kraftkrevende industrien langsiktig tilgang på kraft under markedspris, nå lover de industrien langsiktig tilgang på kraft til markedspris. Dette er den endelige gravleggingen av valgløfte fra 2005 og et forsøk på å føre velgerne på Vestlandet bak lyset enda en gang.

Forskjellen mellom rødgrønne partier og Høyre, er at vi legger forholdene til rette for at næringslivet skal slippe å ha garantier for lån. De rødgrønne skjerper betingelsene for næringslivet slik at de må komme løpende etterpå og be om garantier. Og så skal de deretter fremstå som snille onkler som løser et problem med å rope på mer stat om det samme problemet som staten har skapt. Fagforeningsleder Sten Roar Martinsen sa etter Høyres besøk på Hydro sist uke at det er best for industrien med et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det er både klokt sagt, og historisk riktig. Problemet for velgerne, er at et stemme til Ap er en stemme til SV og Hallgeir Langeland. Da mener jeg moderate Ap-velgere i år heller bør stemme Høyre.